LF-1997-20
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-22 |
| Publisert: | LF-1997-00020 |
| Stikkord: | Bevis og bevisførsel |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Søre Sunnmøre herredsrett - Frostating lagmannsrett LF-1997-00020 K. |
| Parter: | Kjærende part: Autronica AS, Trondheim (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Schjødt AS v/h.r.advokat Gudmund Kuvås, Trondheim). Motpart: Kanstad Teknologi AS, Volda (Prosessfullmektig: Advokat Børge Jørgensen-Dahl, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Nina Mår Tapper, lagdommer Randi Grøndalen, lagdommer Mats Stensrud |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §197, §248, §407, §468 |
Saken gjelder om dokumentfremleggelse er i strid med tvistemålsloven §197.
Ved stevning av 9. februar 1995 reiste Autronica AS (Autronica) sak for Søre Sunnmøre herredsrett mot Kanstad Teknologi AS (Kanstad) med krav om opphevelse av voldgiftsdom av 5. desember 1994, hvoretter Autronica ble dømt til å erstatte Kanstad kr 9.750.000,- etter brudd på lisensavtale. De anførte ugyldighetsgrunner er tvistemålsloven §468 nr 3 og §468 nr 5 jf §407 nr 6. Kanstad tok til motmæle.
Autronica har bl.a. oppgitt flere vitner med status som privat sakkyndig, jf tvistemålsloven §248. Ved prosesskrift av 10. mai 1995 presenterte Autronica følgende fire utenrettslige erklæringer:
1. Evaluering av konsept for spektroskopisk basert branndetektor
Forfatter og faglig ansvarlig: Svein Winther, SINTEF
Datert: 13. juni 1995
2. Forsøksplan for levetidstesting av IR-kilde
Forfatter: Stian Lydersen og Anne Lise Dons, SINTEF
Datert: 8. juni 1995
3. CO-basert branndetektor
En vurdering av systemtekniske parametre og kostnader for elektronikkenhet
Forfatter: Johan Vannebo, Stentofon AS
Datert: 6. juni 1995
4. Konseptvurderinger - Mekanikk- - CO-basert branndetektor
Forfatter: Kjell M. Vangstad, IPS
Datert: 9. juni 1995
Kanstad motsatte seg fremleggelse under henvisning til tvistemålsloven §197. Den 14. september 1995 besluttet Søre Sunnmøre herredsrett ikke å tillate erklæringene fremlagt. Autronica påkjærte beslutningen til Frostating lagmannsrett som den 20. juni 1996, under dissens, stadfestet herredsrettens beslutning.
Ved prosesskrift av 28. juni 1996 fremla Autronica reviderte utgaver av de fire nevnte erklæringene.
Søre Sunnmøre herredsrett avsa den 12. desember 1996 beslutning om å nekte fremleggelse av de reviderte erklæringene.
Autronica AS har i rett tid påkjært beslutningen til Frostating lagmannsrett og har i det vesentlige anført:
Det foreligger feil ved herredsrettens rettsanvendelse. Det vises til at herredsretten har lagt til grunn at erklæringer fra privatengasjert sakkyndig utelukkende kan inneholde talloppstillinger, tekniske beregninger m.v. Det følger av lagmannsrettens kjennelse av 20. juni 1996 og gjeldende rett for øvrig at den sakkyndige i saker, hvor det er et klart behov for en skriftlig redegjørelse om kompliserte spørsmål av teknisk art, ikke er begrenset til å fremlegge utelukkende talloppstillinger, tekniske beregninger m.v. Det vises til Rt-1968-110 hvor hele skatteinspektørens rapport om etterberegning av omsetningsavgift ble tillatt fremlagt. Når det gjelder spørsmålet om subjektiv vurdering av selve tvistegjenstanden vises til Rt-1991-411 og Rt-1991-1240.
Det avgjørende er om det foreligger subjektive vurderinger av tvistegjenstanden i rapporten. Den kjærende part kan ikke se at det foreligger slike vurderinger.
Erklæringene er uten subjektive bemerkninger om Kanstads teknologi. Det er riktignok satt inn en del tekniske forutsetninger for de konklusjoner de sakkyndige trekker. Motparten står selvfølgelig fritt på bevissiden til å bestride disse forutsetningene som overhode ikke har noe med subjektive vurderinger å gjøre. Det finnes ikke i noen av rapportene uttalelser av positiv eller negativ karakter når det gjelder nevnte teknologi. Rapportene er for øvrig fulle av tekniske og matematiske beregninger som er plassert i stoffet på en slik måte at de vil være meget vanskelig å forstå, uten at den sakkyndige har gitt uttrykk for sine forutsetninger.
Autronica AS har nedlagt slik påstand:
«Samtlige 4 erklæringer tillates fremlagt.»
Kanstad Teknologi AS har i det vesentlige anført:
Annen utgave av de sakkyndiges erklæringer er ikke vesentlig endret i forhold til første utgave og lagmannsrettens forrige kjennelse.
De sakkyndige erklæringene er basert på subjektivt valgte forutsetninger som man forsøker å vise med nødvendighet vil føre til at alt det Autronica i lisensavtalen forespeilet Kanstad om produkter, var teknisk/økonomisk umulig. Konklusjonen er lagt inn i de subjektive premissene.
Det fastholdes derfor at ingen av rapportene kan fremlegges da de fortsatt er i vesentlig strid med tvistemålsloven §197 jf lagmannsrettens kjennelse av 20. juni 1996.
Kanstad Teknologi AS har nedlagt slik påstand:
«Søre Sunnmøre herredsretts beslutning av 12/12 1996 stadfestes.»
Lagmannsretten har kommet til samme resultat som herredsretten:
I kjennelse avsagt 20. juni 1996, inntatt i Rt-1996-1008, behandlet Høyesteretts kjæremålsutvalg spørsmålet om retten til å fremlegge utenrettslige erklæringer avgitt av en privatengasjert sakkyndig, som skal forklare seg som vitne, jf. tvistemålsloven §248 og tvistemålsloven §197. Fra kjennelsen side 1009 siteres:
«Forbudet i §197 mot fremleggelse av utenrettslige forklaringer eller erklæringer uten motpartens samtykke gjelder også - slik det fremgår både av ordlyden og av forarbeidene - for uttalelser avgitt av sakkyndige som ikke er oppnevnt av retten. Slike sakkyndige forklarer seg som vitner, jf tvistemålsloven §248. Etter §197 er det ikke adgang til uten motpartens samtykke å fremlegge deres skriftlige uttalelser for retten. Når et vitne skal forklare seg om i kompliserte spørsmål, f.eks. av teknisk eller økonomisk karakter, vil det i mange tilfelle kunne være praktisk at det legges frem en skriftlig utredning fra vitnet på forhånd. Det vil lette tilegnelsen av vitnets muntlige forklaring, og det vil gi retten og partene bedre anledning til å forberede mulige spørsmål til vitnet. Loven etablerer imidlertid ikke noen særregel for slike tilfelle; forbudet i §197 gjelder også hvor en skriftlig uttalelse tilsiktes etterfulgt av en muntlig forklaring for retten. En annen sak er at det i slike tilfelle ofte gis samtykke til fremleggelse. Rettspraksis har imidlertid gjort en modifikajson i dette utgangspunktet. Når en utenrettslig erklæring fra et vitne må anses som et hjelpedokument for vitnets forklaring for retten, kan det under visse forutsetninger fremlegges uten hinder av tvistemålsloven §197, jf Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelser i Rt-1991-851, Rt-1991-922 og Rt-1993-660. En slik adgang til fremleggelse forutsetter imidlertid - slik det fremgår av de nevnte avgjørelser - at det er tale om et rent hjelpedokument, som bare har betydning så langt det følges opp av en forklaring. Dersom et hjelpedokument også inneholder subjektive vurderinger og argumentasjon, kan det ikke legges frem uten motpartens samtykke, jf Rt-1991-1240 og Rt-1991-1411. Det kan diskuteres om disse begrensningene er hensiktsmessig, men de må anses for å følge av loven og praksis.»
Etter lagmannsrettens oppfatning er samtlige fire erklæringer, som er fremlagt i angjeldende sak, uttalelser som står på egne ben og som vil kunne tillegges bevisbetydning uavhengig av den privatengasjerte sakkyndiges senere vitneforklaring. De er heller ikke frie for subjektive vurderinger. Det vises til de konklusjoner de sakkyndige trekker i avslutningen av sine erklæringer. Etter lagmannsrettens vurdering innebærer slike konklusjoner også subjektive vurderinger, bl.a. av mulige årsakssammenhenger. Det fremstår som lite tvilsomt for lagmannsretten at erklæringene ikke utelukkende er hjelpedokument for vitneforklaringene for retten. Erklæringene fremstår nærmere som selvstendige grunnlagsdokumenter for rettens vurdering av tvistetemaet i saken.
Autronica har i kjæremålet beskrevet en rekke tekniske sider ved de sakkyndige erklæringene. Lagmannsretten finner ikke grunn til å komme nærmere inn på disse. Det avgjørende for å nekte dokumentene fremlagt er, som nevnt, at de vil kunne tillegges bevisbetydning uavhengig av de sakkyndiges senere vitneforklaring.
Saksomkostninger er ikke påstått.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Herredsrettens beslutning stadfestes.