Rt-1966-1532: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
Høyesterett kom til at dørarrangementet ikke fremstod som uaktsomt eller uforsvarlig, slik at det kunne bebreides restauranten. Siden bruk av svingdør ikke utgjør en typisk risiko for ulykker, som overstiger dagliglivets risiko, forelå det heller ikke erstatningsansvar på objektivt grunnlag.
Høyesterett kom til at dørarrangementet ikke fremstod som uaktsomt eller uforsvarlig, slik at det kunne bebreides restauranten. Siden bruk av svingdør ikke utgjør en typisk risiko for ulykker, som overstiger dagliglivets risiko, forelå det heller ikke erstatningsansvar på objektivt grunnlag.


Høyesterett har utviklet det ulovfestede objektive ansvaret gjennom en rekke dommer, se [[Rt-1875-330]] (Lysaker-dommen), [[Rt-1905-715]] (Vannledningsdommen), [[Rt-1939-766]] (Gesims-dommen), [[Rt-1972-965]] (Mønepanne-dommen) og [[HR-1992-8-B - Rt-1992-64|Rt-1992-64]] (P-pilledom II)
Høyesterett har utviklet det ulovfestede objektive ansvaret gjennom en rekke dommer. For at en virksomhet skal pålegges objektivt ansvar er det i rettspraksis trukket opp tre vilkår som må være oppfylt samtidig (såkalte kumulative vilkår). Virksomheten må i seg selv innebære en 1. stadig, 2. typisk og 3. ekstraordinær risiko, og skaden må skyldes denne stadige, typiske og ekstraordinære risiko. Se [[Rt-1875-330]] (Lysaker-dommen), [[HR-1992-8-B - Rt-1992-64|Rt-1992-64]] (P-pilledom II), [[Rt-1939-766]] (Gesims-dommen) og [[Rt-1972-965]] (Mønepanne-dommen).
|Stikkord=
|Stikkord=
(Florisdommen), Erstatningsrett, Personskade, Objektivt ansvar
(Florisdommen), Erstatningsrett, Personskade, Objektivt ansvar