Rt-1985-1355: Forskjell mellom sideversjoner

|Stikkord=(Philipsdommen), Oljerett, Forvaltningsrett, Obligasjonsrett

|Saksgang=Oslo byrett - Eidsivating lagmannsrett - Høyesterett L.nr. 171/1985

|Parter=Staten v/Olje- og energidepartementet (Regjeringsadvokat Bjørn Haug) mot 1. Phillips Petroleum Company Norway, 2. American Petrofina Exploration Company of Norway, 3. Norsk Agip A/S, 4. Norsk Hydro A/S, 5. Elf Aquitaine Norge A/S, 6. Total Marine Norge A/S, 7. Eurafrep Norge A/S, 8. Cofranord A/S og 9. Coparex Norge A/S (advokat Per Brunsvig)

|Forfatter=Holmøy, Langvand, Sinding-Larsen, Christiansen, Michelsen

Dommer Holmøy: Phillips Petroleum Company Norway og to andre selskaper fikk den 17. august 1965 tillatelse til undersøkelse etter og utvinning av petroleumsprodukter på visse blokker på norsk kontinentalsokkel. Antall rettighetshavere etter denne tillatelse - utvinningstillatelse nr. 018 av 1965 - er senere utvidet til å omfatte de ni selskaper som er parter i denne sak. Partsforholdet fremgår av byrettens og lagmannsrettens dommer. Rettighetshaverne omtales samlet som Phillipsgruppen.  

«1. Staten v/Olje- og energidepartementet dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til:  

Phillips Petroleum Company Norway NOK 16326119  

American Petrofina Exploration Company of Norway NOK 14814006  

Norsk Agip A/S NOK 6391130  

Elf Aquitaine Norge A/S NOK 4050802  

Norsk Hydro A/S NOK 3403241  

Total Marine Norsk A/S NOK 2011384  

Eurafrep Norge A/S NOK 223185  

Coparex Norge A/S NOK 192194  

Cofranord A/S NOK 144259  

Tilsammen NOK 49556320  

med 15% p.a. renter fra 1. oktober 1982 til betaling skjer.  

2. §26 sjette ledd i kgl. res. av 8. desember 1972 kommer ikke til anvendelse på betaling av produksjonsavgift etter §3 (d) i utvinningstillatelse nr. 018 av 17. august 1965 av det som blir produsert etter 1. juli 1982.  

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»  

«1. Staten v/Olje- og energidepartementet dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale til  

Phillips Petroleum Company Norway A/S 32588561 - trettitomillionerfemhundreogåttiåttetusenfemhundreog- sekstien 00/100 - kroner  

Fina Exploration Norway 26469426 -tjueseksmillionerfirehundreogsekstinitusenfirehundreog- tjueseks 00/100 - kroner  

Norsk Agip A/S 11403394 - ellevemillionerfirehundreogtretusentrehundreog- nittifire 00/100 - kroner  

Elf Aquitaine Norge A/S 7210412 - sjumillionertohundreogtitusenfirehundreogtolv 00/100 - kroner  

Norsk Hydro A/S 6005578 - seksmillionerfemtusenfemhundreogsyttiåtte 00/100 - kroner  

Total Marine Norsk A/S 3653769 - tremillionersekshundreogfemtitretusensjuhundreog- sekstini 00/100 - kroner  

Eurafrep Norge A/S 400156 - firehundretusenetthundreogfemtiseks 00/100 - kroner  

Coparex Norge A/S 342220 - trehundreogfirtitotusentohundreogtjue 00/100 - kroner  

Cofranord A/S 266534 - tohundreogsekstisekstusenfemhundreogtrettifire 00/100 - kroner  

Tilsammen 88340050 - åttiåttemillionertrehundreogførti tusenogfemti 00/100 - kroner, med 15 - femten - % rente pr. år fra 1. januar 1984 til betaling skjer.  

2. §26 sjette ledd i kgl. res. av 8. desember 1972 kommer ikke til anvendelse på betaling av produksjonsavgift etter §3 (d) i utvinningstillatelse nr. 018 av 17. august -20. august 1965 for så vidt gjelder det som blir produsert etter 1. januar 1984.  

3. I saksomkostninger for lagmannsretten dømmes staten v/Olje- og energidepartementet til å betale til ankemotpartene 135856 - etthundreogtrettifemtusenåttehundreogfemtiseks 00/100 - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen. Saksomkostninger for byretten tilkjennes ikke.»  

Fra statens side er i hovedtrekk gjort gjeldende:  

«1. Prinsipalt: Saken avvises for så vidt angår: a) Krav om dom for erstatning for rentetap vedrørende perioden fra 1. juli 1985, herunder kravet om fastsettelsesdom for slik erstatningsplikt med etterfølgende utmåling av erstatning til senere avgjørelse av Høyesterett eller lagmannsrett.

b) Krav om generell fastsettelsesdom for beregning av forfallstidene som fastsatt i kgl. resolusjon av 9. april 1965, §26 annet ledd ved fremtidige betalinger av produksjonsavgifter. Subsidiært: Staten frifinnes.

2. For så vidt angår øvrige krav: Staten frifinnes.  

3. Staten v/Olje- og energidepartementet tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett.»

Fra Phillipsgruppens side er i hovedtrekk gjort gjeldende:  

Phillipsgruppen har nedlagt slik påstand: «1.a. Ankemotpartene v/Phillips Petroleum Company Norway tilkjennes i erstatning for påført rentetap i tiden 1977 til 30. juni 1985 tils. NOK 140267951 med tillegg av prosessrenter fra 1. juli 1985 til betaling finner sted. 1.b. Det fastslås at ankemotpartene har rett til erstatning for rentetap påført dem i tiden 1. juli til 30. september 1985 ved at royalty er avregnet og betalt efter bestemmelsen i kgl. resolusjon av 14. juni 1985, §24 første ledd, istedenfor efter kgl. resolusjon av 9. april 1965, §26 annet ledd. Utmålingen av slik erstatning utsettes til senere avgjørelse av Høyesterett eller hjemvises alternativt til fastsettelse av underordnet domstol.

2. Prinsipalt: Ved fremtidige betalinger av produksjonsavgifter efter §3 (d) i utvinningstillatelse nr. 018 av 17.-20. august 1965 skal forfallstidene beregnes som fastsatt i kgl. resolusjon av 9. april 1965, §26 annet ledd. Subsidiært: §24 første ledd, i kgl. resolusjon av 14. juni 1985 kommer ikke til anvendelse på betaling av produksjonsavgift efter §3 (d) i utvinningstillatelse nr. 018 av 17.-20. august 1965, for så vidt gjelder det som blir produsert efter 30. september 1985. Ytterligere subsidiært: §24 første ledd, i kgl. resolusjon av 14. juni 1985 kan bare få anvendelse på betaling av produksjonsavgifter efter §3 (d) i utvinningstillatelse nr. 018 av 17.-20. august 1965 mot erstatning for det rentetap som derved blir påført ankemotpartene.  

3. Lagmannsrettens domsslutning pkt. 3 vedrørende saksomkostninger stadfestes. Ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger også for byretten og Høyesterett.»

Jeg finner at anken over lagmannsrettens dom, som gjelder anvendelsen av 1972-resolusjonen, ikke kan tas til følge. Den del av Phillipsgruppens påstand som gjelder forholdet til den kongelige resolusjon av 14. juni 1985 og hvilke betalingsregler som fremtidig skal gjelde, bør etter min mening ikke realitetsbehandles av Høyesterett i denne sak, jfr. tvistemålsloven §368.  

«Denne tillatelse gis på de betingelser som er satt i resolusjonen og på de vilkår som nedenfor er nevnt. Rettighetshaveren er ennvidere forpliktet til å overholde de regler som til enhver tid måtte bli gitt vedrørende undersøkelse og utvinning av petroleumsforekomster, kf. resolusjonens §37.»  

«Denne tillatelse gjelder på de vilkår som følger av Resolusjonen, de til enhver tid utferdigede bestemmelser i henhold hertil, og for øvrig på de vilkår som er fastsatt nedenfor.»  

«På bakgrunn av visse henvendelser fra enkelte oljeselskaper tillater Statens Oljeråd seg herved å bekrefte at henvisningen i punkt 1 siste avsnitt i de utvinningstillatelser som er tildelt Deres selskap, til «de til enhver tid utferdigede bestemmelser i henhold hertil», må forstås slik at de senere utferdigede bestemmelser det her siktes til, er slike som myndighetene kan utferdige med hjemmel i resolusjonens tekst, jfr. bl.a. resolusjonen §37. En kan si at ovennevnte passus for så vidt er overflødig som punkt 1 siste avsnitt i formularet generelt viser til «vilkår som følger av resolusjonen».  

En håper at dette tilfredsstiller eventuelle tvil som De måtte ha om forståelsen av dette punkt i formularet.  

Dette brev sendes i samråd med og etter fullmakt fra Industridepartementet.»  

«Som hovedregel må den nye resolusjon også komme til anvendelse på tidligere meddelte tillatelser. Dette er i samsvar med de formularer som brukes for undersøkelses- og utvinningstillatelser. Disse er tatt inn som henholdsvis vedlegg 4 og 5 i St. meld. nr. 22 (1965-66) og St. meld. nr. 95 (1969-70).»  

«Oljerådet har gjennomgått sitt forslag i detalj og sammenholdt det med kgl. res. av 9. april 1965 og med bestemmelsene i formularene. Etter Oljerådets oppfatning er visse av de bestemmelser som inneholdes i kgl. res. av 9. april 1965 av en slik art at det er rimelig å se dem som deler av konsesjonsavtalen og at de derfor ikke uten videre bør endres ved senere lovgivning. Det er av vesentlig betydning for tilliten i kontraktforholdet mellom partene at man her tilstreber å finne fram til rimelige løsninger.  

I samsvar med det foran anførte er Rådet kommet til at følgende paragrafer i kgl. res. av 9. april 1965 fortsatt bør gjelde for tillatelser meddelt i henhold til foran nevnte resolusjon:»  

Ǥ23:

Etter Oljerådets oppfatning bør §23 i kgl. res. av 9. april 1965 anses som en integrerende del av konsesjonsavtalen og derfor komme til anvendelse på allerede gitte tillatelser.  

§25 og §26 første ledd:

De samme synspunkter som er anført foran under §23 kan også gjøres gjeldende for §25 om arealavgiftenes størrelse og §26 første ledd om produksjonsavgiftens størrelse.  

Oljerådet finner derimot at de etterfølgende ledd i §26 i nærværende innstilling bør komme til anvendelse på allerede gitte tillatelser. Disse ledd inneholder klargjøringer og justeringer som er av en slik karakter at det er rimelig at de gjøres gjeldende for allerede meddelte utvinningstillatelser.»  

«Oljerådet er kommet til at de øvrige paragrafer i nærværende innstilling bør komme til anvendelse på allerede meddelte tillatelser. Dette gjelder også bestemmelsene i §30 som omhandler beregningsmåten for produksjonsavgiften. Etter Oljerådets oppfatning inneholder §30 i virkeligheten bare en klargjøring og nærmere presisering av innholdet i kgl. res. av 9. april 1965.»  

«Det er både fra North Sea Operators Committee Norway og fra Norwegian North Sea Applicants Committee kommet sterke reaksjoner mot at de nye regler gis anvendelse på tidligere konsesjoner. Det gis bl.a. uttrykk for at det tillitsforhold som har utviklet seg mellom selskapene og departementet meget lett vil bli ødelagt, såfremt man får en slik bestemmelse. Det reises også tvil om hvorvidt en slik tilbakevirkende kraft vil være i samsvar med Grunnloven.  

Da undersøkelsene etter petroleum ble påbegynt på den norske kontinentalsokkel, kjente ingen mulighetene for å gjøre petroleumsfunn. Selskapene som søkte om utvinningstillatelse i 1965, foretok en totalvurdering av de vilkår som ble tilbudt fra den norske stat på bakgrunn av sannsynligheten for å gjøre funn. Et viktig ledd i disse vilkår var foruten bestemmelsene i utvinningstillatelsen, regelverket i kgl. res. av 9. april 1965.  

Et av de viktigste argumenter for Norge under forhandlingene med oljeselskapene, har vært at Norge er et politisk stabilt land, hvor oljeselskapene vet hva de har å holde seg til for fremtiden når det gjelder allerede inngåtte avtaler.  

Industridepartementet er enig med Oljerådet i at reglene i den nye resolusjon i prinsippet må ha gjennomslagskraft også overfor tidligere meddelte tillatelser. Departementet er således - etter samråd med Justisdepartementets Lovavdeling - av den oppfatning at Grunnloven §97 ikke er til hinder for at den nye resolusjon gjelder for tidligere meddelte tillatelser. Departementet antar etter dette at den beste løsning må være en ikrafttredelsesbestemmelse som kun fastslår at resolusjonen trer i kraft straks, jfr. utkastets §60. Departementet mener imidlertid at det i praksis bør utvises forsiktighet med å gjøre bestemmelsene i den nye resolusjon anvendelig på eldre konsesjoner. Man er således enig med Oljerådet i at visse av bestemmelsene i den kgl. res. av 9. april 1965 er av en slik art at det er rimelig å se dem som deler av de enkelte konsesjonsavtaler og at de derfor bl.a. av hensyn til tillitsforholdet partene imellom ikke uten videre bør endres ved senere lovgivning. Foruten de bestemmelser som er nevnt i Oljerådets utkast, jfr. §19, §20, §22, §25 og §26 første, annet og femte ledd i departementets utkast, er det også andre bestemmelser som fortsatt bør gjelde etter ordlyden i resolusjonen av 1965, bl.a. bestemmelsene i departementets utkast §21 og §30.  

Departementet forutsetter at det nedsatte lovutvalg vurderer spørsmålet om anvendelse av nye lovregler på eldre tillatelser og eventuelt legger frem forslag til bestemmelser herom.»  

Jeg stemmer for denne: dom:  

Sinding-Larsen, Christiansen og Michelsen: Likeså.  

Av byrettens dom (byrettsdommer Fredrik Dahl):  

Felt nr.: Blokk nr.: Hjørnekoordinater: Km2:  

 

N. br. Ø. lgd.  

 

1 5 56°45´00" 2g32´12" 105 56°45´00" 2g40´00" 56°33´09" 2g40´00" 56°35´42" 2g36´48"  

 

2 4 56°45´00" 3g00´00" 570 56°45´00" 3g20´00" 56°30´00" 3g20´00" 56°30´00" 3g00´00"  

 

2 7 56°30´00" 3g00´00" 568 56°30´00" 3g20´00" 56°15´00" 3g20´00" 56°15´00" 3g02´46" 56°17´09" 3g00´00"  

 

7 11 57°15´00" 2g20´00" 515 57°15´00" 2g40´00" 57°00´00" 2g40´00" 57°00´00" 2g24´46" 57°09´39" 2g20´00"