RG-1995-194: Forskjell mellom sideversjoner

Import (diskusjon | bidrag)
XML-importering
 
Import (diskusjon | bidrag)
XML-importering
 
Linje 25: Linje 25:
Saken gjelder krav om erstatning ved personskade. Kravet omfatter dels fremtidige utgifter til pleie, omsorg, avlastning m.m. ut over det som det offentlige yter til en skadelidt som oppholder seg på institusjon, og dels utgifter som skadelidtes mor har hatt i anledning pleie og omsorg.  
Saken gjelder krav om erstatning ved personskade. Kravet omfatter dels fremtidige utgifter til pleie, omsorg, avlastning m.m. ut over det som det offentlige yter til en skadelidt som oppholder seg på institusjon, og dels utgifter som skadelidtes mor har hatt i anledning pleie og omsorg.  


A, født november 1970, ble som passasjer i en personbil alvorlig skadet ved en trafikkulykke den 26. oktober 1988. Han ble påført hodeskader som har ført til betydelige lammelser, bl.a. i armer og ben, manglende språk og evne til kommunikasjon. Han er varig 100% invalid, både medisinsk og ervervsmessig. Han er helt avhengig av rullestol og har behov for hjelp til alle dagliglivets gjøremål.  
A, født xx.xx.1970, ble som passasjer i en personbil alvorlig skadet ved en trafikkulykke den 26. oktober 1988. Han ble påført hodeskader som har ført til betydelige lammelser, bl.a. i armer og ben, manglende språk og evne til kommunikasjon. Han er varig 100% invalid, både medisinsk og ervervsmessig. Han er helt avhengig av rullestol og har behov for hjelp til alle dagliglivets gjøremål.  


Fra ulykken og frem til 23. desember 1990 hadde A opphold på ulike helseinstitusjoner. Deretter har han bodd hjemme hos sin mor og stefar på X.  
Fra ulykken og frem til 23. desember 1990 hadde A opphold på ulike helseinstitusjoner. Deretter har han bodd hjemme hos sin mor og stefar på X.  
Linje 129: Linje 129:
Det foreligger diverse legeuttalelser om As helsetilstand. En del av disse er referert i herredsrettens dom. A var pasient ved Sunnaas sykehus fra august til desember 1989 og fra oktober til desember 1990. Klinikkoverlege ved dette sykehuset, dr.med. Jan Berstad har den 11. juni 1991 utarbeidet en spesialistuttalelse som har slik konklusjon:  
Det foreligger diverse legeuttalelser om As helsetilstand. En del av disse er referert i herredsrettens dom. A var pasient ved Sunnaas sykehus fra august til desember 1989 og fra oktober til desember 1990. Klinikkoverlege ved dette sykehuset, dr.med. Jan Berstad har den 11. juni 1991 utarbeidet en spesialistuttalelse som har slik konklusjon:  


"A, f. november 70 var utsatt for bilulykke 26. oktober 88 og ble bevisstløs. Røntgen cerebralt CT viste flere små blødninger rundt om i hjernen på begge sider. Han var bevisstløs i lengere tid og har fått en betydelig hjerneskade. Han er nå lammet i begge armer og begge bein. Mentalt er han også betydelig skadet, men kan ta imot enkelte instrukser og er mottakelig for stimuli når han er i god form. Formen er imidlertid svært varierende, og hovedproblemet er manglende initiativ og nedsatt psykomotorisk tempo. Dette betyr at det skal svært sterke stimuli til for å få aktivert de mentale funksjoner han fortsatt har. Han er fullt pleietrengende, hvilket betinger sykehjemsplassering.  
"A, f. xx.xx.1970 var utsatt for bilulykke 26. oktober 88 og ble bevisstløs. Røntgen cerebralt CT viste flere små blødninger rundt om i hjernen på begge sider. Han var bevisstløs i lengere tid og har fått en betydelig hjerneskade. Han er nå lammet i begge armer og begge bein. Mentalt er han også betydelig skadet, men kan ta imot enkelte instrukser og er mottakelig for stimuli når han er i god form. Formen er imidlertid svært varierende, og hovedproblemet er manglende initiativ og nedsatt psykomotorisk tempo. Dette betyr at det skal svært sterke stimuli til for å få aktivert de mentale funksjoner han fortsatt har. Han er fullt pleietrengende, hvilket betinger sykehjemsplassering.  


Det er imidlertid viktig med fysisk og psykisk stimulering som vedlikeholdsbehandling.  
Det er imidlertid viktig med fysisk og psykisk stimulering som vedlikeholdsbehandling.