Rt-1965-954: Forskjell mellom sideversjoner
XML-importering |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Høyesterett | {{Høyesterett | ||
|Instans= | |Instans= | ||
Høyesterett - Dom | Høyesterett - Dom | ||
|Dato= | |Dato= | ||
| Linje 10: | Linje 7: | ||
Rt-1965-954 | Rt-1965-954 | ||
|Sammendrag= | |Sammendrag= | ||
Saken gjaldt spørsmål om andel av underskudd kunne trekkes fra et selskaps inntekt i forbindelse med at et interessefellesskap bygget «Hvalfangstens Hus» i Sandefjord. Spørsmålet var om byggingen hadde nær sammenheng mellom utleggene og næringsutøvelsen, slik at fradrag kunne kreves. Dissens: 3-2 | |||
|Stikkord= | |Stikkord= | ||
(Kosmos-dommen), Skatterett, Fradragsrett | |||
|Saksgang= | |Saksgang= | ||
L.nr. 130 B | Høyesterett HR-1965-130-B, L.nr. 130 B/1965 | ||
|Parter= | |Parter= | ||
Staten ved Finansdepartementet (advokat Arne Rikheim - til prøve) mot Sandefjord ligningsnemnd ved formannen (høyesterettsadvokat Kjeld Hansen-Just). Hjelpeintervenient: A/S Kosmos (høyesterettsadvokat Frithjof Bettum) | Staten ved Finansdepartementet (advokat Arne Rikheim - til prøve) mot Sandefjord ligningsnemnd ved formannen (høyesterettsadvokat Kjeld Hansen-Just). Hjelpeintervenient: A/S Kosmos (høyesterettsadvokat Frithjof Bettum) | ||
|Forfatter= | |Forfatter= | ||
Nygaard, Gaarder, Thrap, Mindretall: Ryssdal, Kristen Andersen | Nygaard, Gaarder, Thrap, Mindretall: Ryssdal, Kristen Andersen | ||
|Lovhenvisninger= | |Lovhenvisninger= | ||
[https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§37 | [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§37 Byskatteloven (1911) §37], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§38 §38], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§39 §39], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§117 §117], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§15 §15], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§38a §38a], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§92 §92] | ||
}} | }} | ||
Dommer <strong>Nygaard</strong>: I henhold til byskattelovens §117 første ledd anla staten ved Finansdepartementet i 1962 sak ved Sandefjord byrett mot formannen i Sandefjord ligningsnemnd. Under hovedforhandlingen i saken ble det fra statens side nedlagt påstand om at ligningen for A/S Kosmos, Sandefjord, for inntektsårene 1958 og 1959 skulle oppheves. Videre ble det påstått at det ved ny ligning skulle legges til grunn at de beløpene som i selskapets regnskaper for disse årene var ført opp som avskrevet på «Hvalfangstens Hus» - til sammen kr. 1 763 400 - ikke kunne godkjennes som fradragsberettigede ved skatteligningen. I stevningen var også tatt med ligningen for inntektsåret 1957 idet selskapet for dette året hadde fratrukket i inntekten et beløp stort kr. 1 200 000 vedkommende «Hvalfangstens Hus». Under saksforberedelsen ble imidlertid angrepet på ligningen for dette året frafalt fordi søksmålsfristen i §117 fjerde ledd var oversittet. Sandefjord byrett - sorenskriveren - avsa 14. desember 1963 dom med slik domsslutning: «1. Sandefjord likningsnemnd frifinnes. 2. Finansdepartementet frifinnes for påstanden om saksomkostninger.» | |||
Dommer Nygaard: I henhold til byskattelovens §117 første ledd anla staten ved Finansdepartementet i 1962 sak ved Sandefjord byrett mot formannen i Sandefjord ligningsnemnd. Under hovedforhandlingen i saken ble det fra statens side nedlagt påstand om at ligningen for A/S Kosmos, Sandefjord, for inntektsårene 1958 og 1959 skulle oppheves. Videre ble det påstått at det ved ny ligning skulle legges til grunn at de beløpene som i selskapets regnskaper for disse årene var ført opp som avskrevet på «Hvalfangstens Hus» - til sammen kr. 1 763 400 - ikke kunne godkjennes som fradragsberettigede ved skatteligningen. I stevningen var også tatt med ligningen for inntektsåret 1957 idet selskapet for dette året hadde fratrukket i inntekten et beløp stort kr. 1 200 000 vedkommende «Hvalfangstens Hus». Under saksforberedelsen ble imidlertid angrepet på ligningen for dette året frafalt fordi søksmålsfristen i §117 fjerde ledd var oversittet. Sandefjord byrett - sorenskriveren - avsa 14. desember 1963 dom med slik domsslutning: «1. Sandefjord likningsnemnd frifinnes. 2. Finansdepartementet frifinnes for påstanden om saksomkostninger.» | |||
Staten påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett som den 19. desember 1964 avsa dom med følgende domsslutning: «Sandefjord byretts dom av 14. desember 1963 stadfestes med unntak av omkostningsavgjørelsen. - I saksomkostninger for byrett og lagmannsrett betaler Staten v/ Finansdepartementet til Sandefjord ligningsnemnd ved formannen, ligningssjef Erik Sørensen, kr. 4 000,-, firetusen kroner, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.» | Staten påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett som den 19. desember 1964 avsa dom med følgende domsslutning: «Sandefjord byretts dom av 14. desember 1963 stadfestes med unntak av omkostningsavgjørelsen. - I saksomkostninger for byrett og lagmannsrett betaler Staten v/ Finansdepartementet til Sandefjord ligningsnemnd ved formannen, ligningssjef Erik Sørensen, kr. 4 000,-, firetusen kroner, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.» | ||
| Linje 31: | Linje 27: | ||
Side:955 | Side:955 | ||
har bl.a. gjort gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at deltagerne i «Interessentskapet Hvalfangstens Hus» i første rekke søkte å dekke sine egne behov ved reisningen av dette bygget. Etter statens mening dreiet det seg her om en felles aksjon hvor man først og fremst tok sikte på å skaffe byen og distriktet et representativt hotell med møterom m.v. Det var iallfall byens og distriktets næringsliv i sin alminnelighet som interessentene hadde i tankene, og det var næringslivets felles interesser som man søkte å fremme. Dette er - hevdes det - ikke et ledd i interessentenes egen næringsvirksomhet. Under enhver omstendighet må det etter rettspraksis kreves en nærmere forbindelse mellom næringsvirksomheten og de utbetalinger som saken gjelder. Videre er det fra statens side fremholdt at lagmannsretten har tatt feil når den har lagt til grunn at den fordel som A/S Kosmos her har oppnådd, er en fordel av faktisk art som ikke representerer noen formuesverdi. Etter statens mening er investeringene nettopp foretatt med sikte på denne fordel. Når da investeringene har resultert i en forretningsmessig fordel, er det oppnådd en formuesverdi for selskapet. At denne verdi ikke ansees som skattepliktig formue, kan ikke her være avgjørende. Om dette heter det i ankeerklæringen: «Det kan i denne forbindelse vises til at den økonomiske verdi som ligger i en goodwill heller ikke betraktes som skattepliktig formue. Kjøperen av forretningen kan likevel ikke kreve fradrag for det beløp som han betaler for goodwillverdien. Fradrag kan først kreves når goodwillverdien kan konstateres å være gått tapt. Dette siste er ikke tilfelle her.» At A/S Kosmos har fått løst sine kontorproblemer, kan for øvrig etter statens mening ikke trekkes inn ved vurderingen på en slik måte som lagmannsretten har gjort. Under enhver omstendighet må investeringer for å skaffe egnede kontorlokaler sees som anleggsomkostninger slik at direkte fradrag ikke kan kreves. Fra statens side er det fremholdt at fradrag i dette tilfelle hverken kan kreves etter reglene i byskattelovens §38 eller etter reglene i §39 første ledd jfr. §37, annet ledd. Staten har nedlagt slik påstand: «1. Ligningen for A/S Kosmos, Sandefjord, for inntektsårene 1958 og 1959 oppheves. 2. Ved ny ligning legges til grunn at de beløp som i regnskapene oppføres som avskrevet på Hvalfangstens Hus, tilsammen kr. 1 763 400,- ikke godkjennes som fradragsberettiget ved skatteligningen.» | har bl.a. gjort gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at deltagerne i «Interessentskapet Hvalfangstens Hus» i første rekke søkte å dekke sine egne behov ved reisningen av dette bygget. Etter statens mening dreiet det seg her om en felles aksjon hvor man først og fremst tok sikte på å skaffe byen og distriktet et representativt hotell med møterom m.v. Det var iallfall byens og distriktets næringsliv i sin alminnelighet som interessentene hadde i tankene, og det var næringslivets felles interesser som man søkte å fremme. Dette er - hevdes det - ikke et ledd i interessentenes egen næringsvirksomhet. Under enhver omstendighet må det etter rettspraksis kreves en nærmere forbindelse mellom næringsvirksomheten og de utbetalinger som saken gjelder. Videre er det fra statens side fremholdt at lagmannsretten har tatt feil når den har lagt til grunn at den fordel som A/S Kosmos her har oppnådd, er en fordel av faktisk art som ikke representerer noen formuesverdi. Etter statens mening er investeringene nettopp foretatt med sikte på denne fordel. Når da investeringene har resultert i en forretningsmessig fordel, er det oppnådd en formuesverdi for selskapet. At denne verdi ikke ansees som skattepliktig formue, kan ikke her være avgjørende. Om dette heter det i ankeerklæringen: | ||
<span id="rp-innrykk">«Det kan i denne forbindelse vises til at den økonomiske verdi som ligger i en goodwill heller ikke betraktes som skattepliktig formue. Kjøperen av forretningen kan likevel ikke kreve fradrag for det beløp som han betaler for goodwillverdien. Fradrag kan først kreves når goodwillverdien kan konstateres å være gått tapt. Dette siste er ikke tilfelle her.»</span> | |||
At A/S Kosmos har fått løst sine kontorproblemer, kan for øvrig etter statens mening ikke trekkes inn ved vurderingen på en slik måte som lagmannsretten har gjort. Under enhver omstendighet må investeringer for å skaffe egnede kontorlokaler sees som anleggsomkostninger slik at direkte fradrag ikke kan kreves. Fra statens side er det fremholdt at fradrag i dette tilfelle hverken kan kreves etter reglene i byskattelovens §38 eller etter reglene i §39 første ledd jfr. §37, annet ledd. | |||
Staten har nedlagt slik påstand: | |||
<span id="rp-innrykk">«1. Ligningen for A/S Kosmos, Sandefjord, for inntektsårene 1958 og 1959 oppheves. 2. Ved ny ligning legges til grunn at de beløp som i regnskapene oppføres som avskrevet på Hvalfangstens Hus, tilsammen kr. 1 763 400,- ikke godkjennes som fradragsberettiget ved skatteligningen.»</span> | |||
Sandefjord ligningsnemnd har tatt til gjenmæle og har i det vesentlige henholdt seg til begrunnelsene i byrettens og lagmannsrettens dommer. | |||
Ligningsnemnda har nedlagt slik påstand: | |||
<span id="rp-innrykk">«Agder lagmannsretts dom av 19/12-64 stadfestes, dog således at den ankende part tilpliktes å betale ankemotparten tilstrekkelige saksomkostninger for samtlige instanser.»</span> | |||
For Høyesterett har A/S Kosmos opptrådt som hjelpeintervenient til støtte for ligningsnemnda. Selskapet har nedlagt påstand om stadfestelse av lagmannsrett ens dom. | For Høyesterett har A/S Kosmos opptrådt som hjelpeintervenient til støtte for ligningsnemnda. Selskapet har nedlagt påstand om stadfestelse av lagmannsrett ens dom. | ||
| Linje 40: | Linje 48: | ||
Side:956 | Side:956 | ||
Som nytt dokument for Høyesterett er fremlagt leiekontrakt av 11. desember 1959 mellom Hvalfangstens Hus A/S og firmaet Anders Jahre. Leieforholdet løper fra 15. oktober 1959 i 10 år med rett for leieren til å fornye leieforholdet for ytterligere 2 perioder à 10 år. Den årlige leie er kr. 115 600 med et tillegg stort kr. 1500 for oppvarmet garasje. Ved utløpet av hver 10-års periode har partene rett til å få leien justert dersom pengeverdien har undergått vesentlige endringer. | Som nytt dokument for Høyesterett er fremlagt leiekontrakt av 11. desember 1959 mellom Hvalfangstens Hus A/S og firmaet Anders Jahre. Leieforholdet løper fra 15. oktober 1959 i 10 år med rett for leieren til å fornye leieforholdet for ytterligere 2 perioder à 10 år. Den årlige leie er kr. 115 600 med et tillegg stort kr. 1500 for oppvarmet garasje. Ved utløpet av hver 10-års periode har partene rett til å få leien justert dersom pengeverdien har undergått vesentlige endringer. | ||
| Linje 49: | Linje 55: | ||
I alt vesentlig står saken for Høyesterett i samme stilling som den gjorde for lagmannsretten. | I alt vesentlig står saken for Høyesterett i samme stilling som den gjorde for lagmannsretten. | ||
Jeg er kommet til det samme resultat som byretten og lagmannsretten, og jeg kan også i vesentlige deler tiltre lagmannsrett ens begrunnelse. | <span id="premiss"><strong>Jeg er kommet til</strong> det samme resultat som byretten og lagmannsretten, og jeg kan også i vesentlige deler tiltre lagmannsrett ens begrunnelse.</span> | ||
Når det gjelder planleggelsen og reisningen av «Hvalfangstens Hus», legger jeg til grunn at deltagerne i interessentskapsavtalen av august 1956 også har hatt for øye at det var av betydning for Sandefjord by og distriktet å få et hotell av høy standard med restaurant, møterom og representasjonslokaler. Men etter de opplysninger som foreligger, kan jeg ikke gi staten medhold i den betraktning at interessentenes hovedmotiv har vært å reise et slikt bygg til beste for byen og distriktet i sin alminnelighet. Jeg peker i denne sammenheng på at det i interessentskapsavtalens punkt 1 var bestemt at interessentskapet hadde til formål å bygge «Hvalfangstens Hus» for «å dekke det behov hvalfangsten og det øvrige næringsliv i byen og distriktet har for et slikt hus». At man her generelt har vist til byens og distriktets næringsliv, kan etter min mening ikke tillegges særlig betydning. Jeg bygger på at først og fremst de selskaper som deltok i interessentskapet - etter arten av den virksomhet som de drev - hadde savnet et slikt hotell med tilhørende representasjonsrom m.v. Jeg legger også vekt på at man ved å reise dette bygget kunne få skaffet tilfredsstillende lokaler for hvalfangsselskapenes fellesorganer. Endelig nevner jeg at det spesielt for A/S Kosmos var nødvendig å skaffe nye kontorer og nye lokaler for selskapets generalforsamlinger. Det er riktignok så at man ikke ved selve stiftelsen av interessentskapet regnet med at det skulle være kontorlokaler for A/S Kosmos i bygget. Men allerede på et tidlig tidspunkt under planleggelsen av bygget - høsten 1956 - tok man opp spørsmålet om også å få med slike lokaler. For A/S Kosmos må det ha vært av vesentlig betydning at det i bygget også skulle bli innredet kontorer for selskapet. | Når det gjelder planleggelsen og reisningen av «Hvalfangstens Hus», legger jeg til grunn at deltagerne i interessentskapsavtalen av august 1956 også har hatt for øye at det var av betydning for Sandefjord by og distriktet å få et hotell av høy standard med restaurant, møterom og representasjonslokaler. Men etter de opplysninger som foreligger, kan jeg ikke gi staten medhold i den betraktning at interessentenes hovedmotiv har vært å reise et slikt bygg til beste for byen og distriktet i sin alminnelighet. Jeg peker i denne sammenheng på at det i interessentskapsavtalens punkt 1 var bestemt at interessentskapet hadde til formål å bygge «Hvalfangstens Hus» for «å dekke det behov hvalfangsten og det øvrige næringsliv i byen og distriktet har for et slikt hus». At man her generelt har vist til byens og distriktets næringsliv, kan etter min mening ikke tillegges særlig betydning. Jeg bygger på at først og fremst de selskaper som deltok i interessentskapet - etter arten av den virksomhet som de drev - hadde savnet et slikt hotell med tilhørende representasjonsrom m.v. Jeg legger også vekt på at man ved å reise dette bygget kunne få skaffet tilfredsstillende lokaler for hvalfangsselskapenes fellesorganer. Endelig nevner jeg at det spesielt for A/S Kosmos var nødvendig å skaffe nye kontorer og nye lokaler for selskapets generalforsamlinger. Det er riktignok så at man ikke ved selve stiftelsen av interessentskapet regnet med at det skulle være kontorlokaler for A/S Kosmos i bygget. Men allerede på et tidlig tidspunkt under planleggelsen av bygget - høsten 1956 - tok man opp spørsmålet om også å få med slike lokaler. For A/S Kosmos må det ha vært av vesentlig betydning at det i bygget også skulle bli innredet kontorer for selskapet. | ||
Etter en samlet vurdering finner jeg - på samme måte som lagmannsretten - at når A/S Kosmos ved Anders Jahre & Co. A/S deltok i planleggelsen og reisningen av dette bygget, var det fordi selskapet i første rekke søkte å dekke sine egne behov. Jeg finner også at en medvirkning fra selskapets side til realisering av byggeplanene objektivt sett fremtrer som egnet til å fremme selskapets | Etter en samlet vurdering finner jeg - på samme måte som lagmannsretten - at når A/S Kosmos ved Anders Jahre & Co. A/S deltok i planleggelsen og reisningen av dette bygget, var det fordi selskapet i første rekke søkte å dekke sine egne behov. Jeg finner også at en medvirkning fra selskapets side til realisering av byggeplanene objektivt sett fremtrer som egnet til å fremme selskapets | ||
Side:957 | Side:957 | ||
| Linje 75: | Linje 81: | ||
Jeg stemmer for denne | Jeg stemmer for denne | ||
<span id="slutning"><center><strong>D O M :</strong></center></span> | |||
Sandefjord ligningsnemnd frifinnes. | Sandefjord ligningsnemnd frifinnes. | ||
I saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett betaler staten ved Finansdepartementet til Sandefjord ligningsnemnd 12 000 - tolv tusen - kroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. | I saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett betaler staten ved Finansdepartementet til Sandefjord ligningsnemnd 12 000 - tolv tusen - kroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. | ||
Side:959 | Side:959 | ||
Dommer <strong>Ryssdal</strong>: Jeg har funnet avgjørelsen tvilsom, men er blitt stående ved samme resultat som førstvoterende, og jeg kan i det vesentlige tiltre hans begrunnelse. | |||
Dommer Ryssdal: Jeg har funnet avgjørelsen tvilsom, men er blitt stående ved samme resultat som førstvoterende, og jeg kan i det vesentlige tiltre hans begrunnelse. | |||
Den omstendighet at interessentene som følge av interessentskapsavtalen og kontaktene med Hvalfangstens Hus A/S bare fikk dekket en del av byggekostnadene kan etter min mening ikke gi intessentene rett til innteksfradrag for «avhendelsestap» etter byskattelovens §39, første ledd, jfr. §37, annet ledd. Jeg finner det heller ikke naturlig å oppfatte forholdet på den måten at intressentene ved oppføringen og salget av bygget ble påført et «tap i næring» som går inn under §38 første ledd bokstav d). Det var fra første stund på det rene at interessentskapet bare skulle føre opp bygget og senest 6 måneder etter fullføringen selge det til en pris som iallafall kunne bli lavere enn byggekostnadene. Etter min mening kan man vanskelig si at interessentene ved frivillig å påta seg en slik oppgave har lidt noe «tap i næring». Men jeg er enig med førstvoterende og lagmannsretten i at det er en så umiddelbar og konkret sammenheng mellom A/S Kosmos' næringsvirksomhet og selskapets tilskudd til reisningen av bygget at tilskuddene i dette tilfelle må antas «å være pådratt till inntektens ervelvelse, sikrelse og vedlikeholdelse» jfr. byskattelovens §38, første punktum. Bygget vil komme selskapet til gode i lang tid fremover. Etter sin art synes derfor tilskuddene å være en form for investering, men som førstvoterende har nevnt, kommer de særlige regler om årlige avskrivninger på bygninger her ikke til anvendelse. Jeg er derfor enig i at inntektsfradrag etter lovens hovedregel må gis det år utgiftene utredes. | Den omstendighet at interessentene som følge av interessentskapsavtalen og kontaktene med Hvalfangstens Hus A/S bare fikk dekket en del av byggekostnadene kan etter min mening ikke gi intessentene rett til innteksfradrag for «avhendelsestap» etter byskattelovens §39, første ledd, jfr. §37, annet ledd. Jeg finner det heller ikke naturlig å oppfatte forholdet på den måten at intressentene ved oppføringen og salget av bygget ble påført et «tap i næring» som går inn under §38 første ledd bokstav d). Det var fra første stund på det rene at interessentskapet bare skulle føre opp bygget og senest 6 måneder etter fullføringen selge det til en pris som iallafall kunne bli lavere enn byggekostnadene. Etter min mening kan man vanskelig si at interessentene ved frivillig å påta seg en slik oppgave har lidt noe «tap i næring». Men jeg er enig med førstvoterende og lagmannsretten i at det er en så umiddelbar og konkret sammenheng mellom A/S Kosmos' næringsvirksomhet og selskapets tilskudd til reisningen av bygget at tilskuddene i dette tilfelle må antas «å være pådratt till inntektens ervelvelse, sikrelse og vedlikeholdelse» jfr. byskattelovens §38, første punktum. Bygget vil komme selskapet til gode i lang tid fremover. Etter sin art synes derfor tilskuddene å være en form for investering, men som førstvoterende har nevnt, kommer de særlige regler om årlige avskrivninger på bygninger her ikke til anvendelse. Jeg er derfor enig i at inntektsfradrag etter lovens hovedregel må gis det år utgiftene utredes. | ||
Dommer Kristen Andersen: Som dommer Ryssdal. | Dommer <strong>Kristen Andersen</strong>: Som dommer Ryssdal. | ||
Dommer Gaarder: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Nyygard. | Dommer <strong>Gaarder</strong>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Nyygard. | ||
Dommer Thrap: Likeså. | Dommer <strong>Thrap</strong>: Likeså. | ||
<strong>Av byrettens dom (sorenskriver H. Th. Knudtzon):</strong> | |||
Retten nevner innledningssvis at skatteinspektøren i Vestfold i medhold av byskattelovens §92 brakte likningen av A/S Kosmos for de pågjeldende år inn for Vestfold fylkeskattestyre med forslag om retting. Den 1. februar 1962 fattet fylkesskattestyret med 5 mot 2 stemmer slikt vedtak: | Retten nevner innledningssvis at skatteinspektøren i Vestfold i medhold av byskattelovens §92 brakte likningen av A/S Kosmos for de pågjeldende år inn for Vestfold fylkeskattestyre med forslag om retting. Den 1. februar 1962 fattet fylkesskattestyret med 5 mot 2 stemmer slikt vedtak: | ||
| Linje 105: | Linje 111: | ||
Reisningen av Hvalfangstens Hus. | Reisningen av Hvalfangstens Hus. | ||
I august 1956 inngikk endel Sandefjords-firmaer, hvoriblant Anders Jahre & Co A/S på vegne av selskaper under firmaets ledelse en interesentskapsavtale hvis formål var «å bygge Hvalfangstens Hus i Sandefjord for å dekke det behov hvalfangstens og det øvrige næringsliv i byen og distriktet har for et slikt hus.» Intressentene deltok i Intressentskapet i følgende forhold: | I august 1956 inngikk endel Sandefjords-firmaer, hvoriblant Anders Jahre & Co A/S på vegne av selskaper under firmaets ledelse en interesentskapsavtale hvis formål var «å bygge Hvalfangstens Hus i Sandefjord for å dekke det behov hvalfangstens og det øvrige næringsliv i byen og distriktet har for et slikt hus.» Intressentene deltok i Intressentskapet i følgende forhold: | ||
Selskaper ved A/S Thor Dahl 600/1925 parter. | Selskaper ved A/S Thor Dahl 600/1925 parter. | ||
Selskaper ved Anders Jahre & Co A/S 600/1925 parter. | Selskaper ved Anders Jahre & Co A/S 600/1925 parter. | ||
Selskaper ved Johan Rasmussen & Co 250/1925 parter. | Selskaper ved Johan Rasmussen & Co 250/1925 parter. | ||
Side:960 | Side:960 | ||
Selskaper ved Odd Gleditsch 150/1952 parter | Selskaper ved Odd Gleditsch 150/1952 parter | ||
| Linje 210: | Linje 214: | ||
Side:963 | Side:963 | ||
Disse beløp har selskapet trukket fra som utgift i sine selvangivelser for de respektive år. Det retten skal prøve er da om fradragene for inntektsårene 1958 og 1959 er forenlige med skatteloven. | Disse beløp har selskapet trukket fra som utgift i sine selvangivelser for de respektive år. Det retten skal prøve er da om fradragene for inntektsårene 1958 og 1959 er forenlige med skatteloven. | ||
| Linje 283: | Linje 285: | ||
Side:966 | Side:966 | ||
<strong>Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Knut Løken og Harald Loe og sorenskriver Halvor Husaas):</strong> | |||
Lagmannsretten kommer til samme resultat som byretten og er således også enig med fylkesskattestyrets flertall - fylkesmannen med tilslutning av 4 medlemmer - i, at A/S Kosmos ved likningen var fradragsberettiget for det omtvistede beløp. Et 6te medlem av fylkesskattestyret var enig i at en del av beløpet burde komme til fradrag og mente at størrelsen herav måtte fastsettes ved skjønn. Skatteinspektøren, som selv hadde reist saken, var således i fylkesskattestyret alene om å mene at fradrag helt måtte avslås. | Lagmannsretten kommer til samme resultat som byretten og er således også enig med fylkesskattestyrets flertall - fylkesmannen med tilslutning av 4 medlemmer - i, at A/S Kosmos ved likningen var fradragsberettiget for det omtvistede beløp. Et 6te medlem av fylkesskattestyret var enig i at en del av beløpet burde komme til fradrag og mente at størrelsen herav måtte fastsettes ved skjønn. Skatteinspektøren, som selv hadde reist saken, var således i fylkesskattestyret alene om å mene at fradrag helt måtte avslås. | ||