Hopp til innhold

HR-1999-227-K

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 18. des. 2021 kl. 13:35 av FredrikL (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1999-04-27
Publisert: HR-1999-00227-K
Stikkord: Sivilprosess, Arbeidsrett, Stå i stilling, Opphevelse
Sammendrag: Saken gjaldt videre kjæremål over byrettens kjennelse om rett til å stå i stillingene mens oppsigelsessaken pågikk. Spørsmålet var om det var saksbehandlingsfeil av lagmannsretten ikke å ta stilling til den kjærende parts påstand om at byretten uriktig hadde bygget på at Arbeidsmiljøloven (1977) § 61 nr 4 fikk anvendelse i arbeidsforholdet.
Saksgang: Kristiansand byrett 05.11.1998 - Agder lagmannsrett LA-1999-27 K - Høyesterett HR-1999-00227K, jnr 87/1999
Parter: KS Rasmussen Offshore AS (advokat Geir Even Asplin) mot Freddy Alfshus (advokat Håkon Helle) Thorolf Ekeberg, Bent Th Evensen og Rolf Arnt Knudsen
Forfatter: Lund, Gussgard, Tjomsland
Lovhenvisninger: Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvistemålsloven (1915) §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992)


Ved stevning av 23 juli 1998 til Kristiansand byrett reiste Freddy Alfshus, Thorolf Ekeberg, Bent Th Evensen og Rolf Arnt Knudsen søksmål mot KS Rasmussen Offshore AS. I stevningen ble det nedlagt påstand om at oppsigelser av dem av 30 oktober 1997 fra stillinger på mobil oljeplattform var ugyldig, og om erstatning for usaklig oppsigelse. Det ble også bedt om at retten skulle bestemme at saksøkerne var berettiget til å stå/gjeninntre i sine stillinger. I prosesskrift av 9 september 1998 opplyste saksøkerne at lønnsutbetalingene var stanset pr 1 september 1998, og det ble anmodet om en rask avgjørelse av spørsmålet om gjeninntreden.

Byretten avsa 8 oktober 1998 kjennelse med slik slutning:

"1. Freddy Alfshus, Thorolf Ekeberg, Bent Th. Evensen og Rolf Arnt Knudsen har rett til å gjeninntre i sine stillinger med virkning fra 1. september 1998.

2. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken."

Byretten la til grunn at kravet om gjeninntreden var hjemlet i arbeidsmiljøloven §61 nr 4 tredje ledd. Det var ikke omtvistet mellom partene at bestemmelsene i §61 nr 4 kom til anvendelse i arbeidsforholdet.

Under hovedforhandlingen ba KS Rasmussen Offshore AS om kjennelse for fratreden, jf arbeidsmiljøloven §61 nr 4. Det ble gjort gjeldende at plattformen "Polyconfidence", som saksøkerne arbeidet på, befant seg utenfor norsk kontinentalsokkel da oppsigelsene ble gitt, og at bestemmelsen derfor ikke fikk anvendelse, jf forskrift til arbeidsmiljøloven av 27 november 1992 §2 jf §21.

Byretten avsa 5 november 1998 dom der oppsigelsene av Freddy Alfshus m fl ble kjent ugyldige. Til begjæringen om fratreden avsa byretten kjennelse med slik slutning:

"Begjæringen tas ikke til følge."

KS Rasmussen Offshore AS påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett med påstand om at Freddy Alfshus m fl ikke hadde rett til å stå i stillingene mens oppsigelsessaken pågikk. Det ble som ny anførsel påberopt at plattformen "Polyconfidence" på tidspunktene for oppsigelsene ikke var registrert i norsk skipsregister, men var registrert i Panama, og at arbeidsmiljøloven derfor i det hele tatt ikke fikk anvendelse, inkludert §61 nr 4.

Lagmannsretten avsa 12 januar 1999 kjennelse med slik slutning:

"1. Byrettens kjennelse stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler KS Rasmussen Offshore AS innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse 6.000 - sekstusen - kroner til kjæremotpartene ved advokat Helle."

KS Rasmussen Offshore AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres som en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har vurdert hvorvidt arbeidsmiljøloven §61 nr 4 får anvendelse. Det er videre en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke ga den kjærende part anledning til å uttale seg om de materielle vilkår for midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven. Når lagmannsretten kom til at kravet fremsto som et krav om midlertidig forføyning, må det være en saksbehandlingsfeil at det ikke ble vurdert om byretten burde lagt dette til grunn og hvilken betydning det ville hatt for byrettens avgjørelse.

Det er fastholdt at arbeidsmiljøloven ikke får anvendelse overhodet, og dermed heller ikke §61 nr 4. Selv om arbeidsmiljøloven kap XII skulle gjelde, får ikke §61 nr 4 anvendelse. Videre er det anført at vilkårene for midlertidig forføyning er til stede.

I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:

"Prinsipalt:

1. Freddy Alfshus, Thorolf Ekeberg, Bent Th. Evensen og Rolf Arnt Knudsen har ikke rett til å stå i stillingene mens oppsigelsessak pågår.

Subsidært:

1. Byrettens og lagmannsrettens kjennelser oppheves, og begjæringen henvises til fornyet behandling for byretten, basert på at Freddy Alfshus, Thorolf Ekeberg, Bent Th. Evensen og Rolf Arnt Knudsen ikke har rett til å stå i stillingene mens oppsigelsessak pågår.

I begge tilfeller:

2. KS Rasmussen Offshore AS tilkjennes sakens omkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."

Freddy Alfshus m fl har vist til at begjæringen om fratreden er selvmotsigende. Dersom arbeidsmiljøloven §61 nr 4 ikke får anvendelse, kan kravet om fratreden ikke tas til følge fordi det mangler lovhjemmel. Det er ikke noen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten så har vurdert begjæringen i forhold til bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven. Den samme selvmotsigelse gjør seg gjeldende i kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:

"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

2. KS Rasmussen Offshore AS v/styret betaler saksomkostningene til kjæremotpartene for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 5000,-."


Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det dreier seg om et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf tvistemålsloven §404.

Utvalget bemerker innledningsvis at selv om retten tidligere har avgjort at en arbeidstaker har rett til å stå i eller gjeninntre i stilling etter arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd 1. punktum eller §61 nr 4 tredje ledd, kan arbeidsgiveren senere ta spørsmålet om fratreden opp på nytt i henhold til bestemmelsens annet ledd siste punktum, jf Rt-1989-225. Utvalget er kommet til at det samme må gjelde når spørsmålet i et tilfelle som det foreliggende tas opp igjen med den begrunnelse at bestemmelsene i §61 nr 4 ikke får anvendelse i arbeidsforholdet.

Kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg retter seg først og fremst mot lagmannsrettens saksbehandling ved at retten ikke har tatt stilling til hvorvidt arbeidsmiljøloven §61 nr 4 får anvendelse i arbeidsforholdet. Til dette skal bemerkes:

Arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd, jf også tredje ledd, etablerer en rett for arbeidstakere til å stå i stilling under sakens gang. Spørsmålet om bestemmelsene i §61 nr 4 får anvendelse i arbeidsforholdet ble besvart bekreftende av byretten, og det er denne rettsoppfatning selskapets kjæremål til lagmannsretten retter seg mot. Lagmannsretten har ikke vurdert anførslene på dette punkt, men har lagt til grunn at det i kjæremålet pretenderes at arbeidsgiveren har et krav på en midlertidig forføyning gående ut på at saksøkerne ikke har rett til å stå i stillingene, og at en slik forføyning ikke kan begrunnes ved bestemmelsen i arbeidsmiljøloven §61 nr 4, hvis den ikke kommer til anvendelse. Kjæremålet til lagmannsretten retter seg imidlertid mot det rettslige grunnlaget byretten har truffet sin avgjørelse på; det er ikke en begjæring om midlertidig forføyning som fremsettes for lagmannsretten. Det var således en feil av lagmannsretten ikke å ta stilling til den kjærende parts anførsel om at byretten uriktig har bygget på at arbeidsmiljøloven §61 nr 4 får anvendelse i arbeidsforholdet.

Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.

Den kjærende part har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kravet tas til følge. Omkostninger settes til 5 000 kroner som inkluderer rettsgebyr.

Kjennelsen er enstemmig.


S L U T N I N G :


1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Freddy Alfshus, Thorolf Ekeberg, Bent Th Evensen og Rolf Arnt Knudsen én for alle og alle for én 5.000 - femtusen - kroner til KS Rasmussen Offshore AS innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.