Rt-1971-586: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
 
Linje 51: Linje 51:
Side:588  
Side:588  


av gjeldende regnskapsforskrifter, som skyldes i det minste grov uaktsomhet, er tilstrekkelig til at tilleggsavgift kan pålegges i henhold til omsetningsavgiftslovens §3. Denne rettsoppfatning mener departementet har fått uttrykk i foreliggende høyesterettsavgjørelser, jfr. høyesterettsdom 19. februar 1960 (sak 127/57: Greslingaas mot Staten v/Finansdepartementet) og dom inntatt i [[Rt-1967-1449]] flg. Avgjørelsene i [[Rt-1960-246]] flg. som lagmannsrettens flertall henviser til, er ikke avgjørende. På hvilke betingelser tilleggsavgift kan pålegges ble ikke avgjort i denne sak fordi en dommer antok at selve etterberegningen var uhjemlet. Denne dommer har således ikke tatt standpunkt til betingelsene for å anvende tilleggsavgift, jfr. [[Rt-253-254]].  
av gjeldende regnskapsforskrifter, som skyldes i det minste grov uaktsomhet, er tilstrekkelig til at tilleggsavgift kan pålegges i henhold til omsetningsavgiftslovens §3. Denne rettsoppfatning mener departementet har fått uttrykk i foreliggende høyesterettsavgjørelser, jfr. høyesterettsdom 19. februar 1960 (sak 127/57: Greslingaas mot Staten v/Finansdepartementet) og dom inntatt i [[Rt-1967-1449]] flg. Avgjørelsene i [[Rt-1960-246]] flg. som lagmannsrettens flertall henviser til, er ikke avgjørende. På hvilke betingelser tilleggsavgift kan pålegges ble ikke avgjort i denne sak fordi en dommer antok at selve etterberegningen var uhjemlet. Denne dommer har således ikke tatt standpunkt til betingelsene for å anvende tilleggsavgift, jfr. Rt-253-254.  


Finansdepartementet vil også anføre at man ved tolking av omsetningsavgiftslovens §3 må ta hensyn til formålet med tilleggsavgiften. Ved selve de skjønnsmessige fastsettelser anvendes et meget forsiktig skjønn, hvilket flere ganger har vært bemerket i rettsavgjørelser. Det er således alene tilleggsavgiften som kan påvirke de næringsdrivende til å unnlate å unndra skatter og avgifter. Det er derfor viktig at tilleggsavgift kan anvendes, og blir anvendt, i de tilfelle betingelsene foreligger. Nettopp den preventive effekt tilsier at tilleggsavgift må kunne pålegges selv om det ikke direkte er bevist at den næringsdrivende har holdt omsetning utenom regnskapene. Innfortoikningen av sistnevnte vilkår ville, som ovenfor nevnt, i virkeligheten medføre at tilleggsavgift bare kunne anvendes i de ytterst få og meget klare tilfelle av skattesnyteri.»  
Finansdepartementet vil også anføre at man ved tolking av omsetningsavgiftslovens §3 må ta hensyn til formålet med tilleggsavgiften. Ved selve de skjønnsmessige fastsettelser anvendes et meget forsiktig skjønn, hvilket flere ganger har vært bemerket i rettsavgjørelser. Det er således alene tilleggsavgiften som kan påvirke de næringsdrivende til å unnlate å unndra skatter og avgifter. Det er derfor viktig at tilleggsavgift kan anvendes, og blir anvendt, i de tilfelle betingelsene foreligger. Nettopp den preventive effekt tilsier at tilleggsavgift må kunne pålegges selv om det ikke direkte er bevist at den næringsdrivende har holdt omsetning utenom regnskapene. Innfortoikningen av sistnevnte vilkår ville, som ovenfor nevnt, i virkeligheten medføre at tilleggsavgift bare kunne anvendes i de ytterst få og meget klare tilfelle av skattesnyteri.»