Rt-1979-922: Forskjell mellom sideversjoner

{{Høyesterett

|Instans=

Høyesterett - Dom

|Dato=

Rt-1979-922

|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=

|Parter=

|Forfatter=

|Lovhenvisninger=

}}

Side:923  

Den 7. november 1969 opprettet Kasper og Anna Mathilde Nilsen et felles testament. Det hadde følgende ordlyd:  

Sommeren 1974 ble Kasper Nilsen rammet av hjemeslag. Han ble innlagt på sykehus og senere på et sykehjem, hvor han døde den 27. april 1975.  

Under Kasper Nilsens opphold på sykehjemmet opprettet Anna Mathilde Nilsen et nytt testament den 21. januar 1975 med sikte på å tilbakekalle sin testamentariske disposisjon i testamentet av 7. november 1969. Det nye testamentet hadde følgende ordlyd:  

Ved booppgjøret etter Kasper Nilsen var det uenighet mellom arvingene om dette testamentet, særlig når det gjaldt spørsmålet om den forkjøpsrett særkullbarnet Alf Nilsen var tilsagt, fortsatt stod ved makt. Alf Nilsen og Marie Stubberud reiste skiftetvist med påstand om at Anna Mathilde Nilsens testament skulle kjennes ugyldig  

Gjøvik skifterett avsa kjennelse i saken den 26. august 1976 med slik slutning:  

Mens saken stod for lagmannsretten, døde Anna Mathilde Nilsen den 5. mars 1977. Ankemotpart ble deretter Anna Mathilde Nilsens dødsbo ved Magnhild Neset, og Magnhild Neset.  

Eidsivating lagmannsrett avsa den 27. februar 1978 dom med følgende domsslutning:  

Det var dissens i lagmannsretten. Den ene lagdommer og de to domsmenn utgjorde flertallet, mens lagmannen og den andre lagdommer stemte for å stadfeste skifterettens kjennelse så langt den var påanket.  

Side:925  

De ankende parter har nedlagt slik påstand:  

Til støtte for dette har Alf Nilsen som ny anførsel for Høyesterett gjort gjeldende at testamentet av 1975 er ugyldig etter arvelovens §63 på grunn av utilbørlig påvirkning fra Magnhild Neset og hennes mann Ingvald Neset. Når dette spørsmål ikke er tatt opp for skifteretten eller lagmannsretten, skyldes det at ankemotparten først ble kjent med de omstendigheter anførselen grunnes på ved vitneforklaringer som ble avgitt ved bevisopptak til bruk for hovedforhandlingen for Høyesterett.  

Side:926  

Videre har Alf Nilsen - på samme måte som for de tidligere retter - gjort gjeldende at testamentet av 1975 er ugyldig fordi Kasper Nilsen ikke fikk kunnskap om tilbakekallingen av det tidligere testament av 1969. Lagmannsretten har med rette lagt til grunn at vilkårene for å unnlate underretning etter arvelovens §57 tredje ledd ikke var til stede.  

Ankemotparten har nedlagt denne påstand:  

Saken står stort sett i samme stilling for Høyesterett som for lagmannsretten. Når det gjelder partenes anførsler og saksfremstillingen for øvrig, viser jeg ellers til den mer fyldige gjengivelse som er inntatt i lagmannsrettens dom. Nytt for Høyesterett er imidlertid forklaringer fra fire vitner som ikke var ført for lagmannsretten, deriblant høyesterettsadvokat Sverre Askvig, som bistod Anna Mathilde Nilsen med opprettelsen av testamentet av 21. januar 1975. Videre er som nytt bevis dokumentert et notat høyesterettsadvokat Askvig samme dag satte opp i forbindelse med opprettelsen av testamentet.  

Alf Nilsens nye anførsel for Høyesterett om at Anna Mathilde Nilsens testament av 21. januar 1975 var ugyldig etter arvelovens §63 på grunn av utilbørlig påvirkning, kan ikke føre fram. Det er ikke ved de dokumenterte parts- og vitneforklaringer påvist at utilbørlig påvirkning har funnet sted. Heller ikke har testamentet et innhold som i seg selv eller sammen med de øvrige omstendigheter i saken sannsynliggjør en slik påvirkning. Etter dette finner jeg ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om hvorvidt den nye anførsel for Høyesterett er for sent fremsatt.  

Jeg stemmer for denne  

Skifterettens kjennelse stadfestes så langt den er påanket.  

Saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett tilkjennes ikke.  

Retten vil først ta stilling til om eksistensen av en eventuell forkjøpsrett er et hypotetisk spørsmål eller om skiftetvisten ad forkjøpsretten gjelder et aktuelt rettsforhold. I første tilfelle blir saken å avvise, i det annet tilfelle blir saken å fremme. Retten vil bemerke at reale grunner kan tale for under tiden å tolke regelen i Rl. §54 utvidende slik at §54 i en viss utstrekning bør gis adgang til søksmål om fremtidige rettsforhold dersom saksøkeren har den nødvendige rettslige interesse i å kreve rettens avgjørelse. Det må sondres mellom aktuelle rettsforhold og hypotetiske spørsmål hvor spørsmålet er avhengig av kjennsgjerninger som ennå ikke er inntrådt, en sondring som ikke er skarp og hvor overgangen er flytende. Retten fremhever at det ikke er utelukket at man kan få avgjort et rettsspørsmål selvom ikke alle de kjennsgjerninger som spørsmålet avhenger av, ennå er inntrådt. Retten vil ved denne vurdering legge vekt på hvor vesentlige eller hvor sannsynlige de  

Det gjøres gjeldende av de saksøktes prosessfullmektig at Anna Mathilde Nilsen ikke har tiltrådt arven i henhold til det felles gjensidige testament og at hun derfor ved senere testament kan forføie over sin andel av boet, derunder den faste eiendom og at ingen forkjøpsrett er påheftet denne. Retten vil til dette bemerke at Anna Mathilde Nilsen ikke har tiltrådt arven i henhold til det felles gjensidige testament og at den nye arvelovs §58 for såvidt ikke gjelder i foreliggende situasjon. Retten vil samtidig påpeke at gjenlevende ektefelle ikke har noen plikt til å tiltre arven. Gjenlevende ektefelle, Anna Mathilde, er dermed ubundet av sin egen testasjon, og kan ved senere testament fritt disponere over sin andel av felleseiet. I foreliggende tilfelle vil Anna Mathilde få seg utlagt også den faste eiendommen Bakke, gnr. 42, bnr. 51 i medhold av skiftelovens §63. Retten ser det slik at gjenlevende ektefelle fritt ved senere testament kan forføie over det som blir henne utlagt på skiftet ubundet av det tidligere gjensidige testament også hva forkjøpsretten angår. Det er kun hvor gjenlevende ektefelle har tiltrådt arven etter det gjeldende testament at det gjelder den begrensning i gjenlevendes testasjonsrett at det ikke kan foretas forandringer i det gjensidige testament til skade for andre arvinger enn «arvingene til attlevande ektemake etter loven», jfr. Arvelovens §58. Etter dette ser retten det slik at ingen forkjøpsrett er påheftet angjeldende eiendom etter at Anna Mathilde Nilsens nye testament av 21.01.1975 er opprettet. - - -  

Denne kjennelse ble av Alf Nilsen i rett tid påanket til lagmannsrett, dog slik at tvisten for lagmannsretten etter hvert er begrenset til pkt. 4 i skifterettens kjennelse, der Anna Mathilde Nilsen og Magnhild Neset ble frifunnet for Alf Nilsens krav om forkjøpsrett i henhold til det første testament. Halvsøsteren Marie Stubberud har akkviescert ved kjennelsen. - - -  

Side:930  

Anna Mathilde Nilsens dødsbo v/Magnhild Neset og Magnhild Neset personlig har tatt til gjenmæle og gitt uttrykk for at skifterettens kjennelse er riktig og må stadfestes. Etter Magnhild Nesets oppfatning gjorde hennes mor alt som med rimelighet kunne kreves etter at hun var kommet til at hun for sin del ikke ønsket å fastholde den testamentariske disposisjon av 7.11.1969. Hun traff sin beslutning 21.1.1975, og på dette tidspunkt var hennes ektefelle så mentalt redusert at det ville ha vært helt meningsløst å gi ham noen melding eller noe varsel om disposisjonen. Skifteretten har foretatt en helt korrekt vurdering av hans tilstand da testamentet ble opprettet, og har bl.a. lagt vekt på den erklæring som ble avgitt 17.6.1976 av tilsynslegen på Haugtun sykehjem, Signy Mengshoel. Erklæringen har følgende ordlyd:  

Side:934  

[[Kategori:Høyesterett]]