Rt-1965-1094: Forskjell mellom sideversjoner
XML-importering |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Høyesterett | {{Høyesterett | ||
|Instans= | |Instans= | ||
Høyesterett - Dom | Høyesterett - Dom | ||
|Dato= | |Dato= | ||
| Linje 10: | Linje 7: | ||
Rt-1965-1094 | Rt-1965-1094 | ||
|Sammendrag= | |Sammendrag= | ||
Saken gjaldt spørsmål om gevinstbeskatning for eierandeler i et buss-selskap i forbindelse med skifte. | |||
|Stikkord= | |Stikkord= | ||
(Thora Nielsen-dommen), Skatterett, Gevinstbeskatning, Direkteanke | |||
|Saksgang= | |Saksgang= | ||
L.nr. 124 | Høyesterett HR-1965-124, L.nr. 124/1965 | ||
|Parter= | |Parter= | ||
Moss kommune (advokat Vincent Galtung - til prøve) mot A (høyesterettsadvokat Jack Holm Lie) | Moss kommune (advokat Vincent Galtung - til prøve) mot [A-kvinne] (høyesterettsadvokat Jack Holm Lie) | ||
|Forfatter= | |Forfatter= | ||
Hiorthøy, Ryssdal, Rode, Gaarder, | Hiorthøy, Ryssdal, Rode, Gaarder, Wold | ||
|Lovhenvisninger= | |Lovhenvisninger= | ||
[https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§37 | [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§37 Byskatteloven (1911) §37], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§38 §38], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§39 §39], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§35 §35], [https://lovdata.no/lov/1927-07-04-4/§12 Uskifteloven (1927) §12], [https://lovdata.no/lov/1927-07-04-4/§7 §7] | ||
}} | }} | ||
Dommer <strong>Hiorthøy</strong>: Thora Nielsen, Moss, ble ved ligningen for 1961 inntektslignet for gevinst ved avhendelse av 27 1/2 andeler i det ansvarlige selskap Moss og Omland Bilruter. Andelene hadde tilhørt hennes og hennes i 1958 avdøde ektefelles fellesbo, men var på skifte, sluttet 19. mai 1961, mellom gjenlevende i uskifte og hennes to barn fordelt slik at enken beholdt 6.064 av uskifteboets samlede andeler, mens hver av barna fikk 10.718. | |||
Dommer Hiorthøy: Thora Nielsen, Moss, ble ved ligningen for 1961 inntektslignet for gevinst ved avhendelse av 27 1/2 andeler i det ansvarlige selskap Moss og Omland Bilruter. Andelene hadde tilhørt hennes og hennes i 1958 avdøde ektefelles fellesbo, men var på skifte, sluttet 19. mai 1961, mellom gjenlevende i uskifte og hennes to barn fordelt slik at enken beholdt 6.064 av uskifteboets samlede andeler, mens hver av barna fikk 10.718. Ved rettsforlik av 27. februar 1961 var det truffet en ordning med hensyn til utløsning av familien Nielsens interesser i bilselskapet, og ligningsmyndighetene fant at dette gav grunnlag for gevinstbeskatning av samtlige fellesboets andeler på Thora Nielsens hånd, idet forliket ble ansett for å innebære en avhendelse av andelene som i tid lå forut for gjennomføringen av skiftet. (Hun ble beskattet fullt ut for en halvpart av gevinsten, mens beskatningen av den annen halvpart var begrenset til verdistigningen etter mannens død.) Thora Nielsen mente at hun bare var skattepliktig av gevinst vedkommende de 6.064 andeler som tilfalt henne på skiftet, og gjorde dessuten krav på ytterligere betinget skattefritaking, nemlig for en anpart av utløsningssummen vedkommende et reservedelslager som hun hevdet var å anse som betydelige driftsmidler i skattelovens forstand. Hun påklaget ligningen, men den ble for så vidt angår gevinstbeskatningen fastholdt av ligningsnemnd og overligningsnemnd, - av den siste under dissens. Kravet om ytterligere betinget skattefritaking ble ikke tatt opp av ligningsmyndighetene. | |||
Ved rettsforlik av 27. februar 1961 var det truffet en ordning med hensyn til utløsning av familien Nielsens interesser i bilselskapet, og ligningsmyndighetene fant at dette gav grunnlag for gevinstbeskatning av samtlige fellesboets andeler på Thora Nielsens hånd, idet forliket ble ansett for å innebære en avhendelse av andelene som i tid lå forut for gjennomføringen av skiftet. (Hun ble beskattet fullt ut for en halvpart av gevinsten, mens beskatningen av den annen halvpart var begrenset til verdistigningen etter mannens død.) Thora Nielsen mente at hun bare var skattepliktig av gevinst vedkommende de 6.064 andeler som tilfalt henne på skiftet, og gjorde dessuten krav på ytterligere betinget skattefritaking, nemlig for en anpart av utløsningssummen vedkommende et reservedelslager som hun hevdet var å anse som betydelige driftsmidler i skattelovens forstand. | |||
Hun påklaget ligningen, men den ble for så vidt angår gevinstbeskatningen fastholdt av ligningsnemnd og overligningsnemnd, - av den siste under dissens. Kravet om ytterligere betinget skattefritaking ble ikke tatt opp av ligningsmyndighetene. | |||
Thora Nielsen reiste etter dette ved stevning til Moss byrett av 9. desember 1963 søksmål mot kommunen med påstand om underkjennelse av ligningen samt at det ved ny ligning skulle legges til grunn at hun ved utløsning i Moss og Omland Bilruter | Thora Nielsen reiste etter dette ved stevning til Moss byrett av 9. desember 1963 søksmål mot kommunen med påstand om underkjennelse av ligningen samt at det ved ny ligning skulle legges til grunn at hun ved utløsning i Moss og Omland Bilruter | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Side:1095 | Side:1095 | ||
bare var skattepliktig for gevinst på 6.064 andeler. Kravet om ytterligere betinget skattefritaking ble trukket inn under behandlingen for byretten. | bare var skattepliktig for gevinst på 6.064 andeler. Kravet om ytterligere betinget skattefritaking ble trukket inn under behandlingen for byretten. | ||
Moss byrett - dommerfullmektigen - avsa dom i saken 20. november 1964 med slik domsslutning: | |||
<span id="rp-innrykk">«1. Inntektsligningen av Thora Nielsen for 1961 underkjennes.</span> | |||
<span id="rp-innrykk">2. Ved ny ligning legges til grunn at Thora Nielsen</span> | |||
<span id="rp-innrykk">a) ved utløsning i Moss og Omland Bilruter er skattepliktig for gevinst på 6.064 andeler,</span> | |||
3. Moss kommune tilpliktes å erstatte Thora Nielsen hennes saksomkostninger med kr. 3500,-.» | <span id="rp-innrykk">b) gis betinget skattefritakelse også for den gevinst som forholdsvis falt på hennes 6.064 andeler av det beløp på kr. 55 669,- som er ansatt for deler, rekvisita og reservedelsgummi m.v., dog med fradrag for deler som i spesifikasjonen av 30/6 1961 er angitt som «nedslitt», «defekt», «ukurant», og for «væsker, fett, oljer, lakker» oppført i spesifikasjonens side 1.</span> | ||
<span id="rp-innrykk">3. Moss kommune tilpliktes å erstatte Thora Nielsen hennes saksomkostninger med kr. 3500,-.»</span> | |||
Moss kommune har påanket byrettens dom, og Høyesteretts kjæremålsutvalg har ved beslutning av 24. februar 1965 samtykket i at anken innbringes direkte for Høyesterett. | Moss kommune har påanket byrettens dom, og Høyesteretts kjæremålsutvalg har ved beslutning av 24. februar 1965 samtykket i at anken innbringes direkte for Høyesterett. | ||
| Linje 45: | Linje 47: | ||
Den ankende part har for Høyesterett nedlagt denne påstand: | Den ankende part har for Høyesterett nedlagt denne påstand: | ||
«1. Moss kommune frifinnes. | <span id="rp-innrykk">«1. Moss kommune frifinnes.</span> | ||
2. Ankemotparten tilpliktes å betale Moss kommune saksomkostninger for byrett og Høyesterett.» | <span id="rp-innrykk">2. Ankemotparten tilpliktes å betale Moss kommune saksomkostninger for byrett og Høyesterett.»</span> | ||
Thora Nielsen har tatt til gjenmæle i ankesaken og har nedlagt slik påstand: | Thora Nielsen har tatt til gjenmæle i ankesaken og har nedlagt slik påstand: | ||
«Byrettens dom stadfestes. | <span id="rp-innrykk">«Byrettens dom stadfestes.</span> | ||
Fru Thora Nielsen tilkjennes saksomkostninger både for byrett og Høyesterett.» | <span id="rp-innrykk">Fru Thora Nielsen tilkjennes saksomkostninger både for byrett og Høyesterett.»</span> | ||
De nærmere omstendigheter i saken og partenes tidligere anførsler fremgår av byrettens dom. Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Oslo byrett 23. april 1965 med avhør av 3 vitner. Saken står i samme stilling for Høyesterett som for byretten. | De nærmere omstendigheter i saken og partenes tidligere anførsler fremgår av byrettens dom. Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Oslo byrett 23. april 1965 med avhør av 3 vitner. Saken står i samme stilling for Høyesterett som for byretten. | ||
| Linje 81: | Linje 83: | ||
tilknytning til reservedelslageret har ankemotparten i det vesentlige henholdt seg til byrettens utførlige domsgrunner vedkommende dette punkt. Det er vist til Riksskattestyrets veiledende regler for avskrivning, forkl. anmerkning, litr. A, hvorav fremgår at det forutsettes å være adgang til avskrivning av «større beholdninger av verktøy, redskaper, modeller o. l.» Behovet for skattefritaking av hensyn til fremtidig reinvestering kan være like sterkt som hvor det gjelder egentlige driftsmidler. Som det fremgår av forskjellige uttalelser fra skattemyndighetene har man ikke i denne forbindelse tolket skatteloven strengt etter ordene. | tilknytning til reservedelslageret har ankemotparten i det vesentlige henholdt seg til byrettens utførlige domsgrunner vedkommende dette punkt. Det er vist til Riksskattestyrets veiledende regler for avskrivning, forkl. anmerkning, litr. A, hvorav fremgår at det forutsettes å være adgang til avskrivning av «større beholdninger av verktøy, redskaper, modeller o. l.» Behovet for skattefritaking av hensyn til fremtidig reinvestering kan være like sterkt som hvor det gjelder egentlige driftsmidler. Som det fremgår av forskjellige uttalelser fra skattemyndighetene har man ikke i denne forbindelse tolket skatteloven strengt etter ordene. | ||
I hovedspørsmålet, adgangen til full gevinstbeskatning, er jeg kommet til samme resultat som byretten og ser i alt vesentlig saken på samme måte. Jeg er enig i at den overenskomst om utløsning som kom i stand ved rettsforliket av 27. februar 1961, ikke innebar at det var kommet så langt at det var foregått en avhendelse i forhold til byskattelovens §37 fjerde ledd, og jeg viser til de momenter som byretten har trukket frem til nærmere belysning av dette. Det forekommer meg at ankemotparten gir en treffende beskrivelse av forholdet når han fremholder at rettsforliket ikke var noen avhendelse, men en definitiv avtale som tok sikte på en senere endelig oppløsning. Som det fremgår av byrettens redegjørelse, var det langt frem og atskillige usikkerhetsmomenter før utløsningen ble endelig gjennomført i oktober-november 1961. Selv om spørsmålet nok kan fremby noen tvil, må jeg anta at når loven taler om «avhendelse», har den for øye overdragelse av eiendomsrett. | <span id="premiss"><strong>I hovedspørsmålet, adgangen til full gevinstbeskatning, er jeg kommet til</strong> samme resultat som byretten og ser i alt vesentlig saken på samme måte.</span> | ||
Jeg er enig i at den overenskomst om utløsning som kom i stand ved rettsforliket av 27. februar 1961, ikke innebar at det var kommet så langt at det var foregått en avhendelse i forhold til byskattelovens §37 fjerde ledd, og jeg viser til de momenter som byretten har trukket frem til nærmere belysning av dette. Det forekommer meg at ankemotparten gir en treffende beskrivelse av forholdet når han fremholder at rettsforliket ikke var noen avhendelse, men en definitiv avtale som tok sikte på en senere endelig oppløsning. Som det fremgår av byrettens redegjørelse, var det langt frem og atskillige usikkerhetsmomenter før utløsningen ble endelig gjennomført i oktober-november 1961. Selv om spørsmålet nok kan fremby noen tvil, må jeg anta at når loven taler om «avhendelse», har den for øye overdragelse av eiendomsrett. | |||
Spørsmålet om anvendelse av byskattelovens §37 annet ledd synes ikke å ha meldt seg for skattemyndighetene og er først tatt opp av den ankende parts prosessfullmektig under saksbehandlingen for Høyesterett. Jeg finner det ikke nødvendig å ta standpunkt til hvorvidt denne forskrift overhodet kan komme inn til supplering av regelen i fjerde ledd. Etter de opplysninger som foreligger kan jeg nemlig ikke finne at det som foregikk ved stiftelsen av bilselskapet i 1953 fyller vilkårene for et erverv i forhold til bestemmelsen i §37 annet ledd. Jeg antar etter dette at saken må avgjøres på grunnlag av §37 fjerde ledd og at bestemmelsen i annet ledd ikke kan få betydning. | Spørsmålet om anvendelse av byskattelovens §37 annet ledd synes ikke å ha meldt seg for skattemyndighetene og er først tatt opp av den ankende parts prosessfullmektig under saksbehandlingen for Høyesterett. Jeg finner det ikke nødvendig å ta standpunkt til hvorvidt denne forskrift overhodet kan komme inn til supplering av regelen i fjerde ledd. Etter de opplysninger som foreligger kan jeg nemlig ikke finne at det som foregikk ved stiftelsen av bilselskapet i 1953 fyller vilkårene for et erverv i forhold til bestemmelsen i §37 annet ledd. Jeg antar etter dette at saken må avgjøres på grunnlag av §37 fjerde ledd og at bestemmelsen i annet ledd ikke kan få betydning. | ||
| Linje 97: | Linje 101: | ||
Jeg stemmer for denne | Jeg stemmer for denne | ||
<span id="slutning"><center><strong>D O M :</strong></center></span> | |||
Thora Nielsens krav om betinget skattefritaking ved inntektsligningen for 1961 også for den gevinst som forholdsvis falt på hennes 6.064 andeler av det beløp på kr. 55.669 som er ansatt for deler, rekvisita og reservedelsgummi m.v., tas ikke til følge. | Thora Nielsens krav om betinget skattefritaking ved inntektsligningen for 1961 også for den gevinst som forholdsvis falt på hennes 6.064 andeler av det beløp på kr. 55.669 som er ansatt for deler, rekvisita og reservedelsgummi m.v., tas ikke til følge. | ||
| Linje 107: | Linje 113: | ||
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. | Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. | ||
Dommerne Rode og Gaarder: Likeså. | Dommer <strong>Ryssdal</strong>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. | ||
Dommerne <strong>Rode</strong> og <strong>Gaarder</strong>: Likeså. | |||
Justitiarius Terje Wold: Jeg er også i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. - Jeg finner imidlertid i motsetning til ham at stiftelsen av bilselskapet i 1953 var et erverv som i tilfelle kunne vært utgangspunkt for beregning av 10-års fristen etter §37 annet ledd. - Men for meg er det ikke nødvendig å gå nærmere inn på forholdet mellom §37 fjerde ledd og §37 annet ledd, idet jeg som førstvoterende legger til grunn at det i denne sak ikke var kommet til avhendelse i lovens forstand, og da skiftet ble foretatt, forelå derfor ikke noen gevinst som kan skattlegges som inntekt hos fru Thora Nielsen, verken etter §37 annet eller fjerde ledd. | Justitiarius Terje <strong>Wold</strong>: Jeg er også i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. - Jeg finner imidlertid i motsetning til ham at stiftelsen av bilselskapet i 1953 var et erverv som i tilfelle kunne vært utgangspunkt for beregning av 10-års fristen etter §37 annet ledd. - Men for meg er det ikke nødvendig å gå nærmere inn på forholdet mellom §37 fjerde ledd og §37 annet ledd, idet jeg som førstvoterende legger til grunn at det i denne sak ikke var kommet til avhendelse i lovens forstand, og da skiftet ble foretatt, forelå derfor ikke noen gevinst som kan skattlegges som inntekt hos fru Thora Nielsen, verken etter §37 annet eller fjerde ledd. | ||
Side:1099 | Side:1099 | ||
Av byrettens dom (dommerfullmektig L. Nordli): | <strong>Av byrettens dom (dommerfullmektig L. Nordli):</strong> | ||
Ved overenskomst av 31/12 1953 gikk en rekke rutebileiere i Mossområdet sammen om dannelse av det ansvarlige selskap Moss og Omlands bilruter. En av deltagerne var Kristen Nielsen, Moss, som fikk 29 1/2 av selskapets 100 andeler. Kristen Nielsen overdro senere, antagelig i 1956, 1 andel til sin sønn Roy Nielsen og 1 andel til sin datter Sylvia Vanem. Kristen Nielsen døde 31/3-1958, og hustruen Thora Nielsen - saksøkeren - overtok boet uskiftet ved uskiftebevilling utstedt av Moss skifterett. Det uskiftede bo omfattet da blant annet 27 1/2 andeler i busselskapet. | Ved overenskomst av 31/12 1953 gikk en rekke rutebileiere i Mossområdet sammen om dannelse av det ansvarlige selskap Moss og Omlands bilruter. En av deltagerne var Kristen Nielsen, Moss, som fikk 29 1/2 av selskapets 100 andeler. Kristen Nielsen overdro senere, antagelig i 1956, 1 andel til sin sønn Roy Nielsen og 1 andel til sin datter Sylvia Vanem. Kristen Nielsen døde 31/3-1958, og hustruen Thora Nielsen - saksøkeren - overtok boet uskiftet ved uskiftebevilling utstedt av Moss skifterett. Det uskiftede bo omfattet da blant annet 27 1/2 andeler i busselskapet. | ||
| Linje 146: | Linje 152: | ||
Side:1100 | Side:1100 | ||
Etter at voldgiftsretten hadde innhentet nødvendige opplysninger om andelenes verdi, avsa den den 17/10 1961 skjønn med slik slutning: | Etter at voldgiftsretten hadde innhentet nødvendige opplysninger om andelenes verdi, avsa den den 17/10 1961 skjønn med slik slutning: | ||
| Linje 174: | Linje 178: | ||
Side:1102 | Side:1102 | ||
Selv om Thora Nielsen satt i uskiftet bo og således med visse begrensninger hadde en eiers rådighet over boets formue, var arven etter mannen falt ved dennes død, slik at livsarvingene måtte ansees å ha en ideell medeierrett i den til enhver tid bestående formue i boet, hvilket kommer til syne ved et skifte og ved de begrensninger i gjenlevende ektefelles rådighet som uskiftelovens §7 og §12 har fastsatt. Det sto Thora Nielsen fritt på et hvilket som helst tidspunkt å skifte med livsarvingene slik at de fikk sin farsarv. Retten finner således ikke grunnlag for å sidestille et slikt skifte med arveforskudd fra en fremtidig arvelater og behøver derfor ikke gå nærmere inn på spørsmålet om et arveforskudd før gevinst erhverves vil ha noen betydning for skatteplikten på giverens hånd. | Selv om Thora Nielsen satt i uskiftet bo og således med visse begrensninger hadde en eiers rådighet over boets formue, var arven etter mannen falt ved dennes død, slik at livsarvingene måtte ansees å ha en ideell medeierrett i den til enhver tid bestående formue i boet, hvilket kommer til syne ved et skifte og ved de begrensninger i gjenlevende ektefelles rådighet som uskiftelovens §7 og §12 har fastsatt. Det sto Thora Nielsen fritt på et hvilket som helst tidspunkt å skifte med livsarvingene slik at de fikk sin farsarv. Retten finner således ikke grunnlag for å sidestille et slikt skifte med arveforskudd fra en fremtidig arvelater og behøver derfor ikke gå nærmere inn på spørsmålet om et arveforskudd før gevinst erhverves vil ha noen betydning for skatteplikten på giverens hånd. | ||