Rt-1978-1352: Forskjell mellom sideversjoner

{{Høyesterett

|Instans=

Høyesterett - Dom

|Dato=

Rt-1978-1352

|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=

|Parter=

|Forfatter=

Christiansen, Egil Endresen, Løchen, Lorentzen, Stabel

|Lovhenvisninger=

}}

B ble forlovet med A i 1967 etter at de i noen år hadde hatt fast følge. De bodde begge den gang i X. I august 1968 flyttet de sammen til Oslo og senere til Y. Fra innflyttingen i Oslo og inntil A's død hadde han og B samliv uten vigsel.  

I skiftetvist reist av B og overført til søksmåls former, avsa Indre Follo skifterett 18. desember 1975 dom med slik domsslutning:  

A's dødsbo påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som den 4. juli 1977 avsa dom med slik domsslutning:  

Saksforholdet og partenes anførsler fremgår ellers av skifterettens og lagmannsrettens domsgrunner.  

A's dødsbo har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett, idet det gjøres gjeldende at lagmannsrettens bevisvurdering og rettsanvendelse er uriktig. Anken gjelder avgjørelsen av hvilke midler som tilhører sameiet, hvilken brøk som skal legges til grunn ved fordeling og avgjørelsen med hensyn til uttaksretten. B har motanket for så vidt lagmannsretten ikke har funnet at samtlige registrerte aktiva i dødsboet skal inngå i sameiet, og med hensyn til fordelingsbrøken.  

Det aksepteres at det ved dødsfallet eksisterte et sameie mellom  

A's dødsbo har nedlagt slik påstand:  

Når det gjelder tvisten om omfanget av sameiet, må imidlertid de premisser lagmannsretten korrekt bygger på, etter ankemotpartens mening lede til at alle de midler A hadde ved sin død går inn i sameiet. Hvorvidt de midler som partene bringer inn i et samliv uten vigsel for en del eller i sin helhet uten uttrykkelig avtale går over til å bli et sameie, må løses konkret. Stiftelsesgrunnlaget er den sammenblanding av partenes midler som skjer ved etableringen av et økonomisk og faktisk fellesskap. De vesentlige momenter vil være samlivets fasthet, varighet og graden av økonomisk fellesskap. Når samlivspartene som her reelt har innrettet seg som i et normalekteskap, er det bærende element fellesskapstanken, som også er grunnlaget for reglene om felleseie. Det hevdes derfor at prinsippene for felleseie, og ikke særeiereglene, må være utgangspunktet for løsningen av formuesforholdet mellom samlivspartnere uten vigsel. Den nødvendige fleksibilitet gir i tilfelle analogien fra prinsippene om skjevdeling. Med dette utgangspunkt hevdes løsningen i nærværende tilfelle å måtte bli at også de aktiva A brakte med seg inn i samlivet, og som er nyttet til felles beste, i sin helhet er gått over i sameiet.  

B har nedlagt slik påstand:  

Side:1357  

Partene har i felles prosesskrift av 30. oktober 1978 opplyst at de nå er enige om blant annet hvilke midler A hadde da han og B etablerte samlivet, hvilket beløp som i tilfelle skal holdes utenfor sameiet om dødsboet får medhold i sin påstand, hvilke nettoinntekter partene hadde under samlivet m.v. De tall som her er nevnt, avviker til dels fra de tall som er lagt til grunn i skifterettens og lagmannsrettens dommer. Jeg kommer tilbake til tallene i den utstrekning de har interesse for mitt standpunkt. Foruten B og parten C, er det ved bevisopptak til bruk for Høyesterett avhørt fire vitner. Bortsett fra de nevnte talloppgaver m.v., står saken i samme stilling for Høyesterett som for de tidligere retter.  

Innledningsvis finner jeg grunn til å understreke at betegnelsen samliv uten vigsel, eventuelt papirløst ekteskap, avtalt samliv m.v. ikke har noe fast og entydig innhold i relasjon til den faktiske ordning av partenes formuesforhold. Når betegnelsen samliv uten vigsel nyttes i denne sak, står det imidlertid for et samlivsforhold som i ett og alt svarte til et vanlig ekteskap bortsett fra det formelle at partene ikke var viet. Dette er det for øvrig ingen uenighet om. Samlivspartene hadde felles bolig og felles husholdning med en integrert økonomi, idet B av sine inntekter dekket husholdningsutgiftene og klær til begge, mens A av sine inntekter blant annet dekket utgiftene til bilhold og investeringer i fritidseiendommen. Utgifter som husleie, elektrisitet m.v. skal være blitt dekket med en halvpart på hver. De investeringer som ble gjort i bolig, bil og fritidseiendom tok sikte på felles bruk, og partene innrettet seg det hele med sikte på et fast og varig samlivsforhold. Hva grunnen var til at de ikke inngikk formelt ekteskap, er ikke opplyst, den behøver neppe heller å ha stått klar for partene. Også utad opptrådte de i ett og alt som et par.  

Til de enkelte tvistepunkter skal jeg bemerke:  

Som tidligere nevnt har dødsboet akseptert skifterettens avgjørelse om at samtlige aktiva som partene ervervet under samlivet, er sameie mellom dem. For Høyesterett som for lagmannsretten gjelder tvisten derfor alene om de aktiva A brakte med seg ved etableringen av samlivet, helt eller delvis skal medtas i sameiet (B var ved etableringen av samlivet ubemidlet). Dersom boet får medhold i sin påstand, har B subsidiært krevd at også pengegavene fra hennes bror under samlivet på til sammen kr. 15 000 skal holdes utenfor sameiet.  

Jeg bemerker at skifteretten under vurderingen av sameieandelenes størrelse alene nevnte at B under samlivet hadde mottatt en del penger som gave av sin bror, uten at beløpet ble tallfestet. Lagmannsretten fastslo uten nærmere begrunnelse at det forelå gaver på til sammen kr. 15 000. Når det gjelder opplysningene om disse gavene, har vi alene forklaringene fra B og hennes bror D å holde oss til. Av disse fremgår at D ved jevnlige besøk hos de samlevende fra 1968 av gav sin søster noen hundrekroner nå og da, som hun betraktet som gaver og ikke som vederlag for mat og husly. Uten at det har kunnet dokumenteres nærmere, har bror og søster antatt at det totalt dreier seg om ca. 15 000 kroner. Beløpene er således ikke holdt atskilt fra B,5 øvrige inntekter og lar seg ikke identifisere ved hennes bankinnskudd. Under disse omstendigheter antar jeg at tilskuddene fra broren er gått med til den daglige livsførsel i likhet med hennes øvrige inntekter. Jeg finner da at det ikke blir spørsmål om noen forlodds uttaking av gavebeløpet, men at dette som antatt av de tidligere retter kommer i betraktning ved fastsettelsen av partenes sameieandeler. Når det gjelder størrelsen av beløpet, finner jeg etter omstendighetene ikke grunnlag for å fravike lagmannsrettens bevisbedømmelse.  

Når det gjelder partenes prosentvise andeler i sameiet, vil spørsmålet være om det ut fra en vurdering av deres respektive bidrag av økonomisk og ikke-økonomisk art er tilstrekkelig grunn til å gjøre unntak fra likedelingsregelen i sameigelovens §2 første ledd.  

Når man så ved totalvurderingen skal sammenligne hva hver av de samlevende har satset i forholdet, synes den samlede innsats å ha vært noe større fra A's side enn fra B's. Forskjellen er imidlertid neppe særlig stor. Skjønnet er videre beheftet med mange usikkerhetsmomenter, blant annet om partenes forbruk i disse år har vært av omtrent samme omfang. Etter dette finner jeg ikke tilstrekkelig grunn til å fravike lovens presumpsjon for en likedeling.  

Tvisten gjelder som nevnt her alene hytta, og B hevder at prinsippene i skiftelovens §61 annet ledds annet punktum kan nyttes av henne til fortrengsel for bestemmelsen om tvangsauksjon i sameigelovens §15 annet ledd.  

Jeg stemmer etter dette for denne  

1. De registrerte midler i A's dødsbo samt innskudd på bankbøker i  

4. Saksomkostninger tilkjennes ikke.  

A, født xx.xx.1929, døde den 8.4.1974, og hans dødsbo ble tatt under offentlig skiftebehandling ved Indre Follo skifterett.  

Med de verdier retten har lagt til grunn har B således rett til å utta av sameiet bankbøker i eget navn, innbo og løsøre i henhold til registrering i A's dødsbo, andelsobligasjon i - - -sentret og hytte gnr. 7 bnr. 32 i Z mot å betale til boet kr. 21 775. - - -  

Lagmannsretten er i det vesentlige enig med skifteretten og viser til dens domsgrunner for så vidt angår gjengivelsen og vurderingen av de faktiske og økonomiske forhold som gjaldt mellom B og A, men er kommet til et noe annet resultat enn den, såvel når det gjelder avgjørelsen av hva samboet skal omfatte som i hvilket forhold dette skal deles mellom partene.