Rt-1979-20: Forskjell mellom sideversjoner

{{Høyesterett

|Instans=

Høyesterett - Dom

|Dato=

Rt-1979-20

|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=

|Parter=

|Forfatter=

Røstad, Skåre, Holmøy, Lorentzen, Tønseth

|Lovhenvisninger=

}}

Contrans Hamburg tok 10. oktober 1974 ut stevning for Oslo byrett mot Contrans Oslo, med påstand om at saksøkte ble kjent uberettiget til å benytte navnet «Contrans» i sitt firma og forpliktet til å besørge navnet slettet av Oslo handelsregister.  

Side:21  

Oslo byrett - satt med forretningskyndige domsmenn - avsa 30. april 1975 enstemmig dom med denne domsslutning:  

Contrans Oslo påanket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett som 13. desember 1976 avsa slik enstemmig dom:  

Saksforholdet fremgår av byrettens og lagmannsrettens domsgrunner som også gjengir partenes anførsler og påstander for de tidligere instanser.  

Det er videre gjort gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at partene ikke driver virksomhet av «lignende slags» i relasjon til varemerkelovens §26. For å avgjøre om det foreligger bransjelikhet, må man se hen til om partenes virksomhet ligger nær opp til hverandre. Etter den ankende parts mening må dette sies å være tilfellet. Ved bedømmelsen av om det foreligger bransjelikhet, må det være berettiget også å ta hensyn til mulighetene for utvikling i de respektive selskapers virksomhet. Bruk av containere utgjør et viktig ledd og inntar en stadig mer fremtredende plass i transportnæringen. Utviklingen kan således føre til at partene kommer til å  

Contrans Hamburg har lagt ned denne påstand:  

Forholdet til de to hovedvilkår i varemerkelovens §26 må vurderes på grunnlag av en konkret helhetsbedømmelse. Sett i et slikt perspektiv må lagmannsrettens dom stadfestes, idet den har tatt tilbørlig hensyn til de konkrete omstendigheter i denne sak. De tvistende parter kan ikke sies å drive konkurranse seg imellom. Contrans Hamburg utfører således ikke forretninger som dem Contrans Oslo står for, med spedisjon og transport. Det kan heller ikke forventes at partenes ulike engasjement - henholdsvis med containerutleie og spedisjon - i den nærmeste fremtid vil bringe dem i et egentlig konkurranseforhold. Spedisjonsbransjen er i betydelig grad preget av personlige kontakter - en omstendighet som gjør kundene markedsbevisste. Innenfor transportbransjen - i vid forstand - er det ikke uvanlig at enkelte navn går igjen på flere steder uten at man av det kan slutte noe om en nærmere sammenheng mellom selskapene. Firmaenes felles dominant - Contrans - er ikke så markerende som man ved første blikk kunne anta. Navnet kan således blant annet oppfattes både som det er ment av det tyske selskap (Container Transport) og av det norske (Consolidated Transport). Navnet ville for øvrig også kunne oppfattes i betydningen «Continental Transport», «Continental Transit». Sett på en slik bakgrunn vil tilleggene til de to firmaer denne sak dreier seg om, ha sin særskilte betydning, idet de er med å fastlegge firmaets virksomhet - henholdsvis selskap  

Contrans Oslo har lagt ned denne påstand:  

Til bruk for Høyesteretts behandling er det ved bevisopptak for Oslo byrett innhentet forklaring fra partene og to vitner. Alle disse har vært avhørt tidligere. For Høyesterett er fremlagt enkelte nye dokumenter som likevel ikke bringer saken i noen annen stilling enn for de tidligere instanser.  

Contrans Hamburg tok allerede i 1968 opp virksomhet her i landet gjennom generalagent som selskapet hadde engasjert. Under bevisopptaket har ankemotparten og de to vitner - alle med tilknytning til transportbransjen - uttalt at de ved stiftelsen av Contrans i 1972 ikke kjente til at det eksisterte noe selskap med betegnelsen Contrans, og enn mindre at et slikt firma her i landet drev virksomhet med utleie av containere. Den ankende part har ikke bestridt at det norske firma var i god tro da det ved stiftelsen i 1972 tok i bruk betegnelsen Contrans, som en del av firmaet.  

Jeg stemmer etter dette for denne  

1. Lagmannsrettens dom stadfestes.  

2. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.  

Retten skal bemerke:  

Side:26  

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten og skal bemerke:  

også representerer et annet containerfirma, har så antatt underagenter flere steder i Norge. Henvendelser om leie av containere skjer til disse firmaer.  

[[Kategori:Høyesterett]]