HR-1991-77-K - Rt-1991-173
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-02-21 |
| Publisert: | HR-1991-00077-K - Rt-1991-173 (48-91) |
| Stikkord: | Statsforfatningsrett. Utjevningsmandater, Stortingsvalg, Stortinget, Grunnloven, Prøvelsesrett |
| Sammendrag: | Spørsmål om grunnlovsendringen som innførte ordningen med utjevningsmandater er i strid med Grunnloven § 112 (nå § 121) som stridende mot Grunnlovens «ånd».
I likhet med byretten oglagmannsretten kom Høyesterett til at en slik sak ikke kan tas til behandling av domstolene, og avviste saken. |
| Saksgang: | Oslo byrett TOSLO-1990-2315 (sak nr. 2315/89-27-73) - Eidsivating lagmannsrett LE-1990-418 (sak nr. 418/90) - Høyesterett HR-1991-77-K (L.nr 77 K/1991, jnr 26/1991) |
| Parter: | Kjell Ingvaldsen (selvprosederende) mot Staten v/Kommunaldepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Sveinung Koslung). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Grunnloven (1814) §58, §59, §121, Tvistemålsloven (1915) §54 |
Ved stevning av 25. september 1989 til Oslo byrett reiste Kjell Ingvaldsen søksmål mot Staten idet han hevdet at de endringer i Grunnloven som ble vedtatt av Stortinget 10. mai 1988, og som gjelder innføring av utjevningsmandater, var grunnlovsstridige. Staten v/Kommunaldepartementet la i tilsvaret ned prinsipal påstand om avvisning av saken. Under hovedforhandlingen 28. august 1990 la Kjell Ingvaldsen ned slik endelig påstand:
"Innføringen av utjevningsmandater ved stortingsvalg oppheves som stridende mot Grunnloven ånd. De åtte angjeldende representanter pålegges å tre ut av Stortinget.
Det lovlige storting på 157 distriktsrepresentanter pålegges å vurdere om noen vedtak gjort av det ulovlige storting bør endres, og å foreta slike endringer. Saksøker tilkjennes saksomkostninger."
Byretten avsa 31. august 1990 kjennelse med slik slutning:
- "1. Saken avvises.
- 2. Staten tilkjennes saksomkostninger med kr 2.500,- - totusenfemhundre 0/100.
- 3. Oppfyllelsfristen settes til 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Kjell Ingvaldsen påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 27. november 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
- "1. Byrettens kjennelse stadfestes.
- 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Kjell Ingvaldsen til staten ved Kommunaldepartementet 500 - femhundre- kroner innen to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
Lagmannsretten, som i motsetning til byretten ikke tok stilling til om Kjell Ingvaldsen hadde rettslig interesse i søksmålet, kom på samme måte som byretten til at innholdet i grunnlovsvedtak ikke kunne prøves for domstolene.
Kjell Ingvaldsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at en lærebokforfatters syn (Andenæs: Statsforfatningen 1986) ikke kan brukes som rettsgrunnlag for en kjennelse når dette syn ikke har noe grunnlag i rettspraksis eller lov. En kjennelse må bygge på gyldige rettsregler. Dette er ikke tilfelle i denne saken. Hans påstand er derfor at saken fremmes.
Staten v/Kommunaldepartemtet har i tilsvaret gjort gjeldende at innholdet i grunnlovsvedtak ikke kan prøves av domstolene, og at saken derfor må avvises. Kjell Ingvaldsen har heller ikke som velger slik tilknytning til søksmålsgjenstanden at kravet til rettslig interesse er oppfylt, jf tvistemålsloven §54.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
- "1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
- 2. Staten v/Kommunaldepartementet tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr 800,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner, som byretten og lagmannsretten, at det foreliggende søksmål ikke kan tas under behandling av domstolene. Lagmannsrettens kjennelse må derfor stadfestes.
Statens påstand om saksomkostninger tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Kjell Ingvaldsen til staten v/Kommunaldepartementet 800 - åttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.