TOSLO-2016-42824: Forskjell mellom sideversjoner

Retten måtte ta stilling til påstand fra patenthaver selv om at patentet var delvis ugyldig, og diskuterte om partene har fri rådighet i spørsmålet (dommens punkt 2). I gyldighetsspørsmålet (patentets nyhet og oppfinnelseshøyde) var tolkningen av sentral betydning, konkret hvorvidt begrensninger fra beskrivelsen måtte innfortolkes i patentkravene (dommens punkt 3). Tolkningsprinsippene fra [[Rt-1997-1749]] (Lift-Up) og patenthavers korrespondanse med Patentstyret under søknadsbehandlingen ble lagt til grunn i vurderingen. Det forelå inngrep og ble ilagt forbud og tilkjent erstatning, samt fulle sakskostnader.

reiser i alminnelighet problemstillinger hvor vurderingene til en gjennomsnittlig fagperson skal brukes som målestokk. Hvem som skal regnes som fagperson på et område, må bero på en vurdering av hva slags type fagfolk som er nærmest til å gjøre oppfinnelser av det slag som det er tale om. Enkelte oppfinnelser er så kompliserte at man som fagperson må anse et team av ulike profesjoner. FMC har gjort gjeldende at fagpersonen i dette tilfellet må være et team bestående av personer med kunnskap om brønnteknologi, prosessystemer, sensorer og signaloverføring, og at teamet arbeider med løsninger både for havbunnen og havoverflaten. Retten stiller seg tvilende til om denne saken har en slik kompleksitet at det er naturlig å anse fagpersonen som et team av teknikere. Basert på erfaringsbakgrunnen til de parter/vitner som har forklart seg i saken, finner retten det naturlig å anse fagpersonen som en brønnhodeingeniør som i sitt praktiske arbeid velger, installerer, drifter og vedlikeholder tørre og våte brønnhoder og ventiltre-systemer. Brønnhodeingeniøren er godt kjent med eventuelle utfordringer knyttet til de eksisterende løsningene for trykk- og temperaturmåling i ringrommene, men vil ikke selv ha faglige forutsetninger for å løse alle problemstillinger innen måleteknikk uten hjelp av ytterligere ekspertise. Fagpersonen har ingen særlige innovative evner.

Gyldighetsvurderingen innebærer en rettslig overprøving av Patentstyrets vedtak om å meddele patent. Retten har full kompetanse ved denne overprøvingen, og kan prøve både rettsanvendelsen, bevisvurderingen og subsumsjonen. Som nevnt innledningsvis, har Høyesterett imidlertid fremhevet at domstolen skal vise tilbakeholdenhet ved den rettslige prøvingen av Patentstyrets faglige vurderinger, jf blant annet Biomardommen ([[Rt 2008 side 1555]]) avsnitt 38 og 40:

I saker hvor forhandlingene og pådømmelsen er delt, vil retten i medhold av tvisteloven § 20-8 (3) kunne velge å utsette sakskostnadsavgjørelsen til den gjenstående delen av saken er avgjort. Forutsetningen er at kostnadsavgjørelsen avhenger av utfallet i denne. Ofte vil dette være nødvendig, fordi man først ved den etterfølgende avgjørelsen vil kunne ta stilling til om "parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige", jf tvisteloven § 20-2, og om de øvrige vilkår i tvisteloven §§ 20-2 og 20-3 er oppfylt. Høyesterett har imidlertid slått fast at man også ved deldommer kan velge å avgjøre sakskostnadsspørsmålet dersom avgjørelsen gir tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til dette, jf bl.a. Furunkulose-dommen i [[Rt-1992-435]] på side 489:

<span id="slutning"><center><b>D O M S S L U T N I N G :</b></center></span>