Rt-1991-922
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-08-23 |
| Publisert: | Rt-1991-922 (339-91) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Bevis |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 400 K/1991, jnr. 230/1991 |
| Parter: | Harald Ellefsen (advokat Hans Stenberg-Nilsen) mot Christian Fredrik Petersen (advokat Harald Hjort). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §197, §251, §404 |
Ved stevning av 1. desember 1987 til Oslo byrett reiste Christian Fr. Petersen sak mot Harald Ellefsen og Bjørn Vetle Olsen (nå hans dødsbo) med påstand om utbetaling av kr. 4.000.000,- mot tilbaketransport av 180 000 aksjer i A/S Avanti, samt påstand om at Bjørn Vetle Olsen skulle betale kr. 680.000,-. Kravene bygget på at de saksøkte hadde gitt misvisende opplysninger i forbindelse med Christian Fr. Petersens kjøp av aksjer i A/S Avanti. Saken er i byretten forent med den erstatningssak som Christian Fr Petersen har anlagt mot SuCo A/S som følge av uriktige og misvisende opplysninger i emisjonsprospektet i Avanti A/S. Høyesteretts kjæremålsutvalg har i sak lnr. 403 K/1989, inntatt i Rt-1989-1053, behandlet spørsmål om plikten til å fremlegge skriftlige bevis i saken. Under den videre saksforberedelse besluttet byretten 1. november 1990 ikke å oppnevne regnskapssakkyndig, at bilag 2-5 og 12 til prosesskrift av 1. juni 1990 fra Christian Fr. Petersen skulle tas ut av saken, at SuCo A/S ikke pliktet å fremlegge omarbeidede kontoutskrifter for 1985 vedrørende Avanti A/S, Harald Ellefsen og Bjørn Vetle Olsen basert på bokføringsdato og i bilagsnummerorden samt at SuCo A/S heller ikke pliktet å fremlegge kontoutskrifter for 1984.
Christian Fr. Petersen påkjærte byrettens beslutning, unntatt for spørsmålet om å oppnevne regnskapssakkyndig, til Eidsivating lagmannsrett. Harald Ellefsen, Bjørn Vetle Olsens dødsbo og SuCo A/S tok til motmæle, men ved lagmannsrettens kjennelse av 28. februar 1991 er kjæremålssaken mellom Christian Fr. Petersen og Bjørn Vetle Olsens dødsbo hevet.
Lagmannsretten avsa 1. mars 1991 kjennelse med slik slutning:
"1. Bilag 2-5 og 12 til prosesskrift av 1. juni 1990 tas ikke ut av saken.
2. SuCo A/S pålegges å legge frem kontoutskrifter for Avanti A/S og Harald Ellefsen for 1984.
3. Byrettens beslutning stadfestes når det gjelder kravet om fremleggelse av omarbeidede kontoutskrifter for 1985.
4. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke."
Harald Ellefsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse, slutningens pkt 1, 2, og 4, til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Når det gjelder pkt 1 er det anført at lagmannsretten har anvendt tvistemålsloven §197 feil. Det kan ikke være riktig at en part under en skriftlig saksforberedelse skal kunne fremlegge erklæringer utarbeidet til supplement og bruk for den muntlige forklaring vedkommende part senere tenker å gi under hovedforhandlingen. Dette vil i tilfelle innebære en innsnevring av muntlighetsprinsippet. At det i visse tilfelle kan være praktisk at oppnevnte sakkyndige utarbeider erklæringer og hjelpedokumenter til støtte for sin senere forklaring, kan ikke uten videre tas til inntekt for at det samme bør gjelder for ordinære partsforklaringer.
Når det gjelder pkt 2 er det anført at lagmannsretten ikke på tilstrekkelig grundig måte har redegjort for hvorfor kontoutskriftene for 1984 har betydning som bevis i relasjon til om det er gitt uriktige opplysninger om aksjeverdien høsten 1985, jf tvistemålsloven §251 nr. 2. Det må være innlysende at jo lenger man fjerner seg fra tidspunktet høsten 1985, jo mindre betydning vil tallopplysninger vedrørende aksjetransaksjoner være av interesse for det tvistetema saken gjelder.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Bilag 2-5 og 12 til prosesskrift av 1. juni 1990 tas ut av saken.
2. Kontoutskrifter for Avanti A/S og Harald Ellefsen for 1984 skal ikke kreves fremlagt.
3. Christian Fr. Petersen tilpliktes å betale saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg til Harald Ellefsen."
Christian Fr Petersen har i tilsvaret gjort gjeldende at lagmannsretten ikke har tolket tvistemålsloven §197 feil. Det er ikke i strid med bestemmelsen at legges frem hjelpedokumenter til støtte for partsforklaring og forklaring fra relevante vitner, jf kjæremålsutvalgets kjennelse, lnr. 145 K/1990. Når det gjelder pkt 2 har lagmannsretten lagt til grunn at kontoutskriftene for 1984 er aktuelle bevis. Begrunnelsen for dette standpunkt er tilstrekkelig.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Kjæremålet forkastes."
SuCo A/S har ikke påkjært lagmannsrettens kjennelse, men har inngitt prosesskrift hvor selskapet har gitt uttrykk for at det ikke har ytterligere bemerkninger, og at det ikke nedlegger påstand.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er derfor begrenset etter tvistemålsloven §404.
Vedrørende kravet om at bilag 2-5 og 12 til prosesskrift av 1. juni 1990 skal tas ut av saken, uttaler lagmannsretten:
"Bilagene er utarbeidet av Ellefsen med noe sakkyndig bistand og er basert på regnskaper fra Avanti A/S utlevert fra dets konkursbo. Bilagene omfatter oversikter over Ellefsens og Olsens transaksjoner med Avanti A/S, deres mellomværende med selskapet i 1985, selskapets aksjeportefølje pr. 1. juli 1985, utviklingen av selskapets aksjekapital i 1985 og oversikt over bokført kostpris på selskapets aksjeportefølje. Selv om bilagene i prosesskriftet av 1. juni 1990 er angitt å være bevis, er dette senere beriktiget av Ellefsen, og lagmannsretten finner at bilagene bare inneholder opplysninger om sakens faktum Petersen under sin partsforklaring skal forklare seg om og er til belysning av denne forklaring. Lagmannsretten legger til grunn at fremleggelsen av bilagene er gjort med et slikt formål. Dokumentene rammes da ikke av tvistemålsloven §197. Det vises til Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentarer, bind II side 38."
Det bemerkes at det på flere steder i det siterte er skrivefeil i det det står Ellefsen i stedet for Petersen.
Utvalget forstår lagmannsrettens begrunnelse slik at de aktuelle bilag gir forskjellige oppstillinger basert på allerede foreliggende regnskaper, og at disse bilagene ikke skal tjene som bevis i saken, men utelukkende skal være rene hjelpedokumenter ved Petersens partsforklaring. Utvalget kan ikke se at det beror på noen uriktig tolking av tvistemålsloven §197 at dokumentene da er tillatt fremlagt. Bevisbedømmelsen og den konkrete lovanvendelse kan utvalget ikke prøve. Vedrørende lovtolkingen viser utvalget til kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg lnr. 145 K/1990. Den avgjørelsen gjaldt fremleggelse under saksforberedelsen av talloppstillinger som skulle benyttes som rene hjelpedokumenter ved vitneforklaring. Fremleggelsesadgangen kan ikke være snevrere for slike hjelpedokumenter som skal benyttes ved partsforklaringer.
Vedrørende kravet om fremleggelse av kontoutskrifter for 1984 uttaler lagmannsretten:
"Spørsmålet om kontoutskriftene for 1984 har betydning som bevis, jfr. tvistemålsloven §251 nr. 2, må vurderes i forhold til de krav og anførsler den kjærende part har fremmet. Under henvisning til de anførsler lagmannsretten på side 11 viser til i sin kjennelse av 7. juli 1989, kan det ikke sees at kontoutskriften for 1984 har noen mindre bevisverdi enn kontoutskriften for 1985 for de krav og anførsler Petersen gjør gjeldende. Han har derfor krav på at kontoutskriftene legges frem. Det må imidlertid gjøres samme begrensning i fremleggelsesplikten som lagmannsretten bestemte i kjennelsen av 7. juli 1989. Fremleggelsesplikten begrenses også til å omfatte utskriften slik den kan kjøres ut på SuCos dataanlegg."
Utvalget bemerker at lagmannsretten har tatt et riktig rettslig utgangspunkt ved sin vurdering når det uttales at spørsmålet om kontoutskriftene har betydning som bevis må vurderes i henhold til de krav og anførsler parten har fremmet. Det fremgår at retten konkret har vurdert om disse dokumentene vil ha bevisverdi i saken, bl.a. gjennom sammenligningen med kontoutskriftene for 1985. Den begrunnelse som er gitt er tilstrekkelig. Den konkrete vurdering kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet har vært forgjeves. Christian Fr Petersen har krevet seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 1.800,-. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Harald Ellefsen til Christian Fr. Petersen 1.800,- - attenhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.