TOSLO-1990-2315: Forskjell mellom sideversjoner

|Saksgang=Oslo byrett (sak nr. 2315/89-27-73) - Eidsivating lagmannsrett [[LE-1990-418]] (sak nr. 418/90) - Høyesterett [[HR-1991-77-K - Rt-1991-173|HR-1991-77-K]]

|Parter=Kjell Ingvaldsen (selvprosederende) mot Staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Sveinung Koslung)

|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§121 Grunnloven §121]

}}

Ingvaldsen nedla slik endret

Innføringen av utjevningsmandater ved stortingsvalg oppheves som stridende mot Grunnlovens ånd.

Saksøker tilkjennes saksomkostninger.

Staten, representert ved Regjeringsadvokaten, har bl.a. anført:

På vegne av saksøkte nedlegges slik

Saken avvises.

Staten v/Kommunal- og arbeidsdepartementet frifinnes.

Staten tilkjennes saksomkostninger.

Det er i og for seg riktig som saksøkeren påpeker at ordningen med utjamningsrepresentanter innebærer en begrensning i velgernes direkte innflytelse på personvalget når det gjelder disse 8 mandatene. Det er imidlertid vanskelig å se at dette innebærer en endring av Grunnloven som er i strid med Grunnlovens prinsipper eller ånd. Ut fra forståelsen av Grunnlovens [sic] idag representerer neppe § 112 noen rettslig skranke for hvilke grunnlovsendringer Stortinget kan vedta. Den rettslige betydning av forbudet i § 112 mot å gjøre endringer i Grunnlovens ånd og prinsipp, er noe omdiskutert i juridisk litteratur. Det er

Side:6

1. Saken avvises.