Rt-1978-725: Forskjell mellom sideversjoner

{{Høyesterett

|Instans=

Høyesterett - Kjennelse

|Dato=

Rt-1978-725

|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=

|Parter=

|Forfatter=

Holmøy, Elstad, Stabel, Blom, Heiberg

|Lovhenvisninger=

}}

Side:726  

Mot denne dom har alle de domfelte erklært anke. Det gjøres gjeldende at det er begått feil ved saksbehandlingen og rettsanvendelsen, og at utmålingen av straffen er for streng. Anken over saksbehandlingen og rettsanvendelsen omfatter både spørsmålet om straff, mortifikasjon og oppreisning. Subsidiært gjøres gjeldende at oppreisning iallfall burde vært tilkjent med et lavere beløp. Subsidiært ankes det også over lagmannsrettens avgjørelse av spørsmålet om saksomkostninger.  

Om saksforholdet og de domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens domsgrunner.  

Til de enkelte ankepunkter skal jeg bemerke:  

Innsigelsene mot statsadvokatens habilitet ble først reist før hovedforhandlingen for lagmannsretten av en av forsvarerne. Spørsmålet ble forelagt riksadvokaten, som uttalte at han ikke fant statsadvokaten inhabil. Forsvareren ba om at spørsmålet måtte bli forelagt Kongen, men justisministeren var ikke villig til det. - Habilitetsspørsmålet ble deretter tatt opp ved begynnelsen av hovedforhandlingen av begge forsvarerne, som påstod at saken måtte avvises, subsidiært utsettes. Lagmannsretten tok ikke påstanden til følge. I sin begrunnelse uttaler lagmannsretten:  

For Høyesterett har forsvareren gjort gjeldende at straffeprosesslovens §80 ikke inneholder en uttømmende regulering av habilitetsspørsmålet for påtalemyndighetens tjenestemenn. Det må stilles et generelt krav om upartiskhet for aktors vedkommende. Spørsmålet om dette krav er oppfylt må være gjenstand for full prøvelse fra rettens side.  

Når det gjelder rettsanvendelsen er det blant annet fremholdt at lagmannen i sin rettsbelæring har gitt uttrykk for en uriktig rettsoppfatning om forholdet mellom grunnlovens §100 og straffrlovens regler om ærekrenkelser. Denne del av rettsbelæringen ble protokollert og lyder:  

I ankeerklæringen er gjort gjeldende at grunnlovens §100 innebærer at rent politiske uttalelser ikke kan være gjenstand for strafforfølgning, og at de domfeltes uttalelser ikke retter seg mot Bryhns  

person først og fremst, men er uttalelser i en politisk valgkamp. Videre er hevdet at i den utstrekning uttalelsene også rammer Bryhn personlig, må det ved den strafferettslige vurdering tas i betraktning at det dreier seg om «frimodige Yringer om Statsstyrelsen».  

Etter min mening kan det ikke anses å foreligge noen feil ved rettsbelæringen i denne sak. Det er riktig, som lagmannen der har uttalt, at straffebestemmelsene for ærekrenkelser også gjelder i forhold til «frimodige ytringer om statsstyrelsen», og at grunnloven ikke beskytter «et hvilket som helst utsagn i politisk kamp eller i politisk øyemed». Det kan heller ikke være noen feil at lagmannen har gitt uttrykk for en bestemt oppfatning av grunnlovens betydning i denne sak. Rettsbelæringen må på dette punkt ses på bakgrunn av en omfattende bevisførsel og prosedyre. Jeg tilføyer i denne forbindelse at også Høyesterett kan prøve rettsanvendelsen. Grunnloven kan i dette tilfelle ikke være til hinder for straff. Saken gjelder uttalelser som etter sitt innhold er klart ærekrenkende, og som ved den form de domfelte benyttet fikk en stor spredning. Selv om grunnlovens §100 kan gi grunnlag for en innskrenkende tolking av ærekrenkelsesbestemmelsene i forhold til politiske utsagn, slik at det må foretas en interesseavveining, kan et slikt synspunkt ikke få noen anvendelse i forhold til grove og usanne personlige beskyldninger som det her er spørsmål om. Også en interesseavveining måtte her klart falle ut til fordel for den injurierte.  

Som en feil ved rettsanvendelsen er det videre gjort gjeldende at rettsbelæringen på ett punkt innebar en feil med hensyn til sannhetsbeviset. Denne del av rettsbelæringen er protokollert og lyder:  

Side:732  

De domfelte hevder at det, hensett til de særlige forhold som forelå under krigen, må være tilstrekkelig at det var klanderverdig av Bryhn å fortsette kontakten med Hansén etter de advarsler han hadde fått. Utsagnene kan også forstås på denne måte, og i forhold til spørsmålet om straff er det avgjørende hva avgiveren av utsagnet har ment.  

Jeg stemmer for denne  

1. Anken forkastes for så vidt angår straff og mortifikasjon.  

2. Anken avvises for så vidt angår oppreisning og saksomkostninger.  

Ved tiltalebeslutning av 15. april 1977 har statsadvokaten i Bergen og Hordaland satt 1. A, født xx.xx.1928, 2. B, født xx.xx.1949, 3. C, født xx.xx.1942, 4. D, født xx.xx.1941 og 5. E, født xx.xx.1945, under tiltale ved Gulating lagmannsrett «til fellelse etter  

Side:734  

Tiltalte nr. 2, B, har oppgitt at han er platearbeider, - - - er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Han har ingen formue og oppgir sin inntekt til i underkant av kr. 60 000. Foruten fagutdannelse har han gymnas og mellomfagseksamen i historie og norsk. Han er ved dom av Bergen byrett 20. oktober 1977 bøtelagt for overtredelse av strl. §350 og §326, for øvrig er han ikke straffet.