Rt-1958-869: Forskjell mellom sideversjoner
XML-importering |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Høyesterett | {{Høyesterett | ||
|Instans= | |Instans= | ||
Høyesterett - Dom | Høyesterett - Dom | ||
|Dato= | |Dato= | ||
| Linje 10: | Linje 7: | ||
Rt-1958-869 | Rt-1958-869 | ||
|Sammendrag= | |Sammendrag= | ||
Saken gjaldt spørsmål om gevinstbeskatning for salg av forretningseiendom med maskiner og inventar. | |||
Etter salg av en forretningseiendom med maskiner og inventar for kr 185.000 krevde Elverum kommune skatt av hele gevinsten, selv om kr 18.200 skulle nedbetales over 10 år, dokumentert ved navnegjeldsbrev. | |||
Høyesterett kom til at bare den delen av vederlaget som bestod av «penger eller pengers verdi» utover kostpris kunne regnes som gevinst som kunne inntektsbeskattes. | |||
|Stikkord= | |Stikkord= | ||
Skatterett, Gevinstbeskatning | |||
|Saksgang= | |Saksgang= | ||
L.nr. 84/1958 | Sør-Østerdal namsrett 01.10.1955 - Eidsivating lagmannsrett 24.03.1956 - Høyesterett L.nr. 84/1958 | ||
|Parter= | |Parter= | ||
Elverum kommune (overrettssakfører Hans B. Heyerdahl - til prøve) mot O.E. Aaberg's arvinger v/Edith Aaberg (høyesterettsadvokat Per Faye-Lund) | Elverum kommune (overrettssakfører Hans B. Heyerdahl - til prøve) mot O.E. Aaberg's arvinger v/Edith Aaberg (høyesterettsadvokat Per Faye-Lund) | ||
|Forfatter= | |Forfatter= | ||
Helgesen, Rode, Hiorthøy, Eckhoff, Berger | Helgesen, Rode, Hiorthøy, Eckhoff, Berger | ||
|Lovhenvisninger= | |Lovhenvisninger= | ||
[https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§41 | [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§41 Skatteloven (1911) §41], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§43 §43], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§50 §50] | ||
}} | }} | ||
Dommer <b>Helgesen</b>: Saken gjelder beskatning av gevinst ved salg av fast eiendom m.v. Bakermester O. E. Aabergs forretningseiendom Sterud, g.nr. 30 b.nr. 45 og 68 i Elverum, med maskiner og inventar ble ved kontrakt av 15. juni 1953 solgt til Jørgen og Sverre Grindal for kr. 185 000. For en del av salgssummen, nemlig kr. 18 200, ble det utstedt navnegjeldsbrev med selvskyldnerkausjon. Dette skulle nedbetales terminvis med 1/10 eller kr. 1820 pr. år i 10 år, første gang 1. juli 1954. Ved skatteligningen for 1954-55 ble Aabergs hele gevinst ved salget beskattet som inntekt oppebåret i 1953. Den 12. april 1955 ble det holdt utpantning hos O. E. Aabergs arvinger for skyldig kommuneskatt til Elverum kommune for 1954-55. | |||
Dommer Helgesen: Saken gjelder beskatning av gevinst ved salg av fast eiendom m.v. Bakermester O. E. Aabergs forretningseiendom Sterud, g.nr. 30 b.nr. 45 og 68 i Elverum, med maskiner og inventar ble ved kontrakt av 15. juni 1953 solgt til Jørgen og Sverre Grindal for kr. 185 000. For en del av salgssummen, nemlig kr. 18 200, ble det utstedt navnegjeldsbrev med selvskyldnerkausjon. Dette skulle nedbetales terminvis med 1/10 eller kr. 1820 pr. år i 10 år, første gang 1. juli 1954. Ved skatteligningen for 1954-55 ble Aabergs hele gevinst ved salget beskattet som inntekt oppebåret i 1953. Den 12. april 1955 ble det holdt utpantning hos O. E. Aabergs arvinger for skyldig kommuneskatt til Elverum kommune for 1954-55. Arvingene påklaget utpantningen til Sør-Østerdal namsrett, idet de gjorde gjeldende at den ansettelse av inntekten som lå til grunn for ligningen ikke hadde hjemmel i skatteloven for så vidt ansettelsen omfattet også gjeldsbrevbeløpet på kr. 18 200. Namsretten overførte saken til behandling i søksmåls former, og avsa den 1. oktober 1955 dom med denne domsslutning: | |||
Arvingene påklaget utpantningen til Sør-Østerdal namsrett, idet de gjorde gjeldende at den ansettelse av inntekten som lå til grunn for ligningen ikke hadde hjemmel i skatteloven for så vidt ansettelsen omfattet også gjeldsbrevbeløpet på kr. 18 200. Namsretten overførte saken til behandling i søksmåls former, og avsa den 1. oktober 1955 dom med denne domsslutning: | |||
«Utpantningsforretningen av 12. april 1955 stadfestes. | <span id="rp-innrykk">«Utpantningsforretningen av 12. april 1955 stadfestes.</span> | ||
Saksomkostninger tilkjennes ikke.» | <span id="rp-innrykk">Saksomkostninger tilkjennes ikke.»</span> | ||
Aabergs arvinger påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som 24. mars 1956 avsa dom med slik domsslutning: | Aabergs arvinger påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som 24. mars 1956 avsa dom med slik domsslutning: | ||
| Linje 33: | Linje 35: | ||
Side:870 | Side:870 | ||
<span id="rp-innrykk">«Utpantning avholdt 12. april 1955 hos O. E. Aaberg ved datteren fru Edith Aaberg for rest på kommuneskatt 1954-55 til Elverum kommune, kr. 2410,50 - med omkostninger og reserverte renter, oppheves.</span> | |||
«Utpantning avholdt 12. april 1955 hos O. E. Aaberg ved datteren fru Edith Aaberg for rest på kommuneskatt 1954-55 til Elverum kommune, kr. 2410,50 - med omkostninger og reserverte renter, oppheves. | |||
Elverum kommune pålegges å foreta ny ligning av O. E. Aaberg for inntektsåret 1953, hvorunder gjeldsbrev datert 1. juli 1953 stort kr. 18 200 ikke blir å medta i inntekten. | <span id="rp-innrykk">Elverum kommune pålegges å foreta ny ligning av O. E. Aaberg for inntektsåret 1953, hvorunder gjeldsbrev datert 1. juli 1953 stort kr. 18 200 ikke blir å medta i inntekten.</span> | ||
I saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten betaler Elverum kommune til O. E. Aabergs arvinger ved fru Edith Aaberg 1200 kroner. | <span id="rp-innrykk">I saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten betaler Elverum kommune til O. E. Aabergs arvinger ved fru Edith Aaberg 1200 kroner.</span> | ||
Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.» | <span id="rp-innrykk">Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.»</span> | ||
Elverum kommune har med tillatelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg påanket lagmannsretens dom til Høyesterett, hvor kommunen har nedlagt denne påstand: | <b>Elverum kommune</b> har med tillatelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg påanket lagmannsretens dom til Høyesterett, hvor kommunen har nedlagt denne påstand: | ||
«Utpantningsforretningen av 12. april 1955 stadfestes. | <span id="rp-innrykk">«Utpantningsforretningen av 12. april 1955 stadfestes.</span> | ||
Elverum kommune tilkjennes saksomkostninger for herreds- og lagmannsretten samt Høyesterett.» | <span id="rp-innrykk">Elverum kommune tilkjennes saksomkostninger for herreds- og lagmannsretten samt Høyesterett.»</span> | ||
O. E. Aabergs arvinger har for Høyesterett påstått: | <b>O. E. Aabergs arvinger</b> har for Høyesterett påstått: | ||
«1. Lagmannsrettens dom stadfestes. | <span id="rp-innrykk">«1. Lagmannsrettens dom stadfestes.</span> | ||
2. Den ankende part dømmes til å erstatte staten sakens omkostninger for Høyesterett som om saken ikke var benefisert.» | <span id="rp-innrykk">2. Den ankende part dømmes til å erstatte staten sakens omkostninger for Høyesterett som om saken ikke var benefisert.»</span> | ||
Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Sør-Østerdal herredsrett med avhør av 3 vitner. En del nye dokumenter er fremlagt uten at saken er brakt i en annen skikkelse enn for de tidligere instanser. | Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Sør-Østerdal herredsrett med avhør av 3 vitner. En del nye dokumenter er fremlagt uten at saken er brakt i en annen skikkelse enn for de tidligere instanser. | ||
| Linje 61: | Linje 61: | ||
Elverum kommune har for Høyesterett gjort gjeldende at det prinsipielle spørsmål i saken er hvorvidt salgsgevinsten i skattemessig henseende og i sin helhet skal ansees oppebåret i 1953 ved den gjennom kontantbetaling, gjeldsovertagelse og utferdigelse av pantobligasjon avgjorte del av salgssummen, eller om den del av gevinsten som tilsvarer gjeldsbrevbeløpet først skal ansees oppebåret ved de enkelte terminers forfall og betaling. Kommunen hevder at lagmannsretten har tatt feil og bygget på en uriktig tolkning av landsskattelovens §41, 1. og sjette ledd når den har antatt at en gevinst i alminnelighet ikke kan ansees oppebåret før en selger har fått dekket sine utlegg til anskaffelse og påkostninger, og at gevinsten i skattemessig henseende ikke skal betraktes som innvunnet før salgssummen i sin helhet er erlagt i «penger eller pengers verdi». | Elverum kommune har for Høyesterett gjort gjeldende at det prinsipielle spørsmål i saken er hvorvidt salgsgevinsten i skattemessig henseende og i sin helhet skal ansees oppebåret i 1953 ved den gjennom kontantbetaling, gjeldsovertagelse og utferdigelse av pantobligasjon avgjorte del av salgssummen, eller om den del av gevinsten som tilsvarer gjeldsbrevbeløpet først skal ansees oppebåret ved de enkelte terminers forfall og betaling. Kommunen hevder at lagmannsretten har tatt feil og bygget på en uriktig tolkning av landsskattelovens §41, 1. og sjette ledd når den har antatt at en gevinst i alminnelighet ikke kan ansees oppebåret før en selger har fått dekket sine utlegg til anskaffelse og påkostninger, og at gevinsten i skattemessig henseende ikke skal betraktes som innvunnet før salgssummen i sin helhet er erlagt i «penger eller pengers verdi». | ||
Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. Jeg skal bare gjøre noen få tilleggsbemerkninger. | <span id="premiss"><b>Jeg er kommet til</b> samme resultat som lagmannsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. Jeg skal bare gjøre noen få tilleggsbemerkninger.</span> | ||
Saken gjelder ikke beskatning av næringsinntekt. | Saken gjelder ikke beskatning av næringsinntekt. | ||
| Linje 73: | Linje 73: | ||
Spørsmålet i saken er da bare om den del av kjøpesummen som ble erlagt i form av «penger og pengers verdi» først skal avregnes i kostprisen før det overhodet kan bli tale om å anse noen gevinst som oppebåret. Jeg deler lagmannsrettens syn på dette spørsmål, og er enig med den i at bare når selgeren har fått vederlag i «penger eller pengers verdi» utover kostpris blir det en gevinst, som kan betraktes som oppebåret og som derfor lovlig kan inntektsbeskattes. Denne forståelse av loven er - når ikke særlige forhold foreligger - den naturlige og den som stemmer best med skattelovens system. | Spørsmålet i saken er da bare om den del av kjøpesummen som ble erlagt i form av «penger og pengers verdi» først skal avregnes i kostprisen før det overhodet kan bli tale om å anse noen gevinst som oppebåret. Jeg deler lagmannsrettens syn på dette spørsmål, og er enig med den i at bare når selgeren har fått vederlag i «penger eller pengers verdi» utover kostpris blir det en gevinst, som kan betraktes som oppebåret og som derfor lovlig kan inntektsbeskattes. Denne forståelse av loven er - når ikke særlige forhold foreligger - den naturlige og den som stemmer best med skattelovens system. | ||
I likhet med lagmannsretten kan jeg ikke finne at denne anvendelse av lovens regler om gevinstbeskatning står i strid med tidligere avgjørelser av Høyesterett. I de tilfelle som for så vidt har vært påberopt av kommunen ( [[Rt-1925-920]] og [[Rt-1938-369]]) forelå det helt spesielle forhold, og jeg kan ikke se at det i vårt tilfelle er til stede omstendigheter som gjør det berettiget å fravike den forståelse av loven som ellers er naturlig. | I likhet med lagmannsretten kan jeg ikke finne at denne anvendelse av lovens regler om gevinstbeskatning står i strid med tidligere avgjørelser av Høyesterett. I de tilfelle som for så vidt har vært påberopt av kommunen ([[Rt-1925-920]] og [[Rt-1938-369]]) forelå det helt spesielle forhold, og jeg kan ikke se at det i vårt tilfelle er til stede omstendigheter som gjør det berettiget å fravike den forståelse av loven som ellers er naturlig. | ||
Jeg tilføyer at den forståelse av loven jeg bygger på, deles av Finansdepartementet. Jeg viser her til det dokumenterte brev av 4. juni 1956 fra departementet til Riksskattestyret, hvor det uttales: «Departementet har gått fra sitt tidligere standpunkt og antar nå at gevinstbeskatning først kan foretas når selgeren har fått et vederlag i penger eller pengers verdi (eks. pantobligasjon eller annet omsettelig gjeldsbrev e.l.) utover kostprisen.» | Jeg tilføyer at den forståelse av loven jeg bygger på, deles av Finansdepartementet. Jeg viser her til det dokumenterte brev av 4. juni 1956 fra departementet til Riksskattestyret, hvor det uttales: «Departementet har gått fra sitt tidligere standpunkt og antar nå at gevinstbeskatning først kan foretas når selgeren har fått et vederlag i penger eller pengers verdi (eks. pantobligasjon eller annet omsettelig gjeldsbrev e.l.) utover kostprisen.» | ||
Mitt resultat blir etter dette at lagmannsrettens dom stadfestes og at ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett. Jeg stemmer for denne | Mitt resultat blir etter dette at lagmannsrettens dom stadfestes og at ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett. | ||
Jeg stemmer for denne | |||
<span id="slutning"><center><b>D O M :</b></center></span> | |||
Lagmannsrettens dom stadfestes. | Lagmannsrettens dom stadfestes. | ||
| Linje 85: | Linje 88: | ||
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Elverum kommune til staten ved Justisdepartementet 1833,40 - atten hundre og trettitre 40/100 - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. | I saksomkostninger for Høyesterett betaler Elverum kommune til staten ved Justisdepartementet 1833,40 - atten hundre og trettitre 40/100 - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. | ||
Dommer Rode: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. | Dommer <b>Rode</b>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. | ||
Dommerne Hiorthøy, Eckhoff og Berger: Likeså. | Dommerne <b>Hiorthøy</b>, <b>Eckhoff</b> og <b>Berger</b>: Likeså. | ||
Side:872 | Side:872 | ||
<b>Av namsrettens dom (dommerfullmektig Kåre Berg):</b> | |||
Av namsrettens dom (dommerfullmektig Kåre Berg): | |||
- - - | - - - | ||
| Linje 115: | Linje 117: | ||
Under de foreliggende omstendigheter ansees imidlertid risikoen for at ingen av de ansvarlige skal være i stand til å innfri gjeldsbrevet overensstemmende med vilkårene for å være så minimal at den ikke bør tillegges vekt. Retten har ved denne vurdering særlig tatt hensyn til kjøpmann Flaateruds garanti. Det vises i denne forbindelse til det som er angitt foran om herr Flaateruds økonomiske stilling. - - - | Under de foreliggende omstendigheter ansees imidlertid risikoen for at ingen av de ansvarlige skal være i stand til å innfri gjeldsbrevet overensstemmende med vilkårene for å være så minimal at den ikke bør tillegges vekt. Retten har ved denne vurdering særlig tatt hensyn til kjøpmann Flaateruds garanti. Det vises i denne forbindelse til det som er angitt foran om herr Flaateruds økonomiske stilling. - - - | ||
Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Paul Vindhol og Fr. H. Hassel og sorenskriver ingvald Falch): | |||
<b>Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Paul Vindhol og Fr. H. Hassel og sorenskriver ingvald Falch):</b> | |||
- - - | - - - | ||