Rt-1933-529: Forskjell mellom sideversjoner

{{Høyesterett

|Instans=

Høyesterett - Dom

|Dato=

Rt-1933-529

|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=

|Parter=

|Forfatter=

Klæstad, Broch, Schjelderup, Larssen, Scheel, Winsnes, Lie

|Lovhenvisninger=

}}

Ingeniør Akre har erklært anke mot denne dom saavel i hovedsøksmaalet som i motsøksmaalet, idet han mener at byretten har tatt feil, naar den har antatt at de av ham forhandlede skarperapparater krenker Vickerys norske patent nr. 41.075, og at byretten likeledes har tatt feil, naar den har oprettholdt patentpaastand I i dette patent. Den ankende part mener videre at der foreligger en uriktig retteanvendelse, naar byretten har betraktet hans salg til utlandet av apparater forferdiget i utlandet som et salg der kan danne noget inngrep i motpartens norske patent, idet det efter hans mening er forutsetningen at vedkommende apparat bringes innenfor landets grenser for at dets salg skal kunne betegne et inngrep i det innenlandske patent. Akre har videre utvidet sin erstatningspaastand til at omfatte det ytterligere tap som han mener at ha lidt ved at han er blitt forhindret fra at produsere og selge sine skraperapparater.  

Side:530  

Motparten F. W. Vickery har paastaatt at byrettens dom stadfestes og at han tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett.  

For Høiesterett er fremlagt en del nye dokumenter som dog ikke kan finnes at ha bragt saken i nogen ny stilling.  

I prinsippet er jeg enig i at en abstrakt idé eller opgave, som ikke er realisert ved angivelse av midler ved hvilke den kan gjøres praktisk brukbar, regelmessig ikke er gjenstand for patent vern efter norsk rett. Dette synes at fremgaa allerede av patentlovens §1, som begrenser patentvernet til at omfatte «opfinnelser som kan tilgodegjøres i industrien». Det er aapenbart at dette uttrykk ikke omfatter uløste opgaver, som vel neppe kan betegnes som «opfinnelser», og som vel i ethvert fall ikke kan «tilgodegjøres i industrien».  

Jeg antar at der ikke bør tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett.  

Byrettens dom stadfestes, dog saaledes at det beløp, som er tilkjent ingeniør Vickery nedsettes til kr. 3040. Saksomkostninger for Høiesterett tilkjennes ikke.  

Jeg har vært i adskillig tvil med hensyn til sakens hovedspørsmaal om hvorvidt paastand I i Vickerys patent gir uttrykk for en løsning av den der nevnte opgave og for en saadan løsning, at den i sin generelle form kan være gjenstand for patent. Men jeg er ogsaa kommet til det resultat at denne paastand maa fortolkes ved at se hen til patentskriftets øvrige innhold. Jeg antar da, at paastanden efter min mening gir uttrykk for det samme som paa en efter min mening tydeligere maate er kommet frem i den tilsvarende paastand i Vickerys amerikanske patent som lyder saaledes: «2. Ved doktorer for kalendere og lignende glatte cylindre, kombinasjonen av en forholdsvis stiv bæredel innrettet til at bli anordnet overfor cylinderens periferi, med en doktorkonstruksjon anordnet i mellemrummet mellem bæredelen og cylinderen og omfattende et bøielig knivblad forbundet med den nevnte bæredel paa en saadan maate at begge kanter (jeg legger her vekt paa disse ord: begge kanter) fritt kan vries torsjonelt om en lengdeakse i forhold til bæredelen, idet en av bladets kanter ligger i anlegg mot cylinderen».  

Der kan muligens reises tvil om hvorvidt denne generelle løsning er av den art at enhver sakkyndig derefter kan utføre en praktisk konstruksjon. Jeg vil her nevne at det ikke alene er gitt særlige patenter paa de av Vickery angitte konstruksjonsformer, men at der ogsaa senere er gitt Akre patent paa en form som vel maa ansees som en utførelsesform for den i paastand I angitte løsning av opgaven. Men med hensyn til dette spørsmaal finner jeg at det maa legges avgjørende vekt paa det sakkyndige skjønn som foreligger fra Patentstyrets side og som ogsaa har vært tiltraadt av byrettens sakkyndige dommere.  

Side:535  

Fra 24 desember 1921 har Frederick William Vickery av London patent no. 41.075 her i Norge paa en anordning ved skrapekniver for kalendervalser eller andre valser, hvor selve kniven er understøttet av en bæredel, hvilken anordning ifølge hans patentpaastands post 1 bestaar i eller er «karakterisert ved at knivbladet er saadan understøttet at det automatisk vil beveges i hvilkensomhelst retning for opnaaelse av kontakt av eggen ved valsen uten hensyn til bevegelsen av valsen eller deformasjonen derav, som følge av varierende temperatur eller av andre grunne». Efter patentfremstillingen kan der for innstilling av knivens skrapekant eller visse dele derav i forhold til valsen, benyttes en fjærmekanisme eller fjærkontrollerte mekanismer.  

er, saavidt retten har forstaatt, paa det rene, at Akre har forarbeidet sine skrapere efter raad og bistand av sakkyndige patentingeniører, der ogsaa har vært ham behjelpelig med hans forskjellige patentansøkninger, og retten vil da ikke karakterisere hans inngrep som forsetlig eller uaktsomt.  

Harald Bakke. Otto Wærness. W. Gulowsen.  

[[Kategori:Høyesterett]]