LB-2016-159466: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
m Teksterstatting – «{{Rettspraksis» til «{{Lagmannsretter»
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Lagmannsretter
{{Lagmannsretter
|Instans=Borgarting lagmannsrett - Dom
|Instans=
|Dato=12-02-2018
Borgarting lagmannsrett - Dom
|Publisert=LB-2016-159466
|Dato=
|Stikkord=Patentrett, Oppfinnelseshøyde, Industriell rettsbeskyttelse, Gyldighet, Systemhensyn, Innrettelseshensyn
2018-02-12
|Sammendrag=Lagmannsretten fant at patent for legemiddelformulering var ugyldig. I likhet med tingretten kom lagmannsretten til at kravet til oppfinnelseshøyde ikke var oppfylt, jf. patentloven § 52 første ledd nr. 1 jf. § 2 første ledd og annet ledd 1. punktum.
|Publisert=
|Saksgang=Oslo tingrett TOSLO-2015-82184 - Borgarting lagmannsrett LB-2016-159466 (16-159466ASD-BORG/01).
LB-2016-159466
|Parter=Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG (advokat Are Stenvik og advokat Eirik Johan Basmo Ellingsen) mot Teva Norway AS (advokat Gunnar Meyer og advokat Lars Erik Steinkjer).
|Stikkord=
|Forfatter=Eirik Vikanes, Dag A Minsaas, Espen Lindbøl, Carsten Borgund Hansen, Jørn Sonnergaard
Patentrett, Oppfinnelseshøyde, Industriell rettsbeskyttelse, Gyldighet, Systemhensyn, Innrettelseshensyn
|Lovhenvisninger=Patentloven (1967) §1, §8, §13, §39b, [https://lovdata.no/lov/1982-12-17-86/§2 Rettsgebyrloven (1982) §2], Tvisteloven (2005) §20-2, §20-5, §25-6, [https://lovdata.no/traktat/1973-05-10-1 Overenskomst om opprettelse av Det europeiske laboratorium for molekylærbiologi (1973)]
|Sammendrag=
Lagmannsretten fant at patent for legemiddelformulering var ugyldig. I likhet med tingretten kom lagmannsretten til at kravet til oppfinnelseshøyde ikke var oppfylt, jf. patentloven § 52 første ledd nr. 1 jf. § 2 første ledd og annet ledd 1. punktum.
|Saksgang=
Oslo tingrett TOSLO-2015-82184 - Borgarting lagmannsrett LB-2016-159466 (sak nr. 16-159466ASD-BORG/01)
|Parter=
Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG (advokat Are Stenvik og advokat Eirik Johan Basmo Ellingsen) mot Teva Norway AS (advokat Gunnar Meyer og advokat Lars Erik Steinkjer).
|Forfatter=
Lagdommer Eirik Vikanes, Lagdommer Dag A Minsaas, Lagdommer Espen Lindbøl, Carsten Borgund Hansen, Jørn Sonnergaard
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1967-12-15-9/§1 Patentloven (1967) §1], [https://lovdata.no/lov/1967-12-15-9/§2 §2], [https://lovdata.no/lov/1967-12-15-9/§8 §8], [https://lovdata.no/lov/1967-12-15-9/§52 §52], [https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/2000-11-29-23 EPC - Den europeiske patentkonvensjonen (2000)], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-2 Tvisteloven (2005) §20-2], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-5 §20-5], [https://lovdata.no/lov/1982-12-17-86/§2 Rettsgebyrloven (1982) §2]
}}
}}
Saken gjelder gyldigheten av patent slik det lyder etter administrativ begrensning. Patentstyret vedtak av 15. desember 2015 (begrensede krav) meddelte Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG (Boehringer) patent på inhalasjonskapsler av spesifikke kapselmaterialer med redusert fuktighetsnivå, som inneholder virkestoffet tiotropium. Hovedspørsmålet i ankesaken er om kravet til oppfinnelseshøyde er tilfredsstilt.
Saken gjelder gyldigheten av patent slik det lyder etter administrativ begrensning. Patentstyret vedtak av 15. desember 2015 (begrensede krav) meddelte Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG (Boehringer) patent på inhalasjonskapsler av spesifikke kapselmaterialer med redusert fuktighetsnivå, som inneholder virkestoffet tiotropium. Hovedspørsmålet i ankesaken er om kravet til oppfinnelseshøyde er tilfredsstilt.


==Sakens bakgrunn==
 
<span id="rp-tittel">Sakens bakgrunn</span>
 
Boehringer er et stort internasjonalt konsern innen legemiddelutvikling med hovedsete i Tyskland. Konsernet er etter det opplyste blant de 20 største legemiddelfirmaene i verden. Teva Norway AS (Teva) er en del av et globalt konsern, og selskapene i konsernet er etter det opplyste verdens største produsent av generiske legemidler. Generiske legemidler er produkter med samme virkestoff og i samme mengde som originale legemidler, typisk markedsført etter at patenttiden har løpt ut for det originale legemiddelet. Selskaper i Teva-konsernet driver også selv forskningsbasert utvikling av legemidler.
Boehringer er et stort internasjonalt konsern innen legemiddelutvikling med hovedsete i Tyskland. Konsernet er etter det opplyste blant de 20 største legemiddelfirmaene i verden. Teva Norway AS (Teva) er en del av et globalt konsern, og selskapene i konsernet er etter det opplyste verdens største produsent av generiske legemidler. Generiske legemidler er produkter med samme virkestoff og i samme mengde som originale legemidler, typisk markedsført etter at patenttiden har løpt ut for det originale legemiddelet. Selskaper i Teva-konsernet driver også selv forskningsbasert utvikling av legemidler.


Linje 29: Linje 40:


Oslo tingrett avsa 17. juni 2016 dom med slik domsslutning:
Oslo tingrett avsa 17. juni 2016 dom med slik domsslutning:
# Norsk patent NO 332 857 B3, krav 6 til 13, kjennes ugyldig.
 
# Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG dømmes til å betale erstatning for sakskostnader til Teva Norway AS med 6 826 647 - seksmillioneråttehundreogtjuesekstusensekshundreogførtisyv - kroner innen 2 - to - uker etter forkynnelse av dommen.
<span id="rp-innrykk">1. Norsk patent NO 332 857 B3, krav 6 til 13, kjennes ugyldig.</span>
# Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG dømmes i tillegg til å betale Teva Norway AS' utgifter til de fagkyndige meddommerne. Utgiftene fastsettes i egen beslutning, og forfaller 2 - to - uker etter beslutningens forkynnelse.
 
<span id="rp-innrykk">2. Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG dømmes til å betale erstatning for sakskostnader til Teva Norway AS med 6 826 647 - seksmillioneråttehundreogtjuesekstusensekshundreogførtisyv - kroner innen 2 - to - uker etter forkynnelse av dommen.</span>
 
<span id="rp-innrykk">3. Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG dømmes i tillegg til å betale Teva Norway AS' utgifter til de fagkyndige meddommerne. Utgiftene fastsettes i egen beslutning, og forfaller 2 - to - uker etter beslutningens forkynnelse.</span>


Boehringer har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandlingen ble holdt over åtte rettsdager i perioden 2. - 15. november 2017 i Borgarting lagmannsretts hus. Partene var representert ved sine prosessfullmektiger. Det ble avhørt syv sakkyndige vitner. Enkelte av vitnene var til stede under hele eller deler av ankeforhandlingen, jf. tvisteloven § 25-6 annet ledd. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.
Boehringer har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandlingen ble holdt over åtte rettsdager i perioden 2. - 15. november 2017 i Borgarting lagmannsretts hus. Partene var representert ved sine prosessfullmektiger. Det ble avhørt syv sakkyndige vitner. Enkelte av vitnene var til stede under hele eller deler av ankeforhandlingen, jf. tvisteloven § 25-6 annet ledd. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.


==Den ankende part, Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG, har i korthet anført==
Den ankende part, <b>Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG</b>, har i korthet anført
Gjenstanden for domstolsprøving er patentet i begrenset form, jf. patentloven § 39b annet ledd jf. § 52. Patent kan kjennes helt eller delvis ugyldig, og en ugyldighetsgrunn får bare virkning så langt den rekker. Ved overprøvingen av patentvedtak bør domstolene vise tilbakeholdenhet med å overprøve Patentstyrets patentfaglige vurdering, sml. «Swingball-prinsippet», uttalt første gang i Rt-1975-603.
 
Gjenstanden for domstolsprøving er patentet i begrenset form, jf. patentloven § 39b annet ledd jf. § 52. Patent kan kjennes helt eller delvis ugyldig, og en ugyldighetsgrunn får bare virkning så langt den rekker. Ved overprøvingen av patentvedtak bør domstolene vise tilbakeholdenhet med å overprøve Patentstyrets patentfaglige vurdering, sml. «Swingball-prinsippet», uttalt første gang i [[Rt-1975-603]].


Oppfinnelsens problem, som er utgangspunktet for vurderingen av oppfinnelseshøyde, er kapsler med redusert fuktighetsinnhold som inneholder tiotropium. Dette har resultert i økt stabilitet, med reproduserbar konstant andel av virkestoffet som når lungene. Partene er enige om at den tekniske løsningen er ny, at den har en teknisk industriell virkning og at oppfinnelsen er beskrevet så tydelig at den kan utøves av en fagperson. Dette tilsier at oppfinnelsen også gir grunnlag for patent. Boehringer gjør således gjeldende at krav 6 og de tilknyttede uselvstendige kravene 7-13 i NO '857 oppfyller patentlovens krav om oppfinnelseshøyde. Patentets krav 1-5 er ikke omfattet av saken.
Oppfinnelsens problem, som er utgangspunktet for vurderingen av oppfinnelseshøyde, er kapsler med redusert fuktighetsinnhold som inneholder tiotropium. Dette har resultert i økt stabilitet, med reproduserbar konstant andel av virkestoffet som når lungene. Partene er enige om at den tekniske løsningen er ny, at den har en teknisk industriell virkning og at oppfinnelsen er beskrevet så tydelig at den kan utøves av en fagperson. Dette tilsier at oppfinnelsen også gir grunnlag for patent. Boehringer gjør således gjeldende at krav 6 og de tilknyttede uselvstendige kravene 7-13 i NO '857 oppfyller patentlovens krav om oppfinnelseshøyde. Patentets krav 1-5 er ikke omfattet av saken.
Linje 87: Linje 102:


Det er nedlagt slik påstand:
Det er nedlagt slik påstand:
# Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG frifinnes.
# Teva Norway AS dømmes til å erstatte Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KGs sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.


==Ankemotparten, Teva Norway AS, har i korthet anført==
<span id="rp-innrykk">1. Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG frifinnes.</span>
 
<span id="rp-innrykk">2. Teva Norway AS dømmes til å erstatte Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KGs sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.</span>
 
Ankemotparten, <b>Teva Norway AS</b>, har i korthet anført
 
Tingrettens dom er riktig. Det har ikke under ankeforhandlingen kommet frem noe som gir grunnlag for et annet resultat. Resultatet er for øvrig i samsvar med avgjørelser fra andre europeiske jurisdiksjoner som har kjent stridspatentet ugyldig.
Tingrettens dom er riktig. Det har ikke under ankeforhandlingen kommet frem noe som gir grunnlag for et annet resultat. Resultatet er for øvrig i samsvar med avgjørelser fra andre europeiske jurisdiksjoner som har kjent stridspatentet ugyldig.


Linje 134: Linje 152:


Det er nedlagt slik påstand:
Det er nedlagt slik påstand:
# Anken forkastes.
# Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG dømmes til å erstatte Teva Norway AS' sakskostnader for lagmannsretten.


==Lagmannsretten ser slik på saken==
<span id="rp-innrykk">1. Anken forkastes.</span>
===Lagmannsrettens resultat - sammenfatning===
 
<span id="rp-innrykk">2. Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG dømmes til å erstatte Teva Norway AS' sakskostnader for lagmannsretten.</span>
 
 
<span id="premiss"><span id="rp-tittel">Lagmannsretten ser slik på saken</span></span>
 
<span id="rp-tittel2">Lagmannsrettens resultat - sammenfatning</span>
 
Lagmannsretten er kommet til at anken ikke fører frem. I likhet med tingretten mener lagmannsretten at krav 6 i patent NO '857 og de tilknyttede kravene 7 og 8 mangler oppfinnelseshøyde, jf. patentloven § 52 første ledd nr. 1 jf. § 2 første ledd. Lagmannsretten har videre kommet til at de uselvstendige kravene fra 9 til 13 må kjennes ugyldig fordi heller ikke de oppfyller kravene til oppfinnelseshøyde i patentloven § 2 første ledd. Dette er også i samsvar med tingrettens resultat. Saken står i vesentlig samme stilling som for tingretten, og lagmannsretten kan i hovedsak slutte seg til tingrettens begrunnelse for domsresultatet.
Lagmannsretten er kommet til at anken ikke fører frem. I likhet med tingretten mener lagmannsretten at krav 6 i patent NO '857 og de tilknyttede kravene 7 og 8 mangler oppfinnelseshøyde, jf. patentloven § 52 første ledd nr. 1 jf. § 2 første ledd. Lagmannsretten har videre kommet til at de uselvstendige kravene fra 9 til 13 må kjennes ugyldig fordi heller ikke de oppfyller kravene til oppfinnelseshøyde i patentloven § 2 første ledd. Dette er også i samsvar med tingrettens resultat. Saken står i vesentlig samme stilling som for tingretten, og lagmannsretten kan i hovedsak slutte seg til tingrettens begrunnelse for domsresultatet.


===Rettslige utgangspunkter for domstolsprøving av patentvedtak===
 
<span id="rp-tittel2">Rettslige utgangspunkter for domstolsprøving av patentvedtak</span>
 
Patentloven § 52 første ledd fastsetter at et patent kan kjennes helt eller delvis ugyldig ved dom dersom det er meddelt til tross for at vilkårene i § 1 og § 2 ikke er oppfylt. Etter § 2 første ledd kan patent bare meddeles «oppfinnelser som er nye i forhold til hva som var kjent før patentsøknadens inngivelsesdag, og som dessuten skiller seg vesentlig fra dette». I vårt tilfelle er det dette kravet om «oppfinnelseshøyde» som er sakens hovedspørsmål.
Patentloven § 52 første ledd fastsetter at et patent kan kjennes helt eller delvis ugyldig ved dom dersom det er meddelt til tross for at vilkårene i § 1 og § 2 ikke er oppfylt. Etter § 2 første ledd kan patent bare meddeles «oppfinnelser som er nye i forhold til hva som var kjent før patentsøknadens inngivelsesdag, og som dessuten skiller seg vesentlig fra dette». I vårt tilfelle er det dette kravet om «oppfinnelseshøyde» som er sakens hovedspørsmål.


Etter loven har oppfinneren krav på å bli tilkjent patent av Patentstyret når vilkårene for patent foreligger. Det dreier seg derfor om et lovbundet skjønn, der domstolene kan prøve alle sider av vedtaket. Godkjennelsen av et patentkrav vil imidlertid bero på et faglig skjønn fra Patentstyrets side, som tilsier at domstolene viser tilbakeholdenhet ved den rettslige prøvingen, jf. [[Rt-1975-603]] (Swingball), som er fulgt opp i senere i rettspraksis. I Swingball, uttaler førstvoterende følgende på side 606:
Etter loven har oppfinneren krav på å bli tilkjent patent av Patentstyret når vilkårene for patent foreligger. Det dreier seg derfor om et lovbundet skjønn, der domstolene kan prøve alle sider av vedtaket. Godkjennelsen av et patentkrav vil imidlertid bero på et faglig skjønn fra Patentstyrets side, som tilsier at domstolene viser tilbakeholdenhet ved den rettslige prøvingen, jf. [[Rt-1975-603]] (Swingball), som er fulgt opp i senere i rettspraksis. I Swingball, uttaler førstvoterende følgende på side 606:


<blockquote>Så vel etter gjeldende lov som etter loven av 1910 har domstolene full prøvelsesrett i saker som gjelder gyldighet av meddelt patent. Det er således helt på det rene at i disse såkalte ugyldighetssaker kan domstolene også prøve den skjønnsmessige vurdering som § 2 forutsetter, om patentsøknadens gjenstand «vesentlig skiller seg fra hva som var kjent før». Denne ordning måtte lovgiveren være klar over da det ble åpnet adgang til å få patentavslag prøvet ved domstolene, og lovens forarbeider inneholder ingen positive holdepunkter for at omfanget av prøvelsesretten var ment å skulle være en annen enn i ugyldighetssakene.
<span id="rp-innrykk">Så vel etter gjeldende lov som etter loven av 1910 har domstolene full prøvelsesrett i saker som gjelder gyldighet av meddelt patent. Det er således helt på det rene at i disse såkalte ugyldighetssaker kan domstolene også prøve den skjønnsmessige vurdering som § 2 forutsetter, om patentsøknadens gjenstand «vesentlig skiller seg fra hva som var kjent før». Denne ordning måtte lovgiveren være klar over da det ble åpnet adgang til å få patentavslag prøvet ved domstolene, og lovens forarbeider inneholder ingen positive holdepunkter for at omfanget av prøvelsesretten var ment å skulle være en annen enn i ugyldighetssakene.</span>


Når nå domstolene har fått kompetanse til også å prøve patentavslag, synes det reelt sett å være liten grunn til at prøvelsesretten skal være en annen enn i ugyldighetssakene. Vel er det så, som anført av statens prosessfullmektig, at det er forskjell på de to typer saker, men det er også en betydelig grad av likhet. I begge tilfelle bygger Patentstyrets avgjørelse på et skjønn over om kravet til nyhet og oppfinnelseshøyde er oppfylt. Og i begge slags saker vil skjønnstemaet for domstolene være det samme, men inntrykket av overprøvelse kan bli mindre fremtredende i ugyldighetssakene ved at det der gjerne legges frem nye mothold. Jeg finner det lite naturlig å forstå loven slik at prøvelsesadgangen skal være forskjellig i så vidt likeartede saker.
<span id="rp-innrykk">Når nå domstolene har fått kompetanse til også å prøve patentavslag, synes det reelt sett å være liten grunn til at prøvelsesretten skal være en annen enn i ugyldighetssakene. Vel er det så, som anført av statens prosessfullmektig, at det er forskjell på de to typer saker, men det er også en betydelig grad av likhet. I begge tilfelle bygger Patentstyrets avgjørelse på et skjønn over om kravet til nyhet og oppfinnelseshøyde er oppfylt. Og i begge slags saker vil skjønnstemaet for domstolene være det samme, men inntrykket av overprøvelse kan bli mindre fremtredende i ugyldighetssakene ved at det der gjerne legges frem nye mothold. Jeg finner det lite naturlig å forstå loven slik at prøvelsesadgangen skal være forskjellig i så vidt likeartede saker.</span>


Jeg nevner for øvrig at den skjønnsmessige vurdering som patentmyndighetene utøver i henhold til lovens § 2 må karakteriseres som et subsumpsjonsskjønn. Loven hjemler i den enkelte sak intet spillerom for hensiktsmessighetsbetraktninger: Er kravet til nyhet og oppfinnelseshøyde oppfylt, har søkeren «rett til» patent, jfr. § l. Som allerede sagt, finner jeg at dette skjønn kan prøves av domstolene. Jeg understreker imidlertid at det er all grunn for domstolene til å vise tilbakeholdenhet med å fravike Patentstyrets avgjørelser i betraktning av den spesielle sakkunnskap og det brede erfaringsgrunnlag som Styret sitter inne med.</blockquote>
<span id="rp-innrykk">Jeg nevner for øvrig at den skjønnsmessige vurdering som patentmyndighetene utøver i henhold til lovens § 2 må karakteriseres som et subsumpsjonsskjønn. Loven hjemler i den enkelte sak intet spillerom for hensiktsmessighetsbetraktninger: Er kravet til nyhet og oppfinnelseshøyde oppfylt, har søkeren «rett til» patent, jfr. § l. Som allerede sagt, finner jeg at dette skjønn kan prøves av domstolene. Jeg understreker imidlertid at det er all grunn for domstolene til å vise tilbakeholdenhet med å fravike Patentstyrets avgjørelser i betraktning av den spesielle sakkunnskap og det brede erfaringsgrunnlag som Styret sitter inne med.</span>


Teva har for lagmannsretten anført at det ikke er grunnlag for noen tilbakeholdenhet i overprøvingen av Patentstyrets avgjørelser i saker mellom private parter om gyldigheten av et patent. Det er vist til at Swingball-dommen og avgjørelsen i Rt-2008-1555 (Biomar) begge gjaldt overprøving av Patentstyrets avslag av patentsøknad, og til at det i andre jurisdiksjoner i Europa er ukjent med tilsvarende begrensninger i domstolenes prøvelsesintensitet.
Teva har for lagmannsretten anført at det ikke er grunnlag for noen tilbakeholdenhet i overprøvingen av Patentstyrets avgjørelser i saker mellom private parter om gyldigheten av et patent. Det er vist til at Swingball-dommen og avgjørelsen i [[Rt-2008-1555]] (Biomar) begge gjaldt overprøving av Patentstyrets avslag av patentsøknad, og til at det i andre jurisdiksjoner i Europa er ukjent med tilsvarende begrensninger i domstolenes prøvelsesintensitet.


Slik saken her ligger an, trenger ikke lagmannsretten å ta uttrykkelig stilling til dette siden spørsmålet ikke kommer på spissen. Lagmannsretten legger derfor til grunn at Patentstyrets vurdering av oppfinnelseshøyde skal tillegges vekt i retning av at pantet er gyldig, men at domstolen likevel skal foreta en konkret, selvstendig vurdering av ugyldighetsinnsigelsene basert på bevisførselen i saken, herunder forklaringene fra sakkyndige vitner.
Slik saken her ligger an, trenger ikke lagmannsretten å ta uttrykkelig stilling til dette siden spørsmålet ikke kommer på spissen. Lagmannsretten legger derfor til grunn at Patentstyrets vurdering av oppfinnelseshøyde skal tillegges vekt i retning av at pantet er gyldig, men at domstolen likevel skal foreta en konkret, selvstendig vurdering av ugyldighetsinnsigelsene basert på bevisførselen i saken, herunder forklaringene fra sakkyndige vitner.
Linje 158: Linje 183:
Lagmannsretten peker videre på at en sak om gyldigheten av et patent er indispositiv i retning av å kjenne patentet ugyldig, men dispositiv i retning av å anerkjenne patentet som gyldig, se Skoghøy, Tvisteløsning, 2. utg. (2014), side 574. Domstolene vil derfor ikke være bundet av partenes anførsler og påstander dersom det er tale om å kjenne patentet ugyldig, men ha et selvstendig ansvar for klarlegging av faktum. Etter lagmannsrettens syn kommer heller ikke dette på spissen i saken her, se likevel lagmannsrettens behandling av de uselvstendige kravene 9 til 13 senere i dommen.
Lagmannsretten peker videre på at en sak om gyldigheten av et patent er indispositiv i retning av å kjenne patentet ugyldig, men dispositiv i retning av å anerkjenne patentet som gyldig, se Skoghøy, Tvisteløsning, 2. utg. (2014), side 574. Domstolene vil derfor ikke være bundet av partenes anførsler og påstander dersom det er tale om å kjenne patentet ugyldig, men ha et selvstendig ansvar for klarlegging av faktum. Etter lagmannsrettens syn kommer heller ikke dette på spissen i saken her, se likevel lagmannsrettens behandling av de uselvstendige kravene 9 til 13 senere i dommen.


Boehringer har et formuleringspatent tilsvarende eller lignende stridspatentet i flere andre europeiske land. Som nevnt tidligere i dommen, har de rettslige tvistene så langt resultert i at patentet er kjent ugyldig, med unntak for rettssaken i Irland. Den norske patentloven antas å være fullt ut i samsvar med reglene i Den europeiske patentkonvensjonen (EPC). Etter artikkel 3 nr. 4 i protokoll 28 til EØS-avtalen har Norge plikt til å følge de materielle bestemmelsene i EPC. Norge tiltrådte EPC i januar 2008. Patentlovens bestemmelser må derfor tolkes i lys av tilsvarende bestemmelser i EPC, noe som blant er lagt til grunn i avgjørelsen i Rt-2009-1055 (Donepezil) avsnitt 26. EPCs bestemmelser tolkes og anvendes av Det europeiske patentverkets organer (EPO).
Boehringer har et formuleringspatent tilsvarende eller lignende stridspatentet i flere andre europeiske land. Som nevnt tidligere i dommen, har de rettslige tvistene så langt resultert i at patentet er kjent ugyldig, med unntak for rettssaken i Irland. Den norske patentloven antas å være fullt ut i samsvar med reglene i Den europeiske patentkonvensjonen (EPC). Etter artikkel 3 nr. 4 i protokoll 28 til EØS-avtalen har Norge plikt til å følge de materielle bestemmelsene i EPC. Norge tiltrådte EPC i januar 2008. Patentlovens bestemmelser må derfor tolkes i lys av tilsvarende bestemmelser i EPC, noe som blant er lagt til grunn i avgjørelsen i [[Rt-2009-1055]] (Donepezil) avsnitt 26. EPCs bestemmelser tolkes og anvendes av Det europeiske patentverkets organer (EPO).


Avgjørelser fra EPO og praksis fra nasjonale domstoler i andre jurisdiksjoner, bør derfor tillegges vekt ved tolkningen av EPC, og dermed også av tilsvarende bestemmelser i patentloven. Norske domstoler må likevel gjøre en selvstendig vurdering av saken slik den er opplyst for retten. Hvilken instans i EPO som har truffet avgjørelsen, har generelt betydning for hvilken vekt denne skal tillegges, jf. Rt-2008-1555 (Biomar) avsnitt 51. Målet om en ensartet tolkning i hele konvensjonsområdet tilsier at man også bør se hen til relevante avgjørelser fra nasjonale domstoler i andre konvensjonsstater.
Avgjørelser fra EPO og praksis fra nasjonale domstoler i andre jurisdiksjoner, bør derfor tillegges vekt ved tolkningen av EPC, og dermed også av tilsvarende bestemmelser i patentloven. Norske domstoler må likevel gjøre en selvstendig vurdering av saken slik den er opplyst for retten. Hvilken instans i EPO som har truffet avgjørelsen, har generelt betydning for hvilken vekt denne skal tillegges, jf. [[Rt-2008-1555]] (Biomar) avsnitt 51. Målet om en ensartet tolkning i hele konvensjonsområdet tilsier at man også bør se hen til relevante avgjørelser fra nasjonale domstoler i andre konvensjonsstater.


Etter lagmannsrettens mening gjelder saken her primært en konkret vurdering av om kravet til oppfinnelseshøyde er oppfylt, og hvor praksis fra EPO og andre jurisdiksjoner i første rekke kan belyse praktiseringen av prinsippet internasjonalt. Lagmannsretten har likevel funnet støtte til argumentasjonen fra rettssaker i andre jurisdiksjoner om patentet hvor Boehringer har vært én av partene. Dette gjelder særlig avgjørelsene 7. september 2016 avsagt av Haag distriktsdomstol (C/09/489185/Ha ZA 15-625) og High Court of Justice, Chancery Division, Patents Courts dom avsagt 21. oktober 2015 (Justice Morgan) i Case No: HP-2014-000002.
Etter lagmannsrettens mening gjelder saken her primært en konkret vurdering av om kravet til oppfinnelseshøyde er oppfylt, og hvor praksis fra EPO og andre jurisdiksjoner i første rekke kan belyse praktiseringen av prinsippet internasjonalt. Lagmannsretten har likevel funnet støtte til argumentasjonen fra rettssaker i andre jurisdiksjoner om patentet hvor Boehringer har vært én av partene. Dette gjelder særlig avgjørelsene 7. september 2016 avsagt av Haag distriktsdomstol (C/09/489185/Ha ZA 15-625) og High Court of Justice, Chancery Division, Patents Courts dom avsagt 21. oktober 2015 (Justice Morgan) i Case No: HP-2014-000002.


===Oppfinnelseshøyde - rettslige utgangspunkter===
 
<span id="rp-tittel2">Oppfinnelseshøyde - rettslige utgangspunkter</span>
 
Partene er enige om at det er patentet i begrenset form som er gjenstand for domstolsprøving. Det er videre uomstridt at stridspatentet oppfyller patentlovens nyhetskrav, og at beskrivelsen er slik at den kan utøves av en fagperson uten urimelig byrde, jf. patentloven § 8 andre ledd tredje punktum. Lagmannsretten legger partenes enighet til grunn for så vidt gjelder dette.
Partene er enige om at det er patentet i begrenset form som er gjenstand for domstolsprøving. Det er videre uomstridt at stridspatentet oppfyller patentlovens nyhetskrav, og at beskrivelsen er slik at den kan utøves av en fagperson uten urimelig byrde, jf. patentloven § 8 andre ledd tredje punktum. Lagmannsretten legger partenes enighet til grunn for så vidt gjelder dette.


Linje 170: Linje 197:


Kravet til oppfinnelseshøyde kan utledes av patentloven § 2 første ledd og annet ledd første punktum, som fastsetter:
Kravet til oppfinnelseshøyde kan utledes av patentloven § 2 første ledd og annet ledd første punktum, som fastsetter:
<blockquote>Patent meddeles bare på oppfinnelser som er nye i forhold til hva som var kjent før patentsøknadens inngivelsesdag, og som dessuten skiller seg vesentlig fra dette.


Som kjent anses alt som er blitt alment tilgjengelig, enten dette er skjedd ved skrift, foredrag, utnyttelse eller på annen måte</blockquote>
<span id="rp-innrykk">Patent meddeles bare på oppfinnelser som er nye i forhold til hva som var kjent før patentsøknadens inngivelsesdag, og som dessuten skiller seg vesentlig fra dette.</span>
 
<span id="rp-innrykk">Som kjent anses alt som er blitt alment tilgjengelig, enten dette er skjedd ved skrift, foredrag, utnyttelse eller på annen måte</span>


I Biomar-dommen er kravet til oppfinnelseshøyde forklart slik:
I Biomar-dommen er kravet til oppfinnelseshøyde forklart slik:


<blockquote>(31) Det siste kravet etter § 2 første ledd er at oppfinnelsen må «skille seg vesentlig» fra teknikkens stand. Dette er angivelsen av oppfinnelseshøyde og står sentralt i vår sak.
<span id="rp-innrykk">(31) Det siste kravet etter § 2 første ledd er at oppfinnelsen må «skille seg vesentlig» fra teknikkens stand. Dette er angivelsen av oppfinnelseshøyde og står sentralt i vår sak.</span>
 
<span id="rp-innrykk">(32) Hva som nærmere ligger i kravet om å skille seg vesentlig fra teknikkens stand, kan være vanskelig å konkretisere. I den felles nordiske patentutredningen fra 1964 som lå til grunn for stort sett likelydende patentlover i de nordiske land, sies om dette på side 127:</span>
 
<span id="rp-innrykk2">«Om den fornødne opfindelseshøjde i de enkelte tilfælde foreligger, må til en vis grad bero på patentmyndighedens og domstolenes skøn. Man har overvejet, om det vil være muligt at angive objektive kriterier til bedømmelse af spørgsmålet. Mange forsøg har været gjort på at opstille sådanne objektive kriterier, men komitéerne har ikke fundet, at det vil være muligt at angive sådanne kriterier i lovtekst.»</span>
 
<span id="rp-innrykk">(33) I NOU 1976:49 heter det i merknadene til § 2 på side 102:</span>
 
<span id="rp-innrykk2">«Kravet på oppfinnelseshøyde innebærer at oppfinnelsen ikke bare må være ny, men også må medføre en slik utvikling av teknikken at den ikke kan anses å være nærliggende i forhold til det som allerede er kjent.»</span>
 
<span id="rp-innrykk">(34) Denne uttrykksmåten er meget parallell med den som finnes i den europeiske patentkonvensjonen (EPC) artikkel 56 første punktum:</span>
 
<span id="rp-innrykk2">«En oppfinnelse anses å ha oppfinnelseshøyde når den for en fagmann ikke fremstår som nærliggende i forhold til teknikkens stand.»</span>


(32) Hva som nærmere ligger i kravet om å skille seg vesentlig fra teknikkens stand, kan være vanskelig å konkretisere. I den felles nordiske patentutredningen fra 1964 som lå til grunn for stort sett likelydende patentlover i de nordiske land, sies om dette på side 127:
<blockquote>«Om den fornødne opfindelseshøjde i de enkelte tilfælde foreligger, må til en vis grad bero på patentmyndighedens og domstolenes skøn. Man har overvejet, om det vil være muligt at angive objektive kriterier til bedømmelse af spørgsmålet. Mange forsøg har været gjort på at opstille sådanne objektive kriterier, men komitéerne har ikke fundet, at det vil være muligt at angive sådanne kriterier i lovtekst.»</blockquote>
(33) I NOU 1976:49 heter det i merknadene til § 2 på side 102:
<blockquote>«Kravet på oppfinnelseshøyde innebærer at oppfinnelsen ikke bare må være ny, men også må medføre en slik utvikling av teknikken at den ikke kan anses å være nærliggende i forhold til det som allerede er kjent.»</blockquote>
(34) Denne uttrykksmåten er meget parallell med den som finnes i den europeiske patentkonvensjonen (EPC) artikkel 56 første punktum:
<blockquote>«En oppfinnelse anses å ha oppfinnelseshøyde når den for en fagmann ikke fremstår som nærliggende i forhold til teknikkens stand.»</blockquote>
</blockquote>
Lagmannsretten legger dette til grunn som rettslig utgangspunkt, og går over til den konkrete vurderingen av oppfinnelseshøyden for patent NO '857 B3.
Lagmannsretten legger dette til grunn som rettslig utgangspunkt, og går over til den konkrete vurderingen av oppfinnelseshøyden for patent NO '857 B3.


===Lagmannsrettens vurdering av oppfinnelseshøyden for patent NO '857 B3===
 
==== Innledning====
<span id="rp-tittel2">Lagmannsrettens vurdering av oppfinnelseshøyden for patent NO '857 B3</span>
 
<span id="rp-tittel3">Innledning</span>
 
Basispatentets virkestoff, tiotropium, brukes som bromidsalt til behandling av KOLS. Dette er en felles diagnose på enkelte sykdommer som medfører at luftveien innsnevres, slik at pasienten blir kortpustet. Virkestoffet brukes bl.a. ved behandling av astma, som er omfattet av diagnosegruppen KOLS. Tiotropiumbromid er en svært aktiv, langtidsvirkende antimuskarin bronkodilator. Bronkodilatorer motvirker at luftveien innsnevres ved at muskulaturen som fører til innsnevringen, slapper av og ikke trekker seg sammen.
Basispatentets virkestoff, tiotropium, brukes som bromidsalt til behandling av KOLS. Dette er en felles diagnose på enkelte sykdommer som medfører at luftveien innsnevres, slik at pasienten blir kortpustet. Virkestoffet brukes bl.a. ved behandling av astma, som er omfattet av diagnosegruppen KOLS. Tiotropiumbromid er en svært aktiv, langtidsvirkende antimuskarin bronkodilator. Bronkodilatorer motvirker at luftveien innsnevres ved at muskulaturen som fører til innsnevringen, slapper av og ikke trekker seg sammen.


Linje 211: Linje 247:
Lagmannsretten legger videre til grunn at det var kjent viten at gelatinkapsler blir sprø dersom vanninnholdet faller under 10%, og at det av den grunn kunne være fordeler å benytte andre materialer enn gelatin til kapsler. Blant annet på grunn av nevnte ulemper ved gelatinkapsler, førte utviklingen på 1990-tallet til kapsler laget av cellulosederivater, herunder HPMC.
Lagmannsretten legger videre til grunn at det var kjent viten at gelatinkapsler blir sprø dersom vanninnholdet faller under 10%, og at det av den grunn kunne være fordeler å benytte andre materialer enn gelatin til kapsler. Blant annet på grunn av nevnte ulemper ved gelatinkapsler, førte utviklingen på 1990-tallet til kapsler laget av cellulosederivater, herunder HPMC.


====Nærmere om stridpatentet====
 
<span id="rp-tittel3">Nærmere om stridpatentet</span>
 
Kjernen i den omstridte delen av patentet er - kort fortalt - at kapselen inneholdende tiotropiumbromid er laget av HPMC, og at kapselen samtidig har et nærmere angitt fuktighetsnivå, som er lik eller lavere enn 5% i krav 6, lavere enn 4% i krav 7 og lavere enn 2% i krav 8. Dette skal gi bedre fysisk og kjemisk stabilitet slik at riktig dose av virkestoffet kommer ned i lungene på en sikrere måte enn tidligere kjent teknikk for formulering. Hovedspørsmålet er om nevnte tiotropium-formuleringer i HPMC-kapsler på prioritetsdagen vesentlig skiller seg fra kjent viten og således tilfredsstiller kravet til oppfinnelseshøyde.
Kjernen i den omstridte delen av patentet er - kort fortalt - at kapselen inneholdende tiotropiumbromid er laget av HPMC, og at kapselen samtidig har et nærmere angitt fuktighetsnivå, som er lik eller lavere enn 5% i krav 6, lavere enn 4% i krav 7 og lavere enn 2% i krav 8. Dette skal gi bedre fysisk og kjemisk stabilitet slik at riktig dose av virkestoffet kommer ned i lungene på en sikrere måte enn tidligere kjent teknikk for formulering. Hovedspørsmålet er om nevnte tiotropium-formuleringer i HPMC-kapsler på prioritetsdagen vesentlig skiller seg fra kjent viten og således tilfredsstiller kravet til oppfinnelseshøyde.


Stridspatentet tvisten knytter seg til, gjelder krav 6 til 13. I det opprinnelige patentvedtaket 1. juni 2001, omfattet krav 6 blant annet flere typer kapselmaterialer enn HPMC. Etter Patentstyrets administrative endring 15. desember 2015 lyder de omstridte kravene i patentet:
Stridspatentet tvisten knytter seg til, gjelder krav 6 til 13. I det opprinnelige patentvedtaket 1. juni 2001, omfattet krav 6 blant annet flere typer kapselmaterialer enn HPMC. Etter Patentstyrets administrative endring 15. desember 2015 lyder de omstridte kravene i patentet:
<blockquote><ol start="6"><li>Inhalasjonskapsler som inneholder tiotropium i blanding med et fysiologisk akseptabelt hjelpestoff som inhalasjonspulver,<br>
<blockquote><ol start="6"><li>Inhalasjonskapsler som inneholder tiotropium i blanding med et fysiologisk akseptabelt hjelpestoff som inhalasjonspulver,<br>
karakterisert ved at kapselmaterialet er cellulosederivatet hydroksypropylmetylcellulose, og har et redusert fuktighetsinnhold, TEWS- eller halogentørkerfuktighet på ≤ 5%, og ved at det fysiologiske akseptable hjelpestoffet er laktose.</li>
karakterisert ved at kapselmaterialet er cellulosederivatet hydroksypropylmetylcellulose, og har et redusert fuktighetsinnhold, TEWS- eller halogentørkerfuktighet på ≤ 5%, og ved at det fysiologiske akseptable hjelpestoffet er laktose.</li>
Linje 233: Linje 272:
I Patentstyrets avgjørelse om administrativ begrensning ble som nevnt krav 1 og 6 endret. Boehringer hadde begjært krav 6 endret til et selvstendig krav hvor kapselmaterialet er spesifisert til HPMC. For krav 6 uttalte Patentstyret:
I Patentstyrets avgjørelse om administrativ begrensning ble som nevnt krav 1 og 6 endret. Boehringer hadde begjært krav 6 endret til et selvstendig krav hvor kapselmaterialet er spesifisert til HPMC. For krav 6 uttalte Patentstyret:


<blockquote>Med utgangspunkt i D4, som Patentstyret mener representerer nærmeste kjente teknikk, kan det objektive tekniske problem defineres som; Hvordan tilveiebringe en tiotropium inhalasjonskapsel med forbedret stabilitet og tømming? Foreliggende oppfinnelse løser problemet ved å formulere et kapselmateriale som anvender cellulosederivatet HPMC der kapselen har en TEWS-eller halogentørkerfuktighet på ≤ 5%.
<span id="rp-innrykk">Med utgangspunkt i D4, som Patentstyret mener representerer nærmeste kjente teknikk, kan det objektive tekniske problem defineres som; Hvordan tilveiebringe en tiotropium inhalasjonskapsel med forbedret stabilitet og tømming? Foreliggende oppfinnelse løser problemet ved å formulere et kapselmateriale som anvender cellulosederivatet HPMC der kapselen har en TEWS-eller halogentørkerfuktighet på ≤ 5%.</span>


Fra D5 er det kjent at HPMC, til forskjell fra gelatin, ikke inneholder kjemiske reaktive grupper. På denne måten reduseres sannsynligheten for potensielle reaksjoner mellom et legemiddel og kapselskallet. D5 nevner at inhalasjonssystemer med gelatinkapsler kan gi problemer knyttet til adhesjon av pulveret til gelatinskallet p.g.a. statisk elektrisitet, og at man ved å anvende HPMC kapsler kan unngå dette problemet. D5 fokuserer på kapsler til oral bruk og rapporterer ingen forsøk med HPMC som kapselmaterialet for inhalasjonslegemidler. D5 har ingen referanse til anvendelsen av tiotropium eller andre inhalasjonslegemidler og er stille vedrørende øvrige problemstillinger som er knyttet til en formulering for inhalasjon. Når det gjelder den kjemiske stabiliteten av virkestoffet er det ingenting i D5 som leder fagmannen til å vurdere fuktighetsinnholdet i vanlige gelatinkapsler som noe problem for tiotropium. Vi mener at en fagmann, som står overfor det objektive tekniske problem, ikke ville kommet frem til løsningen i krav 6 uten oppfinnerisk innsats, når han starter fra D4 og kjenner til læren i D5.
<span id="rp-innrykk">Fra D5 er det kjent at HPMC, til forskjell fra gelatin, ikke inneholder kjemiske reaktive grupper. På denne måten reduseres sannsynligheten for potensielle reaksjoner mellom et legemiddel og kapselskallet. D5 nevner at inhalasjonssystemer med gelatinkapsler kan gi problemer knyttet til adhesjon av pulveret til gelatinskallet p.g.a. statisk elektrisitet, og at man ved å anvende HPMC kapsler kan unngå dette problemet. D5 fokuserer på kapsler til oral bruk og rapporterer ingen forsøk med HPMC som kapselmaterialet for inhalasjonslegemidler. D5 har ingen referanse til anvendelsen av tiotropium eller andre inhalasjonslegemidler og er stille vedrørende øvrige problemstillinger som er knyttet til en formulering for inhalasjon. Når det gjelder den kjemiske stabiliteten av virkestoffet er det ingenting i D5 som leder fagmannen til å vurdere fuktighetsinnholdet i vanlige gelatinkapsler som noe problem for tiotropium. Vi mener at en fagmann, som står overfor det objektive tekniske problem, ikke ville kommet frem til løsningen i krav 6 uten oppfinnerisk innsats, når han starter fra D4 og kjenner til læren i D5.</span>


Patentstyret mener oppfinnelse ifølge patentkravene i henhold til begrensningen tilfredsstiller kravet til nyhet og oppfinnelseshøyde i patl. § 2 første ledd.</blockquote>
<span id="rp-innrykk">Patentstyret mener oppfinnelse ifølge patentkravene i henhold til begrensningen tilfredsstiller kravet til nyhet og oppfinnelseshøyde i patl. § 2 første ledd.</span>


D4 er artikkelen av Casaburi, mens D5 er artikkelen av Ogura. Lagmannsretten kommer nærmere tilbake til disse nedenfor under drøftingen av nærmeste mothold og teknikkens stand på prioritetsdagen.
D4 er artikkelen av Casaburi, mens D5 er artikkelen av Ogura. Lagmannsretten kommer nærmere tilbake til disse nedenfor under drøftingen av nærmeste mothold og teknikkens stand på prioritetsdagen.
Linje 253: Linje 292:


Fagpersonen er et hjelpebegrep for å finne frem til hvilket kunnskaps- og kvalifikasjonsnivå teknikkens stand og oppfinnelseshøyden skal vurderes ut fra. I Biomar-dommen har førstvoterende lagt til grunn følgende om fagpersonen (fagmannen), avsnitt 35-36:
Fagpersonen er et hjelpebegrep for å finne frem til hvilket kunnskaps- og kvalifikasjonsnivå teknikkens stand og oppfinnelseshøyden skal vurderes ut fra. I Biomar-dommen har førstvoterende lagt til grunn følgende om fagpersonen (fagmannen), avsnitt 35-36:
<blockquote>Den fagmann det her refereres til er nærmere omtalt i den nordiske patentutredningen fra 1964 side 127:
<blockquote>«En opfindelse må således adskille sig væsentlig fra, hvad der må betragtes som nærliggende for en fagmand indenfor det pågældende område. Man sigter herved til, hvad der kan anses for en gennemsnitsfagmand i betydningen af en fagmand, som ikke er i besiddelse af særlige inventive evner, men som på den anden side er fuldt ud kendt med teknikkens standpunkt på det pågældende tidspunkt - ansøgningstidspunktet - og har evne til at udnytte alt det kendte materiale på god fagmæssig måde, herunder også til at foretage nærliggende nye konstruktioner.»</blockquote>
(36) Patentstyrets retningslinjer, et regelverk som i stor grad er harmonisert med det europeiske regelverket for saksbehandlingen, beskriver «fagmannen» slik i kapittel 4 avsnitt 5.6:
<blockquote>«5.6 «Fagmannen»


'Fagmannen' skal antas å være en gjennomsnittspraktiker som kjenner til hva som var alminnelig kunnskap på området på den aktuelle dato. Vedkommende skal også antas å ha hatt adgang til hele teknikkens stand, særlig dokumentene nevnt i granskningsrapporten, og ha hatt til rådighet de vanlige midler og ha hatt evner til å utføre rutinearbeid og eksperimentering. Hvis problemet tilskynder fagmannen på området til å søke dets løsning innenfor et annet teknisk område, er det fagmannen på sistnevnte område som er kvalifisert til å løse problemet.»</blockquote>
<span id="rp-innrykk">Den fagmann det her refereres til er nærmere omtalt i den nordiske patentutredningen fra 1964 side 127:</span>
</blockquote>
 
<span id="rp-innrykk2">«En opfindelse må således adskille sig væsentlig fra, hvad der må betragtes som nærliggende for en fagmand indenfor det pågældende område. Man sigter herved til, hvad der kan anses for en gennemsnitsfagmand i betydningen af en fagmand, som ikke er i besiddelse af særlige inventive evner, men som på den anden side er fuldt ud kendt med teknikkens standpunkt på det pågældende tidspunkt - ansøgningstidspunktet - og har evne til at udnytte alt det kendte materiale på god fagmæssig måde, herunder også til at foretage nærliggende nye konstruktioner.»</span>
 
<span id="rp-innrykk2">(36) Patentstyrets retningslinjer, et regelverk som i stor grad er harmonisert med det europeiske regelverket for saksbehandlingen, beskriver «fagmannen» slik i kapittel 4 avsnitt 5.6:</span>
 
<span id="rp-innrykk2">«5.6 «Fagmannen»</span>
 
<span id="rp-innrykk2">'Fagmannen' skal antas å være en gjennomsnittspraktiker som kjenner til hva som var alminnelig kunnskap på området på den aktuelle dato. Vedkommende skal også antas å ha hatt adgang til hele teknikkens stand, særlig dokumentene nevnt i granskningsrapporten, og ha hatt til rådighet de vanlige midler og ha hatt evner til å utføre rutinearbeid og eksperimentering. Hvis problemet tilskynder fagmannen på området til å søke dets løsning innenfor et annet teknisk område, er det fagmannen på sistnevnte område som er kvalifisert til å løse problemet.»</span>


Partene er enige om at en formuleringsekspert vil være fagperson, men uenige om «fagpersonen» vil bestå av et team hvor også en kliniker vil inngå. Lagmannsretten er enig i tingrettens begrunnelse for at fagpersonen i vår sak består av et team med følgende kompetanse, jf. tingrettens dom side 19-20:
Partene er enige om at en formuleringsekspert vil være fagperson, men uenige om «fagpersonen» vil bestå av et team hvor også en kliniker vil inngå. Lagmannsretten er enig i tingrettens begrunnelse for at fagpersonen i vår sak består av et team med følgende kompetanse, jf. tingrettens dom side 19-20:


<blockquote>Teamet ville i det minste være sammensatt av en person med kompetanse og erfaring innenfor formulering av inhalasjonslegemidler, samt en kliniker med kompetanse og erfaring innenfor respiratoriske lidelser. Etter rettens syn ville teamet neppe inkludere en person med særskilte kunnskaper innenfor regulatoriske forhold.</blockquote>
<span id="rp-innrykk">Teamet ville i det minste være sammensatt av en person med kompetanse og erfaring innenfor formulering av inhalasjonslegemidler, samt en kliniker med kompetanse og erfaring innenfor respiratoriske lidelser. Etter rettens syn ville teamet neppe inkludere en person med særskilte kunnskaper innenfor regulatoriske forhold.</span>


Boehringer har argumentert for at en kliniker ikke er en del av fagteamet. Lagmannsretten er som nevnt ikke enig i det. Som fremhevet av Teva, er anførselen dessuten lite forenlig med Boehringers standpunkt om at Casaburi er nærmeste mothold. Casaburi er en klinisk test, primært rettet mot klinikere som målgruppe. Etter lagmannsrettens syn vil en kliniker med kompetanse og erfaring innen respiratoriske lidelser i det minste være involvert i valg av virkestoff, dosisstørrelse samt brukervennlighet.
Boehringer har argumentert for at en kliniker ikke er en del av fagteamet. Lagmannsretten er som nevnt ikke enig i det. Som fremhevet av Teva, er anførselen dessuten lite forenlig med Boehringers standpunkt om at Casaburi er nærmeste mothold. Casaburi er en klinisk test, primært rettet mot klinikere som målgruppe. Etter lagmannsrettens syn vil en kliniker med kompetanse og erfaring innen respiratoriske lidelser i det minste være involvert i valg av virkestoff, dosisstørrelse samt brukervennlighet.
Linje 278: Linje 320:




====Nærmeste mothold====
<span id="rp-tittel3">Nærmeste mothold</span>
 
Partene er uenige om Ogura eller Casaburi utgjør nærmeste mothold.
Partene er uenige om Ogura eller Casaburi utgjør nærmeste mothold.


Linje 287: Linje 330:
I konklusjonen fra undersøkelsen heter det:
I konklusjonen fra undersøkelsen heter det:


<blockquote>Conclusions: These data demonstrate that tiotropium is a safe and effective once-daily anticholinergic bronchodilator and should prove useful as first-line maintenance therapy in COPD.</blockquote>
<span id="rp-innrykk">Conclusions: These data demonstrate that tiotropium is a safe and effective once-daily anticholinergic bronchodilator and should prove useful as first-line maintenance therapy in COPD.</span>


Artikkelen beskriver et klinisk forsøk med tiotropium for én-gang-daglig administrasjon for behandling av KOLS. Casaburi beskriver at pasienter i studiet fikk administrert tiotropium via en kapsel og en laktosebasert tørrpulverinhalator, en HandiHaler®. Casaburi nevner ikke eksplisitt hvilket kapselmateriale som ble brukt, men ettersom gelatinkapsler var de eneste tilgengelige og godkjente kapser på tidspunkt for publiseringen av artikkelen, er det etter lagmannsrettens syn implisitt beskrevet for fagpersonen at gelatin var kapselmaterialet brukt i Casaburi.
Artikkelen beskriver et klinisk forsøk med tiotropium for én-gang-daglig administrasjon for behandling av KOLS. Casaburi beskriver at pasienter i studiet fikk administrert tiotropium via en kapsel og en laktosebasert tørrpulverinhalator, en HandiHaler®. Casaburi nevner ikke eksplisitt hvilket kapselmateriale som ble brukt, men ettersom gelatinkapsler var de eneste tilgengelige og godkjente kapser på tidspunkt for publiseringen av artikkelen, er det etter lagmannsrettens syn implisitt beskrevet for fagpersonen at gelatin var kapselmaterialet brukt i Casaburi.
Linje 295: Linje 338:
Av artikkelen fremgår bl.a.:
Av artikkelen fremgår bl.a.:


<blockquote>Hydroxypropyl methylcellulose (HPMC) capsules are made of plant-derived materials and do not contain components of animal origin, eliminating problems with religious or vegetarian dietary restrictions. Unlike gelatin, HPMC does not have chemically reactive groups, dramatically decreasing the potential for reactions between the drug and the capsule shell. HPMC capsules have a naturally low moisture content, maintain mechanical integrity under extremely low-moisture conditions and are, therefore, ideally suited for use with formulations containing water-unstable drugs.
<span id="rp-innrykk">Hydroxypropyl methylcellulose (HPMC) capsules are made of plant-derived materials and do not contain components of animal origin, eliminating problems with religious or vegetarian dietary restrictions. Unlike gelatin, HPMC does not have chemically reactive groups, dramatically decreasing the potential for reactions between the drug and the capsule shell. HPMC capsules have a naturally low moisture content, maintain mechanical integrity under extremely low-moisture conditions and are, therefore, ideally suited for use with formulations containing water-unstable drugs.</span>


---
<span id="rp-innrykk">---</span>


Some drugs react with gelatin, which may prolong dissolution or result in discolouration of the capsule shell during storage. Other drugs become hydrolysed by the moisture contained in the gelatin capsule shell. HPMC is not only chemically inert, but has a lower moisture content (2-5%), permitting maintenance of a low humidity environment within the HPMC capsule shell.
<span id="rp-innrykk">Some drugs react with gelatin, which may prolong dissolution or result in discolouration of the capsule shell during storage. Other drugs become hydrolysed by the moisture contained in the gelatin capsule shell. HPMC is not only chemically inert, but has a lower moisture content (2-5%), permitting maintenance of a low humidity environment within the HPMC capsule shell.</span>


---
<span id="rp-innrykk">---</span>


Although HPMC capsules have a naturally low moisture content, the HPMC film does contain some adsorbed water that is readily released. For drugs that are extremely moisture sensitive, it may still be desirable to add water absorbent excipients to the formulation and desiccants to the container to enhance stability. Hydroxypropyl methylcellulose (HPMC) capsules, as described in this article, are particularly well suited to these situations because they resist becoming brittle under low humidity conditions.
<span id="rp-innrykk">Although HPMC capsules have a naturally low moisture content, the HPMC film does contain some adsorbed water that is readily released. For drugs that are extremely moisture sensitive, it may still be desirable to add water absorbent excipients to the formulation and desiccants to the container to enhance stability. Hydroxypropyl methylcellulose (HPMC) capsules, as described in this article, are particularly well suited to these situations because they resist becoming brittle under low humidity conditions.</span>


---
<span id="rp-innrykk">---</span>


Capsules have also been used as unitdose containers to administer finely divided powders with specially designed inhalation devices. In the past, such delivery systems have encountered problems, including adherence of the powder to the gelatin capsule because if the static electricity and capsule breakage because of the brittleness thath results from storage under very low humidity. The HPMS capsule avoids these problems and would be appropriate for use in these situations.</blockquote>
<span id="rp-innrykk">Capsules have also been used as unitdose containers to administer finely divided powders with specially designed inhalation devices. In the past, such delivery systems have encountered problems, including adherence of the powder to the gelatin capsule because if the static electricity and capsule breakage because of the brittleness thath results from storage under very low humidity. The HPMS capsule avoids these problems and would be appropriate for use in these situations.</span>


I konklusjon fremheves egenskapene og fordelene ved HPMC-kapsler:
I konklusjon fremheves egenskapene og fordelene ved HPMC-kapsler:
<blockquote>'''Conclusion'''


HPMC does not have chemically reactive groups such as those in gelatin, dramatically decreasing the potential for interaction between filled drug and capsule shell.
<span id="rp-innrykk"><b>Conclusion</b></span>
 
<span id="rp-innrykk">HPMC does not have chemically reactive groups such as those in gelatin, dramatically decreasing the potential for interaction between filled drug and capsule shell.</span>


HPMC has naturally low moisture content, maintains mechanical integrity under extremely low-moisture conditions, such as that created by addition of water adsorbent excipients, and is therefore ideally suited for use with formulations containg waterunstable drugs.
<span id="rp-innrykk">HPMC has naturally low moisture content, maintains mechanical integrity under extremely low-moisture conditions, such as that created by addition of water adsorbent excipients, and is therefore ideally suited for use with formulations containg waterunstable drugs.</span>


Dissolution profiles of HPMC and gelatin capsules are comparable over a wide range of pH values. Human studies show that oral bioavailability of cephalexin in HPMC capsules is identical to that delivered in standard gelatin capsules.</blockquote>
<span id="rp-innrykk">Dissolution profiles of HPMC and gelatin capsules are comparable over a wide range of pH values. Human studies show that oral bioavailability of cephalexin in HPMC capsules is identical to that delivered in standard gelatin capsules.</span>


Ogura beskriver således HPMC-kapsler som et alternativ til gelatinkapsler. HPMC-kapsler fremstilles av et plantemateriale og inneholder derfor ikke komponenter av animalsk opprinnelse, noe som løser mulige problemer i forhold til pasienter som har restriksjoner enten grunnet religion eller vegetar diett. Ogura beskriver videre at kapsler laget av gelatin har visse ulemper. Gelatinkapsler generelt har et vanninnhold på 13-15%, noe som gjør de mindre anvendelige til kjemiske stoffer som er lett hydrolyserbare. Det er videre beskrevet at kapsler av gelatin har en tendens til å bli sprø med derav følgende risiko for brudd på kapsler under transport og lagring, mens slik skjørhet ikke ble observert med HPMC-kapsler selv ved et fuktighetsnivå ned til 2%.
Ogura beskriver således HPMC-kapsler som et alternativ til gelatinkapsler. HPMC-kapsler fremstilles av et plantemateriale og inneholder derfor ikke komponenter av animalsk opprinnelse, noe som løser mulige problemer i forhold til pasienter som har restriksjoner enten grunnet religion eller vegetar diett. Ogura beskriver videre at kapsler laget av gelatin har visse ulemper. Gelatinkapsler generelt har et vanninnhold på 13-15%, noe som gjør de mindre anvendelige til kjemiske stoffer som er lett hydrolyserbare. Det er videre beskrevet at kapsler av gelatin har en tendens til å bli sprø med derav følgende risiko for brudd på kapsler under transport og lagring, mens slik skjørhet ikke ble observert med HPMC-kapsler selv ved et fuktighetsnivå ned til 2%.
Linje 332: Linje 376:
Ved vurderingen av hva som er nærmeste mothold må det ses hen til det objektive tekniske problem fagpersonen er satt til å løse. Ved en analyse av den tekniske effekt av de trekk som skiller NO '857 krav 6-8 fra den nærmest kjente teknikk, kan det objektive tekniske problem etter lagmannsrettens vurdering formuleres slik det er beskrevet i sammendraget for NO '857B:
Ved vurderingen av hva som er nærmeste mothold må det ses hen til det objektive tekniske problem fagpersonen er satt til å løse. Ved en analyse av den tekniske effekt av de trekk som skiller NO '857 krav 6-8 fra den nærmest kjente teknikk, kan det objektive tekniske problem etter lagmannsrettens vurdering formuleres slik det er beskrevet i sammendraget for NO '857B:


<blockquote>Oppfinnelsen vedrører inhalasjonskapsler (inhaletter) av spesifikke kapselmaterialer med redusert fuktighetsinnhold som inneholder virkestoffet tiotropium i form av pulverformige preparater og er karakterisert ved en øket stabilitet.</blockquote>
<span id="rp-innrykk">Oppfinnelsen vedrører inhalasjonskapsler (inhaletter) av spesifikke kapselmaterialer med redusert fuktighetsinnhold som inneholder virkestoffet tiotropium i form av pulverformige preparater og er karakterisert ved en øket stabilitet.</span>


Casaburi omhandler kliniske forsøk med tiotropium og er således rettet imot samme anvendelse, en kapsel inneholdende tiotropium iblandet hjelpestoffet laktose til en inhalasjonsformulering for behandling av KOLS.
Casaburi omhandler kliniske forsøk med tiotropium og er således rettet imot samme anvendelse, en kapsel inneholdende tiotropium iblandet hjelpestoffet laktose til en inhalasjonsformulering for behandling av KOLS.
Linje 358: Linje 402:
Tingretten uttalte om dette, dommen side 26-28:
Tingretten uttalte om dette, dommen side 26-28:


<blockquote>I patentbeskrivelsen er det en nærmere beskrivelse av hvordan man skal gå frem for å sørge for at fuktighetsnivåene oppnås og måles. Partene er blant annet uenige om fuktighetsnivåene i patentkravene er innenfor det HPMC-kapsler normalt har, og Teva gjør gjeldende at det ikke er tale om en oppfinnerisk nyhet med oppfinnelseshøyde når Boehringer tar i bruk kapsler med fuktighetsnivåer kapslene vanligvis vil inneha. Videre har partene ulikt syn på hva som er vanlige nivåer for luftfuktighet og temperatur ved formuleringsarbeide og under produksjon, og når de går over til å være kontrollerte.
<span id="rp-innrykk">I patentbeskrivelsen er det en nærmere beskrivelse av hvordan man skal gå frem for å sørge for at fuktighetsnivåene oppnås og måles. Partene er blant annet uenige om fuktighetsnivåene i patentkravene er innenfor det HPMC-kapsler normalt har, og Teva gjør gjeldende at det ikke er tale om en oppfinnerisk nyhet med oppfinnelseshøyde når Boehringer tar i bruk kapsler med fuktighetsnivåer kapslene vanligvis vil inneha. Videre har partene ulikt syn på hva som er vanlige nivåer for luftfuktighet og temperatur ved formuleringsarbeide og under produksjon, og når de går over til å være kontrollerte.</span>


Slik retten ser det, er det som utgangspunkt ikke nødvendig å gå inn på hva som er normale, og hva som er kontrollerte betingelser. Etter rettens oppfatning er det nærliggende at fagpersonen ville foretatt undersøkelser av HPMC-kapslene, for å finne ut av hvilket fuktighetsnivå disse har fra produsent, og for å stabilisere dem med sikte på videre eksperimenter med tiotropium. På bakgrunn av gjennomgangen av tiotropium ovenfor og fuktsensitiviteten, er det nærliggende at dette så ville ledet fagpersonen til eksperimenter med kapsler med ulikt fuktighetsnivå, og til å konkludere med at kapsler med lavt fuktighetsnivå er å foretrekke. Krav 6 til 8 i stridspatentet oppfyller da ikke vilkåret om oppfinnelseshøyde i patentloven § 2.
<span id="rp-innrykk">Slik retten ser det, er det som utgangspunkt ikke nødvendig å gå inn på hva som er normale, og hva som er kontrollerte betingelser. Etter rettens oppfatning er det nærliggende at fagpersonen ville foretatt undersøkelser av HPMC-kapslene, for å finne ut av hvilket fuktighetsnivå disse har fra produsent, og for å stabilisere dem med sikte på videre eksperimenter med tiotropium. På bakgrunn av gjennomgangen av tiotropium ovenfor og fuktsensitiviteten, er det nærliggende at dette så ville ledet fagpersonen til eksperimenter med kapsler med ulikt fuktighetsnivå, og til å konkludere med at kapsler med lavt fuktighetsnivå er å foretrekke. Krav 6 til 8 i stridspatentet oppfyller da ikke vilkåret om oppfinnelseshøyde i patentloven § 2.</span>


Etter dette er det ikke nødvendig å gå inn på de øvrige spørsmålene saken reiser vedrørende krav 6 til 8. På bakgrunn av partenes argumentasjon, finner likevel retten grunn til å gå inn på hvordan det ville stille seg om man skulle bygge på at det ikke var nærliggende for fagpersonen å eksperimentere med kapsler med ulikt fuktighetsnivå, og til å konkludere med at kapsler med lavt fuktighetsnivå er å foretrekke.
<span id="rp-innrykk">Etter dette er det ikke nødvendig å gå inn på de øvrige spørsmålene saken reiser vedrørende krav 6 til 8. På bakgrunn av partenes argumentasjon, finner likevel retten grunn til å gå inn på hvordan det ville stille seg om man skulle bygge på at det ikke var nærliggende for fagpersonen å eksperimentere med kapsler med ulikt fuktighetsnivå, og til å konkludere med at kapsler med lavt fuktighetsnivå er å foretrekke.</span>


Under nevnte forutsetning, kan det etter rettens syn uansett ikke anses å ha oppfinnelseshøyde å benytte HPMC-kapsler med et fuktighetsnivå slike vanligvis leveres med.
<span id="rp-innrykk">Under nevnte forutsetning, kan det etter rettens syn uansett ikke anses å ha oppfinnelseshøyde å benytte HPMC-kapsler med et fuktighetsnivå slike vanligvis leveres med.</span>


Når det gjelder hvilket fuktighetsnivå HPMC-kapsler vanligvis har, viser retten først til at Ogura har en tabell hvor det fremgår at kapslene har et fuktighetsinnhold på 2-5%. I en artikkel av Shunji Nagata fra august 2001, er vanninnholdet målt til mellom 4 og 6% når kapslene er oppbevart i mellom 20 og 25 grader celsius og mellom 40 og 60% luftfuktighet.
<span id="rp-innrykk">Når det gjelder hvilket fuktighetsnivå HPMC-kapsler vanligvis har, viser retten først til at Ogura har en tabell hvor det fremgår at kapslene har et fuktighetsinnhold på 2-5%. I en artikkel av Shunji Nagata fra august 2001, er vanninnholdet målt til mellom 4 og 6% når kapslene er oppbevart i mellom 20 og 25 grader celsius og mellom 40 og 60% luftfuktighet.</span>


I Drug Master File inngitt fra produsenten Shionogi Qualicaps, Inc. er det vedlagt dokumentasjon som viser at fuktigheten var mellom i underkant av 4% og opp til i underkant av 7% ved lagring i ulike tidsperioder opp til 42 måneder. Oppbevaringen av 6 batcher i inntil 24 måneder fant sted i 60% luftfuktighet og en temperatur på 25 grader celsius, resultatene her var mellom 4,4 og 6,8%.
<span id="rp-innrykk">I Drug Master File inngitt fra produsenten Shionogi Qualicaps, Inc. er det vedlagt dokumentasjon som viser at fuktigheten var mellom i underkant av 4% og opp til i underkant av 7% ved lagring i ulike tidsperioder opp til 42 måneder. Oppbevaringen av 6 batcher i inntil 24 måneder fant sted i 60% luftfuktighet og en temperatur på 25 grader celsius, resultatene her var mellom 4,4 og 6,8%.</span>


I boken «Hard Capsules, Development and Technology» fra 1987, heter det at kapsler har sin optimale funksjon når de håndteres i en atmosfære med en luftfuktighet på mellom 30 og 50%.
<span id="rp-innrykk">I boken «Hard Capsules, Development and Technology» fra 1987, heter det at kapsler har sin optimale funksjon når de håndteres i en atmosfære med en luftfuktighet på mellom 30 og 50%.</span>


J.C. Birchall med flere opplyser i en artikkel fra 2008 at fuktigheten i HPMC-kapslene var «som mottatt», og var 4%. Og i en artikkel av Irene Chiwele med flere fra juli 2000, er det beskrevet at kapsler ble oppbevart «under ambient room conditions» med mellom 18 og 20 grader celsius og 35-40% luftfuktighet. Også den umiddelbare vitneførselen underbygget at ned til rundt 30% luftfuktighet ikke kan anses som kontrollerte betingelser.
<span id="rp-innrykk">J.C. Birchall med flere opplyser i en artikkel fra 2008 at fuktigheten i HPMC-kapslene var «som mottatt», og var 4%. Og i en artikkel av Irene Chiwele med flere fra juli 2000, er det beskrevet at kapsler ble oppbevart «under ambient room conditions» med mellom 18 og 20 grader celsius og 35-40% luftfuktighet. Også den umiddelbare vitneførselen underbygget at ned til rundt 30% luftfuktighet ikke kan anses som kontrollerte betingelser.</span>


Boehringer har vist til en del øvrig dokumentasjon, og så vidt forstås gjort gjeldende at HPMC-kapsler ved normale omgivelser har et fuktighetsinnhold på mellom 5 og 7%.
<span id="rp-innrykk">Boehringer har vist til en del øvrig dokumentasjon, og så vidt forstås gjort gjeldende at HPMC-kapsler ved normale omgivelser har et fuktighetsinnhold på mellom 5 og 7%.</span>


Etter rettens vurdering underbygger nevnte dokumentasjon at det må legges til grunn at normalt fuktighetsnivå for HPMC-kapsler i alle fall går ned til i underkant av 4%. Det kan ikke anses å ha oppfinnelseshøyde å fylle tiotropium i HPMC-kapsler som har fuktighetsnivå slike vanligvis leveres med. Dette vil da ramme både krav 6 og 7 i stridspatentet. Boehringer har påpekt at selv om det legges til grunn at HPMC-kapsler har et fuktighetsnivå på mellom 3 og 6%, vil det medføre at noen kapsler vil falle utenfor både krav 6 og 7, siden disse stiller krav om fuktighetsnivået satt til henholdsvis lavere eller likt 5%, og lavere enn 4%. Etter rettens syn er ikke dette avgjørende, så lenge en del av kapslene ville falle innenfor stridspatentet uten å ha blitt utsatt for noen form for tørking etter levering, kan det ikke anses som å ha noen oppfinnelseshøyde å forsikre seg om at kapslene har et nærmere angitt fuktighetsnivå.
<span id="rp-innrykk">Etter rettens vurdering underbygger nevnte dokumentasjon at det må legges til grunn at normalt fuktighetsnivå for HPMC-kapsler i alle fall går ned til i underkant av 4%. Det kan ikke anses å ha oppfinnelseshøyde å fylle tiotropium i HPMC-kapsler som har fuktighetsnivå slike vanligvis leveres med. Dette vil da ramme både krav 6 og 7 i stridspatentet. Boehringer har påpekt at selv om det legges til grunn at HPMC-kapsler har et fuktighetsnivå på mellom 3 og 6%, vil det medføre at noen kapsler vil falle utenfor både krav 6 og 7, siden disse stiller krav om fuktighetsnivået satt til henholdsvis lavere eller likt 5%, og lavere enn 4%. Etter rettens syn er ikke dette avgjørende, så lenge en del av kapslene ville falle innenfor stridspatentet uten å ha blitt utsatt for noen form for tørking etter levering, kan det ikke anses som å ha noen oppfinnelseshøyde å forsikre seg om at kapslene har et nærmere angitt fuktighetsnivå.</span>


Når det så gjelder krav 8, er det mer uklart om HPMC-kapsler vil ha så lavt fuktighetsnivå som mindre enn 2% fra produsent. Teva har anført at krav 7 og 8 uansett må kjennes ugyldige som følge av at de er vilkårlige.
<span id="rp-innrykk">Når det så gjelder krav 8, er det mer uklart om HPMC-kapsler vil ha så lavt fuktighetsnivå som mindre enn 2% fra produsent. Teva har anført at krav 7 og 8 uansett må kjennes ugyldige som følge av at de er vilkårlige.</span>


I Case Law of the Boards of Appeal of the European Patent Office, Seventh Edition 2013, redegjøres det for praksis vedrørende valg mellom flere nærliggende løsninger. Fra side 222-223 gjengis følgende:
<span id="rp-innrykk">I Case Law of the Boards of Appeal of the European Patent Office, Seventh Edition 2013, redegjøres det for praksis vedrørende valg mellom flere nærliggende løsninger. Fra side 222-223 gjengis følgende:</span>
<blockquote>«A merely arbitrary choice from a host of possible solutions cannot be considered inventive (T 939/92, OJ 1996, 309; T 739/08). In T 400/98 the board stated that applying one of the possible solutions which were available to the skilled person requires no particular skills and hence does not involve an inventive step (T 107/02)


..
<span id="rp-innrykk2">«A merely arbitrary choice from a host of possible solutions cannot be considered inventive (T 939/92, OJ 1996, 309; T 739/08). In T 400/98 the board stated that applying one of the possible solutions which were available to the skilled person requires no particular skills and hence does not involve an inventive step (T 107/02)</span>


In T 190/03 of 29 March 2006 the board stated that in connection with the obviousness of a solution chosen from various possibilities, it is sufficient that the one chosen is obvious and not necessarily relevant that there are several other possible solutions. The board referred to T 939/92 (OJ 1996, 309) where it was stated that (albeit in the field of chemistry) an arbitrary selection of a solution from a number of possibilities in the absence of a hint to do so is not inventive if not justified by a hitherto unknown technical effect that distinguishes the claimed solution from the other solutions. In the case before it, the board could not see any unknown or surprising effects, but only immediately predictable ones».</blockquote>
<span id="rp-innrykk2">..</span>


Etter rettens syn er det ikke noe i patentet selv som underbygger at noe ville oppnås med å bruke HPMC-kapsler med et fuktighetsnivå på mindre enn 2% sammenlignet med å bruke kapsler med fuktighetsnivå mellom i underkant av 4% og 6%, som retten har konkludert med at er normalt fuktighetsnivå. Boehringer har heller ikke tilbudt bevis som kan underbygge hva som oppnås ved å redusere fuktigheten til under 2%, eller hvorfor grensen er satt akkurat der, og ikke for eksempel ved 3% eller 1%. Når dette er situasjonen, må konklusjonen bli at grensen er satt vilkårlig. Og dersom patentet bare viser at lavere fuktighetsnivå i kapslene var å foretrekke, var dette en konklusjon som på grunn av tiotropiums fuktsensitivitet var nærliggende å trekke, og av den grunn savner oppfinnelseshøyde, jf. også rettens bemerkninger ovenfor.
<span id="rp-innrykk2">In T 190/03 of 29 March 2006 the board stated that in connection with the obviousness of a solution chosen from various possibilities, it is sufficient that the one chosen is obvious and not necessarily relevant that there are several other possible solutions. The board referred to T 939/92 (OJ 1996, 309) where it was stated that (albeit in the field of chemistry) an arbitrary selection of a solution from a number of possibilities in the absence of a hint to do so is not inventive if not justified by a hitherto unknown technical effect that distinguishes the claimed solution from the other solutions. In the case before it, the board could not see any unknown or surprising effects, but only immediately predictable ones».</span>


Konklusjonen blir derfor at krav 6 til 8 må kjennes ugyldige.
<span id="rp-innrykk">Etter rettens syn er det ikke noe i patentet selv som underbygger at noe ville oppnås med å bruke HPMC-kapsler med et fuktighetsnivå på mindre enn 2% sammenlignet med å bruke kapsler med fuktighetsnivå mellom i underkant av 4% og 6%, som retten har konkludert med at er normalt fuktighetsnivå. Boehringer har heller ikke tilbudt bevis som kan underbygge hva som oppnås ved å redusere fuktigheten til under 2%, eller hvorfor grensen er satt akkurat der, og ikke for eksempel ved 3% eller 1%. Når dette er situasjonen, må konklusjonen bli at grensen er satt vilkårlig. Og dersom patentet bare viser at lavere fuktighetsnivå i kapslene var å foretrekke, var dette en konklusjon som på grunn av tiotropiums fuktsensitivitet var nærliggende å trekke, og av den grunn savner oppfinnelseshøyde, jf. også rettens bemerkninger ovenfor.</span>
</blockquote>
 
<span id="rp-innrykk">Konklusjonen blir derfor at krav 6 til 8 må kjennes ugyldige.</span>


Boehringer har til ankeforhandlingen fremlagt ytterligere en test, Study 6 «Chemical degradation» av HPMC-kapsler ved fire forskjellige fuktighetsnivåer fra like eller mindre enn 5% - til mindre enn 2%. Den kjemiske stabiliteten er deretter undersøkt henholdsvis 4 og 12 uker etter at kapslene med nevnte fuktighetsinnhold ble oppbevart ved 40°C.
Boehringer har til ankeforhandlingen fremlagt ytterligere en test, Study 6 «Chemical degradation» av HPMC-kapsler ved fire forskjellige fuktighetsnivåer fra like eller mindre enn 5% - til mindre enn 2%. Den kjemiske stabiliteten er deretter undersøkt henholdsvis 4 og 12 uker etter at kapslene med nevnte fuktighetsinnhold ble oppbevart ved 40°C.
Linje 408: Linje 452:
Lagmannsretten trenger ikke ta stilling til Tevas anførsel om at endringen av de uselvstendige kravene ikke har nødvendig støtte i beskrivelsen, og heller ikke om stridspatentet har sannsynliggjort teknisk effekt.
Lagmannsretten trenger ikke ta stilling til Tevas anførsel om at endringen av de uselvstendige kravene ikke har nødvendig støtte i beskrivelsen, og heller ikke om stridspatentet har sannsynliggjort teknisk effekt.


=== Sakskostnader===
 
<span id="sakskostnader"><span id="rp-tittel2">Sakskostnader</span></span>
 
Teva har vunnet saken, og skal etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første og annet ledd tilkjennes full erstatning for sine sakskostnader også for lagmannsretten. Lagmannsretten finner ikke at noen av unntakene i § 20-2 tredje ledd kommer til anvendelse.
Teva har vunnet saken, og skal etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første og annet ledd tilkjennes full erstatning for sine sakskostnader også for lagmannsretten. Lagmannsretten finner ikke at noen av unntakene i § 20-2 tredje ledd kommer til anvendelse.


Linje 423: Linje 469:
Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er sakens omfang, juleferien og at det ikke har vært mulig å samle retten til avsluttende domskonferanse tidligere.
Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er sakens omfang, juleferien og at det ikke har vært mulig å samle retten til avsluttende domskonferanse tidligere.


== Domsslutning==
# Anken forkastes.
# Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG dømmes til å betale sakskostnader for lagmannsretten til Teva Norway AS med 4 656 153 - firemillionersekshundreogfemtisekstusenetthundreogfemtitre - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 uker etter forkynnelsen av dommen.
# Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG dømmes i tillegg å betale til Teva Norway AS den andel av utgiftene til de fagkyndige meddommerne for lagmannsretten som Teva Norway AS blir pålagt å betale. Utgiftene fastsettes i egen beslutning. Oppfyllelsesfristen er 2 uker etter forkynnelsen av beslutningen.


<span id="slutning"><span id="rp-tittel"><center>Domsslutning</center></span></span>
1. Anken forkastes.
2. Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG dømmes til å betale sakskostnader for lagmannsretten til Teva Norway AS med 4 656 153 - firemillionersekshundreogfemtisekstusenetthundreogfemtitre - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 uker etter forkynnelsen av dommen.
3. Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co KG dømmes i tillegg å betale til Teva Norway AS den andel av utgiftene til de fagkyndige meddommerne for lagmannsretten som Teva Norway AS blir pålagt å betale. Utgiftene fastsettes i egen beslutning. Oppfyllelsesfristen er 2 uker etter forkynnelsen av beslutningen.


[[Kategori:Lagmannsretter]] [[Kategori:Mangler Lovhenvisninger]]
[[Kategori:Lagmannsretter]]