Rt-1972-815: Forskjell mellom sideversjoner

{{Høyesterett

|Instans=

Høyesterett - Dom

|Dato=

Rt-1972-815

|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=

|Parter=

|Forfatter=

Leivestad, Tønseth, Lorentzen, Endresen, Bendiksby

|Lovhenvisninger=

}}

Side:816  

Oslo byrett med to sjøkyndige domsmenn avsa 1. april 1971 enstemmig dom med slik domsslutning:  

Saksforholdet går fram av byrettens domsgrunner.  

Byretten tar etter den ankende parts oppfatning feil når den synes å mene at det foreligger tjenesteforsømmelse fra skipssjefens side som er avgjørende for statens ansvar. Spørsmålet er om det er funksjonell sammenheng mellom handlingen og tjenesten. Det er det etter Forsvarsdepartementets mening ikke. Handlingen - alkejakten - var av ublandet privat karakter, uten sammenheng med skipssjefens funksjon om bord, og var intet ledd i tjenesten. Det er derfor intet grunnlag for ansvar for staten.  

Staten ved Forsvarsdepartementet har lagt ned slik påstand:  

Når det gjelder det første grunnlag, den påregnelige bedriftsrisiko, har ankemotparten vist til at en arbeidsgiver normalt bør bære den risiko som er forbundet med den virksomhet han driver. Til redervirksomhetens risiko hører at mannskaper er bundet til å være om bord i arbeid og fritid. Handlinger som er utslag av dette at mannskapene må tilbringe sin tid om bord, bør rederen bære risikoen for, selv om de ikke direkte er i skipets interesse, når de ikke faller utenfor det påregnelige. Det er her vist blant annet til Brækhus, Rederens husbondsansvar, side 314 i «Juridiske arbeider». Marineledelsen har ikke bare sett gjennom fingre med at det ble drevet alkejakt fra marinefartøyer; den har visst at det forekom, den har tillatt private j aktgeværer oppbevart og brukt om bord, den har anskaffet jaktvåpen til utlån for mannskaper,  

Centrale Werkgevers Risico Bank har nedlagt slik påstand:  

Ved beslutning av Høyesteretts kjæremålsutvalg 23. juli 1971 er ankesaken tillatt brakt direkte inn for Høyesterett.  

Saken foreligger i samme skikkelse som for byretten. Tvisten dreier seg utelukkende om den oppståtte skade faller inn under statens ansvar som reder etter sjølovens §8 som den lød da ulykken hendte. Det er enighet om skadens størrelse, at den er voldt ved ansvarsbetingende uaktsomhet fra skipssjefens side, og at det er norsk rett som kommer til anvendelse.  

KNM Trygg var ute for å prøveskyte med et nytt ildledersystem. Da ulykken skjedde, var de seks mann fra den hollandske leverandør med fartøyet i sitt firmas og marinens interesse. Den skadede Augusteijn hadde stått i computerrommet for å velge mål ved hjelp av radar og gikk opp på broen for å se nærmere på et fartøy gjennom et kikkertsikte. Hans opphold på broen hang så vidt jeg forstår også sammen med hans arbeid.  

Jeg stemmer for denne  

Byrettens dom stadfestes.  

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.  

Hva angår bruk og oppbevaring av private skytevåpen ombord i Sjøforsvarets fartøy har staben opplyst at det finnes følgende bestemmelse inntatt i tjenestereglement for Sjøforsvaret del II, kap. 7 §683, pkt. 2: «Private skytevåpen og ammunisjon må ikke tas ombord uten skipssjefens tillatelse.