Rt-1959-525: Forskjell mellom sideversjoner

{{Høyesterett

|Instans=

Høyesterett - Dom

|Dato=

Rt-1959-525

|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=

|Parter=

|Forfatter=

|Lovhenvisninger=

}}

Ved Hardanger herredsretts dom av 6. oktober 1956 ble Felleskontoret frifunnet. Saksomkostninger ble ikke tilkjent.  

Olav Berge påanket saken til Gulating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa den 3. februar 1958 dom med slik domsslutning:  

Felleskontoret har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Som ankegrunner er det gjort gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at den skaden som Olav Berge ved den i saken omhandlede ulykke ble påført, skyldes bruken av  

Om saksforholdet viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Hardanger herredsrett til avhøring av Olav Berge og to vitner som begge var avhørt også ved lagmannsretten. Det er for Høyesterett fremlagt en del nye dokumenter som det ikke er grunn til å regne opp. Saken foreligger for Høyesterett i det vesentlige i samme skikkelse som ved lagmannsretten.  

Når det gjelder spørsmålet om Olav Berges skade var en følge av bruken av motorvognen i lovens forstand, kan jeg på vesentlige punkter tiltre lagmannsrettens begrunnelse. Etter prosedyren for Høyesterett finner jeg imidlertid grunn til å presisere hva jeg bygger på:  

Jeg stemmer for slik  

Lagmannsrettens dom stadfestes.  

I saksomkostninger for Høyesterett betaler Felleskontoret til oppgjør av ansvarsskader for ukjente og uforsikrede motorvogner til Olav A. Berge 2000 - to tusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.   

Som førstvoterende anser jeg det på det rene at den starting eller forsøkte starting av bilens motor som utløste den hendelsesrekke som førte til ulykken hverken skjedde for å få bilen til å bevege seg eller førte til at den gjorde det. Hensikten var alene å konstatere om det var lykkes å avhjelpe den tidligere funne feil ved motorens bensintilførsel som hadde ført til motorstopp. At motoren på denne bil som står stille inne på verkstedets område startes med en slik begrenset kontroll for øye, kan - selv om motoren virkelig kom i gang - etter min oppfatning hverken etter naturlig sprogbruk eller etter forarbeider og rettspraksis  

Jeg er således kommet til at den skade som er voldt Olav A. Berge ikke skyldes slik bruk av motorvogn som omhandlet i motorvognlovens §30, og han kan da ikke kreve erstatning av Felleskontoret til oppgjør av ansvarsskader for ukjente og uforsikrede motorvogner i medhold av samme lovs §11, siste ledd. Det blir etter dette ikke nødvendig for meg å ta standpunkt til om Berges erstatningskrav er foreldet.  

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.  

Den 12. august 1947 holdt Olav Prestegård på å reparere en personbil utenfor sitt verksted på Bruleitet i Røldal. Bilen var plasert på siden av riksveien, mellom denne og verkstedet.  

Side:530  

Det samlet seg etter hvert en del skuelystne omkring bilen, blant disse saksøkeren Olav Berge som dengang var 15 år gammel. (Saksøkeren er født xx.xx.1932.)  

Side:532  

Bilføreren har ved anledningen bare opptrådt som reparatørens hjelper og har utelukkende handlet etter anmodning av denne. Retten kan ikke finne at bilføreren har gjort seg skyldig i straffbart forhold eller at han har handlet uaktsomt.  

Skaden er med andre ord ikke en adekvat følge av bruken av motorvognen. - - -  

Lagmannsretten kommer til et annet resultat enn herredsretten.