Rt-1984-28: Forskjell mellom sideversjoner

{{Høyesterett

|Instans=

Høyesterett - Dom

|Dato=

Rt-1984-28 (7-84)

|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=

|Parter=

|Forfatter=

Holmøy, Endresen, Michelsen, Hellesylt, Bølviken

|Lovhenvisninger=

}}

Kassekreditten ble åpnet i januar 1978. Varesenteret hadde tidligere hatt kassekreditt i Andenes Sparebank på 225000 kroner. Spørsmålet om overføring av kassekreditten til Tromsø Sparebank ble tatt opp av banksjefen i Andenes Sparebank, Torbjørn Ludvigsen, i juni 1977. Søknaden ble begrunnet med at aksjonærene i Varesenteret var banksjef Ludvigsens ektefelle og to eldste sønner, og at Andenes Sparebanks engasjement derfor var i strid med sparebankloven. Ludvigsen anmodet om kassekreditt for et høyere beløp enn 300000 kroner, og tilbød sikkerhet, blant annet selvskyldnerkausjon fra Kåre Kristoffersen og sin far, og dessuten pant for 75000 kroner i Kristoffersens eiendom. Etter en del korrespondanse, hvor Tromsø Sparebank krevde ytterligere sikkerhet, meddelte banken i brev av 22. desember 1977 at kassekreditt var innvilget med 300000 kroner på det vilkår at den betingete sikkerhet ble stillet. Samme dag sendte banken rekommandert brev til Kristoffersen med «Melding om diskontering». Meldingen ble gitt på blankett hvor i rubrikken «Låntaker» var oppført «Varesenteret A/S» i rubrikken «Gjeldsbrev nr.» «kassekreditt», og i rubrikken for beløp kr. 300000. Selve meldingen lød: «Vi underretter herved om at vi i dag har diskontert ovennevnte gjeldsbrev med selvskyldnerkausjon fra Dem.» Tilsvarende melding ble sendt Ludvigsens far. Kassekreditten ble deretter åpnet uten at noen sikkerhet var stillet. Den rekommanderte melding ble ikke lest av Kristoffersen, men overtatt av Ludvigsen, som sa at dette var en bankaffære som han skulle ta seg av. Etter at banken hadde purret Ludvigsen en rekke ganger for å få de to selvskyldnerkausjoner, undertegnet Kristoffersen en erklæring om selvskyldnerkausjon 27. juni 1978. Kassekreditten var da overtrukket. Ludvigsens far nektet å kausjonere. Han benekter å ha mottatt den rekommanderte melding fra Tromsø Sparebank.  

Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere retter vises til deres domsgrunner. Til bruk for Høyesterett er holdt bevisopptak der Kåre Kristoffersen er avhørt som part, og Torbjørn Ludvigsen, hans ektefelle og far som vitner. De samme avgav forklaring for lagmannsretten. Det er fremlagt en del nye dokumenter som jeg i noen utstrekning kommer tilbake til.  

Prinsipalt hevdes at kausjonserklæringen av 27. juni 1978 er ugyldig etter avtaleloven §33. Tromsø Sparebank burde forstått at ingen normal person som hadde kjennskap til de forhold som da var kjent for banken, ville kausjonert for Varesenterets kassekreditt.  

2. Tromsø Sparebank tilpliktes å betale saksomkostninger til Kåre Kristoffersen for byrett, lagmannsrett og Høyesterett.»  

Det resultat som de tidligere retter er kommet til, er riktig, og ankemotparten kan også tiltre deres begrunnelse. Det er ikke grunnlag for den kritikk som den ankende part har rettet mot Tromsø Sparebank, som har opptrådt i samsvar med vanlig bankpraksis.  

2. Tromsø Sparebank tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»  

På samme måte som herredsretten og lagmannsretten legger jeg til grunn at Kristoffersen ble feilinformert og villedet av Ludvigsen om forhold som måtte være av vesentlig betydning for hans vurdering av om han ville påta seg kausjonsansvar for Varesenterets kassekreditt. Jeg slutter meg også for øvrig i det vesentlige til herredsrettens og lagmannsrettens bevisvurdering. Jeg finner det dog ikke tvilsomt at Kristoffersen ikke ville undertegnet noen kausjonserklæring dersom han hadde hatt kjennskap til de faktiske forhold. Jeg sikter i denne forbindelse først og fremst til at kassekreditten var åpnet for et halvt år siden da Kristoffersen avgav sin kausjonserklæring, at den da hadde vært overtrukket i ca to måneder, og at Ludvigsens far ikke hadde kausjonert.  

Anken har etter dette ført frem. Den ankende part bør tilkjennes saksomkostninger for alle retter i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172 første ledd. De samlede saksomkostninger settes i samsvar med fremlagt omkostningsoppgave til 82208 kroner inklusive utlegg.  

Kåre Kristoffersen frifinnes.  

I saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett betaler Tromsø Sparebank til Kåre Kristoffersen 82208 - åttito tusen to hundre og åtte - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.  

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.  

Den 13. juni 1977 skrev Andenes Sparebank ved banksjef Torbjørn Ludvigsen til Tromsø Sparebank, senere kalt Banken, med anmodning om overtakelse av et nærmere angitt engasjement ved Varesenteret A/S i Andenes. Bakgrunnen for henvendelsen var bl.a. at Varesenterets aksjonærer var banksjef Ludvigsens hustru og to eldste sønner.  

Etter dette må saksøkerens påstand tas til følge. - - -  

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og slutter seg til dens bevisbedømmelse og begrunnelse. Foranlediget av den ankende parts sterke kritikk av Tromsø Sparebanks opptreden i saken bemerkes i tillegg: