Rt-1875-330: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
Det er i denne dommen Høyesterett introduserte ansvar for «farlig bedrift» på objektivt grunnlag. Synspunktet var at virksomheten var nærmest til å bære risikoen for skadeevnen til egen virksomhet, der man ikke kunne påvise uaktsomhet på culpa-grunnlag hos bedriften eller ansatte.
Det er i denne dommen Høyesterett introduserte ansvar for «farlig bedrift» på objektivt grunnlag. Synspunktet var at virksomheten var nærmest til å bære risikoen for skadeevnen til egen virksomhet, der man ikke kunne påvise uaktsomhet på culpa-grunnlag hos bedriften eller ansatte.


Med tiden har det objektive ansvaret blitt utviklet videre, se [[Rt-1905-715]] (Vannlednings-dommen), [[HR-1992-8-B - Rt-1992-64|Rt-1992-64]] (P-pilledom II), [[Rt-1939-766]] (Gesims-dommen) og [[Rt-1972-965]] (Mønepanne-dommen).
Høyesterett har utviklet det ulovfestede objektive ansvaret gjennom en rekke dommer. For at en virksomhet skal pålegges objektivt ansvar er det i rettspraksis trukket opp tre vilkår som må være oppfylt samtidig (såkalte kumulative vilkår). Virksomheten må i seg selv innebære en 1. stadig, 2. typisk og 3. ekstraordinær risiko, og skaden må skyldes denne stadige, typiske og ekstraordinære risiko. Se [[Rt-1875-330]] (Lysaker-dommen), [[HR-1992-8-B - Rt-1992-64|Rt-1992-64]] (P-pilledom II), [[Rt-1939-766]] (Gesims-dommen) og [[Rt-1972-965]] (Mønepanne-dommen).
|Stikkord=
|Stikkord=
(Lysakerdommen, Nitroglycerindommen, Nitroglyserindommen), Erstatningsrett, Objektivt ansvar, Farlig bedrift
(Lysakerdommen, Nitroglycerindommen, Nitroglyserindommen), Erstatningsrett, Objektivt ansvar, Farlig bedrift