Rt-1984-99: Forskjell mellom sideversjoner

Import (diskusjon | bidrag)
XML-importering
 
FredrikL (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{Høyesterett
{{Høyesterett
|Instans=
|Instans=
Høyesterett - Dom
Høyesterett - Dom
|Dato=
|Dato=
1984-01-25
1984-01-25
|Publisert=
|Publisert=
Rt-1984-99 (19-84)
HR-1984-15-B - Rt-1984-99 (19-84)
|Sammendrag=
|Sammendrag=
Saken gjaldt spørsmål om tre norske fiskere som deltok i fisket på den amerikanske vestkyst utenfor Alaska med utgangspunkt i Seattle, var skattepliktig til Norge. Spørsmålet var om det forelå «fast driftssted» for fiskevirksomheten.


Høyesterett kom til at virksomheten ikke er utøvd fra «fast driftssted» og stadfestet lagmannsrettens dom.
|Stikkord=
|Stikkord=
 
(Alaskadommen), Skatterett, Skatteplikt, Fast driftssted, Skatteavtalen mellom USA og Norge
|Saksgang=
|Saksgang=
Dom 25. januar 1984 i l.nr. 15 B/1984
Karmsund namsrett 06.07.1978 - Gulating lagmannsrett 07.07.1982 - Høyesterett HR-1984-00015-B, L.nr. 15 B/1984
|Parter=
|Parter=
1. Jan Oddvar Medhaug, 2. Inge Jostein Medhaug og 3. Olav Larsen Sandhåland (høyesterettsadvokat Anders Rekve) mot Karmøy kommune (høyesterettsadvokat Gunnar Holdt-Aanensen).
1. Jan Oddvar Medhaug, 2. Inge Jostein Medhaug og 3. Olav Larsen Sandhåland (høyesterettsadvokat Anders Rekve) mot Karmøy kommune (høyesterettsadvokat Gunnar Holdt-Aanensen)
|Forfatter=
|Forfatter=
Endresen, Hellesylt, Aasland, Michelsen, Sandene
Endresen, Hellesylt, Aasland, Michelsen, Sandene
|Lovhenvisninger=
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§15 Skatteloven (1911) §15], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§17 §17], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 Tvistemålsloven (1915) §180], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§377 §377]
[https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§15 Skatteloven (1911) §15], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§17 §17], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 Tvistemålsloven (1915) §180], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§377 §377]
}}
}}
     
Dommer <b>Endresen</b>: Fra begynnelsen av 1970-årene deltok de tre norske fiskere Jan Oddvar Medhaug, Inge Jostein Medhaug og Olav Larsen Sandhåland i sesongfiske etter krabbe og laks på den amerikanske vestkyst utenfor Alaska med utgangspunkt i Seattle.  
Dommer Endresen: Fra begynnelsen av 1970-årene deltok de tre norske fiskere Jan Oddvar Medhaug, Inge Jostein Medhaug og Olav Larsen Sandhåland i sesongfiske etter krabbe og laks på den amerikanske vestkyst utenfor Alaska med utgangspunkt i Seattle.  


I 1975 leverte Jan Oddvar Medhaug og Olav Larsen Sandhåland selvangivelse til Karmøy ligningskontor over sine inntekter i Norge, men unnlot først å oppgi sine innkomster av fisket i USA. Da ligningskontoret mente at alle tre hadde hatt slike inntekter, hevdet de at inntekten av fisket i USA ikke kunne beskattes i Norge.  
I 1975 leverte Jan Oddvar Medhaug og Olav Larsen Sandhåland selvangivelse til Karmøy ligningskontor over sine inntekter i Norge, men unnlot først å oppgi sine innkomster av fisket i USA. Da ligningskontoret mente at alle tre hadde hatt slike inntekter, hevdet de at inntekten av fisket i USA ikke kunne beskattes i Norge.  
Linje 33: Linje 31:
Namsretten avsa dom i saken den 6. juli 1978 med slik domsslutning:  
Namsretten avsa dom i saken den 6. juli 1978 med slik domsslutning:  


«1. Karmøy kommune frifinnes.  
<span id="rp-innrykk">«1. Karmøy kommune frifinnes.</span>


2. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger.»  
<span id="rp-innrykk">2. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger.»</span>


Namsrettens dom ble påanket til Gulating lagmannsrett, som avsa dom i ankesaken den 7. juli 1982 med slik domsslutning:  
Namsrettens dom ble påanket til Gulating lagmannsrett, som avsa dom i ankesaken den 7. juli 1982 med slik domsslutning:  


«1. Namsrettens dom, herunder dens omkostningsavgjørelse, stadfestes.  
<span id="rp-innrykk">«1. Namsrettens dom, herunder dens omkostningsavgjørelse, stadfestes.</span>


2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jan Oddvar Medhaug, Inge Jostein Medhaug og Olav Larsen Sandhåland, en for alle og alle for en 36400 - seksogtredvetusenfirehundre - kroner til Karmøy kommune innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»  
<span id="rp-innrykk">2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jan Oddvar Medhaug, Inge Jostein Medhaug og Olav Larsen Sandhåland, en for alle og alle for en 36400 - seksogtredvetusenfirehundre - kroner til Karmøy kommune innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»</span>


Denne dom har de tre fiskere påanket til Høyesterett.  
Denne dom har de tre fiskere påanket til Høyesterett.  
Linje 49: Linje 47:
Lagmannsrettens dom ble påanket i sin helhet, men ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 19. november 1982 ble den del av anken som gjaldt anvendelsen av skatteloven §17 nektet fremmet med hjemmel i tvistemålsloven §377 tredje ledd nr. 1. For Høyesterett har således bare foreligget til behandling spørsmålet om skatteavtalen med USA, særlig dens artikler 4, 5, 13, 14 og 23, hindrer beskatning i Norge.  
Lagmannsrettens dom ble påanket i sin helhet, men ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 19. november 1982 ble den del av anken som gjaldt anvendelsen av skatteloven §17 nektet fremmet med hjemmel i tvistemålsloven §377 tredje ledd nr. 1. For Høyesterett har således bare foreligget til behandling spørsmålet om skatteavtalen med USA, særlig dens artikler 4, 5, 13, 14 og 23, hindrer beskatning i Norge.  


De ankende parter har i det vesentlige anført:  
<b>De ankende parter</b> har i det vesentlige anført:  


Anken gjelder lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse.  
Anken gjelder lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse.  
Linje 93: Linje 91:
De ankende parter har lagt ned slik påstand:  
De ankende parter har lagt ned slik påstand:  


«Prinsipalt: Utpantningsforretninger avholdt 9. februar 1977 av lensmannen i Skudenes hos Jan Oddvar Medhaug, Inge Jostein Medhaug og Olav Larsen Sandhåland kjennes ugyldige.  
<span id="rp-innrykk">«Prinsipalt: Utpantningsforretninger avholdt 9. februar 1977 av lensmannen i Skudenes hos Jan Oddvar Medhaug, Inge Jostein Medhaug og Olav Larsen Sandhåland kjennes ugyldige.</span>


Subsidiært: Utpantningsforretninger avholdt den 9. februar 1977 av lensmann i Skudenes hos Jan Oddvar Medhaug, Inge Jostein Medhaug og Olav Larsen Sandhåland oppheves.  
<span id="rp-innrykk">Subsidiært: Utpantningsforretninger avholdt den 9. februar 1977 av lensmann i Skudenes hos Jan Oddvar Medhaug, Inge Jostein Medhaug og Olav Larsen Sandhåland oppheves.</span>


I begge tilfeller: Karmøy kommune v/ordføreren tilpliktes å betale saksomkostninger for alle retter. Ved fastsettelsen av saksomkostningene for namsretten og lagmannsretten tas det hensyn til og tillegges et beløp for den tid som er medgått etter at Karmsund herredsretts dom ble avsagt den 7. juni 1978 og Gulating lagmannsretts dom avsagt den 12. juli 1982. Fra avsigelse av Høyesteretts dom tilkjennes det 15% rente p.a. fra domsavsigelse.»  
<span id="rp-innrykk">I begge tilfeller: Karmøy kommune v/ordføreren tilpliktes å betale saksomkostninger for alle retter. Ved fastsettelsen av saksomkostningene for namsretten og lagmannsretten tas det hensyn til og tillegges et beløp for den tid som er medgått etter at Karmsund herredsretts dom ble avsagt den 7. juni 1978 og Gulating lagmannsretts dom avsagt den 12. juli 1982. Fra avsigelse av Høyesteretts dom tilkjennes det 15% rente p.a. fra domsavsigelse.»</span>


Ankemotparten, Karmøy kommune, har i det vesentlige anført:  
Ankemotparten, <b>Karmøy kommune</b>, har i det vesentlige anført:  


Etter at de ankende parters tidligere prinsipale påstand om skattefrihet til Norge etter skatteloven §17 er rettskraftig avgjort mot de ankende parter, følger deres skatteplikt til Norge av skatteloven §15 første ledd.  
Etter at de ankende parters tidligere prinsipale påstand om skattefrihet til Norge etter skatteloven §17 er rettskraftig avgjort mot de ankende parter, følger deres skatteplikt til Norge av skatteloven §15 første ledd.  
Linje 123: Linje 121:
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:  
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:  


«1. Lagmannsrettens dom stadfestes.  
<span id="rp-innrykk">«1. Lagmannsrettens dom stadfestes.</span>


2. Karmøy kommune tilkjennes saksomkostninger av de ankende parter for namsrett og Høyesterett.»  
<span id="rp-innrykk">2. Karmøy kommune tilkjennes saksomkostninger av de ankende parter for namsrett og Høyesterett.»</span>


Til bruk for Høyesterett er det avholdt bevisopptak ved Karmøy herredsrett hvor de ankende parter nr. 2 og 3 har avgitt partsforklaring. Det er videre fremlagt en del nye dokumenter som jeg senere i noen utstrekning kommer tilbake til.  
Til bruk for Høyesterett er det avholdt bevisopptak ved Karmøy herredsrett hvor de ankende parter nr. 2 og 3 har avgitt partsforklaring. Det er videre fremlagt en del nye dokumenter som jeg senere i noen utstrekning kommer tilbake til.  
Linje 131: Linje 129:
Bortsett fra de subsidiære påstander som er nye for Høyesterett, står saken, i den utstrekning anken er henvist til Høyesterett, i vesentlig samme stilling som for lagmannsretten.  
Bortsett fra de subsidiære påstander som er nye for Høyesterett, står saken, i den utstrekning anken er henvist til Høyesterett, i vesentlig samme stilling som for lagmannsretten.  


Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse for at virksomheten ikke er utøvd fra fast driftssted.  
 
<span id="premiss"><b>Jeg er kommet til</b> samme resultat som lagmannsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse for at virksomheten ikke er utøvd fra fast driftssted.</span>


Utgangspunktet for de ankende parters skatteplikt følger domicilprinsippet. Da de i 1975 var bosatt i Norge, er de skattepliktige her etter skatteloven §15a.  
Utgangspunktet for de ankende parters skatteplikt følger domicilprinsippet. Da de i 1975 var bosatt i Norge, er de skattepliktige her etter skatteloven §15a.  
Linje 145: Linje 144:
Som en annen omstendighet er pekt på Dutch Harbor i Alaska, hvor de benyttede fisketeiner ligger lagret mellom fiskesesongene. At det ut fra denne opplagsplass skulle være utøvd forretningsvirksomhet, er ikke godtgjort. I kommentaren til §3 i den av OECD utarbeidede mønsteravtale fra 1963 om den bestemmelse som tilsvarer artikkel 4 i Norge-USA-avtalen heter det:  
Som en annen omstendighet er pekt på Dutch Harbor i Alaska, hvor de benyttede fisketeiner ligger lagret mellom fiskesesongene. At det ut fra denne opplagsplass skulle være utøvd forretningsvirksomhet, er ikke godtgjort. I kommentaren til §3 i den av OECD utarbeidede mønsteravtale fra 1963 om den bestemmelse som tilsvarer artikkel 4 i Norge-USA-avtalen heter det:  


«§3 imidlertid gjør det klart at et varelager ikke er et permanent driftssted hvis det blir brukt av bedriften som kontrollerer det kun i den hensikt å være lagersted.»  
<span id="rp-innrykk">«§3 imidlertid gjør det klart at et varelager ikke er et permanent driftssted hvis det blir brukt av bedriften som kontrollerer det kun i den hensikt å være lagersted.»</span>


En slik opplagsplass som det her er tale om, kan ikke fylle kravet til fast driftssted. De øvrige tjenester som påberopes er ikke knyttet til noe fast driftssted. Endelig påberopes at fiskefartøyet i seg selv utgjør et fast driftssted. Dette mangler imidlertid etter mitt syn helt det geografiske tilknytningspunkt som ligger i kravet til at det skal være «a fixed place of business». I en OECD-rapport av 1977 om en mønsterkonvensjon om dobbelbeskatning heter det i en kommentar til mønsterkonvensjonens artikkel 5, som jeg i mangel av en offisiell oversettelse gjengir i den engelske tekst:  
En slik opplagsplass som det her er tale om, kan ikke fylle kravet til fast driftssted. De øvrige tjenester som påberopes er ikke knyttet til noe fast driftssted. Endelig påberopes at fiskefartøyet i seg selv utgjør et fast driftssted. Dette mangler imidlertid etter mitt syn helt det geografiske tilknytningspunkt som ligger i kravet til at det skal være «a fixed place of business». I en OECD-rapport av 1977 om en mønsterkonvensjon om dobbelbeskatning heter det i en kommentar til mønsterkonvensjonens artikkel 5, som jeg i mangel av en offisiell oversettelse gjengir i den engelske tekst:  


«According to the definition, the place of business has to be a «fixed» one.  
<span id="rp-innrykk">«According to the definition, the place of business has to be a «fixed» one.</span>


Thus in the normal way there has to be a link between the place of business and a specific geographical point. It is immaterial how long an enterprise of a Contracting State operates in the other Contracting State if it does not do so at a distinct place, but this does not mean that the equipment constituting the place of business has to be actually fixed to the soil on which it stands. It is enough that the equipment remains on a particular site.»  
<span id="rp-innrykk">Thus in the normal way there has to be a link between the place of business and a specific geographical point. It is immaterial how long an enterprise of a Contracting State operates in the other Contracting State if it does not do so at a distinct place, but this does not mean that the equipment constituting the place of business has to be actually fixed to the soil on which it stands. It is enough that the equipment remains on a particular site.»</span>


Denne forståelse av «fast» i artikkel 4 er også lagt til grunn i norsk skatterettsteori. Alle de eksempler som er nevnt i artikkel 4 fyller også dette krav.  
Denne forståelse av «fast» i artikkel 4 er også lagt til grunn i norsk skatterettsteori. Alle de eksempler som er nevnt i artikkel 4 fyller også dette krav.  
Linje 169: Linje 168:
Anken har ikke ført frem, og overensstemmende med tvistemålsloven §180 første ledd må de ankende dekke motpartens saksomkostninger for Høyesterett. Jeg finner ikke grunn til å endre de tidligere retters saksomkostningsavgjørelser. Det er fremlagt omkostningsoppgave som utviser kr. 46000 hvorav kr. 6000 for utlegg. Oppgaven legges til grunn.  
Anken har ikke ført frem, og overensstemmende med tvistemålsloven §180 første ledd må de ankende dekke motpartens saksomkostninger for Høyesterett. Jeg finner ikke grunn til å endre de tidligere retters saksomkostningsavgjørelser. Det er fremlagt omkostningsoppgave som utviser kr. 46000 hvorav kr. 6000 for utlegg. Oppgaven legges til grunn.  


Jeg stemmer for denne dom:  
Jeg stemmer for denne
 
 
<span id="slutning"><center><b>D O M :</b></center></span>
 


1. Lagmannsrettens dom stadfestes.  
1. Lagmannsrettens dom stadfestes.  
Linje 175: Linje 178:
2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Jan Oddvar Medhaug, Inge Jostein Medhaug og Olav Larsen Sandhåland - en for alle og alle for en - 46000 - førtiseks tusen - kroner til Karmøy kommune innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.  
2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Jan Oddvar Medhaug, Inge Jostein Medhaug og Olav Larsen Sandhåland - en for alle og alle for en - 46000 - førtiseks tusen - kroner til Karmøy kommune innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.  


Dommer Hellesylt: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.  
Dommer <b>Hellesylt</b>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.  


Aasland, Michelsen og Sandene: Likeså.  
<b>Aasland</b>, <b>Michelsen</b> og <b>Sandene</b>: Likeså.  


Av namsrettens dom (dommerfullmektig Fredrik Nesheim): - - -
 
<b>Av namsrettens dom (dommerfullmektig Fredrik Nesheim):</b>


Retten skal bemerke:   
Retten skal bemerke:   
Linje 195: Linje 199:
Retten har etter dette kommet til at alle de 3 saksøkerne i 1975 var skattepliktige til Norge, nærmere bestemt til Karmøy, og at Karmøy kommune må bli å frifinne i saken. I og med at retten har kommet til at avtalens artikkel 5 kommer til anvendelse skulle de 3 saksøkerne ikke ha hatt credit for amerikansk skatt i medhold av avtalens artikkel 23 nr. 2. Ifølge artikkel 5 er inntekten unntatt fra beskatning i USA. Hele skatten skulle derfor tilfalt Norge. Dette moment kan imidlertid etter rettens oppfatning ikke få den betydning at ligningen må oppheves i og med at Karmøy kommune ikke har påstått det. - - -  
Retten har etter dette kommet til at alle de 3 saksøkerne i 1975 var skattepliktige til Norge, nærmere bestemt til Karmøy, og at Karmøy kommune må bli å frifinne i saken. I og med at retten har kommet til at avtalens artikkel 5 kommer til anvendelse skulle de 3 saksøkerne ikke ha hatt credit for amerikansk skatt i medhold av avtalens artikkel 23 nr. 2. Ifølge artikkel 5 er inntekten unntatt fra beskatning i USA. Hele skatten skulle derfor tilfalt Norge. Dette moment kan imidlertid etter rettens oppfatning ikke få den betydning at ligningen må oppheves i og med at Karmøy kommune ikke har påstått det. - - -  


Av lagmannsrettens dom (lagdommerne M. Lund, Ole Johan Helle og ekstraordinær lagdommer Harald Hove): - - -
 
<b>Av lagmannsrettens dom (lagdommerne M. Lund, Ole Johan Helle og ekstraordinær lagdommer Harald Hove):</b>


Lagmannsretten er kommet til det samme resultat som namsretten.  
Lagmannsretten er kommet til det samme resultat som namsretten.