TOSLO-2018-140013: Forskjell mellom sideversjoner

(9 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)

Linje 5:

|Stikkord=Skatterett, Skattefradrag, Tilleggsskatt

|Sammendrag=Saken gjaldt gyldigheten av skatteklagenemndsvedtak om tilleggsskatt. Hovedspørsmålet i saken var om det var riktig å ilegge tilleggsskatt for en utilsiktet feil ved føringen av selvangivelsen som førte til at det ble krevd fradrag for 549 millioner kroner som ikke var fradragsberettiget.

|Saksgang=Oslo tingrett TOSLO-2018-140013 (18-140013TVI-OTIR/04)

Retten kom til at Skatteklagenemndas vedtak bygget på riktig lovforståelse, at det ikke var grunnlag for å bruke Skatteforvaltningslovens unntak om unnskyldelige forhold og at vedtaket ikke kunne oppheves med hjemmel i forholdsmessighetsprinsippet. Dermed ble vedtaket om tilleggsskatt på kr 29.670.183 opprettholdt og i tillegg må SATS betale statens sakskostnader på kr 127.600.

|Saksgang=SKN (sak nr. [https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/vedtak/skatteklagenemnda/ileggelse-av-tilleggsskatt-som-folge-av-at-selskapet-ikke-hadde-tilbakefort-regnskapsmessig-nedskrivning-av-aksjer-i-naringsoppgave-2-slik-at-det-ble-krevd-fremforbart-underskudd-med-tilsvarende-belop/ 01 NS 30/2018]) - Oslo tingrett TOSLO-2018-140013 (sak nr. 18-140013TVI-OTIR/04)

|Parter=Sats Group AS (advokat Bettina Banoun) Partshjelper: Deloitte AS (advokat Henning Harborg) mot Staten v/Skatteetaten (advokat Henrik Vaaler)

|Forfatter=Tingrettsdommer Frode Støle

|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§8-1 Skatteforvaltningsloven (2016) §8-1], [https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§14-3 §14-3], [https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§14-4 §14-4], [https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§14-5 §14-5], [https://lovdata.no/lov/1980-06-13-24/§10-2 Ligningsloven (1980) §10-2], [https://lovdata.no/lov/1980-06-13-24/§10-3 §10-3], [https://lovdata.no/lov/1980-06-13-24/§10-4 §10-4], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§92 Grunnloven (1814) §92], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§96 §96], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§113 §113], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/§2 Menneskerettsloven (1999) §2], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a6 EMKN A6], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a7 EMKN A7], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emke/a1 ~~EMKE~~ P1 A1], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-2 Tvisteloven (2005) §20-2]

|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§8-1 Skatteforvaltningsloven (2016) §8-1], [https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§14-3 §14-3], [https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§14-4 §14-4], [https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§14-5 §14-5], [https://lovdata.no/lov/1980-06-13-24/§10-2 Ligningsloven (1980) §10-2], [https://lovdata.no/lov/1980-06-13-24/§10-3 §10-3], [https://lovdata.no/lov/1980-06-13-24/§10-4 §10-4], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§92 Grunnloven (1814) §92], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§96 §96], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§113 §113], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/§2 Menneskerettsloven (1999) §2], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a6 EMKN A6], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a7 EMKN A7], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emke/a1 EMK P1 A1], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-2 Tvisteloven (2005) §20-2]

}}

Saken gjelder gyldigheten av skatteklagenemndsvedtak. Hovedspørsmålet i saken er om det var riktig å ilegge tilleggsskatt for en utilsiktet feil ved føringen av selvangivelsen som førte til at det ble krevd fradrag for 549 millioner kroner som ikke var fradragsberettiget.

Linje 184:

Linje 186:

I Eksportfinans-saken fremgår det i avsnitt 30 at feilen «besto i at det utilsiktet kom inn ett beløp i en post som ikke skulle vært ført der. Feilen oppsto ved at en manuell overstyring i forhold til en av postene i næringsoppgaven ikke blokkerte for senere kobling til en annen post – noe som førte til at det ble oppgitt nært innpå 33 millioner kroner for lavt skatte-messig overskudd». Det er kanskje klarere oppsummert i avsnitt 26 i Gezina-saken (som ble behandlet samme dag av de samme dommerne):

:Dommen i sak HR-2006-835-A gjaldt eit tilfelle der eit tal vart ført over frå ein post til ein annan, i ein situasjon der utfyllaren meinte det ikkje var kopling mellom tala. Den siste posten fekk såleis eit utilsikta innhald, ei påplussing, som utfyllaren ikkje hadde tenkt seg. I denne situasjonen er det lagt til grunn at det var tale om ein skrivefeil. Kort kan det vel seiast at det vart skrive noko som utfyllaren ikkje hadde tenkt å skrive.

:Dommen i sak [[[[HR-2006-835-A - Rt-2006-593 - UTV-2006-778||HR-2006-835-A]] gjaldt eit tilfelle der eit tal vart ført over frå ein post til ein annan, i ein situasjon der utfyllaren meinte det ikkje var kopling mellom tala. Den siste posten fekk såleis eit utilsikta innhald, ei påplussing, som utfyllaren ikkje hadde tenkt seg. I denne situasjonen er det lagt til grunn at det var tale om ein skrivefeil. Kort kan det vel seiast at det vart skrive noko som utfyllaren ikkje hadde tenkt å skrive.

En post fikk altså en utilsiktet påplussing som utfylleren ikke hadde tenkt seg, fordi han trodde det ikke var kobling mellom to poster. I Gezina-saken var forholdet motsatt: Fordi dataprogrammet ikke hadde en kobling mellom to poster – som utfylleren trodde var koblet – ble det ikke ført inn et beløp på siste side i næringsoppgaven. Dette førte til at inntekten ble 20 millioner kroner for lav. Førstvoterende beskriver det slik i avsnitt 27:

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 |Stikkord=Skatterett, Skattefradrag, Tilleggsskatt
 |Sammendrag=Saken gjaldt gyldigheten av skatteklagenemndsvedtak om tilleggsskatt. Hovedspørsmålet i saken var om det var riktig å ilegge tilleggsskatt for en utilsiktet feil ved føringen av selvangivelsen som førte til at det ble krevd fradrag for 549 millioner kroner som ikke var fradragsberettiget.
-|Saksgang=Oslo tingrett TOSLO-2018-140013 (18-140013TVI-OTIR/04)
+Retten kom til at Skatteklagenemndas vedtak bygget på riktig lovforståelse, at det ikke var grunnlag for å bruke Skatteforvaltningslovens unntak om unnskyldelige forhold og at vedtaket ikke kunne oppheves med hjemmel i forholdsmessighetsprinsippet. Dermed ble vedtaket om tilleggsskatt på kr 29.670.183 opprettholdt og i tillegg må SATS betale statens sakskostnader på kr 127.600.
+|Saksgang=SKN (sak nr. [https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/vedtak/skatteklagenemnda/ileggelse-av-tilleggsskatt-som-folge-av-at-selskapet-ikke-hadde-tilbakefort-regnskapsmessig-nedskrivning-av-aksjer-i-naringsoppgave-2-slik-at-det-ble-krevd-fremforbart-underskudd-med-tilsvarende-belop/ 01 NS 30/2018]) - Oslo tingrett TOSLO-2018-140013 (sak nr. 18-140013TVI-OTIR/04)
 |Parter=Sats Group AS (advokat Bettina Banoun) Partshjelper: Deloitte AS (advokat Henning Harborg) mot Staten v/Skatteetaten (advokat Henrik Vaaler)
 |Forfatter=Tingrettsdommer Frode Støle
-|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§8-1 Skatteforvaltningsloven (2016) §8-1], [https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§14-3 §14-3], [https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§14-4 §14-4], [https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§14-5 §14-5], [https://lovdata.no/lov/1980-06-13-24/§10-2 Ligningsloven (1980) §10-2], [https://lovdata.no/lov/1980-06-13-24/§10-3 §10-3], [https://lovdata.no/lov/1980-06-13-24/§10-4 §10-4], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§92 Grunnloven (1814) §92], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§96 §96], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§113 §113], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/§2 Menneskerettsloven (1999) §2], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a6 EMKN A6], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a7 EMKN A7], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emke/a1 EMKE P1 A1], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-2 Tvisteloven (2005) §20-2]
+|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§8-1 Skatteforvaltningsloven (2016) §8-1], [https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§14-3 §14-3], [https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§14-4 §14-4], [https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§14-5 §14-5], [https://lovdata.no/lov/1980-06-13-24/§10-2 Ligningsloven (1980) §10-2], [https://lovdata.no/lov/1980-06-13-24/§10-3 §10-3], [https://lovdata.no/lov/1980-06-13-24/§10-4 §10-4], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§92 Grunnloven (1814) §92], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§96 §96], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§113 §113], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/§2 Menneskerettsloven (1999) §2], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a6 EMKN A6], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a7 EMKN A7], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emke/a1 EMK P1 A1], [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-2 Tvisteloven (2005) §20-2]
 }}
 Saken gjelder gyldigheten av skatteklagenemndsvedtak. Hovedspørsmålet i saken er om det var riktig å ilegge tilleggsskatt for en utilsiktet feil ved føringen av selvangivelsen som førte til at det ble krevd fradrag for 549 millioner kroner som ikke var fradragsberettiget.
@@ Linje 184: / Linje 186: @@
 I Eksportfinans-saken fremgår det i avsnitt 30 at feilen «besto i at det utilsiktet kom inn ett beløp i en post som ikke skulle vært ført der. Feilen oppsto ved at en manuell overstyring i forhold til en av postene i næringsoppgaven ikke blokkerte for senere kobling til en annen post – noe som førte til at det ble oppgitt nært innpå 33 millioner kroner for lavt skatte-messig overskudd». Det er kanskje klarere oppsummert i avsnitt 26 i Gezina-saken (som ble behandlet samme dag av de samme dommerne):
-:Dommen i sak HR-2006-835-A gjaldt eit tilfelle der eit tal vart ført over frå ein post til ein annan, i ein situasjon der utfyllaren meinte det ikkje var kopling mellom tala. Den siste posten fekk såleis eit utilsikta innhald, ei påplussing, som utfyllaren ikkje hadde tenkt seg. I denne situasjonen er det lagt til grunn at det var tale om ein skrivefeil. Kort kan det vel seiast at det vart skrive noko som utfyllaren ikkje hadde tenkt å skrive.
+:Dommen i sak [[[[HR-2006-835-A - Rt-2006-593 - UTV-2006-778||HR-2006-835-A]] gjaldt eit tilfelle der eit tal vart ført over frå ein post til ein annan, i ein situasjon der utfyllaren meinte det ikkje var kopling mellom tala. Den siste posten fekk såleis eit utilsikta innhald, ei påplussing, som utfyllaren ikkje hadde tenkt seg. I denne situasjonen er det lagt til grunn at det var tale om ein skrivefeil. Kort kan det vel seiast at det vart skrive noko som utfyllaren ikkje hadde tenkt å skrive.
 En post fikk altså en utilsiktet påplussing som utfylleren ikke hadde tenkt seg, fordi han trodde det ikke var kobling mellom to poster. I Gezina-saken var forholdet motsatt: Fordi dataprogrammet ikke hadde en kobling mellom to poster – som utfylleren trodde var koblet – ble det ikke ført inn et beløp på siste side i næringsoppgaven. Dette førte til at inntekten ble 20 millioner kroner for lav. Førstvoterende beskriver det slik i avsnitt 27: