TOSLO-2016-42824: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 371:

7. Sakskostnader

I saker hvor forhandlingene og pådømmelsen er delt, vil retten i medhold av tvisteloven § 20-8 (3) kunne velge å utsette sakskostnadsavgjørelsen til den gjenstående delen av saken er avgjort. Forutsetningen er at kostnadsavgjørelsen avhenger av utfallet i denne. Ofte vil dette være nødvendig, fordi man først ved den etterfølgende avgjørelsen vil kunne ta stilling til om "parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige", jf tvisteloven § 20-2, og om de øvrige vilkår i tvisteloven §§ 20-2 og 20-3 er oppfylt. Høyesterett har imidlertid slått fast at man også ved deldommer kan velge å avgjøre sakskostnadsspørsmålet dersom avgjørelsen gir tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til dette, jf bl.a. Furunkulose-dommen i <s>Rt-1992-435</s> [[Rt-1992-453]] på side 489:

I saker hvor forhandlingene og pådømmelsen er delt, vil retten i medhold av tvisteloven § 20-8 (3) kunne velge å utsette sakskostnadsavgjørelsen til den gjenstående delen av saken er avgjort. Forutsetningen er at kostnadsavgjørelsen avhenger av utfallet i denne. Ofte vil dette være nødvendig, fordi man først ved den etterfølgende avgjørelsen vil kunne ta stilling til om "parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige", jf tvisteloven § 20-2, og om de øvrige vilkår i tvisteloven §§ 20-2 og 20-3 er oppfylt. Høyesterett har imidlertid slått fast at man også ved deldommer kan velge å avgjøre sakskostnadsspørsmålet dersom avgjørelsen gir tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til dette, jf bl.a. Furunkulose-dommen i <s>Rt-1992-435</s> [[Rt-1992-453]] <ref>Henvisning til Furunkulose-dommen rettet fra Rt-1992-435 til [[Rt-1992-453]] av Rettspraksis.no. red.anm.</ref> på side 489:

"Jeg finner imidlertid at jeg har grunnlag for å ta stilling til saksomkostingskravet, fordi jeg ikke kan se at valget mellom § 172 og § 174 vil være avgjørende for løsningen. Jeg ser det nemlig slik at de ankende parter har fått medhold i hovedspørsmålet i saken, om at staten er erstatningspliktig. Jeg finner det da rimelig at disse partene tilkjennes saksomkostninger for herredsretten, lagmannsretten og for Høyesterett så langt som omkostningene i saken nå er påløpt. Om det også vil være grunnlag for å tilkjenne saksomkostninger for de omkostninger som vil påløpe ved den videre behandling av utmålingsspørmålene, må avgjøres ved den dom som fastsetter erstatningene."

@@ Linje 371: / Linje 371: @@
 <span id="sakskostnader"><span id="rp-tittel2">7. Sakskostnader</span></span>
-I saker hvor forhandlingene og pådømmelsen er delt, vil retten i medhold av tvisteloven § 20-8 (3) kunne velge å utsette sakskostnadsavgjørelsen til den gjenstående delen av saken er avgjort. Forutsetningen er at kostnadsavgjørelsen avhenger av utfallet i denne. Ofte vil dette være nødvendig, fordi man først ved den etterfølgende avgjørelsen vil kunne ta stilling til om "parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige", jf tvisteloven § 20-2, og om de øvrige vilkår i tvisteloven §§ 20-2 og 20-3 er oppfylt. Høyesterett har imidlertid slått fast at man også ved deldommer kan velge å avgjøre sakskostnadsspørsmålet dersom avgjørelsen gir tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til dette, jf bl.a. Furunkulose-dommen i <s>Rt-1992-435</s> [[Rt-1992-453]] på side 489:
+I saker hvor forhandlingene og pådømmelsen er delt, vil retten i medhold av tvisteloven § 20-8 (3) kunne velge å utsette sakskostnadsavgjørelsen til den gjenstående delen av saken er avgjort. Forutsetningen er at kostnadsavgjørelsen avhenger av utfallet i denne. Ofte vil dette være nødvendig, fordi man først ved den etterfølgende avgjørelsen vil kunne ta stilling til om "parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige", jf tvisteloven § 20-2, og om de øvrige vilkår i tvisteloven §§ 20-2 og 20-3 er oppfylt. Høyesterett har imidlertid slått fast at man også ved deldommer kan velge å avgjøre sakskostnadsspørsmålet dersom avgjørelsen gir tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til dette, jf bl.a. Furunkulose-dommen i <s>Rt-1992-435</s> [[Rt-1992-453]] <ref>Henvisning til Furunkulose-dommen rettet fra Rt-1992-435 til [[Rt-1992-453]] av Rettspraksis.no. red.anm.</ref> på side 489:
 <span id="rp-innrykk">"Jeg finner imidlertid at jeg har grunnlag for å ta stilling til saksomkostingskravet, fordi jeg ikke kan se at valget mellom § 172 og § 174 vil være avgjørende for løsningen. Jeg ser det nemlig slik at de ankende parter har fått medhold i hovedspørsmålet i saken, om at staten er erstatningspliktig. Jeg finner det da rimelig at disse partene tilkjennes saksomkostninger for herredsretten, lagmannsretten og for Høyesterett så langt som omkostningene i saken nå er påløpt. Om det også vil være grunnlag for å tilkjenne saksomkostninger for de omkostninger som vil påløpe ved den videre behandling av utmålingsspørmålene, må avgjøres ved den dom som fastsetter erstatningene."</span>