Rt-1983-1551
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1983-11-03 |
| Publisert: | Rt-1983-1551 (410-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 3. november 1983 i l.nr. 338 K/1983 |
| Parter: | Kamil Numan Hekimoglu (advokat Dag Brathole) mot Staten ved Justisdepartementet (regjeringsadvokaten ved advokat Ole Bjørn Støle). |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §248, §268, Tvistemålsloven (1915) §404, Fremmedloven (1956) §17 |
Kamil Numan Hekimoglu hadde anlagt sak mot staten v/Justisdepartementet med påstand om at statens vedtak om å utvise ham var ugyldig, jfr. fremmedloven §17 tredje ledd. Samtidig begjærte han midlertidig forføyning om at utvisningsvedtaket ikke skulle settes iverk før saken om vedtakets gyldighet var endelig avgjort.
Kristiansund namsrett tok i kjennelse av 24. juni 1983 begjæringen om midlertidig forføyning tilfølge under henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §248 annet ledd, jfr. §268.
Staten påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett som i kjennelse av 15. september 1983 ikke tok begjæringen tilfølge.
Lagmannsretten fant at §248 annet ledd måtte kunne benyttes overfor forvaltningsvedtak av denne type, men fant under henvisning til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i Rt-1979-366 at de nærmere vilkår for å benytte bestemmelsen ikke var tilstede i dette tilfellet.
I det videre kjæremål bemerket Høyesteretts kjæremålsutvalg:
«Lagmannsrettens kjennelse er truffet etter kjæremål og utvalgets kompetanse er derfor begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404.
Høyesterett har blant annet i avgjørelser som er inntatt i Rt-1955-953 og Rt-1979-366 lagt til grunn at tvangsfullbyrdelsesloven §248 annet ledd kan anvendes også når saksøkerens krav er av offentligrettslig karakter.
Forutsetningen for å kunne anvende nevnte bestemmelse er at det er «fare ved ophold». Når dette vilkår er oppfylt må retten skjønne over om midlertidige forføyninger skal iverksettes selv om kravet ikke er sannsynliggjort. Ved dette skjønn må det legges vekt på de konsekvenser gjennomføringen av vedtakene har for saksøkeren. På den annen side må legges vekt på de interesser staten har i å kunne gjennomføre et vedtak som dette umiddelbart, og om sikkerhetsstillelse - her for saksomkostninger - representerer en adekvat og rimelig midlertidig løsning. Det må ha betydning for vurderingen at det er spørsmål om å anvende en unntaksregel som først og fremst tar sikte på saker om formuesverdier. Det normale vilkår er at kravet sannsynliggjøres.
Lagmannsretten legger til grunn at §248 annet ledd bare kan få begrenset anvendelse i utvisningssaken. Utvalget kan ikke se at dette er en uriktig rettsoppfatning. Lagmannsrettens konkrete begrunnelse viser at den har lagt vekt på momenter som er relevante. Den konkrete vurdering kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Etter omstendighetene bør den kjærende part ikke pålegges saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.»