Hopp til innhold

LG-2000-1122

Fra Rettspraksis


Instans: Gulating lagmannsrett - Dom
Dato: 2000-11-23
Publisert: LG-2000-01122
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Bergen byrett nr. 99-00050 M/03 - Gulating lagmannsrett LG-2000-01122 M.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Ellen Cathrine Greve, Bergen) mot A (Forsvarer: Advokat Ellen Moen, Oslo).
Forfatter: Lagdommer Njøsen. Lagdommer Martinsen. Sorenskriver Isaksen, fire meddommere
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, §54, §60, §62, §63, §64, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Legemiddelloven (1992) §24, §31


Saken gjelder begrenset anke i straffesak.

Bergen forhørsrett avsa den 30. mai 2000 dom med slik slutning:

«A, f. *.*..1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd, legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, 1. punktum, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd og §64 første ledd, som en fellesstraff med Bergen byretts dom av 08.04.1999, jf. straffeloven §54 nr. 3 til fengsel i 2 - to - år. I straffen fragår 103 - etthundreogtre - dager for utholdt varetekt.»

Sakforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.

Domfelte har anket over lovanvendelsen hva gjelder domfellelsen for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd. Han mener at hans befatning med 18,953 gram heroin med styrkegrad på 19 % ikke er en grov narkotikaforbrytelse og skal alene henføres under straffeloven §162 første ledd. Han mener også at den utmålte straff er for streng.

Påtalemyndigheten har gjort gjeldende at anken bør forkastes.

Lagmannsretten skal bemerke:

Lagmannsretten finner at anken over lovanvendelsen ikke kan føre frem, men at straffen bør nedsettes.

Når det gjelder lovanvendelsen skal lagmannsretten bemerke at det i utgangspunktet vil bero på en totalvurdering hvorvidt et forhold skal henføres under annet ledd i straffeloven §162. Momenter ved denne vurdering vil blant annet være stoffets renhetsgrad, vederlagets størrelse og overdragelsessituasjonen, jf. blant annet avgjørelse inntatt i Rt-1986-219 (særlig side 220).

I nærværende sak legger lagmannsretten til grunn som bevist at domfelte på tidspunktet for ervervet av den heroinmengde som beskrevet i siktelsens post I, selv var heroinavhengig. Lagmannsretten legger videre til grunn at ervervet var til eget bruk. Ytterligere anses bevisført at domfelte forut for ervervet reiste til Oslo sammen med sin kjæreste med det formål å skulle kjøpe klær. Relativt tilfeldig fikk han imidlertid kontakt med en person av afrikansk opprinnelse, som deretter overdro ham det kvantum heroin som saken gjelder. Kjøpesummen var kr 6.000,-.

Innholdet av heroinbase er bestemt til 19 %. Selv om det er tale om et stoff med en renhetsgrad noe under det normale er det likefullt heroin av en slik styrke som sammenholdt med kvantumet blir å subsummere som grov narkotikaforbrytelse, jf. straffeloven §162 annet ledd.

Det alvorligste forholdet ved straffutmålingen er det forhold som beskrives i siktelsens post I. For øvrig er domfelte kjent skyldig i lovovertredelser av mindre omfang. Lagmannsretten ser det slik at forhørsrettens straffutmåling ligger noe i overkant av det etablerte straffutmålingsnivå slik dette sees nærmere beskrevet i Høyesteretts straffutmålingspraksis i saker av lignende karakter. Det vises til kvantumets størrelse, stoffets renhetsgrad og domfeltes befatning med dette. Lagmannsretten viser i denne sammenheng til avgjørelser inntatt i Rt-1999-33 og side 1329.

Ved straffutmålingen har lagmannsretten i formildende retning særlig sett hen til at domfelte har blitt heroinavhengig som følge av medikamentbruk i tilknytning til en krigsskade i 1991.

For øvrig bemerker lagmannsretten at vilkårene for felles straff i medhold av straffeloven §54, nr. 3 foreligger. Etter dette fastsettes straffen til ubetinget fengsel i 1 år og 6 måneder, hvorfra kommer 207 dager for utholdt varetektsarrest, jf. straffeloven §60.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I forhørsrettens dom gjøres denne endring:

Straffen fastsettes til ubetinget fengsel i 1 år og 6 måneder, hvorfra går 207 dager for utholdt varetektsarrest, jf. straffeloven §60.

Dommen ble avsagt i rettsmøte mens domfelte var til stede. Han ble gjort kjent med adgangen til bruk av rettsmidler, frister og fremgangsmåte. Han vedtok dommen på stedet.