Rt-1985-1355: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 3: Linje 3:
|Dato=1985-12-19
|Dato=1985-12-19
|Publisert=Rt-1985-1355 (424-85)
|Publisert=Rt-1985-1355 (424-85)
|Stikkord=(Philipsdommen), Oljerett, Forvaltningsrett, Obligasjonsrett
|Sammendrag=
|Saksgang=Oslo byrett - Eidsivating lagmannsrett - Høyesterett L.nr. 171/1985
Saken gjaldt spørsmål om staten kunne endre betalingsfrist for produksjonsavgiften for oljeselskaper på norsk kontinentalsokkel, samt om oljeselskapene hadde krav på erstatning for rentetapet som fulgte av endret betalingsfrist.
|Parter=Staten v/Olje- og energidepartementet (Regjeringsadvokat Bjørn Haug) mot 1. Phillips Petroleum Company Norway, 2. American Petrofina Exploration Company of Norway, 3. Norsk Agip A/S, 4. Norsk Hydro A/S, 5. Elf Aquitaine Norge A/S, 6. Total Marine Norge A/S, 7. Eurafrep Norge A/S, 8. Cofranord A/S og 9. Coparex Norge A/S (advokat Per Brunsvig)
|Stikkord=
|Forfatter=Holmøy, Langvand, Sinding-Larsen, Christiansen, Michelsen
(Philipsdommen), Skatterett, Petroleumsrett, Forvaltningsrett, Obligasjonsrett
|Saksgang=
Oslo byrett 15.10.1982 - Eidsivating lagmannsrett 07.04.1984 - Høyesterett HR-1985-171, L.nr. 171/1985
|Parter=
Staten v/Olje- og energidepartementet (regjeringsadvokat Bjørn Haug) mot 1. Phillips Petroleum Company Norway, 2. American Petrofina Exploration Company of Norway, 3. Norsk Agip A/S, 4. Norsk Hydro A/S, 5. Elf Aquitaine Norge A/S, 6. Total Marine Norge A/S, 7. Eurafrep Norge A/S, 8. Cofranord A/S og 9. Coparex Norge A/S (advokat Per Brunsvig)
|Forfatter=
Holmøy, Langvand, Sinding-Larsen, Christiansen, Michelsen
}}
}}
Dommer Holmøy: Phillips Petroleum Company Norway og to andre selskaper fikk den 17. august 1965 tillatelse til undersøkelse etter og utvinning av petroleumsprodukter på visse blokker på norsk kontinentalsokkel. Antall rettighetshavere etter denne tillatelse - utvinningstillatelse nr. 018 av 1965 - er senere utvidet til å omfatte de ni selskaper som er parter i denne sak. Partsforholdet fremgår av byrettens og lagmannsrettens dommer. Rettighetshaverne omtales samlet som Phillipsgruppen.  
Dommer <strong>Holmøy</strong>: Phillips Petroleum Company Norway og to andre selskaper fikk den 17. august 1965 tillatelse til undersøkelse etter og utvinning av petroleumsprodukter på visse blokker på norsk kontinentalsokkel. Antall rettighetshavere etter denne tillatelse - utvinningstillatelse nr. 018 av 1965 - er senere utvidet til å omfatte de ni selskaper som er parter i denne sak. Partsforholdet fremgår av byrettens og lagmannsrettens dommer. Rettighetshaverne omtales samlet som Phillipsgruppen.  


Utvinningstillatelse 018 ble gitt med hjemmel i lov av 21. juni 1963 nr. 12 om utforsking og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og forskrifter gitt ved kongelig resolusjon av 9. april 1965. Etter sin tekst skulle tillatelsen gjelde «på de vilkår som følger av Resolusjonen, de til enhver tid utferdigede bestemmelser i henhold hertil, og for øvrig på de vilkår som er fastsatt nedenfor».  
Utvinningstillatelse 018 ble gitt med hjemmel i lov av 21. juni 1963 nr. 12 om utforsking og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og forskrifter gitt ved kongelig resolusjon av 9. april 1965. Etter sin tekst skulle tillatelsen gjelde «på de vilkår som følger av Resolusjonen, de til enhver tid utferdigede bestemmelser i henhold hertil, og for øvrig på de vilkår som er fastsatt nedenfor».  
Linje 32: Linje 38:
Oslo byrett avsa 15. oktober 1982 dom med slik domsslutning:  
Oslo byrett avsa 15. oktober 1982 dom med slik domsslutning:  


«1. Staten v/Olje- og energidepartementet dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til:  
<span id="rp-innrykk">«1. Staten v/Olje- og energidepartementet dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til:</span>


Phillips Petroleum Company Norway NOK 16326119  
<span id="rp-innrykk">Phillips Petroleum Company Norway NOK 16326119</span>


American Petrofina Exploration Company of Norway NOK 14814006  
<span id="rp-innrykk">American Petrofina Exploration Company of Norway NOK 14814006</span>


Norsk Agip A/S NOK 6391130  
<span id="rp-innrykk">Norsk Agip A/S NOK 6391130</span>


Elf Aquitaine Norge A/S NOK 4050802  
<span id="rp-innrykk">Elf Aquitaine Norge A/S NOK 4050802</span>


Norsk Hydro A/S NOK 3403241  
<span id="rp-innrykk">Norsk Hydro A/S NOK 3403241</span>


Total Marine Norsk A/S NOK 2011384  
<span id="rp-innrykk">Total Marine Norsk A/S NOK 2011384</span>


Eurafrep Norge A/S NOK 223185  
<span id="rp-innrykk">Eurafrep Norge A/S NOK 223185</span>


Coparex Norge A/S NOK 192194  
<span id="rp-innrykk">Coparex Norge A/S NOK 192194</span>


Cofranord A/S NOK 144259  
<span id="rp-innrykk">Cofranord A/S NOK 144259</span>


Tilsammen NOK 49556320  
<span id="rp-innrykk">Tilsammen NOK 49556320</span>


med 15% p.a. renter fra 1. oktober 1982 til betaling skjer.  
<span id="rp-innrykk">med 15% p.a. renter fra 1. oktober 1982 til betaling skjer.</span>


2. §26 sjette ledd i kgl. res. av 8. desember 1972 kommer ikke til anvendelse på betaling av produksjonsavgift etter §3 (d) i utvinningstillatelse nr. 018 av 17. august 1965 av det som blir produsert etter 1. juli 1982.  
<span id="rp-innrykk">2. §26 sjette ledd i kgl. res. av 8. desember 1972 kommer ikke til anvendelse på betaling av produksjonsavgift etter §3 (d) i utvinningstillatelse nr. 018 av 17. august 1965 av det som blir produsert etter 1. juli 1982.</span>


3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»  
<span id="rp-innrykk">3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»</span>


Staten v/Olje- og energidepartementet påanket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Erstatningskravet etter Phillipsgruppens påstand for lagmannsretten utgjorde i alt 88340050 kroner, som omfattet rentetap frem til hovedforhandlingen for lagmannsretten.  
Staten v/Olje- og energidepartementet påanket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Erstatningskravet etter Phillipsgruppens påstand for lagmannsretten utgjorde i alt 88340050 kroner, som omfattet rentetap frem til hovedforhandlingen for lagmannsretten.  
Linje 64: Linje 70:
Eidsivating lagmannsrett avsa 7. april 1984 dom med slik domsslutning:  
Eidsivating lagmannsrett avsa 7. april 1984 dom med slik domsslutning:  


«1. Staten v/Olje- og energidepartementet dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale til  
<span id="rp-innrykk">«1. Staten v/Olje- og energidepartementet dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale til</span>


Phillips Petroleum Company Norway A/S 32588561 - trettitomillionerfemhundreogåttiåttetusenfemhundreog- sekstien 00/100 - kroner  
<span id="rp-innrykk">Phillips Petroleum Company Norway A/S 32588561 - trettitomillionerfemhundreogåttiåttetusenfemhundreog- sekstien 00/100 - kroner</span>


Fina Exploration Norway 26469426 -tjueseksmillionerfirehundreogsekstinitusenfirehundreog- tjueseks 00/100 - kroner  
<span id="rp-innrykk">Fina Exploration Norway 26469426 -tjueseksmillionerfirehundreogsekstinitusenfirehundreog- tjueseks 00/100 - kroner</span>


Norsk Agip A/S 11403394 - ellevemillionerfirehundreogtretusentrehundreog- nittifire 00/100 - kroner  
<span id="rp-innrykk">Norsk Agip A/S 11403394 - ellevemillionerfirehundreogtretusentrehundreog- nittifire 00/100 - kroner</span>


Elf Aquitaine Norge A/S 7210412 - sjumillionertohundreogtitusenfirehundreogtolv 00/100 - kroner  
<span id="rp-innrykk">Elf Aquitaine Norge A/S 7210412 - sjumillionertohundreogtitusenfirehundreogtolv 00/100 - kroner</span>


Norsk Hydro A/S 6005578 - seksmillionerfemtusenfemhundreogsyttiåtte 00/100 - kroner  
<span id="rp-innrykk">Norsk Hydro A/S 6005578 - seksmillionerfemtusenfemhundreogsyttiåtte 00/100 - kroner</span>


Total Marine Norsk A/S 3653769 - tremillionersekshundreogfemtitretusensjuhundreog- sekstini 00/100 - kroner  
<span id="rp-innrykk">Total Marine Norsk A/S 3653769 - tremillionersekshundreogfemtitretusensjuhundreog- sekstini 00/100 - kroner</span>


Eurafrep Norge A/S 400156 - firehundretusenetthundreogfemtiseks 00/100 - kroner  
<span id="rp-innrykk">Eurafrep Norge A/S 400156 - firehundretusenetthundreogfemtiseks 00/100 - kroner</span>


Coparex Norge A/S 342220 - trehundreogfirtitotusentohundreogtjue 00/100 - kroner  
<span id="rp-innrykk">Coparex Norge A/S 342220 - trehundreogfirtitotusentohundreogtjue 00/100 - kroner</span>


Cofranord A/S 266534 - tohundreogsekstisekstusenfemhundreogtrettifire 00/100 - kroner  
<span id="rp-innrykk">Cofranord A/S 266534 - tohundreogsekstisekstusenfemhundreogtrettifire 00/100 - kroner</span>


Tilsammen 88340050 - åttiåttemillionertrehundreogførti tusenogfemti 00/100 - kroner, med 15 - femten - % rente pr. år fra 1. januar 1984 til betaling skjer.  
<span id="rp-innrykk">Tilsammen 88340050 - åttiåttemillionertrehundreogførti tusenogfemti 00/100 - kroner, med 15 - femten - % rente pr. år fra 1. januar 1984 til betaling skjer.</span>


2. §26 sjette ledd i kgl. res. av 8. desember 1972 kommer ikke til anvendelse på betaling av produksjonsavgift etter §3 (d) i utvinningstillatelse nr. 018 av 17. august -20. august 1965 for så vidt gjelder det som blir produsert etter 1. januar 1984.  
<span id="rp-innrykk">2. §26 sjette ledd i kgl. res. av 8. desember 1972 kommer ikke til anvendelse på betaling av produksjonsavgift etter §3 (d) i utvinningstillatelse nr. 018 av 17. august -20. august 1965 for så vidt gjelder det som blir produsert etter 1. januar 1984.</span>


3. I saksomkostninger for lagmannsretten dømmes staten v/Olje- og energidepartementet til å betale til ankemotpartene 135856 - etthundreogtrettifemtusenåttehundreogfemtiseks 00/100 - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen. Saksomkostninger for byretten tilkjennes ikke.»  
<span id="rp-innrykk">3. I saksomkostninger for lagmannsretten dømmes staten v/Olje- og energidepartementet til å betale til ankemotpartene 135856 - etthundreogtrettifemtusenåttehundreogfemtiseks 00/100 - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen. Saksomkostninger for byretten tilkjennes ikke.»</span>


For ordens skyld nevnes at henvisningen i punkt 2 i henholdsvis byrettens og lagmannsrettens domsslutning til 1972-resolusjonens §26 sjette ledd må forstås slik at den gjelder første punktum i denne bestemmelse. Partene har for Høyesterett bekreftet at annet punktum om renter ved forsinket betaling ikke er omtvistet i saken.  
For ordens skyld nevnes at henvisningen i punkt 2 i henholdsvis byrettens og lagmannsrettens domsslutning til 1972-resolusjonens §26 sjette ledd må forstås slik at den gjelder første punktum i denne bestemmelse. Partene har for Høyesterett bekreftet at annet punktum om renter ved forsinket betaling ikke er omtvistet i saken.  
Linje 112: Linje 118:
Regjeringsadvokaten har som en bakgrunn for statens anførsler gitt en oversikt over prisutviklingen internasjonalt for olje og gass og over en rekke forhold vedrørende utvinning av olje og gass på norsk sokkel. Oversikten omfatter situasjonen da de første undersøkelses- og utvinningstillatelser ble gitt og den senere utvikling, organisering av norske myndigheters arbeid med petroleumsvirksomheten, utviklingen innen administrasjonen og de forskjellige utvalg og råd m.v. som har vært i arbeid fra begynnelsen av 1960-årene og deres mandat. Det er videre gitt en oversikt over lover, forskrifter og tillatelser gitt i tidsrommet 1963-1985.  
Regjeringsadvokaten har som en bakgrunn for statens anførsler gitt en oversikt over prisutviklingen internasjonalt for olje og gass og over en rekke forhold vedrørende utvinning av olje og gass på norsk sokkel. Oversikten omfatter situasjonen da de første undersøkelses- og utvinningstillatelser ble gitt og den senere utvikling, organisering av norske myndigheters arbeid med petroleumsvirksomheten, utviklingen innen administrasjonen og de forskjellige utvalg og råd m.v. som har vært i arbeid fra begynnelsen av 1960-årene og deres mandat. Det er videre gitt en oversikt over lover, forskrifter og tillatelser gitt i tidsrommet 1963-1985.  


Fra statens side er i hovedtrekk gjort gjeldende:  
<strong>Fra statens side</strong> er i hovedtrekk gjort gjeldende:  


Den endring i betalingsfrister og betalingsterminer saken gjelder, har en helt minimal betydning for oljeselskapene. Det rentetap det er tale om, tilsvarer en økning i produksjonsavgiften på 0,3 prosent, altså fra 10 til 10,3%. Ved vurderingen av den økonomiske betydning for oljeselskapene må det også gjøres fradrag for inntektsskatt, som er opplyst å utgjøre 80%. Både fra statens og oljeselskapenes side har det vært lagt vekt på det samlede beløp som betales i skatter og avgifter. Endringene i betalingsreglene har en helt bagatellmessig økonomisk betydning sammenlignet med de meget betydelige skatteskjerpelser som har vært pålagt oljeselskapene som en følge av den helt dramatiske økning i oljeprisene.  
Den endring i betalingsfrister og betalingsterminer saken gjelder, har en helt minimal betydning for oljeselskapene. Det rentetap det er tale om, tilsvarer en økning i produksjonsavgiften på 0,3 prosent, altså fra 10 til 10,3%. Ved vurderingen av den økonomiske betydning for oljeselskapene må det også gjøres fradrag for inntektsskatt, som er opplyst å utgjøre 80%. Både fra statens og oljeselskapenes side har det vært lagt vekt på det samlede beløp som betales i skatter og avgifter. Endringene i betalingsreglene har en helt bagatellmessig økonomisk betydning sammenlignet med de meget betydelige skatteskjerpelser som har vært pålagt oljeselskapene som en følge av den helt dramatiske økning i oljeprisene.  
Linje 180: Linje 186:
Fra statens side er nedlagt slik påstand:  
Fra statens side er nedlagt slik påstand:  


«1. Prinsipalt: Saken avvises for så vidt angår: a) Krav om dom for erstatning for rentetap vedrørende perioden fra 1. juli 1985, herunder kravet om fastsettelsesdom for slik erstatningsplikt med etterfølgende utmåling av erstatning til senere avgjørelse av Høyesterett eller lagmannsrett.
<span id="rp-innrykk">«1. Prinsipalt:</span>


b) Krav om generell fastsettelsesdom for beregning av forfallstidene som fastsatt i kgl. resolusjon av 9. april 1965, §26 annet ledd ved fremtidige betalinger av produksjonsavgifter. Subsidiært: Staten frifinnes.
<span id="rp-innrykk">Saken avvises for så vidt angår:</span>


2. For så vidt angår øvrige krav: Staten frifinnes.  
<span id="rp-innrykk">a) Krav om dom for erstatning for rentetap vedrørende perioden fra 1. juli 1985, herunder kravet om fastsettelsesdom for slik erstatningsplikt med etterfølgende utmåling av erstatning til senere avgjørelse av Høyesterett eller lagmannsrett.</span>


3. Staten v/Olje- og energidepartementet tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett.»
<span id="rp-innrykk">b) Krav om generell fastsettelsesdom for beregning av forfallstidene som fastsatt i kgl. resolusjon av 9. april 1965, §26 annet ledd ved fremtidige betalinger av produksjonsavgifter.</span>


Fra Phillipsgruppens side er i hovedtrekk gjort gjeldende:  
<span id="rp-innrykk">Subsidiært:</span>
 
<span id="rp-innrykk">Staten frifinnes.</span>
 
<span id="rp-innrykk">2. For så vidt angår øvrige krav: Staten frifinnes.</span>
 
<span id="rp-innrykk">3. Staten v/Olje- og energidepartementet tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett.»</span>
 
<strong>Fra Phillipsgruppens side</strong> er i hovedtrekk gjort gjeldende:  


Denne sak gjelder ikke gyldigheten av loven av 1985 eller noen bestemmelse der, og heller ikke av de kongelige resolusjoner av henholdsvis 1972 og 1985. Saken gjelder bare forvaltningsutøvelse, lovligheten av å anvende med tilbakevirkende kraft §26 sjette ledd i 1972-resolusjonen og §24 første ledd i 1985-resolusjonen overfor utvinningstillatelse nr. 018 av 1965. Det er rettmessigheten av Oljedirektoratets pålegg om innkreving av 28. oktober 1977, stadfestet av departementet 14. mars 1978, og de etterfølgende suksessive pålegg saken dreier seg om.  
Denne sak gjelder ikke gyldigheten av loven av 1985 eller noen bestemmelse der, og heller ikke av de kongelige resolusjoner av henholdsvis 1972 og 1985. Saken gjelder bare forvaltningsutøvelse, lovligheten av å anvende med tilbakevirkende kraft §26 sjette ledd i 1972-resolusjonen og §24 første ledd i 1985-resolusjonen overfor utvinningstillatelse nr. 018 av 1965. Det er rettmessigheten av Oljedirektoratets pålegg om innkreving av 28. oktober 1977, stadfestet av departementet 14. mars 1978, og de etterfølgende suksessive pålegg saken dreier seg om.  
Linje 256: Linje 270:
Anførslene om avtalebrudd, om rettsstridig forvaltningsutøvelse og grunnlovsstridig tilbakevirkning påberopes også i forhold til 1985- forskriftenes §24 første ledd.  
Anførslene om avtalebrudd, om rettsstridig forvaltningsutøvelse og grunnlovsstridig tilbakevirkning påberopes også i forhold til 1985- forskriftenes §24 første ledd.  


Phillipsgruppen har nedlagt slik påstand: «1.a. Ankemotpartene v/Phillips Petroleum Company Norway tilkjennes i erstatning for påført rentetap i tiden 1977 til 30. juni 1985 tils. NOK 140267951 med tillegg av prosessrenter fra 1. juli 1985 til betaling finner sted. 1.b. Det fastslås at ankemotpartene har rett til erstatning for rentetap påført dem i tiden 1. juli til 30. september 1985 ved at royalty er avregnet og betalt efter bestemmelsen i kgl. resolusjon av 14. juni 1985, §24 første ledd, istedenfor efter kgl. resolusjon av 9. april 1965, §26 annet ledd. Utmålingen av slik erstatning utsettes til senere avgjørelse av Høyesterett eller hjemvises alternativt til fastsettelse av underordnet domstol.
Phillipsgruppen har nedlagt slik påstand:


2. Prinsipalt: Ved fremtidige betalinger av produksjonsavgifter efter §3 (d) i utvinningstillatelse nr. 018 av 17.-20. august 1965 skal forfallstidene beregnes som fastsatt i kgl. resolusjon av 9. april 1965, §26 annet ledd. Subsidiært: §24 første ledd, i kgl. resolusjon av 14. juni 1985 kommer ikke til anvendelse på betaling av produksjonsavgift efter §3 (d) i utvinningstillatelse nr. 018 av 17.-20. august 1965, for så vidt gjelder det som blir produsert efter 30. september 1985. Ytterligere subsidiært: §24 første ledd, i kgl. resolusjon av 14. juni 1985 kan bare få anvendelse på betaling av produksjonsavgifter efter §3 (d) i utvinningstillatelse nr. 018 av 17.-20. august 1965 mot erstatning for det rentetap som derved blir påført ankemotpartene.  
<span id="rp-innrykk">«1.a. Ankemotpartene v/Phillips Petroleum Company Norway tilkjennes i erstatning for påført rentetap i tiden 1977 til 30. juni 1985 tils. NOK 140267951 med tillegg av prosessrenter fra 1. juli 1985 til betaling finner sted.</span>


3. Lagmannsrettens domsslutning pkt. 3 vedrørende saksomkostninger stadfestes. Ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger også for byretten og Høyesterett.»
<span id="rp-innrykk">1.b. Det fastslås at ankemotpartene har rett til erstatning for rentetap påført dem i tiden 1. juli til 30. september 1985 ved at royalty er avregnet og betalt efter bestemmelsen i kgl. resolusjon av 14. juni 1985, §24 første ledd, istedenfor efter kgl. resolusjon av 9. april 1965, §26 annet ledd. Utmålingen av slik erstatning utsettes til senere avgjørelse av Høyesterett eller hjemvises alternativt til fastsettelse av underordnet domstol.</span>


Jeg finner at anken over lagmannsrettens dom, som gjelder anvendelsen av 1972-resolusjonen, ikke kan tas til følge. Den del av Phillipsgruppens påstand som gjelder forholdet til den kongelige resolusjon av 14. juni 1985 og hvilke betalingsregler som fremtidig skal gjelde, bør etter min mening ikke realitetsbehandles av Høyesterett i denne sak, jfr. tvistemålsloven §368.  
<span id="rp-innrykk">2. Prinsipalt:</span>
 
<span id="rp-innrykk">Ved fremtidige betalinger av produksjonsavgifter efter §3 (d) i utvinningstillatelse nr. 018 av 17.-20. august 1965 skal forfallstidene beregnes som fastsatt i kgl. resolusjon av 9. april 1965, §26 annet ledd.</span>
 
<span id="rp-innrykk">Subsidiært:</span>
 
<span id="rp-innrykk">§24 første ledd, i kgl. resolusjon av 14. juni 1985 kommer ikke til anvendelse på betaling av produksjonsavgift efter §3 (d) i utvinningstillatelse nr. 018 av 17.-20. august 1965, for så vidt gjelder det som blir produsert efter 30. september 1985.</span>
 
<span id="rp-innrykk">Ytterligere subsidiært:</span>
 
<span id="rp-innrykk">§24 første ledd, i kgl. resolusjon av 14. juni 1985 kan bare få anvendelse på betaling av produksjonsavgifter efter §3 (d) i utvinningstillatelse nr. 018 av 17.-20. august 1965 mot erstatning for det rentetap som derved blir påført ankemotpartene.</span>
 
<span id="rp-innrykk">3. Lagmannsrettens domsslutning pkt. 3 vedrørende saksomkostninger stadfestes. Ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger også for byretten og Høyesterett.»</span>
 
<span id="premiss"><strong>Jeg finner at</strong> anken over lagmannsrettens dom, som gjelder anvendelsen av 1972-resolusjonen, ikke kan tas til følge. Den del av Phillipsgruppens påstand som gjelder forholdet til den kongelige resolusjon av 14. juni 1985 og hvilke betalingsregler som fremtidig skal gjelde, bør etter min mening ikke realitetsbehandles av Høyesterett i denne sak, jfr. tvistemålsloven §368.</span>


I likhet med byretten og lagmannsretten finner jeg at 1972-resolusjonen etter sitt innhold ikke får anvendelse i forhold til utvinningstillatelse nr. 018 av 1965 for så vidt angår resolusjonens bestemmelser om betalingsregler og betalingsfrister for produksjonsavgift. Jeg bygger imidlertid på en annen begrunnelse enn de tidligere retter.  
I likhet med byretten og lagmannsretten finner jeg at 1972-resolusjonen etter sitt innhold ikke får anvendelse i forhold til utvinningstillatelse nr. 018 av 1965 for så vidt angår resolusjonens bestemmelser om betalingsregler og betalingsfrister for produksjonsavgift. Jeg bygger imidlertid på en annen begrunnelse enn de tidligere retter.  
Linje 280: Linje 308:
Som det fremgår av partenes anførsler, er det uenighet om staten har bundet seg til iallfall ikke å endre de bestemmelser i 1965-resolusjonen som direkte gjelder det økonomiske forhold mellom partene. Ved vurderingen av dette spørsmål er det fra Phillipsgruppens side - i tillegg til det avtalepreg som disse bestemmelser hevdes å ha - særlig lagt vekt på den generelle bestemmelse om vilkårene i innledningen til utvinningstillatelsen. Videre legges det vekt på en uttalelse av 20. august 1965 fra Statens oljeråd til oljeselskapene som var foranlediget av at Industridepartementet på dette punkt hadde foretatt en endring i forhold til de utkast som var forelagt selskapene. Et utkast til utvinningstillatelse som ble forelagt og drøftet med oljeselskapene i et møte 15. og 16. juli 1965, inneholdt i punkt 1 siste ledd følgende bestemmelse:  
Som det fremgår av partenes anførsler, er det uenighet om staten har bundet seg til iallfall ikke å endre de bestemmelser i 1965-resolusjonen som direkte gjelder det økonomiske forhold mellom partene. Ved vurderingen av dette spørsmål er det fra Phillipsgruppens side - i tillegg til det avtalepreg som disse bestemmelser hevdes å ha - særlig lagt vekt på den generelle bestemmelse om vilkårene i innledningen til utvinningstillatelsen. Videre legges det vekt på en uttalelse av 20. august 1965 fra Statens oljeråd til oljeselskapene som var foranlediget av at Industridepartementet på dette punkt hadde foretatt en endring i forhold til de utkast som var forelagt selskapene. Et utkast til utvinningstillatelse som ble forelagt og drøftet med oljeselskapene i et møte 15. og 16. juli 1965, inneholdt i punkt 1 siste ledd følgende bestemmelse:  


«Denne tillatelse gis på de betingelser som er satt i resolusjonen og på de vilkår som nedenfor er nevnt. Rettighetshaveren er ennvidere forpliktet til å overholde de regler som til enhver tid måtte bli gitt vedrørende undersøkelse og utvinning av petroleumsforekomster, kf. resolusjonens §37.»  
<span id="rp-innrykk">«Denne tillatelse gis på de betingelser som er satt i resolusjonen og på de vilkår som nedenfor er nevnt. Rettighetshaveren er ennvidere forpliktet til å overholde de regler som til enhver tid måtte bli gitt vedrørende undersøkelse og utvinning av petroleumsforekomster, kf. resolusjonens §37.»</span>


I 1965-resolusjonens §37 er det tatt inn en selvstendig hjemmel for å endre de nærmere regler om hvordan undersøkelse og utvinning til enhver tid skal foregå, også med virkning for eldre tillatelser.  
I 1965-resolusjonens §37 er det tatt inn en selvstendig hjemmel for å endre de nærmere regler om hvordan undersøkelse og utvinning til enhver tid skal foregå, også med virkning for eldre tillatelser.  
Linje 286: Linje 314:
Etter forslag fra Industridepartementet ble den gjengitte bestemmelse i den endelige formular endret slik at den kom til å lyde:  
Etter forslag fra Industridepartementet ble den gjengitte bestemmelse i den endelige formular endret slik at den kom til å lyde:  


«Denne tillatelse gjelder på de vilkår som følger av Resolusjonen, de til enhver tid utferdigede bestemmelser i henhold hertil, og for øvrig på de vilkår som er fastsatt nedenfor.»  
<span id="rp-innrykk">«Denne tillatelse gjelder på de vilkår som følger av Resolusjonen, de til enhver tid utferdigede bestemmelser i henhold hertil, og for øvrig på de vilkår som er fastsatt nedenfor.»</span>


Foranlediget av henvendelser fra enkelte oljeselskaper sendte Statens oljeråd den 20. august 1965 følgende brev blant annet til Phillips Petroleum Company:  
Foranlediget av henvendelser fra enkelte oljeselskaper sendte Statens oljeråd den 20. august 1965 følgende brev blant annet til Phillips Petroleum Company:  


«På bakgrunn av visse henvendelser fra enkelte oljeselskaper tillater Statens Oljeråd seg herved å bekrefte at henvisningen i punkt 1 siste avsnitt i de utvinningstillatelser som er tildelt Deres selskap, til «de til enhver tid utferdigede bestemmelser i henhold hertil», må forstås slik at de senere utferdigede bestemmelser det her siktes til, er slike som myndighetene kan utferdige med hjemmel i resolusjonens tekst, jfr. bl.a. resolusjonen §37. En kan si at ovennevnte passus for så vidt er overflødig som punkt 1 siste avsnitt i formularet generelt viser til «vilkår som følger av resolusjonen».  
<span id="rp-innrykk">«På bakgrunn av visse henvendelser fra enkelte oljeselskaper tillater Statens Oljeråd seg herved å bekrefte at henvisningen i punkt 1 siste avsnitt i de utvinningstillatelser som er tildelt Deres selskap, til «de til enhver tid utferdigede bestemmelser i henhold hertil», må forstås slik at de senere utferdigede bestemmelser det her siktes til, er slike som myndighetene kan utferdige med hjemmel i resolusjonens tekst, jfr. bl.a. resolusjonen §37. En kan si at ovennevnte passus for så vidt er overflødig som punkt 1 siste avsnitt i formularet generelt viser til «vilkår som følger av resolusjonen».</span>


En håper at dette tilfredsstiller eventuelle tvil som De måtte ha om forståelsen av dette punkt i formularet.  
<span id="rp-innrykk">En håper at dette tilfredsstiller eventuelle tvil som De måtte ha om forståelsen av dette punkt i formularet.</span>


Dette brev sendes i samråd med og etter fullmakt fra Industridepartementet.»  
<span id="rp-innrykk">Dette brev sendes i samråd med og etter fullmakt fra Industridepartementet.»</span>


Brevet er undertegnet av Oljerådets formann og parafert av sekretæren, som da også var saksbehandler for oljesaker i Industridepartementet. Ifølge dennes forklaring under bevisopptaket for Høyesterett ble endringen gjennomført under den juridiske behandling av utkastet i Industridepartementet, og begrunnelsen var forenklingshensyn. Han har også - i samsvar med hva Phillipsgruppen anfører - forklart at oljeselskapene ikke ville undertegne utvinningstillatelsen før de fikk en slik skriftlig uttalelse, og at han tror Oljerådets uttalelse ble sendt etter at spørsmålet var forelagt vedkommende ekspedisjonssjef og byråsjef i departementet. Ekspedisjonssjefen har imidlertid uttalt under bevisopptaket at han er temmelig sikker på at han ikke har vært med på å binde departementet til ikke å endre vilkårene i 1965-resolusjonen.  
Brevet er undertegnet av Oljerådets formann og parafert av sekretæren, som da også var saksbehandler for oljesaker i Industridepartementet. Ifølge dennes forklaring under bevisopptaket for Høyesterett ble endringen gjennomført under den juridiske behandling av utkastet i Industridepartementet, og begrunnelsen var forenklingshensyn. Han har også - i samsvar med hva Phillipsgruppen anfører - forklart at oljeselskapene ikke ville undertegne utvinningstillatelsen før de fikk en slik skriftlig uttalelse, og at han tror Oljerådets uttalelse ble sendt etter at spørsmålet var forelagt vedkommende ekspedisjonssjef og byråsjef i departementet. Ekspedisjonssjefen har imidlertid uttalt under bevisopptaket at han er temmelig sikker på at han ikke har vært med på å binde departementet til ikke å endre vilkårene i 1965-resolusjonen.  
Linje 316: Linje 344:
Om virkningen av de nye bestemmelser overfor eldre tillatelser uttalte Oljerådet:  
Om virkningen av de nye bestemmelser overfor eldre tillatelser uttalte Oljerådet:  


«Som hovedregel må den nye resolusjon også komme til anvendelse på tidligere meddelte tillatelser. Dette er i samsvar med de formularer som brukes for undersøkelses- og utvinningstillatelser. Disse er tatt inn som henholdsvis vedlegg 4 og 5 i St. meld. nr. 22 (1965-66) og St. meld. nr. 95 (1969-70).»  
<span id="rp-innrykk">«Som hovedregel må den nye resolusjon også komme til anvendelse på tidligere meddelte tillatelser. Dette er i samsvar med de formularer som brukes for undersøkelses- og utvinningstillatelser. Disse er tatt inn som henholdsvis vedlegg 4 og 5 i St. meld. nr. 22 (1965-66) og St. meld. nr. 95 (1969-70).»</span>


Deretter gjengis de generelle vilkår i de to utvinningstillatelser, herunder om forholdet til resolusjonen og fremtidige bestemmelser. Oljerådet kommenterer ikke forskjellen i formuleringen mellom utvinningstillatelse nr. 018 av 1965 og utvinningstillatelsene av 1969. Som allerede nevnt er formuleringen i utvinningstillatelse nr. 018 av 1965 at tillatelsen «gjelder på de vilkår som følger av Resolusjonen, de til enhver tid utferdigede bestemmelser i henhold hertil, og for øvrig på de vilkår som er fastsatt nedenfor». I formularen for tillatelsene av 1969 er formuleringen at for tillatelsen «gjelder de bestemmelser som er fastsatt i kongelig resolusjon av 9. april 1965 . . . de bestemmelser som er eller senere blir fastsatt for undersøkelse etter og utvinning av petroleum og de vilkår som er fastsatt nedenfor». Det er ikke i denne sak gitt nærmere opplysninger om begrunnelsen for at det i 1969-tillatelsene mer generelt er vist til fremtidige bestemmelser. Hvilken realitetsforskjell det måtte være mellom de to utvinningsformularer, går jeg ikke inn på.  
Deretter gjengis de generelle vilkår i de to utvinningstillatelser, herunder om forholdet til resolusjonen og fremtidige bestemmelser. Oljerådet kommenterer ikke forskjellen i formuleringen mellom utvinningstillatelse nr. 018 av 1965 og utvinningstillatelsene av 1969. Som allerede nevnt er formuleringen i utvinningstillatelse nr. 018 av 1965 at tillatelsen «gjelder på de vilkår som følger av Resolusjonen, de til enhver tid utferdigede bestemmelser i henhold hertil, og for øvrig på de vilkår som er fastsatt nedenfor». I formularen for tillatelsene av 1969 er formuleringen at for tillatelsen «gjelder de bestemmelser som er fastsatt i kongelig resolusjon av 9. april 1965 . . . de bestemmelser som er eller senere blir fastsatt for undersøkelse etter og utvinning av petroleum og de vilkår som er fastsatt nedenfor». Det er ikke i denne sak gitt nærmere opplysninger om begrunnelsen for at det i 1969-tillatelsene mer generelt er vist til fremtidige bestemmelser. Hvilken realitetsforskjell det måtte være mellom de to utvinningsformularer, går jeg ikke inn på.  
Linje 322: Linje 350:
Om tilbakevirkningsspørsmålet uttaler Oljerådet videre:  
Om tilbakevirkningsspørsmålet uttaler Oljerådet videre:  


«Oljerådet har gjennomgått sitt forslag i detalj og sammenholdt det med kgl. res. av 9. april 1965 og med bestemmelsene i formularene. Etter Oljerådets oppfatning er visse av de bestemmelser som inneholdes i kgl. res. av 9. april 1965 av en slik art at det er rimelig å se dem som deler av konsesjonsavtalen og at de derfor ikke uten videre bør endres ved senere lovgivning. Det er av vesentlig betydning for tilliten i kontraktforholdet mellom partene at man her tilstreber å finne fram til rimelige løsninger.  
<span id="rp-innrykk">«Oljerådet har gjennomgått sitt forslag i detalj og sammenholdt det med kgl. res. av 9. april 1965 og med bestemmelsene i formularene. Etter Oljerådets oppfatning er visse av de bestemmelser som inneholdes i kgl. res. av 9. april 1965 av en slik art at det er rimelig å se dem som deler av konsesjonsavtalen og at de derfor ikke uten videre bør endres ved senere lovgivning. Det er av vesentlig betydning for tilliten i kontraktforholdet mellom partene at man her tilstreber å finne fram til rimelige løsninger.</span>


I samsvar med det foran anførte er Rådet kommet til at følgende paragrafer i kgl. res. av 9. april 1965 fortsatt bør gjelde for tillatelser meddelt i henhold til foran nevnte resolusjon:»  
<span id="rp-innrykk">I samsvar med det foran anførte er Rådet kommet til at følgende paragrafer i kgl. res. av 9. april 1965 fortsatt bør gjelde for tillatelser meddelt i henhold til foran nevnte resolusjon.»</span>


Oljerådet kommenterer deretter §20, §21, §23, §25 og §26. Herfra gjengis:  
Oljerådet kommenterer deretter §20, §21, §23, §25 og §26. Herfra gjengis:  


«§23:
<span id="rp-innrykk">«§23:</span>


Etter Oljerådets oppfatning bør §23 i kgl. res. av 9. april 1965 anses som en integrerende del av konsesjonsavtalen og derfor komme til anvendelse på allerede gitte tillatelser.  
<span id="rp-innrykk">Etter Oljerådets oppfatning bør §23 i kgl. res. av 9. april 1965 anses som en integrerende del av konsesjonsavtalen og derfor komme til anvendelse på allerede gitte tillatelser.</span>


§25 og §26 første ledd:
<span id="rp-innrykk">§25 og §26 første ledd:</span>


De samme synspunkter som er anført foran under §23 kan også gjøres gjeldende for §25 om arealavgiftenes størrelse og §26 første ledd om produksjonsavgiftens størrelse.  
<span id="rp-innrykk">De samme synspunkter som er anført foran under §23 kan også gjøres gjeldende for §25 om arealavgiftenes størrelse og §26 første ledd om produksjonsavgiftens størrelse.</span>


Oljerådet finner derimot at de etterfølgende ledd i §26 i nærværende innstilling bør komme til anvendelse på allerede gitte tillatelser. Disse ledd inneholder klargjøringer og justeringer som er av en slik karakter at det er rimelig at de gjøres gjeldende for allerede meddelte utvinningstillatelser.»  
<span id="rp-innrykk">Oljerådet finner derimot at de etterfølgende ledd i §26 i nærværende innstilling bør komme til anvendelse på allerede gitte tillatelser. Disse ledd inneholder klargjøringer og justeringer som er av en slik karakter at det er rimelig at de gjøres gjeldende for allerede meddelte utvinningstillatelser.»</span>


Deretter uttaler Oljerådet:  
Deretter uttaler Oljerådet:  


«Oljerådet er kommet til at de øvrige paragrafer i nærværende innstilling bør komme til anvendelse på allerede meddelte tillatelser. Dette gjelder også bestemmelsene i §30 som omhandler beregningsmåten for produksjonsavgiften. Etter Oljerådets oppfatning inneholder §30 i virkeligheten bare en klargjøring og nærmere presisering av innholdet i kgl. res. av 9. april 1965.»  
<span id="rp-innrykk">«Oljerådet er kommet til at de øvrige paragrafer i nærværende innstilling bør komme til anvendelse på allerede meddelte tillatelser. Dette gjelder også bestemmelsene i §30 som omhandler beregningsmåten for produksjonsavgiften. Etter Oljerådets oppfatning inneholder §30 i virkeligheten bare en klargjøring og nærmere presisering av innholdet i kgl. res. av 9. april 1965.»</span>


For så vidt angår Industridepartementets vurderinger, nevner jeg først at foredraget til 1972-resolusjonen ikke inneholder noen bemerkninger til endringene i betalingsreglene i §26 annet ledd.  
For så vidt angår Industridepartementets vurderinger, nevner jeg først at foredraget til 1972-resolusjonen ikke inneholder noen bemerkninger til endringene i betalingsreglene i §26 annet ledd.  
Linje 346: Linje 374:
Med hensyn til virkningen av den nye resolusjon overfor eldre tillatelser, fremgår det av et foreløpig resolusjonsutkast utarbeidet i departementet og av vitneforklaringer at enkelte tjenestemenn var uenige i at resolusjonen som utgangspunkt skulle gjelde overfor eldre tillatelser. Etter drøftelser med Oljerådets formann kom man frem til den løsning at man i resolusjonen skulle innskrenke seg til en bestemmelse om at den skulle tre i kraft straks, samtidig som man forutsatte at det skulle utvises forsiktighet ved anvendelsen av resolusjonen overfor eldre tillatelser. I foredraget til resolusjonen gjengir departementet Oljerådets forslag til overgangsbestemmelse, og begrunnelsen til denne. Deretter uttales:  
Med hensyn til virkningen av den nye resolusjon overfor eldre tillatelser, fremgår det av et foreløpig resolusjonsutkast utarbeidet i departementet og av vitneforklaringer at enkelte tjenestemenn var uenige i at resolusjonen som utgangspunkt skulle gjelde overfor eldre tillatelser. Etter drøftelser med Oljerådets formann kom man frem til den løsning at man i resolusjonen skulle innskrenke seg til en bestemmelse om at den skulle tre i kraft straks, samtidig som man forutsatte at det skulle utvises forsiktighet ved anvendelsen av resolusjonen overfor eldre tillatelser. I foredraget til resolusjonen gjengir departementet Oljerådets forslag til overgangsbestemmelse, og begrunnelsen til denne. Deretter uttales:  


«Det er både fra North Sea Operators Committee Norway og fra Norwegian North Sea Applicants Committee kommet sterke reaksjoner mot at de nye regler gis anvendelse på tidligere konsesjoner. Det gis bl.a. uttrykk for at det tillitsforhold som har utviklet seg mellom selskapene og departementet meget lett vil bli ødelagt, såfremt man får en slik bestemmelse. Det reises også tvil om hvorvidt en slik tilbakevirkende kraft vil være i samsvar med Grunnloven.  
<span id="rp-innrykk">«Det er både fra North Sea Operators Committee Norway og fra Norwegian North Sea Applicants Committee kommet sterke reaksjoner mot at de nye regler gis anvendelse på tidligere konsesjoner. Det gis bl.a. uttrykk for at det tillitsforhold som har utviklet seg mellom selskapene og departementet meget lett vil bli ødelagt, såfremt man får en slik bestemmelse. Det reises også tvil om hvorvidt en slik tilbakevirkende kraft vil være i samsvar med Grunnloven.</span>


Da undersøkelsene etter petroleum ble påbegynt på den norske kontinentalsokkel, kjente ingen mulighetene for å gjøre petroleumsfunn. Selskapene som søkte om utvinningstillatelse i 1965, foretok en totalvurdering av de vilkår som ble tilbudt fra den norske stat på bakgrunn av sannsynligheten for å gjøre funn. Et viktig ledd i disse vilkår var foruten bestemmelsene i utvinningstillatelsen, regelverket i kgl. res. av 9. april 1965.  
<span id="rp-innrykk">Da undersøkelsene etter petroleum ble påbegynt på den norske kontinentalsokkel, kjente ingen mulighetene for å gjøre petroleumsfunn. Selskapene som søkte om utvinningstillatelse i 1965, foretok en totalvurdering av de vilkår som ble tilbudt fra den norske stat på bakgrunn av sannsynligheten for å gjøre funn. Et viktig ledd i disse vilkår var foruten bestemmelsene i utvinningstillatelsen, regelverket i kgl. res. av 9. april 1965.</span>


Et av de viktigste argumenter for Norge under forhandlingene med oljeselskapene, har vært at Norge er et politisk stabilt land, hvor oljeselskapene vet hva de har å holde seg til for fremtiden når det gjelder allerede inngåtte avtaler.  
<span id="rp-innrykk">Et av de viktigste argumenter for Norge under forhandlingene med oljeselskapene, har vært at Norge er et politisk stabilt land, hvor oljeselskapene vet hva de har å holde seg til for fremtiden når det gjelder allerede inngåtte avtaler.</span>


Industridepartementet er enig med Oljerådet i at reglene i den nye resolusjon i prinsippet må ha gjennomslagskraft også overfor tidligere meddelte tillatelser. Departementet er således - etter samråd med Justisdepartementets Lovavdeling - av den oppfatning at Grunnloven §97 ikke er til hinder for at den nye resolusjon gjelder for tidligere meddelte tillatelser. Departementet antar etter dette at den beste løsning må være en ikrafttredelsesbestemmelse som kun fastslår at resolusjonen trer i kraft straks, jfr. utkastets §60. Departementet mener imidlertid at det i praksis bør utvises forsiktighet med å gjøre bestemmelsene i den nye resolusjon anvendelig på eldre konsesjoner. Man er således enig med Oljerådet i at visse av bestemmelsene i den kgl. res. av 9. april 1965 er av en slik art at det er rimelig å se dem som deler av de enkelte konsesjonsavtaler og at de derfor bl.a. av hensyn til tillitsforholdet partene imellom ikke uten videre bør endres ved senere lovgivning. Foruten de bestemmelser som er nevnt i Oljerådets utkast, jfr. §19, §20, §22, §25 og §26 første, annet og femte ledd i departementets utkast, er det også andre bestemmelser som fortsatt bør gjelde etter ordlyden i resolusjonen av 1965, bl.a. bestemmelsene i departementets utkast §21 og §30.  
<span id="rp-innrykk">Industridepartementet er enig med Oljerådet i at reglene i den nye resolusjon i prinsippet må ha gjennomslagskraft også overfor tidligere meddelte tillatelser. Departementet er således - etter samråd med Justisdepartementets Lovavdeling - av den oppfatning at Grunnloven §97 ikke er til hinder for at den nye resolusjon gjelder for tidligere meddelte tillatelser. Departementet antar etter dette at den beste løsning må være en ikrafttredelsesbestemmelse som kun fastslår at resolusjonen trer i kraft straks, jfr. utkastets §60. Departementet mener imidlertid at det i praksis bør utvises forsiktighet med å gjøre bestemmelsene i den nye resolusjon anvendelig på eldre konsesjoner. Man er således enig med Oljerådet i at visse av bestemmelsene i den kgl. res. av 9. april 1965 er av en slik art at det er rimelig å se dem som deler av de enkelte konsesjonsavtaler og at de derfor bl.a. av hensyn til tillitsforholdet partene imellom ikke uten videre bør endres ved senere lovgivning. Foruten de bestemmelser som er nevnt i Oljerådets utkast, jfr. §19, §20, §22, §25 og §26 første, annet og femte ledd i departementets utkast, er det også andre bestemmelser som fortsatt bør gjelde etter ordlyden i resolusjonen av 1965, bl.a. bestemmelsene i departementets utkast §21 og §30.</span>


Departementet forutsetter at det nedsatte lovutvalg vurderer spørsmålet om anvendelse av nye lovregler på eldre tillatelser og eventuelt legger frem forslag til bestemmelser herom.»  
<span id="rp-innrykk">Departementet forutsetter at det nedsatte lovutvalg vurderer spørsmålet om anvendelse av nye lovregler på eldre tillatelser og eventuelt legger frem forslag til bestemmelser herom.»</span>


Dette er i det vesentlige i samsvar med synspunkter som departementet tidligere hadde gitt uttrykk for i et notat av 31. oktober 1972 til Regjeringens medlemmer.  
Dette er i det vesentlige i samsvar med synspunkter som departementet tidligere hadde gitt uttrykk for i et notat av 31. oktober 1972 til Regjeringens medlemmer.  
Linje 412: Linje 440:
Ankemotpartene tilkjennes i samsvar med sin påstand erstatning og saksomkostninger i fellesskap, og slik at betaling kan mottas av Phillips Petroleum Company Norway på vegne av alle deltakerne. Det er opplyst at det ikke er noen tvist om fordelingen.  
Ankemotpartene tilkjennes i samsvar med sin påstand erstatning og saksomkostninger i fellesskap, og slik at betaling kan mottas av Phillips Petroleum Company Norway på vegne av alle deltakerne. Det er opplyst at det ikke er noen tvist om fordelingen.  


Jeg stemmer for denne: dom:  
Jeg stemmer for denne:
 
 
<span id="slutning"><center><strong>D O M :</strong></center></span>
 


1. Staten v/Olje- og energidepartementet betaler til ankemotpartene i fellesskap v/Phillips Petroleum Company Norway 140267951 - ett hundre og førti millioner to hundre og sekstisju tusen og ni hundre og femtien - kroner i erstatning for rentetap fra 1977 til 30. juni 1985 med tillegg av 10 - ti - prosent årlig rente fra 1. juli 1985 til forfallstid.  
1. Staten v/Olje- og energidepartementet betaler til ankemotpartene i fellesskap v/Phillips Petroleum Company Norway 140267951 - ett hundre og førti millioner to hundre og sekstisju tusen og ni hundre og femtien - kroner i erstatning for rentetap fra 1977 til 30. juni 1985 med tillegg av 10 - ti - prosent årlig rente fra 1. juli 1985 til forfallstid.  
Linje 422: Linje 454:
4. Forfallstid er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.  
4. Forfallstid er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.  


Dommer Langvand: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.


Sinding-Larsen, Christiansen og Michelsen: Likeså.  
Dommer <strong>Langvand</strong>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
 
<strong>Sinding-Larsen</strong>, <strong>Christiansen</strong> og <strong>Michelsen</strong>: Likeså.  
 


Av byrettens dom (byrettsdommer Fredrik Dahl):  
<strong>Av byrettens dom (byrettsdommer Fredrik Dahl):</strong>


Denne sak gjelder spørsmålet om kgl. res. av 8. desember 1972 §26 sjette ledd som bestemmer at royalty for produksjon av petroleum forfaller til betaling kvartalsvis og én måned etter kvartalets utløp, kan få anvendelse for den tidligere gitte utvinningstillatelse nr. 018 som saksøkerne innehar og for hvilken det er bestemt at royalty forfaller halvårsvis og tre måneder etter halvårets utløp, jfr. kgl. res. av 9. april 1965 §26 annet ledd.  
Denne sak gjelder spørsmålet om kgl. res. av 8. desember 1972 §26 sjette ledd som bestemmer at royalty for produksjon av petroleum forfaller til betaling kvartalsvis og én måned etter kvartalets utløp, kan få anvendelse for den tidligere gitte utvinningstillatelse nr. 018 som saksøkerne innehar og for hvilken det er bestemt at royalty forfaller halvårsvis og tre måneder etter halvårets utløp, jfr. kgl. res. av 9. april 1965 §26 annet ledd.  
Linje 450: Linje 484:
2. Tillatelsen omfatter følgende blokker:  
2. Tillatelsen omfatter følgende blokker:  


Felt nr.: Blokk nr.: Hjørnekoordinater: Km2:  
<div style="overflow-x:auto;">
 
<table cellpadding="10" bgcolor="#f8f8f8" border="1" style="border-collapse: collapse; border-color: solid black">
N. br. Ø. lgd.  
  <tr>
 
    <th colspan="2">Felt nr.:</th>
1 5 56°45´00" 2g32´12" 105 56°45´00" 2g40´00" 56°33´09" 2g40´00" 56°35´42" 2g36´48"  
    <th>Blokk nr.:</th>
 
    <th colspan="2">Hjørnekoordinater:</th>
2 4 56°45´00" 3g00´00" 570 56°45´00" 3g20´00" 56°30´00" 3g20´00" 56°30´00" 3g00´00"  
    <th colspan="8">Km2:</th>
 
  </tr>
2 7 56°30´00" 3g00´00" 568 56°30´00" 3g20´00" 56°15´00" 3g20´00" 56°15´00" 3g02´46" 56°17´09" 3g00´00"  
  <tr>
 
    <td></td>
7 11 57°15´00" 2g20´00" 515 57°15´00" 2g40´00" 57°00´00" 2g40´00" 57°00´00" 2g24´46" 57°09´39" 2g20´00"  
    <td></td>
    <td></td>
    <td>N. br.</td>
    <td>Ø. lgd.</td>
    <td></td>
    <td></td>
    <td></td>
    <td></td>
    <td></td>
    <td></td>
    <td></td>
    <td></td>
  </tr>
  <tr>
    <td>1</td>
    <td>5</td>
    <td>56°45´00"</td>
    <td>2g32´12"</td>
    <td>105</td>
    <td>56°45´00"</td>
    <td>2g40´00"</td>
    <td>56°33´09"</td>
    <td>2g40´00"</td>
    <td>56°35´42"</td>
    <td>2g36´48"</td>
    <td></td>
    <td></td>
  </tr>
  <tr>
    <td>2</td>
    <td>4</td>
    <td>56°45´00"</td>
    <td>3g00´00"</td>
    <td>570</td>
    <td>56°45´00"</td>
    <td>3g20´00"</td>
    <td>56°30´00"</td>
    <td>3g20´00"</td>
    <td>56°30´00"</td>
    <td>3g00´00"</td>
    <td></td>
    <td></td>
  </tr>
  <tr>
    <td>2</td>
    <td>7</td>
    <td>56°30´00"</td>
    <td>3g00´00"</td>
    <td>568</td>
    <td>56°30´00"</td>
    <td>3g20´00"</td>
    <td>56°15´00"</td>
    <td>3g20´00"</td>
    <td>56°15´00"</td>
    <td>3g02´46"</td>
    <td>56°17´09"</td>
    <td>3g00´00"</td>
  </tr>
  <tr>
    <td>7</td>
    <td>11</td>
    <td>57°15´00"</td>
    <td>2g20´00"</td>
    <td>515</td>
    <td>57°15´00"</td>
    <td>2g40´00"</td>
    <td>57°00´00"</td>
    <td>2g40´00"</td>
    <td>57°00´00"</td>
    <td>2g24´46"</td>
    <td>57°09´39"</td>
    <td>2g20´00"</td>
  </tr>
</table>
</div>


med et samlet areal på i alt 1758 km2, som anses som et konsesjonsområde.  
med et samlet areal på i alt 1758 km2, som anses som et konsesjonsområde.