TSOF-2021-78987: Forskjell mellom sideversjoner

(2 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)

Linje 6:

|Sammendrag=Saken gjaldt krav om fastsettelsesdom for at omtalen av tur «03-01» i boken «Opptur Indre Sunnfjord» var ulovlig, samt krav om erstatning.

Bakgrunnen for saken var at familien som eier gården Fossen i Erdalsdalen i ~~indre Sogn~~ mente bokomtalen førte til økt trafikk av turgåere og at det krenket deres privatliv.

Bakgrunnen for saken var at familien som eier gården Fossen i Erdalsdalen ved Førde i Sunnfjord mente bokomtalen førte til økt trafikk av turgåere og at det krenket deres privatliv.

Tingretten kom til at omtalen av turen «03-01» i «Opptur Indre Sunnfjord» ikke var ulovlig. Uttalt at utgangspunktet for vurderingen er at forlaget har ytringsfrihet og har rett til å trykke turbeskrivelsen. Videre at det ikke var påvist et rettslig grunnlag for å innskrenke forlagets ytringsfrihet, verken i form av markedsføringsloven, friluftsloven eller vernet av privatlivets fred. Ettersom ~~mente~~ det ikke forelå ansvarsgrunnlag, var det ikke grunnlag for erstatningskravet.

Tingretten kom til at omtalen av turen «03-01» i «Opptur Indre Sunnfjord» ikke var ulovlig. Uttalt at utgangspunktet for vurderingen er at forlaget har ytringsfrihet og har rett til å trykke turbeskrivelsen. Videre at det ikke var påvist et rettslig grunnlag for å innskrenke forlagets ytringsfrihet, verken i form av markedsføringsloven, friluftsloven eller vernet av privatlivets fred. Ettersom det ikke forelå ansvarsgrunnlag, var det ikke grunnlag for erstatningskravet.

|Saksgang=Sogn og Fjordane tingrett TSOF-2021-78987 (sak nr. 21-078987TVI-TSOF/TFOR)

|Parter=Leiv Fosse og Astrid Fosse (advokat Marianne Albretsen) mot Selja Forlag AS (advokat Merete Tollefsen)

Linje 269:

<span id="rp-tittel3">3.1.2.1 Den private sonen</span>

Partene har brukt uttrykket «den private sonen» om det arealet på Fossen der allmennheten ikke har ferdselsrett, og retten velger å bruke dette uttrykket i den videre drøftelsen. Uttrykket er også brukt i rettspraksis, jf. blant annet [[Rt-1998-~~652~~|HR-1998-34]] og [[Rt-2005-805|HR-2005-989-A]].

Partene har brukt uttrykket «den private sonen» om det arealet på Fossen der allmennheten ikke har ferdselsrett, og retten velger å bruke dette uttrykket i den videre drøftelsen. Uttrykket er også brukt i rettspraksis, jf. blant annet [[Rt-1998-1164|HR-1998-34]] og [[Rt-2005-805|HR-2005-989-A]].

Partene er uenige om omfanget av den private sonen. Saksøkte har anført at den er begrenset til selve tunet, mens saksøkeren har, så vidt retten forstår, gjort gjeldende at den strekker seg over hele platået der gården er plassert og opp til bøgarden nord for bygningene.

Linje 346:

Marka i denne sonen er ujevn og bekledd med mose, og det vokser trær der. Lars Fosse forklarte i sin vitneforklaring at området vedlikeholdes, blant annet ved å fjerne tistler og legge aske på mosen for å hindre den i å spre seg. Det betyr likevel ikke at området er kultivert. Retten finner at ferdsel i denne sonen langs elva ikke utgjør skade for en reell landbruksinteresse. Den smale sonen langs elva må regnes som utmark, og allmenheten har ferdselsrett her.

Saksøkerne har også gjort gjeldende at allmenheten ikke har rett til å ferdes over brua, da denne er privat. Friluftsloven sier ingenting spesifikt om dette. Retten mener imidlertid at det må være adgang til å benytte brua fordi det ellers vil innebære en innskrenking av allmennhetens ferdselsrett på stiene i området. Til sammenligning er det adgang til å ferdes over privat brygge i utmark når dette ikke er til ulempe for eiers bruk av brygga. Dette fremgår av T-2007-3 s. 11 med henvisning til [[Rt-1998-~~652~~|HR-1998-34]]. Retten mener at ei bru må vurderes på samme måte. Etter den gjennomgangen som er gjort over, er det klart at allmennheten har rett til å ferdes på stiene i området og i utmarkssonen på vestsiden av elva. Brua ligger slik til at den er raskeste naturlige vei fra stiene på østsiden inn i denne utmarkssonen.

Saksøkerne har også gjort gjeldende at allmenheten ikke har rett til å ferdes over brua, da denne er privat. Friluftsloven sier ingenting spesifikt om dette. Retten mener imidlertid at det må være adgang til å benytte brua fordi det ellers vil innebære en innskrenking av allmennhetens ferdselsrett på stiene i området. Til sammenligning er det adgang til å ferdes over privat brygge i utmark når dette ikke er til ulempe for eiers bruk av brygga. Dette fremgår av T-2007-3 s. 11 med henvisning til [[Rt-1998-1164|HR-1998-34]]. Retten mener at ei bru må vurderes på samme måte. Etter den gjennomgangen som er gjort over, er det klart at allmennheten har rett til å ferdes på stiene i området og i utmarkssonen på vestsiden av elva. Brua ligger slik til at den er raskeste naturlige vei fra stiene på østsiden inn i denne utmarkssonen.

Retten har ikke tatt stilling til ferdselsretten på andre stier på eiendommen, slik som en påstått sti rett bak tunet i nord, da dette ikke har betydning for resultatet.

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 |Sammendrag=Saken gjaldt krav om fastsettelsesdom for at omtalen av tur «03-01» i boken «Opptur Indre Sunnfjord» var ulovlig, samt krav om erstatning.
-Bakgrunnen for saken var at familien som eier gården Fossen i Erdalsdalen i indre Sogn mente bokomtalen førte til økt trafikk av turgåere og at det krenket deres privatliv.
+Bakgrunnen for saken var at familien som eier gården Fossen i Erdalsdalen ved Førde i Sunnfjord mente bokomtalen førte til økt trafikk av turgåere og at det krenket deres privatliv.
-Tingretten kom til at omtalen av turen «03-01» i «Opptur Indre Sunnfjord» ikke var ulovlig. Uttalt at utgangspunktet for vurderingen er at forlaget har ytringsfrihet og har rett til å trykke turbeskrivelsen. Videre at det ikke var påvist et rettslig grunnlag for å innskrenke forlagets ytringsfrihet, verken i form av markedsføringsloven, friluftsloven eller vernet av privatlivets fred. Ettersom mente det ikke forelå ansvarsgrunnlag, var det ikke grunnlag for erstatningskravet.
+Tingretten kom til at omtalen av turen «03-01» i «Opptur Indre Sunnfjord» ikke var ulovlig. Uttalt at utgangspunktet for vurderingen er at forlaget har ytringsfrihet og har rett til å trykke turbeskrivelsen. Videre at det ikke var påvist et rettslig grunnlag for å innskrenke forlagets ytringsfrihet, verken i form av markedsføringsloven, friluftsloven eller vernet av privatlivets fred. Ettersom det ikke forelå ansvarsgrunnlag, var det ikke grunnlag for erstatningskravet.
 |Saksgang=Sogn og Fjordane tingrett TSOF-2021-78987 (sak nr. 21-078987TVI-TSOF/TFOR)
 |Parter=Leiv Fosse og Astrid Fosse (advokat Marianne Albretsen) mot Selja Forlag AS (advokat Merete Tollefsen)
@@ Linje 269: / Linje 269: @@
 <span id="rp-tittel3">3.1.2.1 Den private sonen</span>
-Partene har brukt uttrykket «den private sonen» om det arealet på Fossen der allmennheten ikke har ferdselsrett, og retten velger å bruke dette uttrykket i den videre drøftelsen. Uttrykket er også brukt i rettspraksis, jf. blant annet [[Rt-1998-652|HR-1998-34]] og [[Rt-2005-805|HR-2005-989-A]].
+Partene har brukt uttrykket «den private sonen» om det arealet på Fossen der allmennheten ikke har ferdselsrett, og retten velger å bruke dette uttrykket i den videre drøftelsen. Uttrykket er også brukt i rettspraksis, jf. blant annet [[Rt-1998-1164|HR-1998-34]] og [[Rt-2005-805|HR-2005-989-A]].
 Partene er uenige om omfanget av den private sonen. Saksøkte har anført at den er begrenset til selve tunet, mens saksøkeren har, så vidt retten forstår, gjort gjeldende at den strekker seg over hele platået der gården er plassert og opp til bøgarden nord for bygningene.
@@ Linje 346: / Linje 346: @@
 Marka i denne sonen er ujevn og bekledd med mose, og det vokser trær der. Lars Fosse forklarte i sin vitneforklaring at området vedlikeholdes, blant annet ved å fjerne tistler og legge aske på mosen for å hindre den i å spre seg. Det betyr likevel ikke at området er kultivert. Retten finner at ferdsel i denne sonen langs elva ikke utgjør skade for en reell landbruksinteresse. Den smale sonen langs elva må regnes som utmark, og allmenheten har ferdselsrett her.
-Saksøkerne har også gjort gjeldende at allmenheten ikke har rett til å ferdes over brua, da denne er privat. Friluftsloven sier ingenting spesifikt om dette. Retten mener imidlertid at det må være adgang til å benytte brua fordi det ellers vil innebære en innskrenking av allmennhetens ferdselsrett på stiene i området. Til sammenligning er det adgang til å ferdes over privat brygge i utmark når dette ikke er til ulempe for eiers bruk av brygga. Dette fremgår av T-2007-3 s. 11 med henvisning til [[Rt-1998-652|HR-1998-34]]. Retten mener at ei bru må vurderes på samme måte. Etter den gjennomgangen som er gjort over, er det klart at allmennheten har rett til å ferdes på stiene i området og i utmarkssonen på vestsiden av elva. Brua ligger slik til at den er raskeste naturlige vei fra stiene på østsiden inn i denne utmarkssonen.
+Saksøkerne har også gjort gjeldende at allmenheten ikke har rett til å ferdes over brua, da denne er privat. Friluftsloven sier ingenting spesifikt om dette. Retten mener imidlertid at det må være adgang til å benytte brua fordi det ellers vil innebære en innskrenking av allmennhetens ferdselsrett på stiene i området. Til sammenligning er det adgang til å ferdes over privat brygge i utmark når dette ikke er til ulempe for eiers bruk av brygga. Dette fremgår av T-2007-3 s. 11 med henvisning til [[Rt-1998-1164|HR-1998-34]]. Retten mener at ei bru må vurderes på samme måte. Etter den gjennomgangen som er gjort over, er det klart at allmennheten har rett til å ferdes på stiene i området og i utmarkssonen på vestsiden av elva. Brua ligger slik til at den er raskeste naturlige vei fra stiene på østsiden inn i denne utmarkssonen.
 Retten har ikke tatt stilling til ferdselsretten på andre stier på eiendommen, slik som en påstått sti rett bak tunet i nord, da dette ikke har betydning for resultatet.