Rt-1965-954

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1965-10-02
Publisert:	Rt-1965-954
Stikkord:	(Kosmos-dommen), Skatterett, Fradragsrett
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om andel av underskudd kunne trekkes fra et selskaps inntekt i forbindelse med at et interessefellesskap bygget «Hvalfangstens Hus» i Sandefjord. Spørsmålet var om byggingen hadde nær sammenheng mellom utleggene og næringsutøvelsen, slik at fradrag kunne kreves. Dissens: 3-2
Saksgang:	Høyesterett HR-1965-130-B, L.nr. 130 B/1965
Parter:	Staten ved Finansdepartementet (advokat Arne Rikheim - til prøve) mot Sandefjord ligningsnemnd ved formannen (høyesterettsadvokat Kjeld Hansen-Just). Hjelpeintervenient: A/S Kosmos (høyesterettsadvokat Frithjof Bettum)
Forfatter:	Nygaard, Gaarder, Thrap, Mindretall: Ryssdal, Kristen Andersen
Lovhenvisninger:	Byskatteloven (1911) §37, §38, §39, §117, §15, §38a, §92

Dommer Nygaard: I henhold til byskattelovens §117 første ledd anla staten ved Finansdepartementet i 1962 sak ved Sandefjord byrett mot formannen i Sandefjord ligningsnemnd. Under hovedforhandlingen i saken ble det fra statens side nedlagt påstand om at ligningen for A/S Kosmos, Sandefjord, for inntektsårene 1958 og 1959 skulle oppheves. Videre ble det påstått at det ved ny ligning skulle legges til grunn at de beløpene som i selskapets regnskaper for disse årene var ført opp som avskrevet på «Hvalfangstens Hus» - til sammen kr. 1 763 400 - ikke kunne godkjennes som fradragsberettigede ved skatteligningen. I stevningen var også tatt med ligningen for inntektsåret 1957 idet selskapet for dette året hadde fratrukket i inntekten et beløp stort kr. 1 200 000 vedkommende «Hvalfangstens Hus». Under saksforberedelsen ble imidlertid angrepet på ligningen for dette året frafalt fordi søksmålsfristen i §117 fjerde ledd var oversittet. Sandefjord byrett - sorenskriveren - avsa 14. desember 1963 dom med slik domsslutning: «1. Sandefjord likningsnemnd frifinnes. 2. Finansdepartementet frifinnes for påstanden om saksomkostninger.»

Staten påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett som den 19. desember 1964 avsa dom med følgende domsslutning: «Sandefjord byretts dom av 14. desember 1963 stadfestes med unntak av omkostningsavgjørelsen. - I saksomkostninger for byrett og lagmannsrett betaler Staten v/ Finansdepartementet til Sandefjord ligningsnemnd ved formannen, ligningssjef Erik Sørensen, kr. 4 000,-, firetusen kroner, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.»

Staten har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Staten

Side:955

har bl.a. gjort gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at deltagerne i «Interessentskapet Hvalfangstens Hus» i første rekke søkte å dekke sine egne behov ved reisningen av dette bygget. Etter statens mening dreiet det seg her om en felles aksjon hvor man først og fremst tok sikte på å skaffe byen og distriktet et representativt hotell med møterom m.v. Det var iallfall byens og distriktets næringsliv i sin alminnelighet som interessentene hadde i tankene, og det var næringslivets felles interesser som man søkte å fremme. Dette er - hevdes det - ikke et ledd i interessentenes egen næringsvirksomhet. Under enhver omstendighet må det etter rettspraksis kreves en nærmere forbindelse mellom næringsvirksomheten og de utbetalinger som saken gjelder. Videre er det fra statens side fremholdt at lagmannsretten har tatt feil når den har lagt til grunn at den fordel som A/S Kosmos her har oppnådd, er en fordel av faktisk art som ikke representerer noen formuesverdi. Etter statens mening er investeringene nettopp foretatt med sikte på denne fordel. Når da investeringene har resultert i en forretningsmessig fordel, er det oppnådd en formuesverdi for selskapet. At denne verdi ikke ansees som skattepliktig formue, kan ikke her være avgjørende. Om dette heter det i ankeerklæringen:

«Det kan i denne forbindelse vises til at den økonomiske verdi som ligger i en goodwill heller ikke betraktes som skattepliktig formue. Kjøperen av forretningen kan likevel ikke kreve fradrag for det beløp som han betaler for goodwillverdien. Fradrag kan først kreves når goodwillverdien kan konstateres å være gått tapt. Dette siste er ikke tilfelle her.»

At A/S Kosmos har fått løst sine kontorproblemer, kan for øvrig etter statens mening ikke trekkes inn ved vurderingen på en slik måte som lagmannsretten har gjort. Under enhver omstendighet må investeringer for å skaffe egnede kontorlokaler sees som anleggsomkostninger slik at direkte fradrag ikke kan kreves. Fra statens side er det fremholdt at fradrag i dette tilfelle hverken kan kreves etter reglene i byskattelovens §38 eller etter reglene i §39 første ledd jfr. §37, annet ledd.

Staten har nedlagt slik påstand:

«1. Ligningen for A/S Kosmos, Sandefjord, for inntektsårene 1958 og 1959 oppheves. 2. Ved ny ligning legges til grunn at de beløp som i regnskapene oppføres som avskrevet på Hvalfangstens Hus, tilsammen kr. 1 763 400,- ikke godkjennes som fradragsberettiget ved skatteligningen.»

Sandefjord ligningsnemnd har tatt til gjenmæle og har i det vesentlige henholdt seg til begrunnelsene i byrettens og lagmannsrettens dommer.

Ligningsnemnda har nedlagt slik påstand:

«Agder lagmannsretts dom av 19/12-64 stadfestes, dog således at den ankende part tilpliktes å betale ankemotparten tilstrekkelige saksomkostninger for samtlige instanser.»

For Høyesterett har A/S Kosmos opptrådt som hjelpeintervenient til støtte for ligningsnemnda. Selskapet har nedlagt påstand om stadfestelse av lagmannsrett ens dom.

For øvrig fremgår saksforholdet og partenes anførsler av byrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

Side:956

Som nytt dokument for Høyesterett er fremlagt leiekontrakt av 11. desember 1959 mellom Hvalfangstens Hus A/S og firmaet Anders Jahre. Leieforholdet løper fra 15. oktober 1959 i 10 år med rett for leieren til å fornye leieforholdet for ytterligere 2 perioder à 10 år. Den årlige leie er kr. 115 600 med et tillegg stort kr. 1500 for oppvarmet garasje. Ved utløpet av hver 10-års periode har partene rett til å få leien justert dersom pengeverdien har undergått vesentlige endringer.

Under behandlingen av saken i lagmannsretten ble det tatt stenografisk referat av høyesterettsadvokat Frithjof Bettums vitneforklaring. Dette referatet er fremlagt for Høyesterett.

I alt vesentlig står saken for Høyesterett i samme stilling som den gjorde for lagmannsretten.

Jeg er kommet til det samme resultat som byretten og lagmannsretten, og jeg kan også i vesentlige deler tiltre lagmannsrett ens begrunnelse.

Når det gjelder planleggelsen og reisningen av «Hvalfangstens Hus», legger jeg til grunn at deltagerne i interessentskapsavtalen av august 1956 også har hatt for øye at det var av betydning for Sandefjord by og distriktet å få et hotell av høy standard med restaurant, møterom og representasjonslokaler. Men etter de opplysninger som foreligger, kan jeg ikke gi staten medhold i den betraktning at interessentenes hovedmotiv har vært å reise et slikt bygg til beste for byen og distriktet i sin alminnelighet. Jeg peker i denne sammenheng på at det i interessentskapsavtalens punkt 1 var bestemt at interessentskapet hadde til formål å bygge «Hvalfangstens Hus» for «å dekke det behov hvalfangsten og det øvrige næringsliv i byen og distriktet har for et slikt hus». At man her generelt har vist til byens og distriktets næringsliv, kan etter min mening ikke tillegges særlig betydning. Jeg bygger på at først og fremst de selskaper som deltok i interessentskapet - etter arten av den virksomhet som de drev - hadde savnet et slikt hotell med tilhørende representasjonsrom m.v. Jeg legger også vekt på at man ved å reise dette bygget kunne få skaffet tilfredsstillende lokaler for hvalfangsselskapenes fellesorganer. Endelig nevner jeg at det spesielt for A/S Kosmos var nødvendig å skaffe nye kontorer og nye lokaler for selskapets generalforsamlinger. Det er riktignok så at man ikke ved selve stiftelsen av interessentskapet regnet med at det skulle være kontorlokaler for A/S Kosmos i bygget. Men allerede på et tidlig tidspunkt under planleggelsen av bygget - høsten 1956 - tok man opp spørsmålet om også å få med slike lokaler. For A/S Kosmos må det ha vært av vesentlig betydning at det i bygget også skulle bli innredet kontorer for selskapet.

Etter en samlet vurdering finner jeg - på samme måte som lagmannsretten - at når A/S Kosmos ved Anders Jahre & Co. A/S deltok i planleggelsen og reisningen av dette bygget, var det fordi selskapet i første rekke søkte å dekke sine egne behov. Jeg finner også at en medvirkning fra selskapets side til realisering av byggeplanene objektivt sett fremtrer som egnet til å fremme selskapets

Side:957

formål. Etter min mening er derfor A/S Kosmos utbetalinger i den anledning skjedd i selskapets næringsvirksomhet.

Spørsmålet blir så om det her foreligger den nødvendige nære sammenheng - konneksitet - mellom utleggene og næringsutøvelsen slik at fradrag kan kreves etter reglene i byskattelovens §38. Når det gjelder de krav som her må stilles, viser jeg til rettspraksis og særlig til avgjørelser i Rt-1936-390 flg. og Rt-1956-1188 flg. Jeg er oppmerksom på at det ikke i den foreliggende sak kan påvises noen direkte sammenheng mellom reisningen av bygget og de inntekter som selskapet har hatt ved bestemte forretninger. Det er ikke mulig å peke på at selskapet på grunn av bygget har fått særlige inntekter som det ellers ikke ville ha fått. Jeg nevner også at dersom A/S Kosmos hadde ført opp en særskilt kontorbygning, ville selskapet bare ha kunnet foreta avskrivninger etter vanlige regler. Men når jeg ser alle momenter i sammenheng, er jeg - i likhet med lagmannsretten - blitt stående ved at det her foreligger en slik nær og umiddelbar sammenheng mellom selskapets næringsvirksomhet og tilskuddene til reisningen av bygget at vilkårene for så vidt foreligger for å kreve fradrag. Ved å medvirke til reisningen av bygget har selskapet styrket sin posisjon utad og derved øket sin konkurranseevne. Dette må - slik som forholdene ligger an i dette tilfelle - være tilstrekkelig.

Fra statens side gjøres det gjeldende at interessentene før og under oppførelsen av bygget var oppmerksomme på at eiendommen ikke ville kunne forrente innskuddene i sin helhet og at interessentene derfor ikke har rett til fradrag i inntekten for det underskudd som fremkom ved overdragelsen av bygget. Jeg finner at denne innvending ikke kan føre frem. Etter de opplysninger som foreligger i saken, kan jeg ikke se at det er holdepunkter for å gå ut fra at interessentene da interessentskapsavtalen ble inngått. regnet med at det ville oppstå et underskudd. Det første overslaget gikk ut på at byggeomkostningene ville gå opp i et belop på kr. 6 800 000. Herfra gikk så kr. 4 000 000 som man hadde til disposisjon fra «Det pelagiske fond». Nå viste det seg imidlertid under den videre planlegging at bygget ble vesentlig dyrere enn man opprinnelig hadde regnet med. Partene er uenige om i hvilken utstrekning det var mulig å endre byggeplanene med sikte på å redusere utgiftene. Fra A/S Kosmos' side er det fremholdt at det etter at byggearbeidet var påbegynt, ikke var mulig å redusere utgiftene vesentlig dersom man skulle få reist et bygg av den standard som interessentene hadde tenkt seg. Jeg finner det imidlertid ikke nødvendig å ta standpunkt til det spørsmål som her er reist. Det som for meg er avgjørende er at de tilskudd som A/S Kosmos har ydet til oppførelsen av Hvalfangstens Hus etter min oppfatning er utgifter som i samsvar med regelen i byskattelovens §38 første punktum er pådradd til «inntektens ervervelse, sikrelse og vedlikeholdelse». Det dreier seg således ikke om anleggsomkostninger eller investeringer av den art at særreglene om vanlige avskrivninger kommer til anvendelse, og jeg antar at man under

Side:958

disse omstendigheter må falle tilbake på hovedregelen om å henføre utgiftene til det tidspunkt da de utredes. Det er riktig nok så at huset ble meget kostbart og vesentlig dyrere enn interessentene opprinnelig hadde forutsatt. Men etter de opplysninger som foreligger for Høyesterett, kan jeg ikke se at utgiftene er blitt urimelig store etter karakteren av det bygg som det her gjelder. Så vidt jeg forstår, er dette heller ikke påstått fra statens side. Jeg finner - på samme måte som lagmannsretten - at Hvalfangstens Hus slik som det står der, representerer en faktisk fordel for A/S Kosmos. Selskapet har oppnådd det som man tok sikte på ved de tilskudd som er ydet til oppførelsen av bygningen. Men jeg kan ikke se at selskapet av den grunn er avskåret fra å føre sine utgifter til fradrag i inntekten.

Til slutt finner jeg grunn til å tilføye at skattespørsmålet i dette tilfelle ble forelagt for ligningsnemnda og senere også for fylkesskattestyret. I samsvar med de uttalelser som fremkom, har så A/S Kosmos foretatt «avskrivninger» i sine regnskaper over 4 år til et samlet beløp av kr. 3 460 600. Så vidt jeg forstår, er det ikke bestridt fra statens side at dersom interessentskapet ikke hadde overdradd bygget, men beholdt det selv, ville selskapet ha kunnet foreta årlige avskrivninger etter vanlige regler for et tilsvarende beløp. Dersom ligningene for årene 1958 og 1959 blir opphevet og fradragsrett nektet, vil selskapet ikke kunne foreta slike avskrivninger. Selv om det er så at dette moment ikke kan tillegges skatterettslig betydning fordi selskapet her må være bundet av det alternativ som ble valgt, har jeg funnet grunn til å peke på dette forhold.

Etter dette blir det mitt resultat at A/S Kosmos i samsvar med hovedregelen i byskattelovens §38, første punktum for årene 1958 og 1959 har krav på å få fradrag i inntekten for de beløp som saken gjelder. Det er da ikke nødvendig for meg å ta standpunkt til spørsmålet om det her foreligger et «avhendelsestap» etter reglene i byskattelovens §39, første ledd jfr. §37, annet ledd.

Når det gjelder saksomkostninger, har lagmannsretten vist til den tidligere bestemmelse i byskattelovens §117, tredje ledd som ble opphevet ved lov av 10. februar 1939. Jeg finner ikke grunn til å trekke denne bestemmelsen inn som et moment ved avgjørelsen av omkostningsspørsmålet. Selv om saken etter min mening har vært meget tvilsom, bør imidlertid ligningsnemnda tilkjennes saksomkostninger for alle retter. Jeg legger da særlig vekt på sakens art. Fra hjelpeintervenientens side er det ikke nedlagt påstand om å bli tilkjent saksomkostninger.

Jeg stemmer for denne

D O M :

Sandefjord ligningsnemnd frifinnes.

I saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett betaler staten ved Finansdepartementet til Sandefjord ligningsnemnd 12 000 - tolv tusen - kroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Side:959

Dommer Ryssdal: Jeg har funnet avgjørelsen tvilsom, men er blitt stående ved samme resultat som førstvoterende, og jeg kan i det vesentlige tiltre hans begrunnelse.

Den omstendighet at interessentene som følge av interessentskapsavtalen og kontaktene med Hvalfangstens Hus A/S bare fikk dekket en del av byggekostnadene kan etter min mening ikke gi intessentene rett til innteksfradrag for «avhendelsestap» etter byskattelovens §39, første ledd, jfr. §37, annet ledd. Jeg finner det heller ikke naturlig å oppfatte forholdet på den måten at intressentene ved oppføringen og salget av bygget ble påført et «tap i næring» som går inn under §38 første ledd bokstav d). Det var fra første stund på det rene at interessentskapet bare skulle føre opp bygget og senest 6 måneder etter fullføringen selge det til en pris som iallafall kunne bli lavere enn byggekostnadene. Etter min mening kan man vanskelig si at interessentene ved frivillig å påta seg en slik oppgave har lidt noe «tap i næring». Men jeg er enig med førstvoterende og lagmannsretten i at det er en så umiddelbar og konkret sammenheng mellom A/S Kosmos' næringsvirksomhet og selskapets tilskudd til reisningen av bygget at tilskuddene i dette tilfelle må antas «å være pådratt till inntektens ervelvelse, sikrelse og vedlikeholdelse» jfr. byskattelovens §38, første punktum. Bygget vil komme selskapet til gode i lang tid fremover. Etter sin art synes derfor tilskuddene å være en form for investering, men som førstvoterende har nevnt, kommer de særlige regler om årlige avskrivninger på bygninger her ikke til anvendelse. Jeg er derfor enig i at inntektsfradrag etter lovens hovedregel må gis det år utgiftene utredes.

Dommer Kristen Andersen: Som dommer Ryssdal.

Dommer Gaarder: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Nyygard.

Dommer Thrap: Likeså.

Av byrettens dom (sorenskriver H. Th. Knudtzon):

Retten nevner innledningssvis at skatteinspektøren i Vestfold i medhold av byskattelovens §92 brakte likningen av A/S Kosmos for de pågjeldende år inn for Vestfold fylkeskattestyre med forslag om retting. Den 1. februar 1962 fattet fylkesskattestyret med 5 mot 2 stemmer slikt vedtak:

«Fylkesskattestyret finner ikke grunn til å foreta retting av A/S Kosmos' likninger for inntektsårene 1957, 1958 og 1959.« - - -

Reisningen av Hvalfangstens Hus.

I august 1956 inngikk endel Sandefjords-firmaer, hvoriblant Anders Jahre & Co A/S på vegne av selskaper under firmaets ledelse en interesentskapsavtale hvis formål var «å bygge Hvalfangstens Hus i Sandefjord for å dekke det behov hvalfangstens og det øvrige næringsliv i byen og distriktet har for et slikt hus.» Intressentene deltok i Intressentskapet i følgende forhold:

Selskaper ved A/S Thor Dahl 600/1925 parter.

Selskaper ved Anders Jahre & Co A/S 600/1925 parter.

Selskaper ved Johan Rasmussen & Co 250/1925 parter.

Side:960

Selskaper ved Odd Gleditsch 150/1952 parter

A/S Framnæs mek. Værksted 200/1925 parter

Viriks Rederi A/S 75/1925 parter

Corneliussen mek. Verksted 50/1925 parter

Interessentene skulle utad være ansvarlige for de omkostninger oppføringen av bygget medførte, men innbyrdes være ansvarlige i forhold til deres anparter i Interessentskapet.

I pkt. 8 i Interessentskapsavtalen heter det:

«Denne kontrakt er bindende for partene inntil bygget er solgt og alle forpliktelser er oppgjort. Det er meningen at bygget skal selges så snart som mulig, senest 6 måneder etter at bygget er fullført.»

Motiverende for tiltaket skal ha vært denne situasjon:

Tross sin ringe størrelse som bysamfunn betraktet, er Sandefjord og Sandefjordsfirmaene en meget betydelig faktor i bl.a. hvalfangst og shipping. Gjenreisingen av både hvalfangst- og handelsflåten etter krigen ble gjennomført smertefritt - når det gjaldt hvalfangstflåten ved et intimt samarbeide mellom selskapene. De mest fremtredende Sandefjordsnæringer har en utpreget internasjonal karakter, og også målt med den store verdens mål kan Sandefjord gjøre krav på en fremskutt plass. Det er av saksøkte fremlagt et ganske stort statistisk m.v. materiale til belysning herav - og da i første rekke til belysning av Kosmoskonsernets aktivitet. En nærmere utdyping herav finner retten her ikke nødvendig.

Det bedriftene i Sandefjord har saknet er ifølge høyesterettsadvokat Bettum et miljø som sto i forhold til selskapenes mangslungne virksomhet og høye standard. Hotellsituasjonen var prekær, og det fantes f. eks. ikke et møtelokale stort nok til generalforsamlingene i A/S Kosmos. Teaterlokalet som i mangel av annet ble benyttet, var også i andre henseender helt utilfredsstillende.

Dertil kom at det trengtes lokaler til hvalfangstens forskjellige organisasjoner, Den internasjonale Hvalfangerforening, Norges Hvalfangstforbund, Hvalfangstens Arbeidsgiverforening, Salgsringen og Kontoret for internasjonal Hvalfangststatistikk.

Til disposisjon hadde man 4 millioner kroner som tilhørte «Det pelagiske Fond», og som kunne nyttes til et formål som det å reise et Hvalfangstens Hus. Dette måtte da ved å gi plass for den private hvalfangstadministrasjon og ved å by på representasjonslokaler og møtelokaler for bl.a. selskapenes generalforsamlinger og de svære tarifforhandlinger skape den rette bakgrunn for byens mest fremtredende næringer. Det hører til historien at shippingfirmaer som Klaveness og Wilh. Wilhelmsen i sin tid har flyttet fra Vestfold (Sandefjord og Tønsberg) til hovedstaden for å komme over i større forhold. De ekspansive Sandefjords-firmaer valgte - fremdeles ifølge høyesterettsadvokat Bettum - i stedet å bidra sitt til den nødvendige miljøforandring på hjemstedet.

Arkitekt Arnstein Arneberg hadde allerede før interessentskapsavtalen ble inngått, etter oppdrag laget utkast til et Hvalfangstens Hus i 7 etasjer og med en samlet gulvflate på 8 255 m2. Bygget skulle også gi plass for et hotell på 80 senger. I brev fra ingeniørene Lund og Aass av 11. februar 1955 ble det kostnadsberegnet til kr. 6 800 000,- inklusive fundamentering til kr. 800 000,-.

I forbindelse med søknaden om byggeløyve ble saken forelagt for

Side:961

Hvalrådet som i møte den 5. september 1955 vedtok en henstilling til departementet om at byggeløyve måtte bli gitt.

I begynnelsen av 1956 ble det gitt tillatelse til å sette i gang gravearbeidet for det prosjekterte bygg som vinterarbeide 1956/57 og gitt tilsagn om byggeløyve for resten av bygget av kvoten for 1957. Byggeanmeldelse ble inngitt 5. desember 1956. Den gjaldt nå et bygg i 10 etasjer med en samlet gulvflate på 10 290 m2 og kostnadsberegnet til kr. 8 000 000,-. Etter de nye planer skulle Anders Jahre - eller A/S Kosmos - ha kontorer i de to øverste etasjer. Herom mere nedenfor.

Grunnundersøkelser som i mellomtiden ble foretatt, viste at den opprinnelige tomt for Hvalfangstens Hus ikke var egnet for et slikt bygg. Sandefjord kommune stillet derfor vederlagsfritt til disposisjon en fjelltomt i Badeparken. Byggeløyve ble deretter - i mai 1957 - søkt for et bygg på tilsammen 12 773 m2.

I brev av 1. juni 1957 til byggekomiteens sekretær, overrettssakfører Einar Abrahamsen, ga arkitekt Arneberg et kostnadsoverslag for bygget på tilsammen kr. 20 478 900.-. D'herrer Lars Christensen jr. og H. Winge Sørensen i A/S Thor Dahl reagerte i en P.M. av 14. juni 1957 meget sterkt mot den voldsomme stigning i de beregnete byggekostnader - - -.

Deretter følger endel konkrete forslag til besparelser. Et nytt kostnadsoverslag av juli 1957 viser da også at det ble oppnådd enighet om ikke så få slike. Det lød på kr. 16 484 075,-.

Den 30. september 1957 ble det inngått en kjøpekontrakt mellom Interessentskapet Hvalfangstens Hus og Hvalfangstens Hus A/S, der lyder slik:

«1. Interessentskapet har under oppførelse Hvalfangstens Hus etter arkitekt Arnstein Arnebergs tegninger på den tomt under Strandpromenaden 9 i Sandefjord som er stillet gratis til disposisjon for formålet av Sandefjord kommune. Bygget ble påbegynt høsten 1956 og ventes fullført våren 1959.

2. Interessentskapet selger og overdrar herved bygget som det nå er, med alt som er inkorporert i dette, til selskapet for en kjøpesum stor kr. - - -. Eiendomsretten overføres til selskapet ved kontraktens inngåelse. Kjøpesummen betales kontant.

3. Interessentskapet forplikter seg til å fullføre bygget overensstemmende med de foreliggende tegninger, planer og beskrivelser i henhold til separat kontrakt opprettet mellom partene i denne kjøpekontrakt.»

Samme dag ble der inngått en tilleggskontrakt mellom de samme parter der lyder slik:

«1. Interessentskapet forplikter seg til å fullføre byggingen av Hvalfangstens Hus overensstemmende med de foreliggende tegninger, planer og beskrivelser.

2. Eiendomsretten til alt som interessentskapet etterhånden inkorporerer i bygget går over til selskapet etter hvert som inkorporasjonen har funnet sted.

3. Selskapet er berettiget til å følge byggevirksomheten slik at det til enhver tid kan påse at arbeidet skrider frem som planlagt.

4. Selskapet betaler interessentskapet kr. 400 000,- innen den 30. september 1958. Dette beløp utgjør fullt vederlag for alt som til denne dato er inkorporert i bygget. Skulle uforutsette omstendigheter hindre at

Side:962

byggingen skrider frem planmessig, reduseres foran nevnte beløp tilsvarende.

5. Selskapet foretar endelig godkjenning av bygget når dette er fullført. Det totale vederlag som skal betales fastsettes så snart godkjennelse har funnet sted til et beløp som svarer til den kapitaliserte verdi av Hvalfangstens Hus på grunning av de normale inntekter man på dette tidspunkt kan regne med at eiendommen vil gi etter en kapitaliseringsfaktor som fastsettes i forhold til normal forrentning av lån på samme tid.»

A/S Hvalfangstens Hus var blitt stiftet den 25. september 1957 med en aksjekapital på kr. 1 000 000,- fordelt slik:

Norges Hvalfangstforbund kr. 999 800,-

Einar Vangstein kr. 100,-

Frithjof Bettum kr. 100,-

Med brev av 28. oktober 1957 til likningssjefene i Sandefjord og Sandar oversendte høyesterettsadvokat Bettum utkast til brev til likningsrådet angående de skattespørsmål som reisingen av Hvalfangstens Hus medførte. Det heter her bl.a.:

«Hvalfangstens Hus blir så kostbart at de inntekter som kan påregnes ikke kan forrente den utlagte kapital. For å bringe driften av bygget over i et sundt spor slik at ikke utgiftene skal tynge interessentenes budsjetter for meget i fremtiden, er det interessentskapets hensikt å selge bygget når det er ferdig til et aksjeselskap til en pris som er basert på det som bygget kan vente å forrente. Aksjonærene blir sannsynligvis de samme som de som deltar i interessentskapet. Det tap som oppstår ved salget er det interessentenes mening å avskrive som tap i næring med den forholdsmessige del som faller på den enkelte interessent. Det er mulig at salget bør ordnes slik at tapet kan fordeles over et par inntektsår.»

I sitt felles svarbrev av 6. november 1957 ga likningssjefene som sitt «private» og «foreløpige» syn uttrykk for at den av høyesterettsadvokat Bettum skisserte fremgangsmåte, ville bli godtatt ved likningen, idet de dog pekte på den mulighet som forelå for at avhendelsestapet ikke ville bli tillatt fratrukket ved beregningen av rederiskatten i henhold til byskattelovens §15 tredje ledd, men i samsvar med byskattelovens §39, jfr. §37, annet ledd, alene ville kunne bringes til fradrag ved likningen til Sandefjord.

Hvalfangstens Hus ble overtatt av A/S Hvalfangstens Hus pr. 1. januar 1960. De samlede byggekostnader ble kr. 23 500 000,-. Herav fragikk de før nevnte kr. 4000 000,- fra Det pelagiske Fond. I samsvar med pkt. 5 i tilleggsavtalen av 30. september 1957 ble partene enig om å sette overdragelsessummen til kr. 9 000 000,- som ble avgjort ved overtakelse av påhvilende pantegjeld på tilsammen kr. 8 000 000,- mens kr. 1 000 000,- var betalt kontant i byggeperioden. Interessentenes «tap» ved overdragelsen ble således ca. kr. 10 500 000,-. Herav falt kr. 3 460 000,- på Anders Jahres bedrifter - eller nærmere bestemt A/S Kosmos. Selskapet har da foretatt følgende innbetalinger til interessentselskapet:

1956 kr. 120 000,-

1957 kr. 1 080 000,-

1958 kr. 1 000 000,-

1959 kr. 763 400,-

1960 kr. 497 200,-

Tilsammen kr. 3 460 600,-

Side:963

Disse beløp har selskapet trukket fra som utgift i sine selvangivelser for de respektive år. Det retten skal prøve er da om fradragene for inntektsårene 1958 og 1959 er forenlige med skatteloven.

Før retten omhandler partenes anførsler, skal den bemerke:

På vegne av A/S Kosmos ga overrettssakfører Per Brandt Hansen i brev til skatteinspektøren i Vestfold av 27. juli 1961 en uførlig redegjørelse for de nærmere omstendigheter ved reisingen av Hvalfangstens Hus og for selskapets oppfatning av de skatterettslige problemer som selskapets deltakelse i Interessentskapet reiste. Den største vekt ble her lagt på at det skulle dreie seg om et tap som bevislig var lidt ved avhendelse av en fast eiendom ervervet i løpet av de siste 10 år før avhendelsen, og som derfor måtte være fradragsberettiget etter byskattelovens §39 jfr. §37, annet ledd. Rent subsidiært ble det hevdet at det her også dreiet seg om en kostnad som var betinget av selskapets næringsdrift, og som følgelig måtte være fradragsberettiget etter byskattelovens §38a eller d.

I sin uttalelse til Skatteinspektøren av 18. desember 1961 har Sandar likningsnemnd sluttet seg til overrettssakfører Brandt Hansens argumentasjon, men dog slik at det lidte tap etter nemndas oppfatning også måtte sis å ha slik forbindelse med selskapets næringsvirksomhet at det var anledning til å bringe det til fradrag etter byskattelovens §38a og/eller d. Den samme oppfatning har også Sandefjord likningsnemnd gitt uttrykk for. Den foretatte likning bygger da også på at det her dreier seg om utgift til inntektens ervervelse.

Ved behandlingen av saken i fylkesskattestyret viste det seg at samtlige medlemmer var enig med skatteinspektøren i at byskattelovens §39, jfr. §37, annet ledd, her ikke kunne påberopes. - - -

Rettens bemerkninger:

Retten drøfter først spørsmålet om A/S Kosmos har krav på fradrag etter alternativet «utgifter til inntektens ervervelse», «driftsomkostninger» eller «tap i næringsvirksomhet». Den finner det da naturlig å sette A/S Kosmos' tilskudd til Hvalfangstens Hus i relieff ved å gjengi en del opplysninger fra det fremlagte materiale.

Ifølge Sjøfartstidendes rederiliste er Anders Jahre (A/S Kosmos) Norges tredje største rederi med tilsammen 736 388 tdw.

A/S Kosmos' pålydende aksjekapital er kr. 18 000 000,-. Etter dagens kurs er aksjekapitalens verdi kr. 144 900 000,-.

I årene 1949/50 til og med 1962 har A/S Kosmos utbetalt:

i lønninger kr. 244 millioner

i skatter kr. 122 millioner

og i utbytter kr. 40 millioner

anskaffet og aktivert for kr. 542 millioner

avskrevet for kr. 304 millioner

nedskrevet fra fornyelsesfond og avskrevet

med salgsgevinster for skip tilsammen kr. 109 millioner Samtlige tall er her avrundet til nærmeste hele million.

A/S Kosmos og tilsluttede selskaper beskjeftiger over 2500 arbeidstakere.

For de to inntektsår denne sak gjelder er avskrevet henholdsvis 58 millioner kroner (hvorav vedrørende Hvalfangstens Hus kr. 1 000 000,-) og 44 millioner kroner (hvorav vedrørende Hvalfangstens Hus kr.

Side:964

763 400,-). Skattbar inntekt i de samme år var henholdsvis kr. 15 743 454.- og kr. 12 363 200,-.

Retten nevner også at A/S Kosmos ifølge høyesterettsadvokat Bettums vitneforklaring i sin politikk tar sikte på år etter år å skaffe aksjonærene det samme jevne utbytte av deres aksjer. Dette siktepunkt gjenspeiler seg bl.a. I selskapets kontraheringspolitikk, slutningen av skipene og de avskrivninger som foretas. Så vidt retten forstår foreligger det fra ledelsen av A/S Kosmos et fastlagt program for de kommende 10 år, som - basert på inngåtte fraktavtaler og inngåtte nybyggingskontrakter - normalt vil sette selskapet i stand til i denne periode å holde uforandret utbyttenivå. Dette vil igjen si at driftsoverskuddet gjennom perioden er beregnet å skulle ligge på det til utbyttet til aksjonærene svarende nivå. Som en refleks herav vil også skatteinntektene fra selskapet flyte like rikelig gjennom hele perioden.

Når Regjeringsadvokaten til høyesterettsadvokat Bettums anførsel om at A/S Kosmos - om det hadde visst at dets adgang til å fradra tilskuddet til Hvalfangstens Hus ville bli bestridt - hadde kunnet foreta en tilsvarende avskrivning på et av sine andre avskrivningsobjekter, repliserte at da ville i alle fall denne andre avskrivningsadgang ha vært utnyttet og ikke kunnet brukes et annet år, er dette i og for seg ubestridelig. Men argumentet trenger altså det korrektiv at selskapet til enhver tid sørger for å ha tilstrekkelig meget ikke nedskrevet materiell, slik at det kan balansere sine regnskaper med de jevne overskudd for øyet.

Retten understreker gjerne Regjeringsadvokatens uttalelse om at det i denne sak ikke er spørsmål om hvordan selskapet kunne ha forholdt seg, men om hvordan det har forholdt seg, og at A/S Kosmos som enhver annen skattyter må stå og falle med det opplegg som nå en gang er valgt.

Retten er også enig med Regjeringsadvokaten i at de lokale likningsmyndigheter ikke hadde adgang til å tilsi A/S Kosmos fradragsrett for tilskuddene til Hvalfangstens Hus. Dette er da heller ikke hevdet fra den annen side. For sin egen del vil retten i denne forbindelse gjerne bemerke at da A/S Kosmos synes å være i den gunstige stilling at selskapet - innenfor skattelovens ramme - selv kan regulere sitt overskudd og i samme grad selv er herre over den inntekt som skal bli gjenstand for beskatning, så kan den ikke finne det unaturlig at det er en viss meningsutveksling mellom selskapet og likningsmyndighetene slik at selskapet under opplegget av bl.a. sin avskrivingspolitikk kan vite hvor det står.

Når det gjelder sakens faktum, har Regjeringsadvokaten gått inn for å påvise at interessentene fra første stund var klar over at reisingen av spesialbygget Hvalfangstens Hus ville bli så kapitalkrevende at bygget på ingen måte ville kunne forrente seg. Interessentskapsavtalen, startingen av A/S Hvalfangstens Hus og overdragelsen av bygget til dette slik som ovenfor beskrevet, kan da - hevdes det - alene ha hatt til formål å få frem et «tap» for interessentene som disse igjen skulle kunne avskrive i sine regnskaper.

Det forekommer retten at Regjeringsadvokaten nok forenkler saken noe. Det er på det rene at den første kostnadsberegning for Hvalfangstens Hus lød på kr. 6 800 000,-. Når man da betenker at de senere interessenter visste at de 4 millioner fra Det pelagiske Fond kunne legges i byegget,

Side:965

har anførslen om at man til å begynne med regnet med at Hvalfangstens Hus ville kunne forrente den ytterligere kapital som måtte skaffes, adskillig for seg.

Hvordan det hele utviklet seg fremgår av fremstillingen foran. Retten er for så vidt enig med Regjeringsadvokaten i at det endelige resultat setter såvel det første kostnadsoverslag som interessentenes angivelige tro på at bygget - nedbetalt med de fire millioner - ville bære seg, i et noe underlig lys. Man må imidlertid her ikke glemme d'herrer Lars Christensen jr. og H. Winge Sørensens overmåte kraftige reaksjon på den senere fremlagte kostnadsberegning. Likeså må man være oppmerksom på at kostnadsoverslag om det her omhandlede i våre dager meget ofte viser seg langt fra å holde.

Regjeringsadvokaten har heftet seg ved at Fylkesmannen i sitt votum i Fylkesskattestyret har hevdet at A/S Kosmos etter omstendighetene måtte kunne bringe sine tilskudd til Hvalfangstens Hus til fradrag i sin næringsinntekt som «investeringer», idet skatteloven ikke hjemler fradragsrett for investeringer, men i denne forbindelse bare for driftsomkostninger. Retten finner det for sitt vedkommende ikke avgjørende at Fylkesmannen har kommet i skade for å benytte et uttrykk som terminologisk ikke var heldig. Hva Fylkesmannen har ment var å gi uttrykk for at det etter omstendighetene måtte være anledning til å betrakte A/S Kosmos' tilskudd som fradragsberettiget driftsomkostning.

Retten deler Fylkesmannens og flertallet i Fylkesskattestyrets oppfatning. Som det vil ha fremgått av den ovenfor opptrukne bakgrunn, er forholdene i forbindelse med A/S Kosmos av en slik størrelsesorden at de beløp det her er tale om blir relativt beskjedne. Retten mener at dette må være relevant. Det sier seg nemlig selv - forekommer det retten - at f. eks. de annonseomkostninger det var spørsmål om i Anth. B. Nilsen-dommen hadde vært bestridt av et ulike mindre betydelig foretakende, så måtte den rettslige vurdering av fradragsproblemet blitt en annen.

Retten godtar uten videre anførslen om at det for et selskap som A/S Kosmos er av avgjørende betydning at det får anledning til å «vise ansikt» utad, og at selskapet for å kunne gjøre det må ha anledning til å bruke betydelige midler - som en ren driftsomkostning - forutsatt at det ikke beveger seg utenfor det rimelige. I hvilken grad den omstendighet at A/S Kosmos nå residerer i Hvalfangstens Hus bidrar til å styrke selskapets anseelse og dermed å fremme selskapets konkurranseevne, kan selvsagt ikke eksakt påvises, men anførslen her kan på ingen måte avvises som et rent postulat.

For å gjøre bildet fullstendig må retten også nevne at selskapet ved reisingen av Hvalfangstens Hus har fått løst sitt påtrengende behov for egnete kontorlokaler, representasjonslokaler m.v. Det er for retten dokumentert at selskaper som det kan falle naturlig å sammenlikne A/S Kosmos med, har måttet gå til reisingen av egne forretningsbygg som har kommet på langt mere enn den kapitaliserte leie A/S Kosmos betaler i Hvalfangstens Hus, ca. kr. 133 000,-. Retten bemerker her at den omstendighet at tanken på å la A/S Kosmos få kontorer i dette bygg først meldte seg på et noe fremskredet tidspunkt, ikke kan hindre at momentet tillegges vekt i denne sak. Det er nemlig forholdene som de endelig ble, der er gjenstand for rettens prøvelse. - - -

Side:966

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Knut Løken og Harald Loe og sorenskriver Halvor Husaas):

Lagmannsretten kommer til samme resultat som byretten og er således også enig med fylkesskattestyrets flertall - fylkesmannen med tilslutning av 4 medlemmer - i, at A/S Kosmos ved likningen var fradragsberettiget for det omtvistede beløp. Et 6te medlem av fylkesskattestyret var enig i at en del av beløpet burde komme til fradrag og mente at størrelsen herav måtte fastsettes ved skjønn. Skatteinspektøren, som selv hadde reist saken, var således i fylkesskattestyret alene om å mene at fradrag helt måtte avslås.

Lagmannsretten ser forholdene slik og legger for sin avgjørelse til grunn at man den gang Interessentskapet Hvalfangstens Hus ble dannet og Hvalfangstens hus ble planlagt, i Sandefjord savnet en for byens og distriktets utadvendte næringsliv nødvendig bygning med møtelokaler, representasjonsrom og hotell skikket til å tilfredsstille de interesserte bedrifters behov i sin næringsvirksomhet. Behovet var påtrengende etter den vekst som alt hadde foregått etter siste krig og behovet var aksentuert ved den oppsigelse som hadde funnet sted fra Hotell Atlantics side av Sandefjord Klubbselskaps leiede lokaler i hotellet. Disse lokaler hadde tidligere sammen med hotellets øvrige lokaler tjent til dekning av representasjonsbehov. Samtidig hadde hvalfangstens felles organer et aktuelt behov for nye kontorlokaler, og det også av den grunn at A/S Thor Dahl, som eiet de av disse organer leiede lokaler, selv hadde bruk for dem for sin virksomhet.

Det som skjedde ved stiftelsen av Interessentskapet Hvalfangstens Hus og reisningen av bygningen Hvalfangstens Hus var derfor etter lagmannsrettens mening, at deltagerne i interessentskapet i første rekke søkte å dekke sine egne behov, og ikke som for Staten anført først og fremst å skaffe distriktet og byen et representativt hotell med representasjonslokaler. Det vises forsåvidt også til at i høyesterettsadvokat Frithjof Bettums udaterte utkast til brev til Sandefjord og Sandar ligningsnemnder oversendt 28/10 1957 er interessentskapet eller dettes deltagere beskrevet som «stedets næringsliv», se innledningsordene «Som bekjent er stedets næringsliv i ferd med å reise Hvalfangstens Hus».

Hvalfangstselskapenes felles organer utfører viktige og for fangstnæringen helt nødvendlge oppgaver. Lagmannsretten vil særlig fremheve hvalfangststatistikken, som har vært grunnleggende og nødvendig for gjennomføringen av fangstbegrensninger og kvoteordninger for bevaring av hvalfangstnæringen. Videre fremheves det felles salgsarbeid som avlaster det enkelte selskaps administrasjon og vel også tjener til å oppnå en bedre pris for hvalfangstens produkter. Å skaffe disse organer tilfredsstillende lokaler både når det gjelder kontorer, møterom og underbringelse av tilreisende, står næringsmessig sett i samme stilling som selskapenes egne behov.

Under arbeidet med å oppnå byggetillatelse var det naturlig å trekke frem hvalfangstnæringen og hvalfangstens nasjonale og internasjonale karakter, fordi Sandefjord her står i en særstilling. De samme forhold ligger formentlig til grunn for at bygget er kalt «Hvalfangstens Hus». Men det medfører ikke at den virksomhet deltagerne i Interessentskapet

Side:967

Hvalfangstens Hus ellers driver i skipsfart og industri står i bakgrunnen og er kommet i annen rekke som motiverende for oppføringen av huset. Det er på disse områder den største ekspansjon har funnet sted etter krigen.

I mindre forhold har det for selskaper som driver industri og vel også skipsfart i større format vært nødvendig å gå til tiltak for å dekke behov for underbringelse, representasjon og møter, som under større forhold kunne tilfredsstilles av allerede eksisterende virksomheter eller foretagender. I Sandefjord har flere selskaper, hvorav enkelte av såvel nasjonalt som internasjonalt sett betydelig størrelse gått sammen for i fellesskap å søke tilfredsstillet likeartede behov ved reisningen av det bygg som har fått navnet Hvalfangstens Hus.

For ankemotparten, Sandefjord ligningsnemnd, er av prosessfullmektigen fremholdt at hvis Interessentskapet Hvalfangstens Hus ikke bare hadde reist, men også hadde drevet Hvalfangstens Hus i fellesskap, ville de vært skattemessig fradragsberettiget for utgifter og avskrivninger vedkommende huset i sine næringer. Avskrivningene hevdes å være av den størrelsesorden at på A/S Kosmos' del ville avskrivninger over 12 år nå opp til det samme beløp som A/S Kosmos har «Avskrevet på andel i Hvalfangstens Hus» over 4 år i 1957-60. Lagmannsretten finner ikke dette synspunkt av betydning, idet alle som drev en bygning som «Hvalfangstens Hus» ville ha krav på den samme avskrivning uansett om de ellers drev noen næring eller hvilken næring de drev.

Som fremholdt for Staten av regjeringsadvokaten er det heller ikke dette som er skjedd, at interessentene i fellesskap har drevet «Hvalfangstens Hus». Det som er skjedd er at interessentene har solgt «Hvalfangstens Hus» og at det derved er fremkommet et tallmessig underskudd, som det er spørsmål om er fradragsberettiget ved ligningen som tap.

At det ved stiftelsen av A/S Hvalfangstens Hus og overdragelsen av bygningen fra Interessentskapet Hvalfangstens Hus til nevnte aksjeselskap har skjedd en reell avhendelse av eiendommen, er det enighet mellom partene om. Det er heller ikke bestridt at salget er skjedd etter omsetningsverdien basert på rentabilitetsberegning. Likeledes er det enighet om størrelsen av det tallmessige underskudd som derved er fremkommet.

For Staten blir hevdet at dette underskudd ikke representerer noe tap eller noe avhendelsestap i skattelovens forstand. For dette anføres så vidt skjønnes to grunner. For det første at deltagerne i Interessentskapet Hvalfangstens Hus og således også A/S Kosmos, ved reisningen av bygningen og ved at denne står der og drives, har fått det som de ville for sine tilskudd til oppførelsen: Kontorlokaler, representasjonslokaler og et moderne og godt utstyrt hotell. For det annet blir hevdet at interessentene før og ved oppførelsen av bygget var klar over at dette ikke kunne forrente tilskuddene og at disse derfor allerede på det tidspunkt da de ble ytet, var en oppofrelse og derfor ikke kan medføre noe avhendelsestap.

Lagmannsretten skal om det første punkt bemerke at den er enig så langt at det forhold at «Hvalfangstens Hus» står der, er en fordel for A/S Kosmos også etter salget til A/S Hvalfangstens Hus. Men dette er etter lagmannsrettens mening en fordel av faktisk art, som ikke representerer noen formuesverdi. Noe annet kunne foreligge om man kom til at det ligger en formuesverdi i leiekontraktene for Anders Jahres kontorer og for

Side:968

en suite firmaet disponerer i en hotelletasje. For begge betales ubestridt full markedsleie. Lagmannsretten mener at A/S Hvalfangstens Hus og A/S Kosmos gjensidig må være like interessert i disse leiekontrakter og at de ikke representerer noen formuesverdi i skattelovens forstand på noens hånd. Noen motverdi som opphever et avhendelsestap, finner lagmannsretten således ikke til stede. Regjeringsadvokatens foran nevnte synspunkt om anleggsomkostninger, kan lagmannsretten her ikke gi sin tilslutning.

Det annet punkt om at innskuddene i Interessentskapet Hvalfangstens Hus var oppofrelser på et tidspunkt da man kunne avstått fra handlingen, i dette tilfelle kunne ombestemt seg og ikke reist «Hvalfangstens Hus», og derfor medfører at det ikke foreligger noe avhendelsestap etter byskattelovens §39, finner lagmannsretten det etter sitt videre syn ikke nødvendig å ta standpunkt til. Lagmannsretten vil dog i tilslutning hertil bemerke at de to kontoretasjer til firma Anders Jahre alt var med i arkitekt Arnstein Arnebergs tegninger og overslag av 1. juni 1957 før A/S Thor Dahls P.M. av 14. juni 1957 med reaksjon på disse byggeomkostninger forelå. Byggets utstyr var for øvrig alt da redusert i et nytt omkostningsoverslag av 12. juni 1957 fra arkitekt Arneberg, hvor byggeomkostningene ble redusert med 22 % eller ca. 5 millioner kroner. At byggeomkostningene senere allikevel viste seg å bli ca. 3 millioner kroner høyere enn arkitekt Arnebergs første overslag, må tilskrives den alminnelige stigning i byggeomkostningene og de overraskelser byggherrer ofte får. I alle tilfelle må i A/S Kosmos overveielser om oppføringen av bygningen på nevnte tidspunkt ha gått inn at selskapet her fikk løst disponentfirmaets og derigjennom sine egne kontorproblemer. Under ankeforhandlingen for lagmannsretten er for øvrig opplyst av vitnet høyesterettsadvokat Frithjof Bettum, at det i forbindelse med at firma Anders Jahre fikk kontorer i «Hvalfangstens Hus» ble tilbudt medinteressentene at Anders Jahres selskaper skulle overta en større andel i interessentskapet, hva medinteressentene ikke ønsket.

Etter det lagmannsretten foran har uttalt om grunnlaget for at det i Sandefjord ble reist et «Hvalfangstens Hus», finner lagmannsretten at motivet for at A/S Kosmos gjennom firma Anders Jahre deltok i interessentskapet som bygget og solgte dette hus, og at selskapet i den forbindelse foretok sine innbetalinger til interessentskapet, var, at huset ville dekke nødvendige eksisterende og fremtidige behov i og for selskapets virksomhet. Etter lagmannsrettens mening har disse behov en så umiddelbar, nær og konkret tilknytning til den virksomhet det meget store konsern A/S Kosmos driver at selskapets deltagelse i Interessentskapet Hvalfangstens Hus må anses skjedd i næring. Ved interessentskapets salg av huset er konstatert et økonomisk tap, som hva enten man vil henføre det under byskattelovens §39 «tap, der er lidt ved avhendelse» eller §38, 1ste ledd, bokstav d, «annet tap i næring» i alle tilfelle må sees som «utgifter, der skjønnes å være pådratt til inntektens ervervelse, sikrelse og vedlikeholdelse» jfr. §38, den generelle bestemmelse i 1ste ledd. - - -

Side:969