TNERO-2018-183387

Instans:	Nedre Romerike tingrett - Dom
Dato:	2019-07-18
Publisert:	TNERO-2018-183387
Stikkord:	Arbeidsrett, Oppsigelse, Nedbemanning, Tariffavtale, Erstatning, Oppreisning
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om gyldigheten av oppsigelse i arbeidsforhold. Spørsmålet var om oppsigelsen kunne begrunnes i nedbemanning, når virksomheten var videreført ved outsourcing til Bring. Etter konflikt om tariffavtale med ansatte knyttet til Elkjøp Norge sin hjemtransporttjeneste i Lørenskog, valgte Elkjøp å legge ned distribusjonsvirksomheten og i stedet kjøpe den som en tjeneste fra Bring. De ansatte ble oppsagt med nedbemanning som begrunnelse. De 13 ansatte saksøkte Elkjøp for å få oppsigelsene kjent ugyldig. Tingretten kom til at oppsigelsene av de 13 saksøkerne var ugyldig og tilkjente dem oppreisningserstatning, samt at noen fikk erstatning for økonomisk tap. Samlet ble Elkjøp dømt til å betale kr 1.179.531 og sakskostnader med kr 555.118.
Saksgang:	Nedre Romerike tingrett TNERO-2018-183387 (sak nr. 18-183387TVI-NERO)
Parter:	A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M (LO juridisk: advokat Nina Kroken, advokat Alexander Cascio) mot Elkjøp Norge AS (advokat Nicolay Skarning)
Forfatter:	Tingrettsdommer Stine Andreassen, Meddommer Tonje Johannessen Wist, Meddommer Steinar Burås
Lovhenvisninger:	Arbeidsmiljøloven (2005) §15-1, §15-2, §15-7, §15-11, §15-12, §16-4, Tvisteloven (2005) §20-2, §20-5

(Kan bare gjengis offentlig i anonymisert form jf. domstolloven § 130 første ledd)

Sakens bakgrunn

I 2016 ble Elkjøp Distribusjon, heretter omtalt som Distribusjon, etablert som en avdeling hos saksøkte. Avdelingen sto for ca. 20 % av hjemtransporttjenesten av varer til saksøktes kunder i Østlandsområdet, og hadde på det meste ca. 45 ansatte. Øvrig hjemtransporttjeneste ble, som før Distribusjon ble etablert, utført av eksterne leverandører, herunder av Mavi Logistikk AS (Mavi) og Bring. Utover transporttjenesten besørget Distribusjon lossing/lasting, og øvrig terminalarbeid, før videretransport/forsendelse av varer fra terminalen på Skårer.

Saksøkerne var, foruten saksøker H, ansatt i 100 % stillinger. Saksøkerne E, H og C arbeidet på lageret, mens de øvrige saksøkerne var sjåfører. På vegene av de ansatte fremmet Norsk Transportarbeiderforbund (NTF), krav om tariffavtale i mai/juni 2018. NTF fremsatte krav om grossistoverenskomsten, mens saksøkte tilbø speditøroverenskomsten eller transportoverenskomsten. Det ble gjennomført meklingsmøte i regi av Riksmekleren den 22.06.2018 uten at dette førte frem. Saksøkerne iverksatte streik samme dag. Den 26.06.2018 begjærte saksøkte midlertidig forføyning ovenfor NTF hvor det ble anført at NTF hadde iverksatt ulovlig boikott i forbindelse med streiken. Ved Oslo byfogdembetes kjennelse av 27.06.2019 ble saksøkte gitt medhold i begjæringen mht. at det forelå rettsstridig boikott. Kjennelsen ble avsagt uten at NTF hadde fått anledning til å inngi tilsvar, herunder var det ikke avholdt muntlige forhandlinger før kjennelsen ble avsagt. Den 28.06.2018 ble det inngått avtale om grossistoverenskomsten, streiken ble avsluttet, og kravet i henhold til begjæring om midlertidig avgjørelse ble forlikt slik at det ikke ble foretatt noen ytterligere rettslig prøving av de forhold som fremgår av byfogdembetets kjennelse. I august og september 2018 ble det avholdt diverse drøftelsesmøter, AMU møte, og allmøte forut for at blant andre saksøkerne ble oppsagt i perioden 19.09.-26.09.2018. Forhandlingsmøter ble avholdt 10.10.2018, og oppsigelsestiden for saksøkerne utløp 31.10.2019. Den 09.10.2018 fremsatte saksøkte begjæring om at saksøkerne, med flere, skulle fratre sine stillinger ved oppsigelsesfristens utløp. Saksøkerne motsatte seg dette. Ved Nedre Romerike tingretts kjennelse av 01.11.2018 ble det besluttet at saksøkerne, med flere, skulle fratre sine stilinger senest 16.11.2018. Lagmannsretten kom til motsatt resultat. Ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 14.12.2018 ble det besluttet at begjæring om fratreden for saksøkerne, med flere, ikke ble tatt til følge. Saksøkte anket kjennelsen til Høyesterett. Ved beslutning fra Høyesteretts ankeutvalg av 12.02.2019 ble anken nektet fremmet. Saksøkerne står fremdeles i stilling. De har siden desember 2018 i hovedsak vært utplassert i forskjellige andre jobber hos saksøkte.

Stevning ble inngitt 05.12.2018, og tilsvar forelå 20.12.2018. Planmøte ble avholdt 23.01.2019, og hovedforhandling avviklet i Nedre Romerike tingrett 13.-16. mai 2019. Det ble avgitt en rekke partsforklaringer, ført ni vitner, og for øvrig ført dokumentbevis slik det fremgår av rettsboken, sammenholdt med dokumentsamlingen.

Side:2

Saksøkernes påstandsgrunnlag

Saksøkte har ikke sannsynliggjort at det det var behov for nedbemanning i form av å nedlegge virksomheten i Distribusjon, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 første ledd. Det er ikke på noe tidspunkt i prosessen fremlagt noen analyser hvor kostandene med videre drift av Distribusjon sammenholdes med kostnader ved drift av tilsvarende hos tredjeparter, her særlig Bring og Mavi. Det er heller ikke fremlagt dokumentasjon som gjør det mulig for verken saksøkerne eller retten å foreta kontroll av saksøktes bedriftsøkonomiske analyse vedrørende dette. Fremlagt dokumentasjon viser blant annet at kostandene til eksterne leverandører har økt mer enn økte lønnskostnader som følge av grossistoverenskomsten. Det bemerkes at Distribusjon tilbyr en tjeneste som skal generere salg av produkter og ikke overskudd som sådan. Ytterligere i denne sammenheng vises til at saksøkte i utgangspunktet synes å vurdere videre drift i Distribusjon som lønnsomt i det de ansatte ble tilbudt alternative tariffavtaler i stedet for grossistoverenskomsten. På tross av dette fant saksøkte etter kort tid at det ikke var grunn til å forsøke å legge til rette for at driften i Distribusjon kunne fortsette med grossistoverenskomsten, herunder ved eventuelt å forhandle om tilpassinger under grossistoverenskomsten, utrede tilleggstjenester mv. Det vises til at saksøkte samme dag som grossistoverenskomsten ble inngått sendte ut en pressemelding hvor det fremgikk at Distribusjon trolig måtte legges ned.

Hvis retten skulle komme til at saksøkte har sannsynliggjort saklig grunn for oppsigelse begrunnet i virksomhetens forhold må oppsigelsene likevel ansees å være usaklige fordi saksøkte har unnlatt å tilby annet passende arbeid i virksomheten jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 annet ledd første punktum. Tilbudsplikten knytter seg til den tidsperioden saksøkte vurderer om ansatte må sies opp, og stillinger og for øvrig udekket arbeidskraftbehov i hele virksomheten må vurderes i denne sammenheng. Arbeidstaker må være skikket til stillingen, men ikke bedre kvalifisert enn andre kandidater, herunder må det tilbys opplæring tilsvarende som ved nyansettelser i aktuell stilling. Saksøkte uttalte tidlig i prosessen at det måtte være klart for de ansatte at Distribusjon ville bli lagt ned. Det forelå en rekke ledige aktuelle stillinger. Det vises til powerpointpresentasjon og referater fra drøftelsesmøter, men de ansatte måtte søke på disse selv. Liste som blant annet viser oversikt over ansettelser etter 01.05.2018, fremlagt av saksøkte under saksforberedelsen etter provokasjon fra saksøkerne, viser en rekke ledige og aktuelle stillinger en tid forut for oppsigelsen og i tiden rundt oppsigelsen. Det vises til forklaring fra Bjørn Mortensen om at stillinger betegnet som «merge» og «operations» var egnede stillinger for saksøkerne. Flere av saksøkerne har for øvrig blitt tilbudt tilsvarende stillinger etter fortrinnsretten. Endelig vises til at vurderingskriteriene ikke ble drøftet med noen fra de ansatte på noe tidspunkt, kriteriene er heller ikke dokumentert, og vurderingen av de ansatte var ikke reell på noe tidspunkt, herunder ble det ikke foretatt noen reell vurdering av saksøkerne opp mot aktuelle stillinger og saksøkerne mottok oppsigelsene i de individuelle drøftingsmøtene.

Saksøkerne anfører videre at oppsigelsene er i strid med arbeidsmiljøloven§ 15-7 tredje ledd i det saksøkte har satt ut bedriftens lagerhåndtering og utkjøring til Mavi. Mavi har ingen ansatte sjåfører, men opptrer kun som formidler av oppdragene til selvstendige oppdragstakere uten stillingsvern. Saksøkerne kjørte i all hovedsak hvitevarer til saksøktes kunder. Etter utløpet av oppsigelsesperioden er dette overtatt av Mavi. Det vises til vitnet Hernes sin forklaring, sammenholdt med fremlagte «kjørelister», og økningene i utbetalinger til Mavi sett i forhold til utbetalingene til Bring i samme periode.

Side:3

Også interesseavveiningen som skal foretas i henhold til arbeidsmiljøloven § 15-7 annet ledd 2. pkt. tilsier isolert sett, men særlig sammenholdt med de øvrige omtalte grunnlag foran, at oppsigelsene må vurderes usaklige. Det skal foretas en bred interessevurdering hvor rasjonaliseringsgevinsten må veies opp mot konsekvensen for den enkelte arbeidstaker. Saksøkte er et ledende selskap i bransjen med god økonomi og gode sysselsettingsmuligheter. Saksøkte kunne således ha vurdert og gjennomført mindre inngripende tiltak enn oppsigelser. Oppsigelsene ble gjennomført for å opprettholde en konkurranseposisjon basert på et kostnadsnivå under gjeldende tarifflønn. De ansatte på sin side er gjennomgående unge i etableringsfasen, og med et lavt utdanningsnivå.

Oppsigelsene er således usaklige og skal kjennes ugyldige jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 første ledd. Vilkårene for å kreve opphør av arbeidsforholdene jf. bestemmelsens annet punktum foreligger ikke. Bestemmelsen er en snever unntaksregel som ikke kan komme til anvendelse i en sak som denne. Saksøkte er en stor og lønnsom virksomhet med gode muligheter til å sysselsette saksøkerne. Det foreligger ikke forhold som gjør en gjeninntreden umulig. Vedrørende saksøktes vurdering av hvordan utplasseringene har fungert må det sees hen til at bedriften ikke synes å ha tilrettelagt dette på en god måte, og de ankepunkter som fremholdes mot saksøkerne er ikke dokumentert.

Subsidiært anføres at det foreligger virksomhetsoverdragelse og at oppsigelsene derfor er i strid med arbeidsmiljøloven § 16-4. Driften videreføres som før, herunder i samme lokaler og ved hjelp av at saksøkte stiller til disposisjon samme infrastruktur på lageret som tidligere. Videre er det samme kundekrets. Det vises til Rt-2015-718.

Saksøkerne bør tilkjennes erstatning for økonomisk tap, samt en oppreisningserstatning. Erstatning for økonomisk tap må ikke settes lavere enn det tap den enkelte saksøker har lidt, og det skal ikke gjøres fradrag for inntekt av annet arbeid. En oppreisning bør utmåles over gjennomsnittet særlig sett hen til den kritikkverdige saksbehandlingen som foreligger fra saksøkte.

Vedrørende saksøktes krav om at saksøkerne skal fratre hvis saksøkte får medhold i sin påstand om frifinnelse jf. arbeidsmiljøloven § 15-11 annet ledd vises til at vilkårene for dette ikke er til stede. Saksøkerne har et stor behov for inntektssikring mens saksøktes behov for fratreden er begrenset. Det vises for øvrig til lagmannsrettens vurdering av tilsvarende begjæring tidligere, og at Høyesterett nektet anken fremmet til behandling.

Saksøkerne har nedlagt slik påstand:

I hovedsaken:

1. Oppsigelsene av M, L, K, J, I, H, G, F, E, D, C, B og A er ugyldige.

2. Elkjøp Norge AS' subsidiære påstand om at arbeidsforholdene skal opphøre tas ikke til følge.

3. Elkjøp Norge AS dømmes til å betale erstatning etter rettens skjønn til M, L, K, J

Side:4

I, H, G, F, E, D, C, B og A, med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer.

4. Saksøkerne tilkjennes sakskostnadene.

I begjæringen:

1. Begjæringen om fratreden tas ikke til følge.

2. Saksøkerne tilkjennes sakskostnadene.

Saksøktes påstandsgrunnlag

Distribusjon ble de facto besluttet nedlagt. Dette har betydning for kravene til den videre prosess, og en ugyldighetspåstand kan uansett ikke tas til følge siden saksøkerne ikke kan komme tilbake til sine opprinnelige stillinger pga. nedleggelsen.

Saksøkte hadde saklig grunn til å legge ned Distribusjon og si opp de ansatte. Domstolen skal være tilbakeholden med å overprøve en virksomhets bedriftsøkonomiske vurderinger i denne sammenheng. For driftsårene 2016-2018 gikk Distribusjon gradvis med større og større millionunderskudd. Det vises til fremlagte budsjetter, sammenholdt med øvrige dokumentasjon, herunder dokumentasjon i henhold til omstillingsloven.

Det er uomstridt at utvalgskretsen for oppsigelser var de ansatte i Distribusjon. Kravene til blant annet kartlegging, utvelgelseskriterier og drøftelsesmøter måtte tilpasses da en her sto ovenfor en nedleggelse og ikke en nedbemanning. Selv om det ikke foreligger uttrykkelige avtaler med de tillitsvalgte vedrørende prosessen så må det i henhold til rettspraksis ha stor betydning for saklighetsvurderingen at verken de ansatte eller deres tillitsvalgte på noe tidspunkt hadde innsigelser til prosessen. Saksøkte hadde således ingen oppfordring til å gå frem på en annen måte i oppsigelsesprosessen.

Drøftingsplikten i henhold til arbeidsmiljøloven § 15-1 fordrer et samarbeid mellom de ansatte og arbeidsgiver. De ansatte utviste ingen aktivitet verken i forkant av eller under de individuelle drøftelsesmøtene. Det er ikke troverdig at denne gruppen yngre mennesker ikke hadde enkel tilgang på ledige stillinger som var utlyst på workplace siden de brukte nettstedet enkelt på annet vis, herunder til å benytte seg av personalrabatter. Avgjørelsen vedrørende oppsigelsene var ikke tatt forut for det enkelte drøftelsesmøte, det ble foretatt reelle vurderinger av hver enkelt, og oppsigelsene ble ikke delt ut før på slutten av drøftelsesmøtene.

Vedrørende kravene i henhold til arbeidsmiljøloven § 15-7 annet ledd første punktum vises til at saksøkte har gjort det som kreves i henhold til bestemmelsen. Det fantes ikke annet passende arbeid i tiden for oppsigelsene. De stillinger som var ledig på aktuelt tidspunkt var saksøkerne ikke kvalifisert for. Det kan for øvrig kun sees hen til stillinger som var ledig i umiddelbar tilknytning til de faktiske oppsigelsene. Det ville ha vært i strid med arbeidsmiljølovens kap. 4 om arbeidsgiver på et tidligere tidspunkt hadde adressert en oppsigelsesprosess ovenfor de ansatte før dette faktisk var aktuelt. Det ble blant annet

Side:5

avholdt to allmøter vedrørende situasjonen i forkant av de individuelle drøftelsesmøtene slik at de ansatte var vel informert om at det var en oppsigelsessituasjon som skulle drøftes i drøftelsesmøtet. Saksøkte hadde i forkant av drøftelsesmøtene kartlagt aktuelle ledige stillinger og sammenholdt dette med den enkelte arbeidstakers kompetanse forut for drøftelsesmøtene. Ingen av saksøkerne viste noen form for interesse for de aktuelle ledige stillingene verken i forkant av drøftelsesmøtet eller i drøftelsesmøtene.

Vedrørende interesseavveiningen som skal foretas i henhold til arbeidsmiljøloven § 15-7 andre ledd annet punktum vises foruten det som er nevnt ovenfor særlig til at bedriften tapte mye penger på Distribusjon og det var derfor virksomheten ble besluttet nedlagt. Distribusjon var kun et prøveprosjekt i det transportvirksomhet ikke er en del av saksøktes kjernevirksomhet. Det har for øvrig kostet saksøkte 3-4 millioner kroner at de ansatte har stått i stilling etter oppsigelsestiden. Saksøkerne er alle unge, med kompetanse og praksis som gjør at de enkelt bør kunne skaffe seg annet arbeide.

Arbeidsmiljøloven § 15-7 tredje ledd kommer ikke til anvendelse i det oppdragene ikke er satt ut til selvstendige oppdragstakere. Det foreligger en ordinær omlegging av driften i tråd med det som ellers gjelder i bedriften, og for øvrig sammenfallende med det som var ordinær drift også på Skårer før angjeldende prøveprosjekt ble igangsatt. Bring og Mavi er saksøktes formelle og reelle kontraktsmotpart. Mavi er ikke kun en oppdragsformidler, herunder har ikke saksøkte noen kontroll på hvordan Mavi forestår oppdragene. Det er for øvrig Bring som i hovedsak har tatt over arbeidsoppgavene som tidligere lå under Distribusjon, mens Mavi har tilnærmet samme oppdragsmengde som tidligere.

Det foreligger heller ikke en virksomhetsoverdragelse jf. arbeidsmiljøloven kapittel 16. Aktiviteten videreføres ikke som før, verken ansatte eller øvrige aktiva er overført, herunder er innsatsfaktorene i hovedsak nye og for øvrig tjenesteleverandørenes egne. Sett hen til saksøkernes påstandsgrunnlag er det påfallende at verken Mavi eller Bring er saksøkt mht. krav om stillinger der.

Hvis saksøkerne ikke får medhold i sitt krav om ugyldighet begjæres at saksøkerne snarest skal fratre under sakens behandling jf. arbeidsmiljøloven § 15-11 annet ledd. Ved nedleggelse av drift vil retten til å stå i stilling normalt ansees urimelig, og særlig som her hvor omstillingslovens saksbehandlingsprosedyrer er fulgt. Det foreligger en klar interesseovervekt for saksøkernes fratreden. De har allerede stått lenge i stilling i form av at saksøkte har lagt til rette for dette, selv om det ikke er noe behov for dem, og saksøkte har således allerede blitt påført store tap. Hvis ikke saksøkerne blir pålagt å fratre innebærer det at denne kostbare praksisen må fortsette, eller at Distribusjon må midlertidig gjenopprettes.

Subsidiært anføres at stillingene må anses opphørt fra den tid retten bestemmer da det er åpenbart urimelig at arbeidsforholdet skal fortsette jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 første ledd andre punktum. Saksøkte gjennomførte en lang og grundig prosess i forkant av oppsigelsene, men de ansatte synes ikke å ønske annet arbeid og derav forholdt seg passive. Det finnes ingen stillinger for saksøkerne å komme tilbake til da Distribusjon er nedlagt.

Subsidiært anføres videre at det ikke er grunnlag for å tilkjenne saksøkerne verken erstatning eller oppreisning. Saksøkerne har derimot påført saksøkte store tap ved at de har stått i stillinger hvor det ikke har vært bruk for dem, og de har selv medvirket til at de ble

Side:6

oppsagt. En erstatning kan uansett ikke innbefatte noe skifttillegg siden de ikke har jobbet skift. For saksøker B må det gå til fradrag at han har hatt inntekter fra en deltidsjobb utover at han også har stått i stillingen hos saksøkte. For saksøkerne E og D vises til at deres situasjon ikke er belyst for retten, herunder møtte de ikke under hovedforhandlingen for å forklare seg.

Saksøkte har nedlagt slik påstand:

I søksmålet:

Prinsipalt:

1. Elkjøp Norge AS frifinnes.

Subsidiært:

1. Saksøkernes arbeidsforhold opphører fra den tid tingretten bestemmer.

I begge tilfeller:

2. Elkjøp Norge AS tilkjennes saksomkostninger.

Til begjæring om fratreden:

1.Saksøkerne fratrer sine stillinger fra det tidspunkt retten bestemmer.

2. Elkjøp Norge AS tilkjennes saksomkostninger.

Rettens vurdering

Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-7 første ledd at en arbeidstaker kan sies opp når dette er saklig begrunnet i virksomhetens forhold. Oppsigelse som følge av driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak er likevel ikke saklig hvor arbeidsgiver har annet passende arbeid å tilby arbeidstakeren jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 første ledd første punktum. Det skal foretas en interesseavveining hvor saksøktes behov for å legge ned Distribusjon skal veies opp mot de ansattes behov for å beholde jobben, jf. § 15-7 annet ledd annet punktum.

Forut for en beslutning om oppsigelse skal grunnlaget for oppsigelsen og utvelgelseskriteriene, og anvendelsen av disse, drøftes med arbeidstakerne og arbeidstakers tillitsvalgte så langt dette er praktisk mulig, jf. arbeidsmiljøloven § 15-1. Eventuelle mangler ved prosessen i henhold til denne bestemmelsen medfører ikke nødvendigvis ugyldighet, men vil være et av flere momenter i en helhetsvurdering av om oppsigelsene er saklig. Ved masseoppsigelser kan drøftingskravet under gitte forutsetninger lempes noe jf. arbeidsmiljøloven § 15-2.

Saksøkte har bevisbyrden og må således sannsynliggjøre at oppsigelsene er saklige. Ved vurderingen av bevisene, hvor disse står i motstrid til hverandre, vil de mest begivenhetsnære og uavhengige bevis være særlig viktige. Det vises til Rt-2008-1189-A HR-2018-1189-A [rettet av Rettspraksis.no] jf. Rt-1998-1565. I praksis betyr blant annet dette at det må være ført bevis slik at retten

Side:7

kan foreta en reell prøvelse av om vilkårene for oppsigelse er til stede. Det vises Rt-1984-1058 og LB-2009-12878.

Etter bevisførselen legger retten til grunn at inngåelse av grossistoverenskomsten, med de økte lønnskostnader denne innbar, var den direkte årsaken til at Distribusjon ble besluttet nedlagt. Det vises særlig til brev til Akershus Fylkeskommune av 08.08.2018, sammenholdt med vitneforklaringene i retten, herunder særlig vitnet Ribe. Retten bemerker at rettspraksis gjennomgående viser at retten skal være tilbakeholden med å overprøve de bedriftsøkonomiske vurderinger som en bedrift gjør med sikte på å sikre en rasjonell virksomhet, jf. blant annet Rt-1985-128. Det må i midlertid foreligge dokumentasjon som viser at oppsigelsene var nødvendig, herunder at det er foretatt grundige vurderinger også med hensyn til alternativer, slik at retten har mulighet til å etterprøve grunnlaget for beslutningen. Videre må det sees hen til i hvilke grad de tillitsvalgte for de ansatte har vært involvert i de avveininger og beslutninger som er foretatt, Det vises HR-2017-561-A og Rt-1992-776 jf. Rettsdata.no, ved Tron Dalheim, note 619, Johansen og Stueland, «Arbeidsmiljøloven, kommentarer og praksis» 2. utgave, s. 818, samt Fougner mfl. «Arbeidsmiljøloven, ajourført lovkommentar» s. 46.

I referat fra drøftelsesmøtet med Fylkeskommunen 12.09.2018 er det opplyst fra saksøkte at Distribusjon hadde et underskudd i alle driftsår, herunder et underskudd på 2 millioner kroner i 2016, i 2017 et underskudd med 4,8 millioner kroner og at videre drift med grossistoverenskomsten ville medføre et underskudd på ca. 10 millioner kroner for 2018. Dette basert på budsjetter, som retten fikk fremlagt, som var utarbeidet av Bjørn Mortensen mht. ulike scenarioer med og uten grossistoverenskomsten. Redegjørelsen fra Mortensen, sammenholdt med fremlagt dokumentasjon synes imidlertid å mangle en vesentlig analyse. Det er ikke dokumentert, eller for øvrig redegjort for, noen analyse som sammenligner fortsatt drift i Distribusjon i forhold til full drift fra alternative tredjeparter. Saksøkerne påpekte, og dokumenterte, blant annet at kostandene til eksterne leverandører har økt mer enn økte lønnskostnader etter at grossistoverenskomsten ble innført. Dette er selvsagt kun en av flere faktorer som inngår i en større analyse, men så lenge saksøkte ikke har foretatt en bredere analyse er det vanskelig for retten å etterprøve om det er foretatt en til strekkelig grundig vurdering av om nedleggelsen av Distribusjon, og derav oppsigelsene, var nødvendig. Det vises til at Mortensen opplyste at saksøkte ikke å kunne fremlegge noen form for dokumentasjon mht. avtalen med, herunder kostnadene, med å bruke Bring i forbindelse med de tjenester som ble utført av Distribusjon. Saksøkte opplyste videre at det heller ikke kunne fremlegges noen øvrig avtale med Bring, på tross av det er opplyst om at dette selskapet står for 80 % av transporten av varene til Elkjøps kunder, uavhengig av den tjenesten som ble utført av Distribusjon. Det er heller ikke fremlagt noen regnskaper fra saksøkte som gir grunnlag for å etterprøve saksøktes vurderinger.

Som tidligere nevnt, ut fra saksøktes egen redegjørelse til fylkeskommunen, sammenholdt med forklaring fra vitnet Ribe, mente saksøkte at det var grunnlag for å videreføre driften i Distribusjon, med enten speditøroverenskomsten eller transportoverenskomsten. Når dette ble vurdert og presentert for de ansatte/tillitsvalgte første gang fremstår imidlertid uklart. For retten er et slikt tilbud først dokumentert i form av en epost av 24.06.2018 fra saksøktes prosessfullmektig til lederen av NTF. Det henvises i eposten til at disse tariffavtalene er tilbudt også tidligere uten noen nærmere angivelse av når dette ble gjort. Ribe forklarte at NTF sentralt stilte seg helt avvisende til å diskutere andre avtaler enn

Side:8

grossistoverenskomsten. Det foreligger imidlertid ingen dokumentasjon vedrørende kontakten mellom partene med sikte på videre drift av Distribusjon forut for forannevnte epost den 24.06.2018. Sett hen til at saksøkte ønsket å videreføre driften i Distribusjon synes det kritikkverdig at det ikke ble fremlagt alternativer som viser grunnlag for videre drift av Distribusjon basert på ulike parametre før konflikten var en realitet, herunder i form av eventuelle lokale tilpasninger det kunne være aktuelt å foreta under grossistoverenskomsten, hvorvidt det var aktuelt å øke tjenestespekteret i Distribusjon mv. Dette synes adekvat å vurdere blant annet sett hen til Distribusjons karakter av serviceavdeling som et ledd i å generere ytterligere varesalg, og at saksøkte fant grunnlag for å videreføre Distribusjon uten grossistoverenskomsten.

Retten finner uavhengig av hvorvidt saksøkte hadde saklig grunn til å nedlegge driften i Distribusjon jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 første ledd at oppsigelsene uansett ikke er saklige da saksøkte ikke har sannsynliggjort at det ikke var annet passende arbeid i virksomheten som saksøkerne kunne tilbys jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 annet ledd første punktum.

Partene er omforent om at utvelgelseskretsen var de ansatte i Distribusjon og at eventuelt annet passende arbeid skulle vurderes i forhold til ledige stillinger hos saksøkte som sådan. Det var ca. 45 ansatte som var berørt og det kunne således være aktuelt å vurdere en noe enklere prosess enn det arbeidsmiljøloven § 15-1 forskriver jf. arbeidsmiljøloven § 15-2 vedrørende masseoppsigelse. Ut fra den dokumentasjonen som er fremlagt, sammenholdt med de forklaringer som ble gitt, ble det imidlertid verken initiert, drøftet, eller lagt opp til en slik prosess.

Når en skal vurdere hvorvidt det foreligger annet passende arbeid må en således som utgangspunkt se hen til hvilke stillinger som var ledig på oppsigelsestidspunktet sammenholdt med om den enkelte arbeidstaker var skikket til den aktuelle stillingen. Ved vurderingen av om det foreligger ledig stilling må det også sees hen til om bedriften har et udekket arbeidskraftbehov, herunder eventuelt tilby lavere stillinger og/eller reduserte stillinger. Det vises til Ot.prp.nr. 41 (1975-1976) s. 19, «Om arbeidstid, oppsigelsesvern, arbeidstilsyn m.v. i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø». Rettspraksis kan videre synes å foreskrive at vurderingstidspunktet strekker seg noe utover selve oppsigelsestidspunktet. Det vises til HR-2018-880-A, note 46. I samme dom fremgår at vurderingstemaet er annerledes enn ved ordinære nyansettelser hvor arbeidstakeren måtte ha konkurrert på like vilkår med andre søkere. Tilsvarende fremgår av Storeng mfl. «Arbeidslivets spilleregler», 4. utgave, s. 578 flg. I forlengelsen av dette må arbeidstakeren selvsagt tilbys nødvendig opplæring, jf. også saksøktes omstillingsprosedyre pkt. 5.

Det første drøftingsmøtet vedrørende driftssituasjonen og mulige nedbemanninger for Distribusjon ble avholdt den 23.08.2018 med Bjørn Mortensen og tre lokale tillitsvalgte. Av protokollen fremgår at det pågår et analysearbeid i bedriften for å avklare omfanget av hvilke innskrenkinger som er nødvendige, og at bedriften vil komme tilbake til de ansatte med et forslag som skal drøftes.

I protokoll fra AMU møte den 29.08.2018, hvor det kun var to hovedtillitsvalgte til stede, informeres det om at Distribusjon må legges ned. Det fremgår videre av møteprotokollen at «Omstillingsprosedyre for Elkjøpkonsernet» skal være gjeldende. Av prosedyren fremgår i punkt 6 at ledige stillinger skal bekjentgjøres i bedriften, at den ansatte skal være aktiv mht. å finne og søke ledige stillinger, og at interne søkere skal vurderes spesielt før ekstern

Side:9

ansettelse. Av punkt 9 følger videre at før oppsigelse finner sted plikter bedriften å undersøke muligheten for annet passende arbeide innenfor selskapet og så langt som mulig tilby dette.

I protokoll fra drøftingsmøte den 11.09.2018 fremgår at bedriften presenterte plan for nedleggelse. Til stede var både lokale og sentrale tillitsvalgte. Dagen etter ble det avholdt et drøftelsesmøte med fylkeskommunen hvor både lokale og sentrale tillitsvalgte var tilstede. Av protokollen fremgår at de tillitsvalgte ga uttrykk for at de oppfattet at drøftelser nettopp var kommet i gang, at de ikke hadde hatt tilstrekkelig tid til å vurdere situasjonen, og at de ville arbeide med et eget forslag for videre drift.

I drøftingsmøte den 18.09.2018, hvor både lokale og sentrale tillitsvalgte var til stede, fremgår at bedriften informerte om at det ikke forelå noe alternativ til nedleggelse og at endelig beslutning om dette var forventet tatt i styremøte dagen etter. Tilsvarende ble det informert om i allmøte for de ansatte samme dag, jf. fremlagt powerpointpresentasjon. Styret traff vedtak om nedleggelse den 19.09.2019.

Fremlagte møteprotokoller kan synes å vise at det aldri ble lagt opp til, og i hvert fall ikke foretatt noen reelle drøftelser med de tillitsvalgte/ansatte verken vedrørende virksomhetens behov for nedleggelse av Distribusjon, eller hvilke kriterier som skulle legges til grunn og de ansatte vurderes opp mot mht. blant annet om det forelå annet passende arbeid. Dette synes således å bekrefte inntrykket av det øvrige bevisbildet som tyder på at det ikke ble foretatt noen grundig analyse av situasjonen, herunder at det ble ikke vurdert alternativer til nedleggelse. Slik protokollene fremstår, herunder særlig protokoll av 11.09.2018 hvor det opplyses om at det pågår et analysearbeid som vil bli drøftet med de ansatte, kan ikke retten heller se at prosessen er legitimert ved at de ansatte ikke protesterte uttrykkelig på fremgangsmåten utover det som fremgår av drøftingsmøtet med fylkeskommunen den 18.09.2018. I denne sammenheng nevnes for øvrig at det først rett forut for prosedyren under hovedforhandlingen fremkom at det også ble avholdt et allmøte med de ansatte den 11.09.2018. Det foreligger ikke noe skriftlig dokumentasjon vedrørende dette, og ingen av partene eller vitnene nevnte dette møtet forut for at vitnet Aaserød forklarte seg. I lys av rettens vurdering av bedriftens øvrige mangelfulle prosess ovenfor bestyrker også dette bedriftens manglende fokus på arbeidsmiljølovens krav til saklighet, og ikke minst til en etterprøvbar saksbehandling i forbindelse med oppsigelsene av ansatte. Pressemeldingen som saksøkte sendte ut samme dag som grossistoverenskomsten ble inngått kan også synes å bevitne dette.

Saksøkte la under hovedforhandlingen frem en liste over aktuelle ledige stillinger pr. 20.09.2019. Bjørn Mortensen og vitnet Martinsen forklarte at de i fellesskap forut for hvert individuelle drøftelsesmøte hadde vurdert den enkelte ansatte opp mot denne listen. Vurderingskriteriene var med utgangspunkt i bedriftens kjerneverdier, i henhold til bedriftens kulturplakat. Mortensen oppga konkret i retten kriteriene punktlighet, ærlighet og engasjement. Ut fra disse kriterier ble hver enkelt gitt et «scoringtall» mellom 1-10, hvoretter en scoring på mellom 6-7 ville kunne kvalifisere til en selgerstilling mens tilnærmet enhver av saksøkerne ville være kvalifisert for en merge -eller en operations stilling. Det er på det rene at ikke noe av dette var drøftet med de tillitsvalgte på noe tidspunkt. Retten oppfattet Mortensen dithen at han vurderte prosessen uheldig, herunder viste han til at bedriften har «tester for alt» og at de således burde ha testet og utarbeidet en

Side:10

profil på hver ansatt for deretter å sammenholde profilene med de ledige stillingene. Ingen av de aktuelle ansatte ble vurdert aktuelle for de ledige stillingene. Ingen var «selgertyper» og flere av dem slet med punktlighet. Mortensen forklarte at han hadde nedtegnet vurderingene, men disse er ikke fremlagt i saken. Også vedrørende utplassering i forbindelse med at de ansatte står i stilling forklarte Mortensen at saksøkerne gjennomgående fungerer dårlig der de nå er. Tilsvarende forklarte vitnene Andreassen om saksøker F, vitnet Skofteby om saksøker K, og vitnet Kurijor vedrørende saksøker I. Retten bemerker i denne sammenheng at det ikke er fremlagt noen skriftlige advarsler på noen av de ansatte verken forut for eller i etterkant av oppsigelsene. Flere av saksøkerne er også senere tilbudt arbeid i henhold til fortrinnsretten. Retten bemerker videre at fremlagte exceloversikt over ansettelser i ledige stillinger i bedriften etter 01.05.2018, og frem til prosesskriv av 31.01.2019, blant annet synes å vise en rekke ansettelser i stillinger betegnet som operations, på aktuelle geografiske steder, i den umiddelbare tiden rundt oppsigelsene. Vedrørende angjeldende exceloversikt forklarte Mortensen at han ikke hadde sett den tidligere, og han kunne for øvrig ikke redegjøre noe særlig vedrørende innholdet av den. Vitnet Aaserød forklarte at det var Mortensen og Martinsen som hadde oppgavene med å kartlegge aktuelle stillinger opp mot de ansatte. Det er uomstridt at oppsigelsene var skrevet ut før de individuelle drøftelsesmøtene, og at de ble overlevert i disse møtene. De ansatte og bedriften er imidlertid uenige om oppsigelsene ble utlevert tidlig eller på slutten av møtet.

På bakgrunn av bevisførselen legger retten til grunn at det ikke er sannsynliggjort at det er foretatt reelle vurderinger av om det forelå annet passende arbeid å tilby de ansatte, herunder hvilke aktuelle stillinger som faktisk forelå på oppsigelsestidspunktet, og hvorvidt de ansatte ble vurdert på et tilstrekkelig relevant og bredt grunnlag opp mot eventuelle stillinger. De kriterier som Mortensen opplyste om at var lagt til grunn for vurderingen er relevante men det er ikke sannsynliggjort at vurderingene hadde tilstrekkelig bredde, herunder sett hen til at det verken foreligger noen dokumentasjon for hvilke kriterier som faktisk ble lagt til grunn, sammenholdt med at heller ikke scoringssystemet som ble anvendt er dokumentert i noen form. Vedrørende bruk av skjønnsmessige kriterier synes for øvrig rettspraksis å stille særlige krav til dokumentasjon, jf. HR-2019-424-A. Dertil kommer at oppsigelsene ble levert ut i selve drøftelsesmøtet og dette gir i seg selv et særlig inntrykk av at det ikke ble foretatt noen reelle vurdering av de ansatte opp eventuelle andre passende stillinger.

Endelige bemerker retten etter bevisførselen at forholdet mellom saksøkte og særlig det sentrale tillitsmannsapparatet fremstår som at det oppsto relativt harde fronter tidlig i prosessen, og at dette opplevdes provoserende for begge parter. Tonen mellom de lokale tillitsvalgte og Mortensen, som særlig synes å ha fått ansvaret for oppsigelsesprosessen, synes imidlertid betydelig bedre. De ansatte synes videre å fremstå noe passive i prosessen. I henhold til bedriftens omstillingsprosedyre pkt. 6 sammenholdt med opplysninger i allmøte skulle også de ansatte være aktive mht. å finne frem og søke ledige stillinger. Majoriteten av saksøkerne, samt vitnet Hernes, opplyste at det var vanskelig å finne ledige aktuelle stillinger på workplace. Vitnene Mortensen og Aaserød forklarte på den annen side at workplace fungerte godt i så måte. Hvorvidt workplace fungerte etter hensikten i relasjon til ledige stillinger er vanskelig for retten å vurdere i det dette ikke ble demonstrert for retten. Ingen av disse forhold kan uansett reparere saksøktes mangelfulle

Side:11

prosesser og avveininger i henhold til arbeidsmiljøloven § 15-7 første og annet ledd jf. § 15-1 slik de fremstår etter bevisførselen.

Endelig bemerker retten at selv om de saksøkte er unge og med gode muligheter for å skaffe seg arbeid et annet sted enn hos saksøkte medfører de vurderinger retten har gjort ovenfor at heller ikke at interesseavveiningen jf. arbeidsmiljøloven§ 15-7 annet ledd annet punktum setter saklighetsvurderingen i et annet lys. Retten finner således at oppsigelsene er usaklige.

I det retten har kommet til at oppsigelsene av saksøkerne er usaklige følger det som utgangpunkt av arbeidsmiljøloven § 15-12 første ledd første punktum at oppsigelsene er ugyldige. Det følger imidlertid av bestemmelsens annet punktum at retten i særlige tilfeller, etter en interesseavveining, kan bestemme at arbeidsforholdene likevel skal opphør dersom det vil være åpenbart urimelig om de fortsetter. Uansett kan saksøkerne kreve erstatning jf. bestemmelsens annet ledd.

Vedrørende spørsmålet om opphør av arbeidsforholdene følger det klart av bestemmelsens ordlyd, sammenholdt med forarbeider og rettspraksis, at det er kun i unntakstilfeller at dette blir konsekvensen når oppsigelser vurderes usaklige. Etter bevisførselen fremstår saksøkte som en stor virksomhet og med behov for arbeidskraft blant annet i form av den type kvalifikasjoner saksøkerne besitter. Det vises til oversikter over henholdsvis utlyste stillinger internt og eksternt, samt ansettelser i perioden 01.05.2018 til 31.01.2019, sammenholdt med forklaring fra Bjørn Mortensen vedrørende hvilke stillinger han anså at saksøkerne var kvalifisert for. Det er ikke fremkommet opplysninger om at denne listen ikke langt på vei er representativ vedrørende bedriftens behov for arbeidskraft. Dertil kommer at retten ikke kan se at det har kommet frem forhold som skulle medføre at en gjeninntreden ville være særlig vanskelig, og noen slike forhold er det i hvert fall ikke ført bevis for. Det er ikke fremlagt noen skriftlige advarsler vedrørende saksøkerne verken i tiden forut for eller etter oppsigelsene. De forhold som fremkom i vitnemålene til vitnene Andreassen, Skofteby og Kurijor vedrørende tre av saksøkerne er heller ikke av en slik karakter at arbeidsmiljøloven § 15-12 første ledd annet punktum kommer til anvendelse. I denne sammenheng har retten også sett hen til at utplasseringen av saksøkerne etter oppsigelsene synes i for liten grad søkt adekvat tilpasset. Oppsigelsene kjennes ugyldige.

Saksøkerne har krevet erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 annet ledd. Det er som utgangspunkt tilstrekkelig for å idømme erstatning at oppsigelsene er i strid med arbeidsmiljøloven § 15-7, herunder er det ikke avhengig av klanderverdig opptreden hos arbeidsgiver slik som etter øvrige alminnelige erstatningsrettslige regler. Etter bestemmelsen skal erstatningen fastsettes etter en bred skjønnsvurdering hvor det sees hen til saksøkernes økonomiske tap, samt arbeidsgivers og arbeidstakers forhold sammenholdt med øvrige omstendigheter. Av forarbeidene, Ot.prp.nr.41 (1975-1976) s. 75 følger at erstatningen ikke skal settes lavere enn det økonomiske tapet dersom arbeidstakeren ikke er særlig å bebreide. I henhold til forarbeidene og rettspraksis skal det videre som utgangspunkt ikke gjøres fradrag i inntekt for annet arbeid som saksøkerne har hatt etter oppsigelsen, med mindre arbeidstakeren har vært forholdsvis lenge ut av stillingen. Dette blant annet av hensyn til å sikre et effektivt oppsigelsesvern, og at det ut fra et større samfunnsperspektiv er viktig at arbeidstakere motiveres til å besørge et eget inntektsgrunnlag. Det vises til Rt-2012-168 med henvisninger til forarbeidene og tidligere rettspraksis.

Side:12

Retten legger imidlertid til grunn at det ved erstatning for tapt inntekt må forutsettes at arbeidstakerne har gjort det som er mulig får skaffe seg nytt arbeid. Det vises til Dege «Den individuelle arbeidsretten», del II, 2009, s. 1308. Vedrørende saksøkerne D og E har ikke retten grunnlag for å vurdere dette, utover tiden de sto i stilling, i det de møtte ikke opp under hovedforhandlingen og har således ikke forklart seg for retten. Det ble heller ikke fremlagt andre beviser som kunne belyse spørsmålene adekvat etter at de fratrådte sine stillinger hos saksøkte, henholdsvis den 15.11.2018 og 01.01.2019.

Vedrørende erstatning for økonomisk tap for de øvrige legger retten til grunn for vurderingen de tall som fremgår av hjelpedokument «Oversikt over lønnstap», fremlagt av saksøkernes prosessfullmektiger under hovedforhandlingen. Saksøkte har bestridt at det er grunnlag for å idømme erstatning for økonomisk tap, men tallene som sådan er ikke bestridt. Retten legger til grunn at det er grunnlaget for skifttillegget som er omstridt

Vedrørende saksøkerne C og G så er det ikke krevd erstatning for økonomiske tap da disse har vært sykemeldt. Det vises til hjelpedokumentet og deres forklaring for retten.

Vedrørende de øvrige saksøkerne, A, B, F, H, I, J, K, L og M har retten delt seg i et flertall og et mindretall. Meddommer Johannessen Wist finner at det ikke er grunnlag for å idømme disse saksøkerne erstatning for økonomisk tap i det skifttillegg skal kompensere en ulempe saksøkerne ikke har hatt når de i angjeldende periode har vært satt til andre arbeidsoppgaver som ikke medfører skiftarbeid. Flertallet, de øvrige dommerne, finner imidlertid at dette er et faktisk økonomisk tap som følge av de ugyldige oppsigelsene, og i henhold til en prosess hvor det i hovedsak er arbeidsgiver som er å bebreide. Retten bemerker at den ikke har funnet grunn til å vurdere L annerledes enn de øvrige som har stått i stilling jf. fremlagte hjelpedokument og de øvrige saksøkernes forklaringer som retten legger til grunn er sammenlignbar med L økonomiske situasjon. Saksøkte bestred heller ikke tallene som sådan vedrørende D og E.

Vedrørende den konkrete utmålingen av erstatning for økonomisk tap for de sistnevnte saksøkerne bemerker flertallet at differansen som fremgår hjelpedokumentene for hva disse faktisk har mottatt i samlet godtgjørelse, og hva de skulle ha mottatt etter grossistoverenskomsten synes å være ca kr. 8000,- mer enn det som til sammen utgjør skifttillegg fra 01.11.2018, og feberuartillegg fra 01.02.2019, frem til 15.06.2019. Dette ble ikke adressert av noen av partene slik at retten legger til grunn at erstatning for økonomisk tap skal utgjøre lønnstapet som fremgår av hjelpedokumentet med tillegg av ytterligere skifttillegg i en måned og tre dager, samt feriepenger med 12 % og 2 % pensjon knyttet også til dette beløpet. Retten legger til grunn, uten at dette ble opplyst om under hovedforhandlingen, at lønn og øvrig godtgjørelse ville vært utbetalt dels etterskudds- og dels forskuddsvis, dvs. den 15. i hver måned. Vedrørende E og D tilkjennes disse erstatning for manglende skifttillegg inntil de fratrådte.

Retten finner videre etter en helhetsvurdering at hver av de saksøkte skal tilkjennes en oppreisningserstatning i tillegg til erstatning for økonomisk tap. Oppreisningsbeløpets størrelse skal gjenspeile den krenkelse saksøkerne har vært utsatt for. Særlig saksøktes saksbehandling fremstår klanderverdig jf. rettens bevisvurdering ovenfor. Ekstra belastende synes det å ha vært for de saksøkte som har stått i stilling over tid sett hen til

Side:13

den prosess saksøkte initierte og opprettholdt i samtlige rettsinstanser mht. krav om at saksøkerne skulle fratre etter oppsigelsestiden.

De ansatte på sin side fremsto imidlertid noe passive i prosessen og deres tillitsvalgte bidro til å tilspisse situasjonen unødvendig. Saksøkerne som har stått i stilling i hele perioden/ vært sykemeldt tilkjennes etter dette en oppreisningserstatning hver på kr. 60 000,-, mens saksøkerne D og E tilkjennes en oppreisningserstatning med kr. 40 000,-.

Sakskostnader i hovedsaken

Saksøkerne har vunnet saken jf. tvisteloven § 20-2 første ledd jf. annet ledd jf. 20-5 første ledd, og har dermed krav på full erstatning for sine rimelige og nødvendige sakskostnader for tingretten. Det sentrale i saken har vært hvorvidt oppsigelsene var ugyldige eller ikke. At erstatningsutmålingen avviker en del i forhold til påstandsgrunnlagene for noen av de tiltalte får således ikke betydning for sakskostnadene. Påstand har uansett vært at saksøkte skal betale erstatning etter rettens skjønn.

Advokat Cascio har inngitt en kostandsoppgave på kr. 299 403, mens advokat Kroken har inngitt en kostnadsoppgave på kr. 251 315,-. Saken er fritatt for rettsgebyr og det påløper ikke merverdiavgift på salæret. Saksøkte har ikke hatt innvendinger til kravene. Etter rettens syn fremstår kostnadene rimelige og nødvendig og kravet tas således til følge.

Sakskostnader vedrørende begjæring om fratreden

Advokat Cascio har krevd erstatning for sakskostnadene vedrørende begjæringen om fratreden med kr. 4 400,-. Kravet tas til følge.

Dommen er enstemmig, bortsett fra i spørsmålet vedrørende erstatning for økonomisk tap hvor retten har delt seg i et flertall og et mindretall.

Dommen er ikke avsagt innen lovens frist i det meddommer Burås ble hardt skadet fysisk i en ulykke ca. en uke før dommen var tenkt avsagt den 14.06.2019.

Side:14

DOMSSLUTNING

I hovedsaken:

1. Oppsigelsene av A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L og M er ugyldige.

2. Elkjøp Norge AS sin begjæring om at arbeidsforholdene skal opphøre tas ikke til følge.

3. Elkjøp Norge AS dømmes til å betale erstatning for økonomisk tap til A med 39 356-trettinitusentrehundreogfemtiseks-kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 15.06.2019 til betaling skjer.

Elkjøp Norge AS dømmes videre til å betale erstatning for økonomisk tap til A med 7 833-syvtusenåttehundreogtrettitre-kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Forfall for kr. 3 560,50,- er 15.06.2018 og for det resterende del av beløpet, kr. 4 272,5, den 15.07.2019. Det tilkommer videre 12 % feriepenger og 2 % pensjon også på dette beløpet.

Elkjøp Norge AS dømmes til å betale oppreisningserstatning til A med 60 000-sekstitusen-kroner innen to-2- uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

4. Elkjøp Norge AS dømmes til å betale erstatning for økonomisk tap til B med 52 516-femtitotusenfemhundreogseksten-kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 15.06.2019 til betaling skjer.

Elkjøp Norge AS dømmes videre til å betale erstatning for økonomisk tap til B med 7 833-syvtusenåttehundreogtrettitre-kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Forfall for kr. 3 560,50,- er 15.06.2018 og for det resterende del av beløpet, kr. 4 272,5, den 15.07.2019. Det tilkommer videre 12 % feriepenger og 2 % pensjon også på dette beløpet.

Elkjøp Norge AS dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 60 000-sekstitusen-kroner innen to-2-uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

5. Elkjøp Norge AS dømmes til å betale oppreisningserstatning til C med 60 000-sekstitusen-kroner innen to-2- uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

Side:15

6. Elkjøp Norge AS dømmes til å betale erstatning for økonomisk tap til D med 3 561-tretusenfemhunderogsekstien-kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 15.11.2018.

Elkjøp Norge AS dømmes til å betale oppreisningserstatning til D med 40 000-førtititusen-kroner innen to uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

7. Elkjøp Norge AS dømmes til å betale erstatning for økonomisk tap til E med 14 242-fjortentusentohundreogførtito-kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra henholdsvis 15.11.2018 og 15.12.2018 for det månedlige skifttillegget.

Elkjøp Norge AS dømmes til å betale oppreisningserstatning til E med 40 000-førtitusen-kroner innen to-2-uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

8. Elkjøp Norge AS dømmes til å betale erstatning for økonomisk tap til F med 34 437-trettifiretusenfirehundreogtrettisyv-kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrent fra 15.06.2019 til betaling skjer.

Elkjøp Norge AS dømmes videre til å betale erstatning for økonomisk tap til F med 7 833-syvtusenåttehundreogtrettitre-kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Forfall for kr. 3 560,50,- er 15.06.2018 og for det resterende del av beløpet, kr. 4 272,5, den 15.07.2019. Det tilkommer videre 12 % feriepenger og 2 % pensjon også på dette beløpet.

Elkjøp Norge AS dømmes til å betale er oppreisningserstatning til F med 60 000-sekstitusen-kroner innen to-2- uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

9. Elkjøp Norge AS dømmes til å betale erstatning for økonomisk tap til H med 26 258-tjuesekstusentohundreogfemtiåtte-kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 15.06.2019 til betaling skjer.

Elkjøp Norge AS dømmes videre til å betale erstatning for økonomisk tap til H med 3 917-tretusennihundreogsytten-kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Forfall for kr. 1 781,- er 15.06.2018 og for det resterende del av beløpet, kr. 2 136,- den 15.07.2019. Det tilkommer videre 12 % feriepenger og 2 % pensjon også for dette beløpet.

Elkjøp Norge AS dømmes til å betale oppreisningserstatning til H med 60 000-sekstitusen-kroner innen to-2-uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

Side:16

10. Elkjøp Norge AS dømmes til å betale erstatning for økonomisk tap til I med 52 516-femtitotusenfemhundreogseksten-kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 15.06.2019 til betaling skjer.

Elkjøp Norge AS dømmes videre til å betale erstatning for økonomisk tap til I 7 833-syvtusenåttehundreogtrettitre-kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Forfall for kr. 3 560,50,- er 15.06.2018 og for det resterende del av beløpet, kr. 4 272,5, den 15.07.2019. Det tilkommer videre 12 % feriepenger og 2 % pensjon også på dette beløpet.

Elkjøp Norge AS dømmes til å betale r oppreisningserstatning til I med 60 000-sekstitusen-kroner innen to-2-uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

11. Elkjøp Norge AS dømmes til å betale erstatning for økonomisk tap til J med 52 516-femtitotusenfemhundreogseksten-kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 15.06.2019 til betaling skjer.

Elkjøp Norge AS dømmes videre til å betale erstatning for økonomisk tap til J med 7 833-syvtusenåttehundreogtrettitre-kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Forfall for kr. 3 560,50,- er 15.06.2018 og for det resterende del av beløpet, kr. 4 272,5, den 15.07.2019. Det tilkommer videre 12 % feriepenger og 2 % pensjon også på dette beløpet.

Elkjøp Norge AS dømmes til å betale oppreisningserstatning til J med 60 000-sekstitusen-kroner innen to-2-uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

12. Elkjøp Norge AS dømmes til å betale erstatning for økonomisk tap til K med 52 516-femtitotusenfemhundreogseksten-kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 15.06.2019 til betaling skjer.

Elkjøp Norge AS dømmes videre til å betale erstatning for økonomisk tap til K med 7 833-syvtusenåttehundreogtrettitre-kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Forfall for k r 3 560,50,- er 15.06.2018 og for det resterende del av beløpet, kr. 4 272,5, den 15.07.2019. Det tilkommer videre 12 % feriepenger og 2 % pensjon også på dette beløpet.

Elkjøp Norge AS dømmes til å betale oppreisningserstatning til K med 60 000-sekstitusen-kroner innen to-2-uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

Side:17

13. Elkjøp Norge AS dømmes til å betale erstatning for økonomisk tap til L med 52 516-femtitotusenfemhundreogseksten-kroner, med tillegg av forsinkelsesrente fra 15.06.2019 til betaling skjer.

Elkjøp Norge AS dømmes videre til å betale erstatning for økonomisk tap til L med 7 833-syvtusenåttehundreogtrettitre-kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Forfall for kr. 3 560,50,- er 15.06.2018 og for det resterende del av beløpet, kr. 4 272,5, den 15.07.2019. Det tilkommer videre 12 % feriepenger og 2 % pensjon også på dette beløpet

Elkjøp Norge AS dømmes til å betale oppreisningserstatning til L med 60 000-sekstitusen-kroner innen to-2-uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrenter fra forfall til betaling skjer.

14. Elkjøp Norge AS dømmes til å betale erstatning for økonomisk tap til M med 52 516-femtitotusenfemhundreogseksten-kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 15.06.2019 til betaling skjer.

Elkjøp Norge AS dømmes videre til å betale erstatning for økonomisk tap til M med 7 833-syvtusenåttehundreogtrettitre-kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Forfall for kr. 3 560,50,- er 15.06.2018 og for det resterende del av beløpet, kr. 4 272,5 den 15.07.2019. Det tilkommer videre 12 % feriepenger og 2 % pensjon også på dette beløpet.

Elkjøp Norge AS dømmes til å betale r oppreisningserstatning til M med 60 000-sekstitusen-kroner innen to-2-uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrenter fra forfall til betaling skjer.

15. Elkjøp Norge AS dømmes til å erstatte sakskostnadene til A, B, C, D, E, F, og G med til sammen 299 403-tohundreognittnitusenfirehundreogtre-kroner innen to-2-uker fra dommens forkynnelse.

16. Elkjøp Norge AS dømmes til å erstatte sakskostnadene til H, I, J, K, L og M med til sammen 251 315-tohundreogfemtientusentrehundreogfemten-kroner innen to-2-uker fra dommens forkynnelse.

Begjæring fra Elkjøp Norge AS om fratreden for de saksøkerne som ikke allerede har fratrådt tas ikke til følge. om fratreden tas ikke til følge.

1. Elkjøp Norge As sin begjæring om fratreden tas ikke til følge.

Side:18

2. Elkjøp Norge AS dømmes til å erstatte sakskostnadene til A, B, C, D, E, F, og G med til sammen 4 400-firetusenfirehundre-kroner innen to-2-uker fra dommens forkynnelse.