Hopp til innhold

Rettspraksis-saken: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Rettspraksis
← Forrige endringNeste endring →
FredrikL (diskusjon | bidrag)
Import, Byråkrater, emailconfirmed, Grensesnittadministratorer, Administratorer
79 437 redigeringer
mIngen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
Import, Byråkrater, emailconfirmed, Grensesnittadministratorer, Administratorer
79 437 redigeringer
mIngen redigeringsforklaring
Linje 182: Linje 182:
=== Prosesskriv med nye opplysninger i saken 24.06.2019 ===
=== Prosesskriv med nye opplysninger i saken 24.06.2019 ===
Lovdatas' påståtte enerett er basert på en muntlig og eksklusiv avtale med Høyesterett selv, men Lovdata har ikke klart å gjøre rede for innholdet i avtalen. Vi har derfor forsøkt å finne ut hvorfor Høyesterett avviste andre aktører som ønsket tilgang til de samme høyesterettsavgjørelsene Lovdata fikk frem til 2008 og om forutsetningen var at Lovdata delte disse avgjørelser med andre. Noe annet vil bety at Høyesterett har tildelt Lovdata monopol på høyesterettsavgjørelser frem til 2008, som i seg selv er lovstridig.
Lovdatas' påståtte enerett er basert på en muntlig og eksklusiv avtale med Høyesterett selv, men Lovdata har ikke klart å gjøre rede for innholdet i avtalen. Vi har derfor forsøkt å finne ut hvorfor Høyesterett avviste andre aktører som ønsket tilgang til de samme høyesterettsavgjørelsene Lovdata fikk frem til 2008 og om forutsetningen var at Lovdata delte disse avgjørelser med andre. Noe annet vil bety at Høyesterett har tildelt Lovdata monopol på høyesterettsavgjørelser frem til 2008, som i seg selv er lovstridig.
Vår anførsel om Lovdata sitt ulovlige monopol og Høyesterett sin rolle i dette vil være subsidiær, for vår hovedpåstand er fortsatt at databasevernet ikke gjelder for offentlige dokumenter (lover, forskrifter, rettsavgjørelser etc., jf. Åndsverkloven § 14).


Les prosesskrivet med de nye opplysningene [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-24.06.2019.pdf her] (PDF, 0,6 MB)
Les prosesskrivet med de nye opplysningene [https://rettspraksis.no/docs/Prosesskriv-24.06.2019.pdf her] (PDF, 0,6 MB)

Sideversjonen fra 29. jun. 2019 kl. 21:11

Get a brief update in English here.

På grunnlovsdagen 17. mai 2018 ble Rettspraksis.no lansert med over 40.000 høyesterettsavgjørelser, åpent tilgjengelig for alle. To uker senere ble vi saksøkt av Lovdata, som hevder enerett. Siden Rettspraksis.no er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bøye av og legge ned prosjektet, men i stedet valgte vi å ta en prinsipiell rettslig kamp og snart skal Norges Høyesterett avgjøre striden.

Underliggende handler Rettspraksis-saken om at det er et demokratisk problem når rettskilder privatiseres og lukkes bak en betalingsmur.

Rettsspørsmålet Høyesterett skal ta stilling til er om høyesterettsavgjørelser, som er offentlige dokumenter og gir innsikt i gjeldende- og historisk rett, er beskyttet av databasevern. Spørsmålet treffer kjernen i de grunnleggende menneskerettighetene som ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven § 100 / EMK art. 10 skal beskytte og utfallet av saken vil få betydning for allmennhetens tilgang til all offentlig informasjon som er sammenstilt. Vi mener derfor saken er viktig for rettssikkerheten, rettsstaten og demokratiet.

Kort om opphavsrett

Med opphavsrett menes den tidsbegrensede retten opphavsmannen har til å råde over sine verk. Vernet av opphavsmannens interesser kan sies å være forankret i alminnelige rettferdighetsbetraktninger: Den som har skapt et verk, bør også høste fruktene av sitt arbeid.

I Norge er det hovedsaklig Åndsverkloven som beskytter disse rettighetene.

Samtidig skal Åndsverkloven også sikre samfunnets behov for å få tilgang til de verk som blir skapt. Dette er viktig av hensyn til bl.a. forskning, offentlig debatt, kunnskap og demokrati. Opphavsmannens rettigheter må derfor balanseres mot samfunnsmessige hensyn. Denne interesseavveiningen gjøres ved at Åndsverklovens bestemmelser om allmennhetens tilgang er likeverdig med opphavsmannens rettigheter, selv om de er begrunnet ut fra forskjellige hensyn.

Åndsverkloven § 14

"Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven."

Bakgrunnen for denne bestemmelsen er ønsket om at offentlige dokumenter fritt skal kunne spres blant allmennheten, uten opphavsrettslige hindringer. På den måten kan borgerne følge med på hva staten driver med og delta i den offentlige debatt. I en rettsstat er det grunnleggende at borgerne er kjent med hvilke lover og regler som gjelder, slik at de kan sette seg inn i egen rettsstilling (beskyttet av EMK art. 6, "access to court"). Offentlige dokumenter er dessuten produsert på grunnlag av borgernes skattepenger og da er det rimelig at vi skal kunne bruke dem fritt og gratis.

Åndsverkloven § 24

"Den som fremstiller en database, som for eksempel et formular, en katalog, en tabell, et program eller lignende arbeid, hvor innsamling, kontroll eller presentasjon av innholdet innebærer en vesentlig investering, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av databasens innhold ved uttrekk fra eller gjenbruk av databasen."

"Eneretten til en database som nevnt i første ledd varer i 15 år etter utløpet av det året databasen ble fremstilt."

Bestemmelsens utgangspunkt er det nordiske katalogvernet, men er senere endret for å komme i overensstemmelse med EUs databasedirektiv. Bakgrunnen for databasedirektivet var at et investeringsvern kunne bidra til at flere ville opprette databaser og derav mer informasjon bli sammenstilt og gjort tilgjengelig. Databasevernet baserer seg på konkurranserettslige betraktninger, ikke at offentlig informasjon skal holdes unna allmennheten. Det er derfor databasedirektivets art. 13 åpner for at det enkelte land kan ha unntaksregler, slik vi bl.a. finner i Nederland, og i Norge har vi unntak for offentlig informasjon i Åndsverkloven § 14.

Oslo byfogdembete runde 1

Lovdatas' begjæring 31.05.2018

Uten å på forhånd kontakte Rettspraksis.no for å få avklart faktum eller avklare om det var mulig å komme til en minnelig ordning, begjærte Lovdata såkalt midlertidig forføyning. Midlertidig forføyning er et rettsmiddel for å få hurtigbehandlet et krav i domstolen, som ellers vil kunne føre til uopprettelig skade. Den som ber om midlertidig forføyning må sannsynliggjøre et hovedkrav og en sikringsgrunn, jf. Tvisteloven 34-2 første ledd. Videre må det gjøres en avveining av den skade og ulempe som saksøkte blir påført og vekte dette mot saksøkerens interesse i at det blir besluttet midlertidig forføyning, jf. Tvisteloven § 34-1 annet ledd.

(Samme dag Rettspraksis.no ble kjent med begjæringen valgte vi å stenge hele nettsiden i påvente av å få avklart situasjonen. Samtidig spurte vi advokat Halvor Manshaus i Advokatfirmaet Schjødt om å representere oss.)

Hovedkrav

I begjæringen av 31. mai 2018 påstod Lovdata at de saksøkte hadde brutt seg inn på deres servere og lastet ned over 40.000 høyesterettsavgjørelser. For å få til dette mente Lovdata vi hadde opprettet flere brukerkontoer for å få tilgang bak betalingsmuren (Lovdata Pro) og via disse brukerkontoene brukt et dataprogram/skript til systematisk å laste ned én og én rettsavgjørelse. Siden dette ikke var blitt oppdaget av deres sikkerhetssystemer, måtte dette ha pågått over mange år, påstod Lovdata.

Videre hevdet Lovdata de hadde bearbeidet rettsavgjørelsene med anonymisering og metadata (lenking til lover, sammendrag og andre fakta fra innholdet i avgjørelsene). Dette innebar at de hadde gjort en betydelig investering i rettsavgjørelsene (52 årsverk) og derfor hadde databasevern etter Åndsverkloven § 43 (nå § 24).

Sikringsgrunn

Lovdata hevdet det forelå sikringsgrunn fordi kommersielle tredjeparter nå kunne massenedlaste og bruke høyesterettsavgjørelsene i sin virksomhet, noe som ville føre til uopprettelig skade.

Påstand

  • Rettspraksis.no må slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018.
  • Rettspraksis.no må slette alle metadata (stikkord, sammendrag, lovhenvisninger etc.).
  • Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 102.825,-.

Les begjæringen fra Lovdata her (PDF, 12,06 MB).

Byfogdens kjennelse 01.06.2018

På under 24 timer, uten å svare på våre henvendelser og uten å gjennomføre muntlige forhandlinger for å høre vår side av saken, avgjorde Oslo byfogdembete den 1. juni at Lovdata fikk fullt medhold.

Kjennelsen bestemte at Rettspraksis.no må:

  • Slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018.
  • Slette alle metadata (stikkord, sammendrag, lovhenvisninger etc.).
  • Betale Lovdata sine sakskostnader på kr 102.825,-.

Les byfogdens kjennelse her: TOBYF-2018-83936

Oslo byfogdembete runde 2

Vi krever muntlige forhandlinger 08.06.2018

Vi var mildt sagt overrasket over at Oslo byfogdembete mente det var så prekært å få slettet høyesterettsavgjørelsene at de avsa kjennelse på under 24 timer, uten å høre vår side av saken.

Kjennelsen baserte seg ensidig på Lovdatas' påstander. Dermed fremstod kjennelsen med feil faktum, feil lovanvendelse og feil i saksbehandlingen. Det føltes urettferdig at vi måtte betale Lovdatas' sakskostnader på over 100.000 kroner, når vi ikke hadde fått anledning til å fortelle vår side av saken. Hovedregelen er jo at alle parter i en rettssak skal bli hørt (kontradiksjon).

Vi startet så arbeidet med å kreve muntlige forhandlinger (anken) og vår dyktige advokat, Halvor Manshaus, sendte denne til Oslo byfogdembete den 8. juni.

I vårt prosesskriv gjorde vi det klart at byfogdens kjennelse inneholdt feil faktum. Vi hadde ikke hacket oss inn på serveren til Lovdata og brukt nettroboter/crawlere over mange år, slik Lovdata påstod. Vi hadde derimot lånt CD/DVD på Nasjonalbiblioteket, brukt eksportfunksjonen til å hente ut alle høyesterettsavgjørelser fra 1836-2005, bearbeidet dataene og importert dem i vårt eget system. Rettsavgjørelsene fra 2008-2018 opplyste vi å ha fått fra Høyesterett selv.

Videre argumenterte vi for at databasevernet i Åndsverkloven § 24 (tidl. § 43) må tolkes innskrenkende fordi rettsavgjørelser er offentlige dokumenter og er unntatt loven, jf. Åndsverkloven § 14 (tidl. § 9). Vi anførte også at kravet om sletting av rettsavgjørelser vil være et inngrep mot ytringsfriheten, hjemlet i Grunnloven § 100/EMK art. 10, slik at retten skulle gjort en selvstendig vurderingen av dette.

Les prosesskrivet (anken) her (PDF, 4,04 MB).

Ventetiden frem mot muntlige forhandlinger

Det viste seg at Oslo Byfogdembete ikke syntes det var like prekært å høre vår side av saken og det skulle ta 3 mnd. før byfogden fant tid i kalenderen til å gjennomføre muntlige forhandlinger.

Frem mot forhandlingene gjorde advokat Manshaus og hans kolleger i Advokatfirmaet Schjødt en formidabel jobb med å bygge opp saken. Vi fikk bl.a. dokumentert at Lovdata hadde monopol på å motta rettsavgjørelser fra tingretter, lagmannsretter og Høyesterett frem til 2008, noe som skulle vise seg å bli sentralt i vår rettslige argumentasjon. Sammenholdt med at Høyesterett tidligere hadde gitt oss avslag på innsyn i høyesterettsavgjørelser for 2006-2007, fremsto Lovdata dermed som primærkilde for rettsavgjørelser frem til 2008. Således er det klare holdepunkter for at Lovdata, hvert fall frem til 2008, er omfattet av Offentleglova sine regler om innsyn/deling av offentlig informasjon (rettsavgjørelser).

Muntlige forhandlinger 30.-31.08.2018

Allerede første dag i retten frafalt Lovdata hoveddelen av kravet, slik at rettsavgjørelser for 166 år ble frigjort (1836-2002). I tillegg innrømmet Lovdata at avgjørelsene fra 2008-2018 skulle holdes utenfor, siden Lovdata ikke var kilden.

Saken stod dermed om høyesterettsavgjørelser fra 2003-2007. I tillegg kom Lovdata med et nytt krav om at de også har enerett til sammendrag.

Innledningsvis ble partene også enig om å forholde oss til den nye Åndsverkloven som hadde trådt i kraft 1. juli 2018 og var enig om å tolke Åndsverkloven § 24 til å være fullt ut i overensstemmelse med EUs databasedirektiv (direktivkonform fortolkning).

Lydopptak fra Oslo Tinghus

Dag 1, Innledninger:

  • Lovdata
- Adv. Jon Wessel-Aas (1:02,53)
- Adv. Jon Wessel-Aas (0:35,25)
  • Rettspraksis.no
- Adv. Halvor Manshaus (1:12,39)
- Adv. Halvor Manshaus (0:45,35)

Dag 1, Partsforklaringer:

Dag 2, Prosedyrer:

  • Lovdata
- Adv. Jon Wessel-Aas (2:09,32)
  • Rettspraksis.no
- Adv. Halvor Manshaus (1:35,49)

Dag 2, Replikker til prosedyrer:

  • Lovdata og Rettspraksis.no
- Adv. Jon Wessel-Aas og adv. Halvor Manshaus (0:57,37)

Byfogdens kjennelse 21.09.2018

Den nye kjennelsen uttrykte at Lovdata var gitt fullt medhold, men i realiteten hadde vi frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser og dermed gjenstod bare 5 år. Byfogden mente også at Lovdata hadde skrevet sakskostnader med gaffel og satte dem ned fra kr 480.000 til 370.000. Til tross for dette avgjorde byfogden følgende:

  • Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
  • Rettspraksis.no må slette alle sammendrag.
  • Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 370.000 (+egne sakskostnader).

Les byfogdens kjennelse her: TOBYF-2018-88856

Borgarting lagmannsrett

Vi anker til lagmannsretten 19.10.2018

Med en regning i postkassen på kr 370.000 (+ egne sakskostnader) begynte den idealistiske gløden etter å frigjøre høyesterettsavgjørelser for det norske folk å falme. Samtidig hadde vi tross alt frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser, men skulle vi gi oss før vi var kommet helt i mål? Skulle vi la en EU-regel om databasevern bli en hindring for at det norske folk får innsikt i gjeldende rett og dermed bedre kan forstå egen rettsstilling? Hvem skal ta denne kampen om ikke vi gjør det?

Vi måtte selvsagt kjempe videre og anke!

Samtidig gjenåpnet vi nettsiden, denne gang utvidet med 29.000 rettsavgjørelser fra lagmannsrettene, men uten sammendrag og uten høyesterettsavgjørelser fra 2003-2007.

Les prosesskrivet for anken her (PDF, 0,9 MB).

NJ og NR støtter Rettspraksis.no 29.10.2018

Endelig var det også noen andre som så det prinsipielle i saken og turte å støtte saken offentlig. Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening gikk inn med felles formell støtte til Rettspraksis.no i forbindelse med anken for lagmannsretten. Det ble utarbeidet et støtteskriv for å påpeke sakens viktige prinsipielle sider og dette ble en formell del av anken.

Les NJ og NR sitt støtteskriv her (PDF, 5,1 MB).

Lagmannsrettens kjennelse 13.12.2018

Behandlingen av saken for lagmannsretten ble gjort skriftlig. I den nye kjennelsen fra lagmannsretten ble vi hørt på at vår frigjøring av rettsavgjørelser for alle år, bortsett fra 2003-2007, betyr at Lovdata ikke har vunnet saken fullt ut. Dermed slipper vi å betale Lovdatas' sakskostnader for byfogden på kr 370.000.

Likevel mente lagmannsretten at Rettspraksis.no må:

  • Slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
  • Slette alle sammendrag.
  • Betale Lovdatas sakskostnader for lagmannsretten på kr 66.000 (+ egne sakskostnader for byfogd og lagmannsrett).

Les lagmannsrettens kjennelse her: LB-2018-162009

Norges Høyesterett

Vi anker til Høyesterett 22.01.2019

Nåløyet for å få en sak inn for Høyesterett er trangt og i 2018 slapp bare 4,62 % av samtlige anker inn. Vi hadde likevel et håp om at Høyesteretts ankeutvalg fant det verdig å vurdere om det norske folk skal få innsikt i høyesterettsavgjørelser (og andre offentlige dokumenter). Vi mener saken har viktige prinsipielle sider og det er nødvendig at Høyesterett tar stilling til om Åndsverkloven § 14, med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven/EMK, står seg mot databasevernet i Åndsverkloven § 24.

Vi har frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser og saken står nå om:

  • Høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007
  • Sakskostnader

Les prosesskrivet for anken her (PDF, 0,1 MB).

NJ og NR gir fortsatt støtte 24.01.2019

Både Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening blir med videre med formell støtte til Rettspraksis.no, når Høyesterett nå skal avgjøre om allmennheten får tilgang til rettsavgjørelser. Det er utarbeidet et støtteskriv for å påpeke sakens viktige prinsipielle sider og dette er en formell del av anken.

Les NJ og NR sitt støtteskriv her (PDF, 0,3 MB)

Lovdatas' anketilsvar 30.01.2019

I Lovdata sitt anketilsvar prøver de å få saken avvist av Høyesterett. De gjør også et forsøk på å endre sakens faktum fra å handle om høyesterettsavgjørelser for 2003-2007 til å handle om Lovdata sin 2005 DVD. I tillegg krever de lagmannsrettens avgjørelse om sakskostnader omgjort, slik at vi også må betale Lovdatas' sakskostnader på kr 370.00 for byfogden + kr 66.000 for lagmannsretten.

Les anketilsvaret her (PDF, 0,8 MB)

Rettspraksis.no's anketilsvar 07.02.2019

Det var nødvendig å rette opp i Lovdata sitt forsøk på å fordreie saken, samt klargjøre hva vi mener er det prinsipielle Høyesterett bør ta stilling til. Nå skrur vår dyktige advokat, Halvor Manshaus, saken til og resultatet er juridisk kunst.

Les anketilsvaret her (PDF, 0,2 MB)

Lovdatas' anketilsvar 27.02.2019

I Lovdata sitt endelige anketilsvar ser det ut til at de prøver å få sympati fremfor å argumentere juridisk. Det blir nærmest komisk når Lovdata argumenterer for at "...det vil rive grunnen under det økonomiske grunnlaget..." og "...det vil innebære et urimelig resultat..." om Lovdata mister monopolet på rettsavgjørelser. Som jusprofessorer, jurister og flere andre har påpekt relatert til denne saken, kunne og burde Lovdata publisert en "strippet" versjon av rettsavgjørelsene, slik de gjør med Norges lover. Det profesjonelle markedet, som betaler for Lovdata Pro, vil selvsagt fortsette å betale for mer avanserte funksjoner.

Les anketilsvaret her (PDF, 0,15 MB)

Høyesterett tar inn Rettspraksis.no-saken 06.03.2019

Det var en gledens dag når Høyesteretts ankeutvalg avgjorde at de tar inn Rettspraksis.no-saken for muntlig behandling i avdeling med 5 dommere.

Saken skal opp til behandling i Norges Høyesterett 20. august 2019 og er beregnet å gå over 1,5 dager.

Les avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg her: HR-2019-461-U

Prosesskriv med nye opplysninger i saken 24.06.2019

Lovdatas' påståtte enerett er basert på en muntlig og eksklusiv avtale med Høyesterett selv, men Lovdata har ikke klart å gjøre rede for innholdet i avtalen. Vi har derfor forsøkt å finne ut hvorfor Høyesterett avviste andre aktører som ønsket tilgang til de samme høyesterettsavgjørelsene Lovdata fikk frem til 2008 og om forutsetningen var at Lovdata delte disse avgjørelser med andre. Noe annet vil bety at Høyesterett har tildelt Lovdata monopol på høyesterettsavgjørelser frem til 2008, som i seg selv er lovstridig.

Vår anførsel om Lovdata sitt ulovlige monopol og Høyesterett sin rolle i dette vil være subsidiær, for vår hovedpåstand er fortsatt at databasevernet ikke gjelder for offentlige dokumenter (lover, forskrifter, rettsavgjørelser etc., jf. Åndsverkloven § 14).

Les prosesskrivet med de nye opplysningene her (PDF, 0,6 MB)

Nå er det opp til Høyesterett å ta stilling til om allmennheten får full tilgang til høyesterettsavgjørelser!

Se også

Relaterte rettskilder

Hentet fra «https://rettspraksis.no/w/index.php?title=Rettspraksis-saken&oldid=213565»