Rt-1933-529

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1933-05-03
Publisert:	Rt-1933-529
Stikkord:	(Akre Vickery-dommen), Patentrett, Patentgyldighet
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om et patent var gyldig og om tidligere patenter var nyhetsskadende. Spørsmaal om den første paastand i en innvilget patentansøkning bare inneholdt en generell angivelse av opfinnelsens opgave, som ikke gav en løsning, som kunde være gjenstand for patentbeskyttelse, besvares benektende, idet retten ved fortolkningen av paastanden maatte ta i betraktning saavel de øvrige patentpaastander som patentbeskrivelsen og de ledsagende tegninger. Spørsmaalet om tidligere patenter var nyhetsskadende besvares benektende. - De i saken omhandlede skrapere for kalendervalser blev ansett som inngrep i det norske patent, hvis beskyttelse efter Patentlovens (1910) § 5 dog ikke kunde utstrekkes til skrapere, som var fabrikert i Sverige, hvor de ikke var patentert, og derfra levert direkte til utlandet, selvom de var bestilt og solgt fra Norge.
Saksgang:	Høyesterett HR-1933-142, L.nr. 142/1 1933
Parter:	Ingeniør S. E. Akre (advokat Carsten Arnholm) mot Frederick William Vickery (advokat Jentoft)
Forfatter:	Klæstad, Broch, Schjelderup, Larssen, Scheel, Winsnes, Lie
Lovhenvisninger:	Patentloven (1910) §5, §16, §1, §28, §2, §36, §38

Dommer Klæstad: Om denne saks gjenstand og sammenheng henviser jeg til Oslo byrette dom av 22 oktober 1930. Domsslutningen er saalydende:

«Ingeniør S. E. Akre kjennes uberettiget til at forferdige,innføre, selge eller bruke skrapere eller doktorer av de under saken omhandlede typer og i saken fremlagte modeller. Derhos hør han innen 2 uker efter dommens forkynnelse betale til ingeniør Frederick William Vickery kr. 4000, med 4 av hundre i aarlig rente derav fra 19 oktober 1928 inntil betaling skjer. For øvrig bør ingeniørene Vickery og Akre for hinannens tiltale fri at være. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Ingeniør Akre har erklært anke mot denne dom saavel i hovedsøksmaalet som i motsøksmaalet, idet han mener at byretten har tatt feil, naar den har antatt at de av ham forhandlede skarperapparater krenker Vickerys norske patent nr. 41.075, og at byretten likeledes har tatt feil, naar den har oprettholdt patentpaastand I i dette patent. Den ankende part mener videre at der foreligger en uriktig retteanvendelse, naar byretten har betraktet hans salg til utlandet av apparater forferdiget i utlandet som et salg der kan danne noget inngrep i motpartens norske patent, idet det efter hans mening er forutsetningen at vedkommende apparat bringes innenfor landets grenser for at dets salg skal kunne betegne et inngrep i det innenlandske patent. Akre har videre utvidet sin erstatningspaastand til at omfatte det ytterligere tap som han mener at ha lidt ved at han er blitt forhindret fra at produsere og selge sine skraperapparater.

I henhold hertil har Akre nedlagt saadan passtand:

«I. I hovedsøksmaalet:

At ingeniør S. E. Akre frifinnes.

II. I motsøksmaalet:

1) Prinsipalt:

At paastand 1 i Vickerys norske patent nr. 41.075 kjennes ugyldig. Subsidiært: At nevnte paastand begrenses til følgende innhold: Anordning ved skraperkniver for kalendervalser og lignende, hvor selve kniven er bevegelig understøttet av en elastisk bæredel, karakterisert derved at denne elastiske bæredel er opdelt i adskilte fingrer eller i strimler i det øiemed at gi knivblade øket bøielighet i bladets lengderetning.

2) at Ingeniør F. W. Vickery dømmes til at betale ingeniør S. E. Akre erstatning med kr. 350.000 med renter derav.

III. I begge søksmaal:

At ingeniør F. W. Vickery tilpliktes at betale sakens omkostninger for byretten med kr. 2.500 til det offentlige og ytterligere Akres

Side:530

saksomkostninger efter rettens skjønn, samt at han tilpliktes at betale ingeniør Akre sakens omkostninger for Høiesterett og til det offentlige utdragets kostende.»

Motparten F. W. Vickery har paastaatt at byrettens dom stadfestes og at han tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett.

For Høiesterett er fremlagt en del nye dokumenter som dog ikke kan finnes at ha bragt saken i nogen ny stilling.

Med hensyn til de i saken omtvistede spørsmaal vedrørende patentpaastand I i Vickerys norske patent er jeg kommet til samme resultat som byretten. Akre hevder at denne patentpaastand maa kjennes helt eller delvis ugyldig, fordi den bare inneholder en opgave uten at angi nogen løsning av opgaven.

I prinsippet er jeg enig i at en abstrakt idé eller opgave, som ikke er realisert ved angivelse av midler ved hvilke den kan gjøres praktisk brukbar, regelmessig ikke er gjenstand for patent vern efter norsk rett. Dette synes at fremgaa allerede av patentlovens §1, som begrenser patentvernet til at omfatte «opfinnelser som kan tilgodegjøres i industrien». Det er aapenbart at dette uttrykk ikke omfatter uløste opgaver, som vel neppe kan betegnes som «opfinnelser», og som vel i ethvert fall ikke kan «tilgodegjøres i industrien».

Spørsmaalet er imidlertid om den omtvistede patentpaastand I alene inneholder en slik uløst opgave. Denne patentpaastand er av fattet saaledes: «1. Anordning ved skrapekniver for kalendervalser og lignende hvor selve kniven er understøttet av en bæredel, karakterisert ved at knivbladet (5) er saadan understøttet at det automatisk vil beveges i hvilken som helst retning for opnaaelse av kontakt av eggen med valsen (6) uten hensyn til bevegelsen av valsen eller deformasjon derav som følge av varierende temperatur eller av andre grunner».

Det bemerkes at tallene 5 og 6 i denne paastand henviser til tegninger som ledsager patentskriftet.

Skulde man, saaledes som hevdet av Akre, bedømme denne patentpaastand I helt isolert og uten tilknytning til nogen del av det øvrige patentskrift, vilde det ligge nær at si at den alene inneholder angivelse av en opgave, nemlig av en konstruksjon som muliggjør en saadan automatisk bevegelse av knivbladet at eggen under alle forhold blir holdt i kontakt med valsen, uten at det angis hvorledes denne konstruksjon skal utføres for at kunne realisere en slik automatisk bevegelse av kniven.

Det vilde imidlertid efter min opfatning ikke være riktig under fortolkningen av en av patentpaastandene at se helt bort fra alle de øvrige deler av patentskriftet. Det er ganske visst saa at det er patentpaastandene som er avgjørende for patentvernets utstrekning, jfr. høiesterettsdom i Rt-1928-688. Ved fortolkningen av de enkelte patentpaastander maa man imidlertid bedømme hver enkelt av dem i sammenheng med de øvrige paastander og tillike se dem i forbindelse med den forutgaaende beskrivelse og de ledsagende tegninger, jfr. en høiesterettsdom av 7 november 1930 inntatt i Teknisk Ukeblad nr. 6 for 1932 side 51, samt en høiesterettsdom i Rt-1932-587.

Side:531

Bedømmer man nu patentpaastand I ut fra disse forutsetninger, kan det efter mitt skjønn ikke være tvilsomt at den deri angitte opgave ogsaa i virkeligheten er løst ved dertil siktende tekniske midler. Forskjellige slike løsninger er angitt ikke bare i patent paastandene 2-8, men ogsaa i de ledsagende tegninger hvortil paastand I uttrykkelig henviser.

Det er visstnok saa, at paastand I har til øiemed at gi en almindelig beskrivelse av opfinnelsen, og at de spesielle utførselsformer i paastandene 2-8 og i tegningene ikke er uttømmende i den forstand, at der ikke ogsaa kunde tenkes andre løsninger. Forat en patentopgave skal kunne sies at være løst, kan det imidlertid ikke kreves at alle mulige konstruksjonsformer skal være beskrevet. Skulde det senere lykkes en annen opfinner at løse den samme opgave paa en ny maate kan dette saavidt skjønnes ikke faa nogen innflytelse paa spørsmaalet om gyldigheten av det oprinnelige patent. Derimot vil det eventuelt kunne reises spørsmaal om omfanget av det oprinnelige patent og av det vern som dette har etablert. Dette spørsmaal skal jeg komme tilbake til senere.

Den ankende part hevder videre, at patentpaastand I er ugyldig ogsaa av den grunn, at den ikke omfatter en ny opfinnelse. Til støtte for denne opfatning har han henvist til flere eldre utenlandske patenter, som han mener er «nyhetsskadende» for paastand I i Vickerys norske patent, samt til en ikke patentert skraper som har vært i bruk ved en fabrikk i Norge.

Ogsaa med hensyn til dette spørsmaal er jeg kommet til samme resultat som byretten. Den omstendighet som for mig har vært avgjørende, er at selv om man vilde finne at enkelte av disse utenlandske patenter, og da særlig det amerikanske patent nr. 1.034.780, har beskrevet skrapere med en viss bevegelighet av knivbladet i forhold til bæredelen, saa har ingen av dem stillet og løst den opgave som er stillet og løst i Vickerys norske patent, nemlig at knivbladet skal være forbundet med bæredelen paa en slik maate at bladet blir beveget automatisk i alle retninger, som maatte være nødvendige for at kniveggen under alle forhold kan opnaa kontakt med valsen. Det er denne kombinasjon av forskjellige automatiske bevegelser av knivbladet som maa antas at være det essensielle i Vickerys opfinnelse, og jeg kan ikke finne at nogen av de av Akre paaberopte tidligere skrapere som har vært patentert eller brukt, har hatt for øie eller realisert en saadan kombinasjon av slike automatiske bevegelser.

Jeg finner saaledes at der ikke foreligger grunn til, overensstemmende med patentlovens §1 og §2, jfr. §16, at kjenne den omtvistede patentpaastand I helt eller delvis ugyldig.

Hvad dernest angaar spørsmaalet om der er gjort patentinngrep fra Akres side, vil jeg fremheve at det som foreligger til avgjørelse i denne sak, er alene om Vickerys norske patent nr. 41.075 krenkes av de to typer skrapere som var konstruert og solgt av Akre før det rettslige forbud blev nedlagt 15 juni 1928, og som omfattes av dette forbud. Jeg vil derfor intet ha uttalt om hvorledes forholdet stiller sig med hensyn til andre skrapere som Akre maatte ha konstruert, eller forsaavidt angaar de patenter som Akre har

Side:532

faatt i Norge og andre land. Heller ikke vil jeg uttale noget angaaende omfanget av de rettigheter som Vickery maatte ha erhveret ved andre patenter enn det nevnte norske eller angaaende skrapere, som Vickery maatte ha konstruert og som ikke omfattes av dette norske patent.

Ved bedømmelsen av spørsmaalet om de nevnte to typer av Akres skrapere betegner et inngrep i Vickerys norske patent, faller det straks i øinene at disse konstruksjonstyper, slik som de nærmere er beskrevet i byrettens dom, ikke er identiske med nogen av de særlige utførelsesformer som er angitt i Vickerys patentpaastander nr. 2-8 og i de ledsagende tegninger. Denne omstendighet kan imidlertid ikke i og for sig være avgjørende for spørsmaalet om der foreligger et inngrep. Omfanget av et patent og av det vern som dette har etablert, kan nemlig ikke antas at være begrenset til de spesielle praktiske utførelsesformer som patentskriftet har gitt uttrykkelig anvisning paa. Patentvernet maa antas at omfatte alle de konstruksjonsmidler eller utførelsesformer som realiserer det prinsipp eller den opgave som danner opfinnelsens vesentlige gjenstand. Avgjørelsen av spørsmaalene vedrørende omfanget av et patent og dets vern og om hvorvidt et særlig teknisk middel alene fremtrer som en spesiell utførelses form for patentet eller som en selvstendig og derav uavhengig opfinnelse, maa paa denne maate nødvendigvis bero paa en skjønsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Den beror paa hvad der maa antas at være det essensielle eller karakteristiske i den patenterte opfinnelse og hvorledes vedkommende tekniske middel maa antas at forholde sig hertil.

I det foreliggende tilfelle har efter mitt skjønn byretten truffet det rette, naar den har antatt at Akres omhandlede skrapermodeller maa betraktes som særlige utførelsesformer for det prinsipp hvor efter Vickery har løst sin opgave, og at de derfor maa betegnes som inngrep i Vickerys patent. Følgelig maa Akre overensstemmende med patentlovens §5, jfr. §36, kjennes uberettiget til at «forferdige, innføre, falholde, forhandle eller bruke» skrapere av de omhandlede typer.

Jeg skal i denne forbindelse tilføie at Akre, efter hvad der er oplyst for Høiesterett, nu har faatt et norsk patent for visse skrapere. For at forebygge mulig misforstaaelse ønsker jeg i den anledning at uttale at patentmyndigheten ved at utferdige dette patent ikke kan antas at ha tatt standpunkt til spørsmaalet om de saaledes patenterte skrapere betegner et inngrep i Vickerys norske patent eller ikke. Utferdigelsen av et saadant patent til Akre er i og for sig ikke til hinder for at dette patent kan ansees for at være avhengig av Vickerys tidligere patent. Jeg henviser angaaende dette spørsmaal om de saakalte avhengighetspatenter til patentkommisjonens innstilling av 1904 s. 42-44 og O.prp. nr. 6 for 1908 s. 18. Om Akres norske patent ogsaa i virkeligheten bør betraktes som et saadant avhengighetspatent er et spørsmaal som ikke foreligger til avgjørelse i denne sak og som jeg derfor ikke skal uttale nogen mening om.

Som følge av at Akres omhandlede skrapemodeller maa antas

Side:533

at gjøre inngrep i Vickerys norske patent, plikter Akre, overensstemmende med patentlovens §38, 1ste ledd, at legge fra sig hvad han skjønnes at ha innvunnet ved inngrepet. Det bemerkes at Vickerys paastand om erstatning etter patentlovens §38, 2net ledd, ikke er oprettholdt for Høiesterett.

Byretten har ansatt det beløp Akre saaledes har at legge fra sig til 4000 kroner, idet den sees at ha tatt med ogsaa det som Akre har innvunnet ved at fremstille og selge skrapere i utlandet. Angaaende denne side av saken har jeg annen opfatning enn byretten.

Bestemmelsen i patentlovens §5 om at ingen uten patenthaverens samtykke i nærings- eller driftsøiemed maa utøve opfinnelsen ved at forferdige, innføre, falholde, forhandle eller bruke opfinnelsens gjenstand, maa overensstemmende med lovens øiemed antas at ha sin naturlige begrensning i territorial henseende. I almindelighet maa loven forutsettes at ha til øiemed at verne patenthaveren mot at andre utøver den patenterte opfinnelse innenfor rikets grenser. Det er ikke her nødvendig at gaa i enkelthetene inn paa spørsmaalet om, i hvilken utstrekning patentvernet saaledes er territorialt begrenset eller hvorledes patenter utferdiget i forskjellige land og det vern de etablerer, skal avgrenses i forhold til hverandre. Av hensyn til løsningen av det foreliggende spørsmaal maa det være tilstrekkelig at uttale, at saa lenge de tekniske midler eller fremstillinger hvorved man utøver gjenstanden for den patenterte opfinnelse, eller saa lenge de ved fremgangsmaaten fremstillede produkter ikke nogen gang har befunnet sig innenfor Norges grenser, kan det ikke antas at ha foreligget et inngrep i det ved et norsk patent etablerte vern. Akre kan derfor ikke antas at ha gjort inngrep i Vickerys norske patent ved at selge og levere direkte til utlandet skrapere, som han har latt fabrikere i Sverige og som aldri har vært innenfor Norges grenser, selv om han har ført korrespondanse angaaende denne virksomhet og avsluttet kontrakter herom fra sitt kontor i Oslo og mottatt betaling der. Det bemerkes at det ikke fra Vickerys side er prosedert paa at Akre ved denne virksomhet har gjort inngrep i utenlandske patenter tilhørende Vickery.

Under disse omstendigheter kan Akres inntekt av disse leveringer fra et utenlandsk sted direkte til et annet sted i utlandet ikke regnes med i det beløp som han har at legge fra sig efter lovens §38, 1ste ledd. I betraktning herav antar jeg at der fra det av byretten fastsatte beløp maa trekkes kr. 960, representerende Akres fortjeneste av de nevnte leveringer til utlandet.

Det er av den ankende part gjort gjeldende at han under enhver omstendighet tilkommer erstatning av Vickery, fordi det forbud som denne foranlediget nedlagt mot Akre, var for vidtgaaende, forsaavidt som det ogsaa omfattet Akres leveringer fra Sverige til et annet utenlandsk sted. Det kan antagelig være gjenstand for tvil om forbudet i virkeligheten har omfattet disse leveringer, eller om det ikke snarere maa opfattes saaledes, at det alene har hatt til hensikt at haandheve reglene i Patentlovens §5, saaledes som de rettest maa fortolkes. Jeg finner det imidlertid ikke nødvendig at løse dette spørsmaal, da Akre efter mitt skjønn under enhver

Side:34

omstendighet ikke kan sies at ha godtgjort at han alene paa grunn av forbudet, og mens dette stod ved makt, har innstillet nogen leveringer til utlandet. Det er i virkeligheten paa det rene at Akre ogsaa i den tid forbudet stod ved makt har levert skrapere fabrikert i Sverige til et annet sted i utlandet. Da Akre saaledes ikke har lagt til rette det nødvendige faktiske grunnlag for dette erstatningskrav, kan nogen saadan erstatning ikke tilkjennes ham.

Jeg antar at der ikke bør tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett.

D O M :

Byrettens dom stadfestes, dog saaledes at det beløp, som er tilkjent ingeniør Vickery nedsettes til kr. 3040. Saksomkostninger for Høiesterett tilkjennes ikke.

Dommer Broch: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Schjelderup og Larssen: Likesaa.

Ekstraordinær dommer høiesterettsjustitiarius Scheel: Likesaa.

Jeg har vært i adskillig tvil med hensyn til sakens hovedspørsmaal om hvorvidt paastand I i Vickerys patent gir uttrykk for en løsning av den der nevnte opgave og for en saadan løsning, at den i sin generelle form kan være gjenstand for patent. Men jeg er ogsaa kommet til det resultat at denne paastand maa fortolkes ved at se hen til patentskriftets øvrige innhold. Jeg antar da, at paastanden efter min mening gir uttrykk for det samme som paa en efter min mening tydeligere maate er kommet frem i den tilsvarende paastand i Vickerys amerikanske patent som lyder saaledes: «2. Ved doktorer for kalendere og lignende glatte cylindre, kombinasjonen av en forholdsvis stiv bæredel innrettet til at bli anordnet overfor cylinderens periferi, med en doktorkonstruksjon anordnet i mellemrummet mellem bæredelen og cylinderen og omfattende et bøielig knivblad forbundet med den nevnte bæredel paa en saadan maate at begge kanter (jeg legger her vekt paa disse ord: begge kanter) fritt kan vries torsjonelt om en lengdeakse i forhold til bæredelen, idet en av bladets kanter ligger i anlegg mot cylinderen».

Der kan muligens reises tvil om hvorvidt denne generelle løsning er av den art at enhver sakkyndig derefter kan utføre en praktisk konstruksjon. Jeg vil her nevne at det ikke alene er gitt særlige patenter paa de av Vickery angitte konstruksjonsformer, men at der ogsaa senere er gitt Akre patent paa en form som vel maa ansees som en utførelsesform for den i paastand I angitte løsning av opgaven. Men med hensyn til dette spørsmaal finner jeg at det maa legges avgjørende vekt paa det sakkyndige skjønn som foreligger fra Patentstyrets side og som ogsaa har vært tiltraadt av byrettens sakkyndige dommere.

Ekstraordinær dommer overrettsdommer Winsnes: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende og slutter mig ogsaa til hvad der er anført av herr justitiarius Scheel.

Dommer Lie: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Side:535

Av byrettens dom:

Fra 24 desember 1921 har Frederick William Vickery av London patent no. 41.075 her i Norge paa en anordning ved skrapekniver for kalendervalser eller andre valser, hvor selve kniven er understøttet av en bæredel, hvilken anordning ifølge hans patentpaastands post 1 bestaar i eller er «karakterisert ved at knivbladet er saadan understøttet at det automatisk vil beveges i hvilkensomhelst retning for opnaaelse av kontakt av eggen ved valsen uten hensyn til bevegelsen av valsen eller deformasjonen derav, som følge av varierende temperatur eller av andre grunne». Efter patentfremstillingen kan der for innstilling av knivens skrapekant eller visse dele derav i forhold til valsen, benyttes en fjærmekanisme eller fjærkontrollerte mekanismer.

Som utførelsesformer for apparatet er

efter paastand 2 skraperkniven anordnet fjærende eller eftergivelig forbundet med en stiv bæredel ved hjelp av et større antall fjærende eller fjærpaavirkede fingre.

Efter paastand 3, knivbladet anordnet som en metaltstrimmel med utsparinger idet en kant er forskyvbart forbundet med en stiv stang, mens den annen kant danner skrapeknivens blad og mellempartiene mellem de to kantdeler utgjør fjærende fingre.

Efter paastand 4, de i paastand 2 nevnte fingre eller fjærpaavirkede fingre anordnet med en skrue eller møtrikk eller en innretning paa hver eller enkelte av fingrene for at holde bladet og tillate en ekspansjonsbevegelse av dette i lengderetningen.

Efter paastand 5, paa de i foregaaende paastande angitte utførelsesformer anordnet en avstivningsstrimmel for hver eller enkelte av fingrene.

Etter paastand 6, paa den i paastand 2 angitte utførelsesform, endene av fingrene anordnet som fjærer eller forsynt med fjærer.

Efter paastand 7, paa den i paastand 1 angitte anordning innretninger til at begrense endebevegelsen av skraperknivens blad og

efter paastand 8, paa de i paastand 2 eller 3 angitte utførelsesformer anordnet plater som kan festes til fingrene og tjene til at fylle mellemrummene mellem disse.

Den hele innretning kalles populært «doktor» og brukes i papirfabrikker, tremasse fabrikker og i enkelte andre industrier, og tjener til at holde valsene rene og i ensartet tilstand over hele deres lengde for at skaffe et feilfritt produkt.

Anordningen er foruten her i landet patentert i en rekke andre land og den er blitt en stor salgsartikkel. Her i landet har salget vært organisert siden 1925 og der er her f. t. i bruk omtrent et par hundrede apparater med denne anordning.

I begynnelsen av 1928 fikk Vickery underretning om, at ingeniør S. E. Akre, Oslo, forhandlet et apparat, som Vickery mente var konstruert efter de samme prinsipper, som ligger til grunn for hans patent, samt at Akre den 25 mars 1927 hadde innlevert patentkrav paa sin konstruksjon, og da Akre ikke var villig til at slutte med sin forhandling av apparatene eller at trekke patentsøkningen tilbake, fikk Vickery den 15 juni 1928 nedlagt rettslig forbud hos Akre mot fremstilling og forhandling av apparater av hans konstruksjon. Dette forbud staar fremdeles ved makt. - - -

Vickery har derefter saksøkt Akre for at faa ham kjent uberettiget til at forferdige og forhandle skrapere eller «doktorer» av hans konstruksjon

Side:536

samt kjent skyldig til at legge fra sig den fordel han maa antas at ha innvunnet ved det paastaatte patentinngrep. - - -

Akre - - - hevder,at han ikke har gjort sig skyldig i noget patentinngrep, da det er en fra Vickerys helt forskjellig opfinnelse han mener at ha gjort. Han har derhos ved kontrasøksmaal paastaatt Vickerys patent, forsaavidt angaar patentpaastandens post 1 underkjent, fordi paastanden saaledes som den lyder, ikke inneholder nogen løsning av den opgave som Vickery har satt sig, - altsaa ikke de midler hvorved opgaven er løst eller hvorledes han opnaar den automatiske bevegelse med knivbladets egg, og post 1 representerer derfor ingen opfinnelse, som efter patentlovens §1 kan beskyttes. Han hevder derhos at opfinnelsen ikke kan regnes for ny, fordi der foreligger flere tidligere patenter, hvorved den opgave Vickery har stillet sig er løst og i hvert fall at paastand 1 gaar for langt i hvad den krever beskyttet. Ved kontrasøksmaal har han endelig paastaatt sig tilkjent erstatning stor 25.000 kroner for det nedlagte forbud. - - -

Efter de i retten fremlagte modeller av de apparater Akre har fabrikert, er knivbladets bakre del understøttet i en rendeformet kanal med fjærende vegger, og med skruer eller nagler gjennem kanalens vegger og bladet, for at hindre at bladet skal falle ut av kanalen. Efter paastanden i det patentkrav som Akre har innlevert og som blev utlagt til almindelig eftersyn den 24 desember 1928 forutsettes det for «schabere, som Akre kaller apparatet, tidligere kjent, at selve schaberkniven under formidling av en fjærende forbindelse er understøttet fra en stiv bæredel og hans opfinnelse bestaar i at «schaberknivens bakre del er understøttet i en rendeformet kanal hvis sidevegger med hensikt er gjort fjærende, saa forbindelsens nødvendige fjæring derved helt eller vesentlig opnaaes». - - -

Retten kan ikke gi Akre medhold i hans paastand om at Vickerys patentpaastand 1 kjennes ugyldig. Fremstillingen av Vickerys opfinnelse med de denne ledsagende tegninger er efter rettens mening saa tydelig og fullstendig at andre sakkyndige efter dem kan utføre og bruke opfinnelsen, og av paastanden som slutter sig til denne fremstilling med paastandens henvisning til tegninger, maa fagfolk ogsaa kunne forstaa hvad der er opfinnelsens gjenstand og hvad det er Vickery vil ha beskyttet.

Det er det generelle i opfinnelsen - ideens løsning - som Vickery - saaledes som det er sedvanlig - han gjengitt i paastanden. Denne ide gaar ut paa, at doktorbladet skal ha visse bestemte bevegelsesmuligheter i forhold til valsen og da paa den maate, at det skal bevege sig i hvilkensomhelst retning, som er nødvendig for at opnaa automatisk kontakt av eggen med valsen i hele dennes lengde uten hensyn til dennes bevegelse eller deformasjon. For at opnaa denne automatiske bevegelighet, maa doktorbladet være understøttet paa en spesiell og annen maate enn tidligere, idet bladets ene ende som før var fastgjort til bæredelen, maa være bevegelig i forhold til og i glidekontakt med denne. Foruten at dette for fagfolk fremgaar av paastanden er det ogsaa nærmere redegjort for i fremstillingen, hvor det heter: «At opfinnelsen gaar ut paa en skrapeknivanordning med den ene ende bevegelig til og i glidekontakt med bæremekanismen samt at man for innstilling av kniven kan benytte en fjærmekanisme eller fjærkontrollerte mekanismer». I paastandene 2-8 er saa de forskjellige utførelsesformer angitt. - - -

Det fremgaar av den hele patentansøkning med paastanden og tegninger, hvori opfinnelsen bestaar, og patentstyret kan ikke ha vært i tvil om

Side:537

meningen; men skulde paastanden ha faatt en form som kan omtvistes, bør ikke dette gaa ut over patentinnehaveren, hvem loven ogsaa forsaavidt har beskyttet, gjennem den anordnede behandling av patentansøkningen, idet patentstyret efter loven skal gjøre opmerksom paa mangler ved ansøkningen, som derefter efter lovens §28, før patentet endelig meddeles, kun kan angripes hvis manglen bestaar i at patentkravets gjenstand overhodet ikke kan patenteres.

At den opfinnelse, som saaledes retten har funnet beskrevet i paastanden ogsaa er en patenterbar saadan, kan ikke være tvilsomt Akre har ogsaa selv erklært at her utvilsomt foreligger en opfinnelse fra Vickerys side om enn ikke i større utstrekning enn de saakalte bipaastande gir uttrykk for og efter rettens standpunkt til paastand 1, hvorefter maa beskyttes den ide at understøtte knivbladet, saaledes som før nevnt med mellemledd mellem bæredelen og knivbladet, maa det da godtgjøres hvis denne ide skal rokkes, at ideen ikke er ny eller inneholdes i tidligere patenter.

Som patenter der tidligere har løst denne opgave Vickery har stillet sig i sitt patent, har Akre nevnt: - - - Særlig amerikansk patent nr. 1.034.780 mener Akre er absolutt nyhetsskadelig for Vickerys patent, idet her knivbladet er bevegelig i den slids det ligger i og er automatisk eftergivelig, saaledes at det kan beveges i hvilkensomhelst retning, som er nødvendig for at opnaa kontakt med valsen. - - -

For disse patenters vedk. har Vickerys derimot hevdet, at de er prinsipielt forskjellige fra hans patent og ikke kan sammenlignes med det. For patent nr. 1.034.780 hevder han, at foruten at knivbladet direkte er festet til den stive bæredel, saa er bladet fastklemt i slidsen i bæredelen, saaledes at det ikke kan bevege sig i lengderetningen for at innstilles efter valsen og fjærene tjener kun til at presse bladet mot valsen og til at lede papir der maatte ødelegges over doktoren og ikke mellem valsen og doktorbladet Det er oplyst om dette patent, at Vickery i 1919 kjøpte retten til patentets utnyttelse, men det er aldri blit bragt paa markedet.

Heller ikke forsaavidt dette spørsmaal angaar kan retten gi Akre medhold. Patent nr. 1.034.780 og tildels ogsaa de andre nevnte patenter, har hatt til opgave at fremstille en skraper, som holdt valsen ren og samtidig ikke skadet denne, for eksempel som det heter i ett av patentene, ikke hugget i valsen, og det kan være at knivbladet spesielt i patent nr. 1.034.780 er gitt nogen bevegelighet om enn denne saavel ved dette patent som ved de sandre fremlagte patenter paa langt nær er saa elastisk og eftergivende som ved Vickerys konstruksjon. Alle disse anordninger er imidlertid skjedd med hensyn til bæredelen og i forbindelse med denne og berører ikke prinsippet i Vickerys patent, likesom man heller ikke kan finne at anordningene saaledes som i Vickerys patent, tar sikte paa en bevegelse av knivbladets egg i alle de retninger som er nødvendig for en kontakt av denne med valsen under alle dens bevegelser og dens deformasjon. Om det enn med en viss rett kan sies at det tidligere var kjent at doktorbladet i all fall til en viss grad hadde bevegelse i forhold til sin faste bæredel - ved enkelte utførelser i lengderetningen, ved andre i tverretningen, - saa maa retten dog betegne Vickerys opfinnelse som ny, idet der ved denne opnaaes at doktorbladet blir bevegelig uavhengig av den faste bæredel og i alle de retninger, som er nødvendige for at opnaa den rette kontakt mellem dottorbladet og valsen under alle forhold. Doktorbladet blir med andre ord, som der forøvrig redegjøres for i patentet, betydelig mere elastisk,

Side:538

eftergivende, fjærende og bøielig i forhold til valsen paa den faste bæredel enn nogen tidligere konstruksjon kan fremvise;

I anledning av Vickerys paastand om at Akre med sin utførelse av sin Akre-doktor, har begaatt inngrep i hans, Vickerys patentrett, har Vickery gjort gjeldende, at det er hans ide med de fjærende mellemledd for at opnaa hensikten med doktoren, som Akre har benyttet sig av, samt at forskjellen mellem Akres og Vickerys doktorer ene og alene er den, at mens Vickery anordner en rekke fjærende mellemledd plasert ved siden av hinannen i doktorbladets lengderetning, benytter Akre et sammenhengende i doktorbladets lengderetning gaaende fjærende mellemledd. Vickery har videre gjort gjeldende, at ser man paa de modeller av Akres doktorer som er fremvist i retten, saa vil man baade paa den skraper hvor doktorbladet er festet til langsgaaende strimler, der danner kanalens sidevegger med en løstsittende skrue i hver av kanalens ender, eller paa den skraper hvor der anvendes aluminiumsnagler, finne, at foruten i tverretningen, doktorbladet ogsaa kan bevege sig i lengderetningen, likesom dette paa grunn av kanalens konstruksjon ved anvendelse av fjærende sidevegger og den fjærende forbindelse der benyttes for at opnaa understøttelsen fra den stive bæredel, vil mere eller mindre elastisk føie sig efter valsen i dennes lengderetning som følge av dennes bevegelse eller deformasjon. Ved eksperimentering i retten har han søkt godtgjort, at dette er saa ved at paavise at doktorbladets bakkant ved Akres utførelse som følge av ujevne paavirkninger kan bevege sig, likesom han har gjort gjeldende, at de lengdebevegelser av knivbladet det dreier sig om ved én doktor, er rent minimale og at der ogsaa ved hans konstruksjon anvendes en stoppeanordning for begrensning av denne lengdebevegelse.

Akre har derimot anført, at hans konstruksjon er en helt annen enn Vickerys, saaledes som denne er beskrevet efter Vickerys patentpaastande 2-8, likesom Akre paastaar at hans konsfruksjon ikke berører den ide Vickery har gitt uttrykk for i sin paastand 1, idet der ved hans, Akres, konstruksjon er tatt sikte paa en annen teknisk virkning, da den kun øker bladets bøiebevegelighet i tverretningen og ikke gir eller i all fall ikke tilsikter nogen bevegelsesmulighet i lengderetningen. Ved den utførelsesmaate, som han meget snart frivillig gikk over til, nemlig anvendelse av faste aluminiumsnagler istedetfor de løse skruer, blir bevegelsesmuligheten i lengderetningen saavidt det er mulig utelukket, og den er i all fall som nevnt ikke tilsiktet, likesom han mener det ikke er godtgjort, at bladets bakkant, som ligger inne i kanalen, kan beveges.

Som det fremgaar av det tidligere anførte angaaende ugyldighetsspørsmaalet, har retten funnet, at Vickerys beskyttede patent er en understøttelse av doktorbladet uavhengig av den faste bæredel paa en saadan maate at bladeggen blir bevegelig i alle de retninger, som er nødvendige for opnaaelse av en fullstendig kontakt med valsen og dette automatisk uten hensyn til valsens bevegelse eller deformasjon, likesom denne virkning efter patentfremstillingen og efter utførelsesformen angitt i paastandene 2-8 kan opnanes ved fjærmekanismer eller fjærkontrollerte mekanismer og som patentet - hvor langt man enn vil strekke beskyttelsen - i ethvert fall maa omfatte.

Ved at studere de modeller som er forevist for retten og efter at ha hørt de sakkyndige vidner, samt efter at ha studert Akres norske patentansøkning, er retten efter sitt sakkyndige skjønn kommet til det resultat, at de doktorer som Akre har forferdiget og som er lik de fremlagte to

Side:539

modeller gjør inngrep i Vickerys norske patent. Saavel i fremstillingens første avsnitt, som i patentpaastand 1, prøver Akre, saavidt retten forstaar, at gi uttrykk for den samme ide og løsning av ideen, som angitt i Vickerys patentpaastand 1 og i fremstillingens første avsnitt. I begge gis der uttrykk for, at doktorbladet skal ha en særegen understøttelse fra den faste bæredel, at denne understøttelse skal skje under formidling av en fjærende forbindelse (Akre) eller ved hjelp av en fjærmekanisme eller fjærkontrollerte mekanismer (Vickery) samt at bladets bakre del ligger i en fjærende forbindelse - ved Akres utførelse i en rendeformet kanal hvis sidevegger er gjort fjærende - ved Vickerys mellem fjærmekanisme og underkanten av skruer ved større hoder som er festet til fjærmekanismen. Det som opnaas i begge tilfelle, en kniv, som om enn i forskjellig grad, dog i begge tilfeller er blitt fjærende, og mere eller mindre elastisk for opnaaelse av kontakt mot valsen. Begge opfinnelser utnytter efter rettens mening helt ut det prinsipp hvorefter Vickery har løst sin opgave. Visstnok er det saa at Akre i patentansøkningens fremstilling har gitt uttrykk for, at ved at befestige doktorbladet til den rendeformige kanals sidevegger, kan bladet hindres i at bevege sig i lengderetningen relativt til kanalen, likesom ved de fremlagte to modeller doktorbladets lengdebevegelse er søkt hindret enten ved skruer eller ved nagler. Imidlertid er der fra den annen side uimotsagt paavist, at denne bevegelse alltid er og skal være rent minimal og ogsaa ved Vickerys konstruksjon er begrenset, og retten kan ikke se bort fra, at den utførelsesmaate Akre har anvendt for fastlaasning av bladet i lengderetningen ikke er fullt betryggende hvis en absolutt fastlaasning tilsiktes. Retten er derfor av den opfatning, at Akre ikke kan høres med at hans opfinnelse ved at han mener at laase bladet fast i lengderetningen til den rendeformige kanals sidevegger, kart opfattes som en annen og ny og fra Vickerys forskjellig ide og utførelsesmaate, og retten kan derfor ikke se, at den lille forskjell der ligger i utførelsesmaaten kan frita Akre for paastanden om at han med sin opfinnelse har gjort inngrep i Vickerys patent. Det kan ogsaa nevnes, at likesom Vickery efter sin patentfremstilling har forbeholdt sig for sitt patent benyttelsen av en fjærmekanisme, saa har ogsaa Akre i sin utførelsesform benyttet en saadan, nemlig den fjærende kanal. Videre har Akre i sin fremstilling forklart, at de platestrimler der danner den rendeformede kanal, kan opdeles i visse lengder, saaledes at der dannes en rekke i forlengelse av hinannen liggende kanaler. Men efter rettens mening vil Akre ved en saadan fremgangsmaate ha konstruert en doktoranordning som i sin utførelse saa godt som ingensomhelst forskjell kan fremvise fra Vickerys utførelse i henhold til hans paastaod 2, og baade denne omstendighet - Akres ombytning av skruene med aluminiumsnagler - ordlyden og tegningene i de franske og engelske patenter, som Akre har søkt og som er fremlagt, bestyrker retten i det resultat hvortil den er kommet.

Efter dette maa Vickerys paastand nr. 1 og 2 - den siste forsaavidt angaar den innvunne fordel - bli at ta tilfølge. Retten antar at det beløp som Akre plikter at legge fra sig bør settes til 4.000,00 kroner, idet man maa gi Vickery medhold i, at efter hvad der under saken er oplyst om forhandlingen av de av Akre forferdigede skrapere, maa forhandlingen være skjedd og altsaa opfinnelsen utøvet her i landet, hvor Akre har sitt kontor, mottar bestillinger paa skrapene og fra hvilket kontor han ogsaa utsteder sine fakturaer.

Om erstatning for inngrepet mener retten at der ikke bør bli tale. Det

Side:540

er, saavidt retten har forstaatt, paa det rene, at Akre har forarbeidet sine skrapere efter raad og bistand av sakkyndige patentingeniører, der ogsaa har vært ham behjelpelig med hans forskjellige patentansøkninger, og retten vil da ikke karakterisere hans inngrep som forsetlig eller uaktsomt.

I kontrasøksmaalet maa Vickery bli helt at frifinne.

Harald Bakke. Otto Wærness. W. Gulowsen.