HR-2008-2161-A: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 1:

{{Høyesterett

|Instans=

Høyesterett - Kjennelse

~~Norges~~ Høyesterett

|Dato=

2008-12-17

|Publisert=

HR-2008-02161-A - Rt-2008-1723

|Sammendrag=

Saken gjelder begjæring om oppfriskning for oversittelse av ankefrist og reiser også spørsmål om rettens veiledningsplikt.

|Stikkord=

|Saksgang=

HR-2008-02161-A, (sak nr. 2008/964), sivil sak, anke over kjennelse

|Parter=

Trygve Tamburstuen (advokat Søren L. Lous – til prøve) mot Børge Granli Management AS (advokat Tore Thallaug – til prøve)

|Forfatter=

Øie, Bruzelius, Utgård, Bårdsen, Stang Lund

|Lovhenvisninger=

forsinkelsesrenteloven § 3, tvisteloven § 16-12, tvisteloven § 16-13, tvisteloven § 30-9, tvisteloven § 29-5, domstolloven § 140, domstolloven § 148, domstolloven § 154

}}

NORGES HØYESTERETT

Den 17. desember 2008 avsa Høyesterett kjennelse i

HR-2008-02161-A, (sak nr. 2008/964), sivil sak, anke over kjennelse,

Linje 42:

Linje 37:

S T E M M E G I V N I N G :

(1) Dommer Øie: Saken gjelder begjæring om oppfriskning for oversittelse av ankefrist og

reiser også spørsmål om rettens veiledningsplikt.

(2) Oslo tingrett avsa 14. februar 2008 dom med slik domsslutning:

”I hovedsøksmålet:

1. Trygve Tamburstuen født 23.06.46 dømmes til å betale Børge Granli

Management AS kroner 2 306 559,- –

tomillionertrehundredeogsekstusenfemhundredeogfemtini – med tillegg av

forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 fra forfall 05.09.2004 til

betaling skjer.

2. Trygve Tamburstuen dømmes til å betale Børge Gr anli Management AS

kroner 424.600,- – firehundredeogtjuefiretusensekshundrede – med tillegg av

[forsinkelsesrente etter] forsinkelsesrenteloven § 3 fra 14 dager etter

forkynning til betaling skjer.

3. Trygve Tamburstuen dømmes til å betale Børge Gr anli Management AS

saksomkostninger med kroner 326 066,- –

trehundredeogtjuesekstusenogsekstiseks – med tillegg av forsinkelsesrente

etter forsinkelsesrenteloven § 3 fra 14 dager etter forkynning til betaling

skjer.

I motsøksmålet:

1. Børge Granli Management AS frifinnes.”

(3) Dommen ble 21. februar 2008 forkynt for Trygve Tamburstuen, som da var

selvprosederende.

(4) I telefaks til Oslo tingrett 9. mars 2008 søkte Tamburstuen om å få forlenget ankefristen

til 7. april 2008, under henvisning til at han sonet straffedom og ikke fikk forberedt anke

før under permisjon 20. mars. I telefaks 12. mars 2 008 ble det opplyst at tingretten hadde

forlenget fristen for innsendelse av anke til 7. april 2008.

(5) Tamburstuen anket tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Det er noe usikkert når

anken ble avgitt. Den er datert 1. april 2008, men kom først inn til tingretten 8. april. Mest

sannsynlig er anken postlagt 7. april. Den er under enhver omstendighet satt frem for sent,

da tingretten – som jeg kommer tilbake til – ikke kunne forlenge ankefristen etter at dom

var avsagt. Jeg går derfor ikke nærmere inn på spør smålet om når anken må anses avgitt.

I anken ble det opplyst at advokatene Søren L. Lous og Joachim Bang hadde bistått ved

utarbeidelsen av ankeerklæringen, men at de ikke var engasjert som Tamburstuens

prosessfullmektiger.

(6) Børge Granli Management AS innga anketilsvar 22 . april 2008. Det ble anført at

tingretten ikke hadde adgang til å innvilge utsatt ankefrist, at anken dermed var for sent

fremsatt, og at fristen for å begjære oppfriskning var gått ut. Ankemotparten la ned

prinsipal påstand om avvisning av anken.

(7) I oversendelsesbrev 28. april 2008 fra tingretten til lagmannsretten ble det vist til at

tingretten hadde innvilget Tamburstuen fristutsettelse, og at han ikke kunne lastes for å ha

oversittet ankefristen.

(8) I prosesskriv 8. mai 2008 begjærte Tamburstuen oppfriskning for oversittelse av

ankefristen, jf. tvisteloven § 16-12 tredje ledd. Ankemotparten viste i prosesskriv 14. mai

2008 til at begjæringen var fremsatt for sent, jf. tvisteloven § 16-13 annet og tredje ledd.

(9) Lagmannsretten avsa 19. mai 2008 kjennelse med slik slutning:

”1. Begjæring om oppfriskning avvises.

2. Anken avvises.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Trygve Tamburstuen 6000 –

sekstusen – kroner til Børge Granli Management AS i nnen 2 – to – uker etter

forkynnelsen av denne kjennelsen.”

(10) Lagmannsretten fant at både anken og begjæringen om oppfriskning var satt frem for

sent. Etter å ha konkludert med at begjæringen om oppfriskning måtte avvises, tilføyde

retten følgende:

”For ordens skyld bemerkes også at det ikke er adgang til å begjære oppfriskning for

fristoversittelse i oppfriskningssaken.”

(11) Trygve Tamburstuen anket 22. mai 2008 lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett.

Anken gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse ved vurderingen av om fristen for å

begjære oppfriskning var oversittet. Påstanden i anken er at den ankende part gis

oppfriskning.

(12) Høyesteretts ankeutvalg besluttet 25. juli 200 8 at ankesaken i sin helhet skal avgjøres av

Høyesterett i avdeling med fem dommere, jf. domstol loven § 5 første ledd andre

punktum, og at behandlingen skal følge de regler i tvisteloven §§ 30-10 og 30-11 som

gjelder for anke over dommer, jf. tvisteloven § 30-9 fjerde ledd.

(13) Den ankende part – Trygve Tamburstuen – har i det vesentlige anført:

(14) En avvisningskjennelse kan angripes ved begjæring om oppfriskning, jf. § 16-11 første

ledd. Denne adgangen må bestå selv om retten i avvisningsavgjørelsen har avvist en

tidligere begjæring om oppfriskning fordi fristen i § 16-13 tredje ledd er oversittet,

jf. NOU 2001: 32 side 920 og side 924 og Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) side 252. En annen

løsning ville også skape en sterk disharmoni mellom tredje og fjerde ledd fordi en part i

tilfelle ofte vil se seg tvunget til å vente med å begjære oppfriskning til det foreligger en

avvisningskjennelse, og det vil samsvare dårlig med hensynene bak tvisteloven.

(15) Lagmannsretten burde ha veiledet om adgangen til på ny å begjære oppfriskning etter at

avvisningskjennelsen forelå. Saken kom skjevt ut fra starten av fordi tingretten feilaktig la

til grunn at ankefristen kunne forlenges. Slik tingretten håndterte saken, hadde

Tamburstuen ingen grunn til å tro at anken var satt frem for sent, og dermed heller ingen

foranledning til å begjære oppfriskning mot oversittelse av ankefristen innen fristen i

tredje ledd. Lagmannsretten hadde da en særlig plikt til å informere om den nye

oppfriskningsmuligheten som oppsto ved avvisningskjennelsen.

(16) Trygve Tamburstuen har lagt ned slik endelig påstand:

”Prinsipalt: Den ankende part gis oppfriskning.

Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse oppheves.

I begge tilfeller: Den ankende part tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett med

tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.”

(17) Ankemotparten – Børge Granli Management AS – har i det vesentlige anført:

(18) Det følger av § 16-11 første ledd at en avvisn ingskjennelse kan angripes ved

oppfriskning. Denne adgangen må imidlertid være avskåret i et tilfelle som det

foreliggende hvor det ved kjennelsen er gitt avslag på begjæring om oppfriskning fordi

fristen i § 16-13 tredje ledd er oversittet. Når både ankefristen og fristen til å begjære

oppfriskning i tredje ledd er oversittet, foreligger det en dobbelt forsømmelse som ikke

kan avhjelpes. En utløpt rettsmiddelfrist kan ikke gjenopplives. Med en slik ordning ville

fristregelen i tredje ledd fått liten selvstendig betydning.

(19) Også reelle hensyn taler imot en slik ordning. Blant annet pekes det på at den

forsømmende part har mulighet til å avbryte fristen etter tredje ledd ved å begjære

oppfriskning, og at hensynet til den andre part tilsier at en avvisningskjennelse eller

fraværsdom ikke kan gjenopplive en utløpt oppfriskn ingsfrist.

(20) Siden adgangen til å begjære oppfriskning var avskåret da lagmannsretten avsa

avvisningskjennelsen, var det heller ikke naturlig for retten å opplyse nærmere om reglene

om oppfriskning.

(21) Dersom Høyesterett skulle komme til at det inn trådte en ny adgang til å begjære

oppfriskning da avvisningskjennelsen forelå, erkjennes det at lagmannsretten burde ha

veiledet om adgangen. Det bestrides imidlertid at det er nærliggende at den manglende

veiledningen kan ha hatt betydning, jf. § 29-21 før ste ledd.

(22) Børge Granli Management AS har nedlagt slik på stand:

”1. Anken forkastes.

2. Trygve Tamburstuen dømmes til å betale Børge Gr anli Management AS’

saksomkostninger for Høyesterett.”

(23) Mitt syn på saken

(24) Etter tvisteloven § 29-5 første ledd er friste n for å anke Øn måned. Bortsett fra i det

tilfellet som omhandles i bestemmelsens fjerde ledd – som ikke er aktuelt i den

foreliggende sak – har retten ikke adgang til å forlenge ankefristen, jf. domstolloven

§ 151 andre ledd andre punktum. Ankefristen løper i midlertid ikke i rettsferien,

jf. domstolloven § 140 andre ledd og Høyesteretts a nkeutvalgs kjennelse 30. september

2008 (HR-2008-1669-U).

(25) Dommen ble forkynt for Tamburstuen 21. februar 2008. Ankefristen stanset å løpe i

perioden 15. mars til 24. mars fordi det da var rettsferie i forbindelse med påsken.

Ankefristen løp dermed ut 31. mars 2008, ikke 21. m ars, slik tingretten la til grunn.

Anken, som ble fremsatt i april, trolig 7. april 2008, ble uansett fremsatt for sent. Dette er

ikke bestridt.

(26) Spørsmålet er om det var adgang til å gi oppfr iskning mot oversittelse av ankefristen. Det

følger av § 16-13 at oppfriskning enten kan begjære s før retten har avsagt kjennelse om

avvisning etter § 16-9, eventuelt fraværsdom etter § 16-10, eller som rettsmiddel mot

avgjørelsen etter § 16-11. Fristen for å begjære op pfriskning er Øn måned, jf. § 16-13

andre ledd. Foreligger det ikke avgjørelse etter §§ 16-9 eller 16-10, løper fristen fra

forsømmelsen. Forsømmelsen ble i den foreliggende s ak begått ved ankefristens utløp, og

fristen for å begjære oppfriskning etter tredje ledd løp dermed ut 30. april,

jf. domstolloven § 148 andre ledd. Lagmannsretten gjorde følgelig ingen feil da den ikke

tok begjæringen om oppfriskning fremsatt 8. mai 2008 til følge.

(27) Spørsmålet er imidlertid om lagmannsrettens av visningskjennelse utløste en ny adgang til

å begjære oppfriskning.

(28) Paragraf 16-11 første og andre ledd lyder:

”(1) En avvisningskjennelse eller fraværsdom kan angripes ved begjæring om

oppfriskning.

(2) Har retten samtidig forkastet en begjæring om oppfriskning, kan avgjørelsen

i stedet ankes med påstand om oppfriskning etter § 16-12. Anken behandles

etter reglene for anke over kjennelser.”

(29) Paragraf 16-13 lyder:

~~</pre>~~

”(1) Oppfriskning kan begjæres før retten har avsagt kje nnelse om avvisning etter

§ 16-9 eller fraværsdom etter § 16-10, eller som rettsmiddel mot avgjørelsen

etter § 16-11.

~~<pre style="background-color: white; border: 0">~~

(2) Fristen for å begjære oppfriskning er én måned.

:

(3) Foreligger ikke avgjørelse etter § 16-9 elle r § 16-10, løper fristen fra

forsømmelsen.

(4) Er saken avgjort etter § 16-9 eller § 16-10, løper fristen fra avgjørelsen er

forkynt. Blir denne fristen oversittet, kan det gis oppfriskning for det etter

reglene i dette kapittel.”

(30) Det er ikke noe ved ordlyden i disse bestemmelser eller ved sammenhengen mellom

bestemmelsene som etter mitt syn tyder på at det forhold at en begjæring om oppfriskning

er satt frem for sent, forhindrer at det på ny settes frem begjæring om oppfriskning når

avvisningskjennelse foreligger.

(31) De generelle merknader til reglene om oppfriskning er inntatt i Ot.prp. nr. 51 (2004-2005)

side 248 følgende under punkt 20.6.3 Forsømmelser o g fraværsdom. I punkt 20.6.3.3

Høringsinstansenes syn, er deler av Borgarting lagm annsretts uttalelse gjengitt.

Departementet skriver:

”Borgarting lagmannsrett mener at reglene om oppfriskningsfristens utgangspunkt,

NOU § 22-9 annet og tredje ledd, er vanskelig tilgjengelige og til dels uklare: For det

første vil det virke åpenbart urimelig at fristen s kal løpe fra forsømmelsen ble begått og

ikke fra feilen ble oppdaget – det pekes her spesielt på oversitting av ankefristen. Hvis

fristoversittingen først oppdages en måned etter an kefristens utløp, er det ikke lenger

adgang til oppfriskning. Videre gir lagmannsretten uttrykk for at det er vanskelig å få

fatt i sammenhengen mellom at oversitting av en ankefrist i utgangspunktet vil utløse en

absolutt frist på en måned for å begjære oppfriskning, mens for sen innsending av anke

(men uten samtidig begjæring om oppfriskning), utlø ser en avvisningskjennelse, som så

kan begjæres oppfrisket etter annet ledd.”

(32) Departementet kommenterte uttalelsen slik:

”Departementet slutter seg også til utvalgets drøft else og forslag når det gjelder

tilpasninger mellom reglene om oppfriskning og gjenåpning. Endringen av

utgangspunktet for fristberegningen i forhold til det som følger av domstolloven § 154,

er utslag av denne tilpasningen. Departementet er ikke enig med Borgarting

lagmannsrett i at det vil gi urimelige utslag at fristen for oppfriskning skal beregnes fra

forsømmelsen ble begått og ikke fra parten er blitt oppmerksom på feilen. Ved

oversitting av oppfriskningsfristen i disse tilfellene vil det bli truffet en

fraværsavgjørelse som vil utløse en ny frist for oppfriskning. Den vil løpe fra forkynning

av avgjørelsen.”

(33) Jeg peker særlig på at departementet her uttaler at en fraværsavgjørelse vil utløse en ny

frist for oppfriskning, og på at denne nye fristen forutsettes å reparere mulig urimelighet

ved at fristen etter tredje ledd løper fra forsømmelsen. Uttalelsen må etter mitt syn forstås

slik at begjæring om oppfriskning kan fremsettes på nytt etter at avvisningsavgjørelse er

avsagt.

(34) Den nye begjæringen om oppfriskning må fremsettes innen én måned fra

avvisningsavgjørelsen ble forkynt. Det følger av § 16-14 første ledd første punktum at

begjæringen skal avgjøres av den domstol som saken vil høre under om begjæringen tas

til følge, i den foreliggende sak av lagmannsretten .

(35) Tamburstuen har ikke begjært oppfriskning av lagmannsrettens avvisningskjennelse, men

har anket avvisningen av den første begjæringen om oppfriskning.

(36) Etter § 16-11 første, jf. andre ledd kan en av visningskjennelse bare ankes med påstand om

oppfriskning når den instans som avsa avvisningskjennelsen, samtidig har forkastet en

begjæring om oppfriskning. Lagmannsretten har i vår sak ikke realitetsbehandlet

oppfriskningsbegjæringen. Dermed foreligger det heller ikke noen adgang til å anke

avvisningskjennelsen til Høyesterett med begjæring om oppfriskning, slik Tamburstuen

har gjort. Anken må etter dette avvises fra Høyeste rett.

(37) Tamburstuens påstand i ”ankeerklæringen” viser klart at hans ønske var at lagmannsretten

skulle gi oppfriskning. Bakgrunnen for at han ikke uttrykkelig angrep lagmannsrettens

avvisningskjennelse ved å begjære oppfriskning for lagmannsretten, men i stedet anket

lagmannsrettens avvisning av den første begjæringen til Høyesterett må være at han har

trodd at det ikke var adgang til å fremme noen ny begjæring om oppfriskning for

lagmannsretten.

(38) Domstolene har plikt til å gi partene slik veiledning om regler for saksbehandlingen som

er nødvendig for at de kan ivareta sine interesser i saken, jf. § 11-5 første ledd. Retten

skal søke å forebygge feil og skal gi den veilednin g som er nødvendig for at feil kan rettes

opp. Særlig skal det tas hensyn til det behov parter uten prosessfullmektig har for

veiledning, jf. § 11-5 sjette ledd. Den domstol som mottar anke, skal gi den ankende part

adgang til å avhjelpe feil ved anken etter §§ 16-5 og 16-6, jf. § 29-10 første ledd.

(39) I stedet for å veilede har både tingretten og lagmannsretten bidratt til at Tamburstuen har

fått en uriktig forståelse av sine prosessuelle rettigheter. Tingretten antok feilaktig at den

kunne forlenge ankefristen. Tamburstuen hadde dermed all grunn til å tro at han hadde

anket i tide, og hadde ingen foranledning til å begjære oppfriskning innen fristen i § 16-13

tredje ledd. Dette var lagmannsretten kjent med. Den hadde da et særlig ansvar for å gi

Tamburstuen den veiledning han trengte for ikke å lide rettstap. Retten burde derfor, da

avvisningskjennelsen ble avsagt, ha opplyst om den nye adgangen til å begjære

oppfriskning som dermed ble utløst. Det gjorde den ikke. Tvert imot uttalte

lagmannsretten at det ikke var adgang til å begjære oppfriskning for fristoverskridelsen i

oppfriskningssaken. Uttalelsen har trolig relatert seg til fristoverskridelsen etter tredje

ledd, og var dermed ikke uriktig. Når lagmannsretten samtidig avsa avvisningskjennelse,

var imidlertid uttalelsen etter mitt syn egnet til å villede.

(40) På denne bakgrunn er det etter mitt syn – til tross for ordlyden – naturlig reelt sett å

oppfatte Tamburstuens anke som en begjæring til lagmannsretten etter § 16-11 første ledd

om oppfriskning. Begjæringen er satt frem bare tre dager etter avsigelsen av

lagmannsrettens avvisningskjennelse. Når saken nå avvises fra Høyesterett, må

lagmannsretten dermed realitetsbehandle den rettidige begjæringen om oppfriskning.

(41) Saken må anses som dels vunnet dels tapt, og jeg finner ikke grunnlag for å tilkjenne noen

av partene sakskostnader for Høyesterett.

(42) Jeg stemmer for denne

K J E N N E L S E :

1. Anken avvises fra Høyesterett.

Linje 62:

Linje 334:

(43) Dommer Bruzelius: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med

førstvoterende.

(44) Dommar Utgård: Det same.

(45) Dommer Bårdsen: Likeså.

(46) Dommer Stang Lund: Likeså.

(47) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

K J E N N E L S E :

1. Anken avvises fra Høyesterett.

2. Sakskostnader tilkjennes ikke.

Riktig utskrift bekreftes: </pre>

Riktig utskrift bekreftes:

[[Kategori:Høyesterett]]

</pre>

[[Kategori:Høyesterett]]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+{{Høyesterett
-    {{Høyesterett
 |Instans=
+Høyesterett - Kjennelse
-    Norges Høyesterett
 |Dato=
 -12-17
 |Publisert=
-    HR-2008-02161-A - Rt-2008-1723
+HR-2008-02161-A - Rt-2008-1723
 |Sammendrag=
-    Saken gjelder begjæring om oppfriskning for oversittelse av ankefrist og reiser også spørsmål om rettens veiledningsplikt.
+Saken gjelder begjæring om oppfriskning for oversittelse av ankefrist og reiser også spørsmål om rettens veiledningsplikt.
 |Stikkord=
 |Saksgang=
-    HR-2008-02161-A, (sak nr. 2008/964), sivil sak, anke over kjennelse
+HR-2008-02161-A, (sak nr. 2008/964), sivil sak, anke over kjennelse
 |Parter=
-    Trygve Tamburstuen (advokat Søren L. Lous – til prøve) mot Børge Granli Management AS (advokat Tore Thallaug – til prøve)
+Trygve Tamburstuen (advokat Søren L. Lous – til prøve) mot Børge Granli Management AS (advokat Tore Thallaug – til prøve)
 |Forfatter=
+Øie, Bruzelius, Utgård, Bårdsen, Stang Lund
 |Lovhenvisninger=
-    forsinkelsesrenteloven § 3, tvisteloven § 16-12, tvisteloven § 16-13, tvisteloven § 30-9, tvisteloven § 29-5, domstolloven § 140, domstolloven § 148, domstolloven § 154
+forsinkelsesrenteloven § 3, tvisteloven § 16-12, tvisteloven § 16-13, tvisteloven § 30-9, tvisteloven § 29-5, domstolloven § 140, domstolloven § 148, domstolloven § 154
 }}
+<pre style="background-color: white; border: 0">
-      <pre style="background-color: white; border: 0">
+                                             NORGES HØYESTERETT
-                                     NORGES HØYESTERETT
           Den 17. desember 2008 avsa Høyesterett kjennelse i
           HR-2008-02161-A, (sak nr. 2008/964), sivil sak, anke over kjennelse,
@@ Linje 42: / Linje 37: @@
+                                      S T E M M E G I V N I N G :
+(1)      Dommer Øie: Saken gjelder begjæring om oppfriskning for oversittelse av ankefrist og
+         reiser også spørsmål om rettens veiledningsplikt.
+(2)      Oslo tingrett avsa 14. februar 2008 dom med slik domsslutning:
+               ”I hovedsøksmålet:
+.      Trygve Tamburstuen født 23.06.46 dømmes til å betale Børge Granli
+                        Management AS kroner 2 306 559,- –
+                        tomillionertrehundredeogsekstusenfemhundredeogfemtini – med tillegg av
+                        forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 fra forfall 05.09.2004 til
+                        betaling skjer.
+.      Trygve Tamburstuen dømmes til å betale Børge Gr anli Management AS
+                        kroner 424.600,- – firehundredeogtjuefiretusensekshundrede – med tillegg av
+                        [forsinkelsesrente etter] forsinkelsesrenteloven § 3 fra 14 dager etter
+                        forkynning til betaling skjer.
+.      Trygve Tamburstuen dømmes til å betale Børge Gr anli Management AS
+                        saksomkostninger med kroner 326 066,- –
+                        trehundredeogtjuesekstusenogsekstiseks – med tillegg av forsinkelsesrente
+                          etter forsinkelsesrenteloven § 3 fra 14 dager etter forkynning til betaling
+                          skjer.
+                 I motsøksmålet:
+.       Børge Granli Management AS frifinnes.”
+(3)       Dommen ble 21. februar 2008 forkynt for Trygve Tamburstuen, som da var
+          selvprosederende.
+(4)       I telefaks til Oslo tingrett 9. mars 2008 søkte Tamburstuen om å få forlenget ankefristen
+          til 7. april 2008, under henvisning til at han sonet straffedom og ikke fikk forberedt anke
+          før under permisjon 20. mars. I telefaks 12. mars 2 008 ble det opplyst at tingretten hadde
+          forlenget fristen for innsendelse av anke til 7. april 2008.
+(5)       Tamburstuen anket tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Det er noe usikkert når
+          anken ble avgitt. Den er datert 1. april 2008, men kom først inn til tingretten 8. april. Mest
+          sannsynlig er anken postlagt 7. april. Den er under enhver omstendighet satt frem for sent,
+          da tingretten – som jeg kommer tilbake til – ikke kunne forlenge ankefristen etter at dom
+          var avsagt. Jeg går derfor ikke nærmere inn på spør smålet om når anken må anses avgitt.
+          I anken ble det opplyst at advokatene Søren L. Lous og Joachim Bang hadde bistått ved
+          utarbeidelsen av ankeerklæringen, men at de ikke var engasjert som Tamburstuens
+          prosessfullmektiger.
+(6)       Børge Granli Management AS innga anketilsvar 22 . april 2008. Det ble anført at
+          tingretten ikke hadde adgang til å innvilge utsatt ankefrist, at anken dermed var for sent
+          fremsatt, og at fristen for å begjære oppfriskning var gått ut. Ankemotparten la ned
+          prinsipal påstand om avvisning av anken.
+(7)       I oversendelsesbrev 28. april 2008 fra tingretten til lagmannsretten ble det vist til at
+          tingretten hadde innvilget Tamburstuen fristutsettelse, og at han ikke kunne lastes for å ha
+          oversittet ankefristen.
+(8)       I prosesskriv 8. mai 2008 begjærte Tamburstuen oppfriskning for oversittelse av
+          ankefristen, jf. tvisteloven § 16-12 tredje ledd. Ankemotparten viste i prosesskriv 14. mai
+til at begjæringen var fremsatt for sent, jf. tvisteloven § 16-13 annet og tredje ledd.
+(9)       Lagmannsretten avsa 19. mai 2008 kjennelse med slik slutning:
+                ”1.       Begjæring om oppfriskning avvises.
+.       Anken avvises.
+.       I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Trygve Tamburstuen 6000 –
+                          sekstusen – kroner til Børge Granli Management AS i nnen 2 – to – uker etter
+                          forkynnelsen av denne kjennelsen.”
+(10)      Lagmannsretten fant at både anken og begjæringen om oppfriskning var satt frem for
+          sent. Etter å ha konkludert med at begjæringen om oppfriskning måtte avvises, tilføyde
+          retten følgende:
+                ”For ordens skyld bemerkes også at det ikke er adgang til å begjære oppfriskning for
+                fristoversittelse i oppfriskningssaken.”
+(11)     Trygve Tamburstuen anket 22. mai 2008 lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett.
+         Anken gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse ved vurderingen av om fristen for å
+         begjære oppfriskning var oversittet. Påstanden i anken er at den ankende part gis
+         oppfriskning.
+(12)     Høyesteretts ankeutvalg besluttet 25. juli 200 8 at ankesaken i sin helhet skal avgjøres av
+         Høyesterett i avdeling med fem dommere, jf. domstol loven § 5 første ledd andre
+         punktum, og at behandlingen skal følge de regler i tvisteloven §§ 30-10 og 30-11 som
+         gjelder for anke over dommer, jf. tvisteloven § 30-9 fjerde ledd.
+(13)     Den ankende part – Trygve Tamburstuen – har i det vesentlige anført:
+(14)     En avvisningskjennelse kan angripes ved begjæring om oppfriskning, jf. § 16-11 første
+         ledd. Denne adgangen må bestå selv om retten i avvisningsavgjørelsen har avvist en
+         tidligere begjæring om oppfriskning fordi fristen i § 16-13 tredje ledd er oversittet,
+         jf. NOU 2001: 32 side 920 og side 924 og Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) side 252. En annen
+         løsning ville også skape en sterk disharmoni mellom tredje og fjerde ledd fordi en part i
+         tilfelle ofte vil se seg tvunget til å vente med å begjære oppfriskning til det foreligger en
+         avvisningskjennelse, og det vil samsvare dårlig med hensynene bak tvisteloven.
+(15)     Lagmannsretten burde ha veiledet om adgangen til på ny å begjære oppfriskning etter at
+         avvisningskjennelsen forelå. Saken kom skjevt ut fra starten av fordi tingretten feilaktig la
+         til grunn at ankefristen kunne forlenges. Slik tingretten håndterte saken, hadde
+         Tamburstuen ingen grunn til å tro at anken var satt frem for sent, og dermed heller ingen
+         foranledning til å begjære oppfriskning mot oversittelse av ankefristen innen fristen i
+         tredje ledd. Lagmannsretten hadde da en særlig plikt til å informere om den nye
+         oppfriskningsmuligheten som oppsto ved avvisningskjennelsen.
+(16)     Trygve Tamburstuen har lagt ned slik endelig påstand:
+               ”Prinsipalt: Den ankende part gis oppfriskning.
+               Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
+               I begge tilfeller: Den ankende part tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett med
+               tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.”
+(17)     Ankemotparten – Børge Granli Management AS – har i det vesentlige anført:
+(18)     Det følger av § 16-11 første ledd at en avvisn ingskjennelse kan angripes ved
+         oppfriskning. Denne adgangen må imidlertid være avskåret i et tilfelle som det
+         foreliggende hvor det ved kjennelsen er gitt avslag på begjæring om oppfriskning fordi
+         fristen i § 16-13 tredje ledd er oversittet. Når både ankefristen og fristen til å begjære
+         oppfriskning i tredje ledd er oversittet, foreligger det en dobbelt forsømmelse som ikke
+         kan avhjelpes. En utløpt rettsmiddelfrist kan ikke gjenopplives. Med en slik ordning ville
+         fristregelen i tredje ledd fått liten selvstendig betydning.
+(19)     Også reelle hensyn taler imot en slik ordning. Blant annet pekes det på at den
+         forsømmende part har mulighet til å avbryte fristen etter tredje ledd ved å begjære
+         oppfriskning, og at hensynet til den andre part tilsier at en avvisningskjennelse eller
+         fraværsdom ikke kan gjenopplive en utløpt oppfriskn ingsfrist.
+(20)     Siden adgangen til å begjære oppfriskning var avskåret da lagmannsretten avsa
+         avvisningskjennelsen, var det heller ikke naturlig for retten å opplyse nærmere om reglene
+         om oppfriskning.
+(21)     Dersom Høyesterett skulle komme til at det inn trådte en ny adgang til å begjære
+         oppfriskning da avvisningskjennelsen forelå, erkjennes det at lagmannsretten burde ha
+         veiledet om adgangen. Det bestrides imidlertid at det er nærliggende at den manglende
+         veiledningen kan ha hatt betydning, jf. § 29-21 før ste ledd.
+(22)     Børge Granli Management AS har nedlagt slik på stand:
+               ”1.       Anken forkastes.
+.       Trygve Tamburstuen dømmes til å betale Børge Gr anli Management AS’
+                         saksomkostninger for Høyesterett.”
+(23)     Mitt syn på saken
+(24)     Etter tvisteloven § 29-5 første ledd er friste n for å anke Øn måned. Bortsett fra i det
+         tilfellet som omhandles i bestemmelsens fjerde ledd – som ikke er aktuelt i den
+         foreliggende sak – har retten ikke adgang til å forlenge ankefristen, jf. domstolloven
+         § 151 andre ledd andre punktum. Ankefristen løper i midlertid ikke i rettsferien,
+         jf. domstolloven § 140 andre ledd og Høyesteretts a nkeutvalgs kjennelse 30. september
+(HR-2008-1669-U).
+(25)     Dommen ble forkynt for Tamburstuen 21. februar 2008. Ankefristen stanset å løpe i
+         perioden 15. mars til 24. mars fordi det da var rettsferie i forbindelse med påsken.
+         Ankefristen løp dermed ut 31. mars 2008, ikke 21. m ars, slik tingretten la til grunn.
+         Anken, som ble fremsatt i april, trolig 7. april 2008, ble uansett fremsatt for sent. Dette er
+         ikke bestridt.
+(26)     Spørsmålet er om det var adgang til å gi oppfr iskning mot oversittelse av ankefristen. Det
+         følger av § 16-13 at oppfriskning enten kan begjære s før retten har avsagt kjennelse om
+         avvisning etter § 16-9, eventuelt fraværsdom etter § 16-10, eller som rettsmiddel mot
+         avgjørelsen etter § 16-11. Fristen for å begjære op pfriskning er Øn måned, jf. § 16-13
+         andre ledd. Foreligger det ikke avgjørelse etter §§ 16-9 eller 16-10, løper fristen fra
+         forsømmelsen. Forsømmelsen ble i den foreliggende s ak begått ved ankefristens utløp, og
+         fristen for å begjære oppfriskning etter tredje ledd løp dermed ut 30. april,
+         jf. domstolloven § 148 andre ledd. Lagmannsretten gjorde følgelig ingen feil da den ikke
+         tok begjæringen om oppfriskning fremsatt 8. mai 2008 til følge.
+(27)     Spørsmålet er imidlertid om lagmannsrettens av visningskjennelse utløste en ny adgang til
+         å begjære oppfriskning.
+(28)     Paragraf 16-11 første og andre ledd lyder:
+               ”(1)      En avvisningskjennelse eller fraværsdom kan angripes ved begjæring om
+                         oppfriskning.
+                  (2)      Har retten samtidig forkastet en begjæring om oppfriskning, kan avgjørelsen
+                           i stedet ankes med påstand om oppfriskning etter § 16-12. Anken behandles
+                           etter reglene for anke over kjennelser.”
+(29)      Paragraf 16-13 lyder:
-                                            </pre>
+                 ”(1)      Oppfriskning kan begjæres før retten har avsagt kje nnelse om avvisning etter
+                           § 16-9 eller fraværsdom etter § 16-10, eller som rettsmiddel mot avgjørelsen
+                           etter § 16-11.
-      <pre style="background-color: white; border: 0">
+                  (2)      Fristen for å begjære oppfriskning er én måned.
-         :
+                  (3)      Foreligger ikke avgjørelse etter § 16-9 elle r § 16-10, løper fristen fra
+                           forsømmelsen.
+                  (4)      Er saken avgjort etter § 16-9 eller § 16-10, løper fristen fra avgjørelsen er
+                           forkynt. Blir denne fristen oversittet, kan det gis oppfriskning for det etter
+                           reglene i dette kapittel.”
+(30)      Det er ikke noe ved ordlyden i disse bestemmelser eller ved sammenhengen mellom
+          bestemmelsene som etter mitt syn tyder på at det forhold at en begjæring om oppfriskning
+          er satt frem for sent, forhindrer at det på ny settes frem begjæring om oppfriskning når
+          avvisningskjennelse foreligger.
+(31)      De generelle merknader til reglene om oppfriskning er inntatt i Ot.prp. nr. 51 (2004-2005)
+          side 248 følgende under punkt 20.6.3 Forsømmelser o g fraværsdom. I punkt 20.6.3.3
+          Høringsinstansenes syn, er deler av Borgarting lagm annsretts uttalelse gjengitt.
+          Departementet skriver:
+                 ”Borgarting lagmannsrett mener at reglene om oppfriskningsfristens utgangspunkt,
+                 NOU § 22-9 annet og tredje ledd, er vanskelig tilgjengelige og til dels uklare: For det
+                 første vil det virke åpenbart urimelig at fristen s kal løpe fra forsømmelsen ble begått og
+                 ikke fra feilen ble oppdaget – det pekes her spesielt på oversitting av ankefristen. Hvis
+                 fristoversittingen først oppdages en måned etter an kefristens utløp, er det ikke lenger
+                 adgang til oppfriskning. Videre gir lagmannsretten uttrykk for at det er vanskelig å få
+                 fatt i sammenhengen mellom at oversitting av en ankefrist i utgangspunktet vil utløse en
+                 absolutt frist på en måned for å begjære oppfriskning, mens for sen innsending av anke
+                 (men uten samtidig begjæring om oppfriskning), utlø ser en avvisningskjennelse, som så
+                 kan begjæres oppfrisket etter annet ledd.”
+(32)      Departementet kommenterte uttalelsen slik:
+                 ”Departementet slutter seg også til utvalgets drøft else og forslag når det gjelder
+                 tilpasninger mellom reglene om oppfriskning og gjenåpning. Endringen av
+                 utgangspunktet for fristberegningen i forhold til det som følger av domstolloven § 154,
+                 er utslag av denne tilpasningen. Departementet er ikke enig med Borgarting
+                 lagmannsrett i at det vil gi urimelige utslag at fristen for oppfriskning skal beregnes fra
+                 forsømmelsen ble begått og ikke fra parten er blitt oppmerksom på feilen. Ved
+                 oversitting av oppfriskningsfristen i disse tilfellene vil det bli truffet en
+                 fraværsavgjørelse som vil utløse en ny frist for oppfriskning. Den vil løpe fra forkynning
+                 av avgjørelsen.”
+(33)      Jeg peker særlig på at departementet her uttaler at en fraværsavgjørelse vil utløse en ny
+          frist for oppfriskning, og på at denne nye fristen forutsettes å reparere mulig urimelighet
+          ved at fristen etter tredje ledd løper fra forsømmelsen. Uttalelsen må etter mitt syn forstås
+          slik at begjæring om oppfriskning kan fremsettes på nytt etter at avvisningsavgjørelse er
+          avsagt.
+(34)     Den nye begjæringen om oppfriskning må fremsettes innen én måned fra
+         avvisningsavgjørelsen ble forkynt. Det følger av § 16-14 første ledd første punktum at
+         begjæringen skal avgjøres av den domstol som saken vil høre under om begjæringen tas
+         til følge, i den foreliggende sak av lagmannsretten .
+(35)     Tamburstuen har ikke begjært oppfriskning av lagmannsrettens avvisningskjennelse, men
+         har anket avvisningen av den første begjæringen om oppfriskning.
+(36)     Etter § 16-11 første, jf. andre ledd kan en av visningskjennelse bare ankes med påstand om
+         oppfriskning når den instans som avsa avvisningskjennelsen, samtidig har forkastet en
+         begjæring om oppfriskning. Lagmannsretten har i vår sak ikke realitetsbehandlet
+         oppfriskningsbegjæringen. Dermed foreligger det heller ikke noen adgang til å anke
+         avvisningskjennelsen til Høyesterett med begjæring om oppfriskning, slik Tamburstuen
+         har gjort. Anken må etter dette avvises fra Høyeste rett.
+(37)     Tamburstuens påstand i ”ankeerklæringen” viser klart at hans ønske var at lagmannsretten
+         skulle gi oppfriskning. Bakgrunnen for at han ikke uttrykkelig angrep lagmannsrettens
+         avvisningskjennelse ved å begjære oppfriskning for lagmannsretten, men i stedet anket
+         lagmannsrettens avvisning av den første begjæringen til Høyesterett må være at han har
+         trodd at det ikke var adgang til å fremme noen ny begjæring om oppfriskning for
+         lagmannsretten.
+(38)     Domstolene har plikt til å gi partene slik veiledning om regler for saksbehandlingen som
+         er nødvendig for at de kan ivareta sine interesser i saken, jf. § 11-5 første ledd. Retten
+         skal søke å forebygge feil og skal gi den veilednin g som er nødvendig for at feil kan rettes
+         opp. Særlig skal det tas hensyn til det behov parter uten prosessfullmektig har for
+         veiledning, jf. § 11-5 sjette ledd. Den domstol som mottar anke, skal gi den ankende part
+         adgang til å avhjelpe feil ved anken etter §§ 16-5 og 16-6, jf. § 29-10 første ledd.
+(39)     I stedet for å veilede har både tingretten og lagmannsretten bidratt til at Tamburstuen har
+         fått en uriktig forståelse av sine prosessuelle rettigheter. Tingretten antok feilaktig at den
+         kunne forlenge ankefristen. Tamburstuen hadde dermed all grunn til å tro at han hadde
+         anket i tide, og hadde ingen foranledning til å begjære oppfriskning innen fristen i § 16-13
+         tredje ledd. Dette var lagmannsretten kjent med. Den hadde da et særlig ansvar for å gi
+         Tamburstuen den veiledning han trengte for ikke å lide rettstap. Retten burde derfor, da
+         avvisningskjennelsen ble avsagt, ha opplyst om den nye adgangen til å begjære
+         oppfriskning som dermed ble utløst. Det gjorde den ikke. Tvert imot uttalte
+         lagmannsretten at det ikke var adgang til å begjære oppfriskning for fristoverskridelsen i
+         oppfriskningssaken. Uttalelsen har trolig relatert seg til fristoverskridelsen etter tredje
+         ledd, og var dermed ikke uriktig. Når lagmannsretten samtidig avsa avvisningskjennelse,
+         var imidlertid uttalelsen etter mitt syn egnet til å villede.
+(40)     På denne bakgrunn er det etter mitt syn – til tross for ordlyden – naturlig reelt sett å
+         oppfatte Tamburstuens anke som en begjæring til lagmannsretten etter § 16-11 første ledd
+         om oppfriskning. Begjæringen er satt frem bare tre dager etter avsigelsen av
+         lagmannsrettens avvisningskjennelse. Når saken nå avvises fra Høyesterett, må
+         lagmannsretten dermed realitetsbehandle den rettidige begjæringen om oppfriskning.
+(41)     Saken må anses som dels vunnet dels tapt, og jeg finner ikke grunnlag for å tilkjenne noen
+         av partene sakskostnader for Høyesterett.
+(42)     Jeg stemmer for denne
+                                           K J E N N E L S E :
 .     Anken avvises fra Høyesterett.
@@ Linje 62: / Linje 334: @@
+(43)     Dommer Bruzelius:                   Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
+                                             førstvoterende.
+(44)     Dommar Utgård:                      Det same.
+(45)     Dommer   Bårdsen:                   Likeså.
+(46)     Dommer Stang Lund:                  Likeså.
+(47)     Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
+                                         K J E N N E L S E :
+.     Anken avvises fra Høyesterett.
+.     Sakskostnader tilkjennes ikke.
-         Riktig utskrift bekreftes:      </pre>
+Riktig utskrift bekreftes:
-    [[Kategori:Høyesterett]]
+</pre>
+[[Kategori:Høyesterett]]