LH-2000-360
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-09-18 |
| Publisert: | LH-2000-00360 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Troms herredsrett nr. 99-1888 - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00360. Anke forkastet av Høyesterett HR-2000-01259. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A. |
| Forfatter: | Lagdommer Inger Lyng, rettens formann. Lagdommer Synnøve Nordnes. Ekstraordinær lagdommer Willy Haugli. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, Veitrafikkloven (1965) §3, §52, §53, §54, §62, §31 |
A var tiltalt for overtredelse av straffeloven §239 og vegtrafikkloven §3. Ved Hålogaland lagmannsretts dom av 18 september 2000 ble han frifunnet. 199dllførste straffalternativ for ved bruk av motorvogn ved uaktsomhet å ha forvoldt en annens død.
Grunnlag er følgende forhold:
Tirsdag 13. juli 1999 ca kl. 1100 i Xgata i Y, kjørte han en Case International Maxxum traktor med kjennemerke - - - med en Weckmanin Kon Oy tilhenger med kjennemerke - - - på tur sørover. Da han nærmet seg et skiltet og avmerket gangfelt utenfor Xgata nr. 58/60 ved Y Boligbyggelag, var han ikke tilstrekkelig aktsom idet han ikke ble oppmerksom på B, f. *.*..49, som var i ferd med å krysse gangfeltet fra hans venstre side, med den følge at B ble påkjørt. I sammenstøtet ble B påført slike skader at hun døde senere samme dag.
II.
Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3 første ledd
for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt under post I, kjørte han den der nevnte traktor med tilhenger. Han var ikke tilstrekkelig aktpågivende og varsom da han nærmet seg skiltet og avmerket gangfelt idet han ikke ble oppmerksom på B, f. *.*..49, som var i ferd med å krysse gangfeltet fra hans venstre side. Han kjørte på B som senere samme dag døde på grunn av de skadene hun ble påført ved sammenstøtet.
Straffeloven §62 første ledd får anvendelse.
Nord-Troms herredsrett avsa 8 mars 2000 dom med slik slutning:
«A, født *.*..62, dømmes for overtredelse av straffeloven §239 første straffalternativ og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til fengsel i 120 dager, som i medhold av straffeloven §52 - §54 gjøres betinget med en prøvetid på to år.»
A har anket, prinsipalt over bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet samt mot saksbehandlingen. Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning 18 mai 2000 ble bevisanken henvist.
Ankeforhandling ble avholdt i Tromsø 24 og 25 august 2000. Tiltalte møtte og ga forklaring. Han nektet straffeskyld etter tiltalen. Aktor påsto tiltalte dømt i overensstemmelse med tiltalen til en straff av fengsel i 120 dager, samt ileggelse av saksomkostninger.
Det ble avhørt ni vitner, hvorav ett var nytt for lagmannsretten. Faggruppeleder ved Tromsø trafikkstasjon, Arild Thrane Sandnes, avga forklaring som sakkyndig vitne, gjennomgikk rapport og svarte på spørsmål. Det ble foretatt rekonstruksjon på åstedet med vitnene tilstede. Dokumentasjon og øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten skal bemerke:
Saken gjelder påkjørsel med traktor i Xgata i Y sentrum. Påkjørselen inntraff da B skulle krysse gata fra øst mot vest.
Xgata er to-vegskjørt, kjørebanene er market med gul midtstripe. Ved ulykkesstedet ligger mot øst en forretningsgård, med butikk og verksted for elektrikerfirma J M Hansen. Butikken har inn/utgangsdør mot Xgata. På fortausplan er det parkering for bedriftens biler, vinkelrett inn mot huset. Utenfor disse, men på gateplan i kjørebanens lengderetning, parkeres ofte biler som foretar av- og pålessing fra forretningen eller verkstedet. Lagmannsretten kommer nærmere tilbake til dette.
Mot vest ligger en større forretningseiendom, Xgata 58/60. Det er parkeringsplasser for biler på et inntrukket område av vegbanen foran bygget. Rett nord for bygget og vinkelrett på Xgata er inn- og utkjørsel og fot-gjengeradkomst til underjordisk parkeringsanlegg med 900 plasser, og det samme for parkeringsplasser på eiendommen Xgata 64-72 med ca 40 plasser. Fra smuget nord for JM Hansens bygg og til tunnelinnslaget er det oppmerket gangfelt. Feltet går i nordlig retning.
Den traktor tiltalte kjørte hadde fastmontert skuffe foran og tilkoblet to-akslings henger. Av oppmålinger foretatt av politiet umiddelbart etter ulykken fremgår at det fra fronten på traktoren til fremre kant på skuffen var to meter. Nedre kant av skuffen, som hadde omlag samme bredde som traktoren, var 0,64 meter over gatenivå. Skuffen ble holdt oppe av løftearmer, montert på hver side av traktoren. Høyeste punkt på løftearmene ble målet til 1,80 meter over gatenivå. Kjøretøyet hadde en total lengde på 12 meter. Traktoren var utstyrt med kjørespeil. Utsikten fra førerhytten var god, slik at føreren hadde god oversikt - både fremover og til sidene. Skuffen, løftearmene og det vertikale eksosrøret i fronten gjorde imidlertid at sikten ble begrenset og tildels hindret i områdene nær inntil traktoren på begge sider.
Tiltalte har forklart at han rett før ulykken hadde stoppet på rødt lys i krysset Xgata/- - gate og kjørte videre sørover som første kjøretøy ut av krysset. Tiltalte anslo farten til å være ellom 25 og 30 km/t. Da han nærmet seg fotgjengerfeltet, ble han oppmerksom på en gruppe fotgjengere som kom ut fra tunnelinnslaget på hans høyre side. Han har forklart at han ubevisst må ha forsikret seg om at disse ville bli stående på fortauet og vente til traktoren hadde passert. Tiltalte foretok ikke oppbremsing ved fotgjengerfeltet. Han kan ikke huske å ha lagt merke til om det befant seg noen fotgjengere på hans venstre side av gangfeltet ved JM Hansens bygg.
Tiltalte har forklart at han, etter å ha passert fotgjengerfeltet, oppfattet en bevegelse ved utkanten av skuffen på venstre side. Han merket ingen ting på traktoren. Han så deretter i speilet at det lå en person i vegbanen bak traktoren. Han stoppet da umiddelbart.
Det var flere personer til stede i området da ulykken skjedde. Disse har forklart seg om sine observasjoner. Tilsynelatende gir disse en noe ulik oppfatning av situasjonen. Når det gjelder Bs bevegelser umiddelbart før ulykken, kan det legges til grunn at hun må ha kommet ut i Xgata via smuget nord for JM Hansens bygg. Vitnene har imidlertid ikke sammenfallende oppfatning av om hun startet kryssing av Xgata langs fotgjengerfeltet eller beveget seg sørover langs Xgata før hun skrådde over.
Vitnet C, som kjørte bilen bak traktoren i en avstand av ca 10 meter da sammenstøtet skjedde, har forklart at han så en dame som befant seg i gangfeltet ved JM Hansen og var iferd med å krysse gata. C hadde reagert på at traktorføreren ikke satte ned farten og sluttet av dette at han umulig kunne har sett vedkommende. Han var også sikker på at dette var samme person som umiddelbart etter ble truffet av traktoren.
Vitnet D har forklart at hun gikk sørover Xgata mot gangfeltet på østsiden, dvs venstre side i forhold til tiltaltes posisjon, og at hun var stanset opp for å krysse gaten etter at traktoren hadde passert. Mens hun sto og ventet kom en dame springende ut i vegbanen sør for D. Påkjørselen inntraff umiddelbart etter at D hadde registrert damen. Det har ikke vært mulig for D å huske om damen kom langs bygget, om hun kom ut mellom eventuelle parkerte biler, eller om hun passerte D i gangfeltet. D mente likevel at hun var sør for D og således utenfor oppmerkingen. D så at vedkommende ble kastet opp i luften av sammenstøtet. Hennes umiddelbare tanke var at vedkommende hadde forsøkt å krysse gata foran traktoren, men at hun ikke hadde vært rask nok.
Vitnet E som sto på fortauet utenfor Xgata 58/60, har forklart at det i tillegg til de bilene som var parkert utenfor JM Hansen inn mot bygget, var minst to større varebiler utenfor JM Hansen. Disse sto på langs av kjøreretningen utenfor de innerste bilene. Den nordligste bilen sto et stykke ut i kjørebanen. Etter Es forklaring kom B løpende ut mellom de parkerte bilene et stykke sør for gangfeltet og skrådde over Xgata med kurs for det fortauet hvor E befant seg.
Vitnet F, som befant seg i lokalene til JM Hansen, men ikke så selve ulykken, har forklart at det på det aktuelle tidspunkt var parkert en større varebil på langs av kjøreretningen utenfor bedriftsbilene. Denne bilen sto omtrent utenfor butikkinngangen. F kan ikke huske om det sto en annen bil nord for denne i lengderetningen.
Vitnene G og H befant seg sammen med tre andre personer i samme selskap på fortauet ved tunnelinnslaget. G har forklart at hun sto i gangfeltet og ventet på klar bane da traktoren passerte. I følge Gs forklaring hadde hun øyenkontakt med traktorføreren idet denne passerte henne. G har også forklart at hun da registrerte at det befant seg en annen person ved gangfeltet på motsatt side. G kan ikke si om dette var samme person som senere ble påkjørt. G forklarte også at hun, umiddelbart etter ulykken observerte en gammel dame - vitnet D - på motsatt side, stående et stykke nord for gangfeltet.
Vitnet H, som er dansk statsborger, møtte ikke i ankeforhandling. Hennes politiforklaring ble lest opp. Av denne fremgikk at hun sto på fortauet sør for G og så B som var iferd med å krysse gaten. H så også at hun ble truffet av traktoren. G har forklart at H da skrek til og at hun registrerte dette skriket omtrent umiddelbart da kjøretøyet var i ferd med å kjøre ut av gangfeltet.
Funn og oppmåling på åstedet kort tid etter at ulykken var inntruffet viste at B var blitt liggende i sørgående kjørebane, 15 meter sør for fotgjengerfeltet. Det er ikke klarlagt om B ble truffet av området midt på traktorskuffen eller av kanten av denne. Vitnet C som kjørte bak traktoren, har forklart at han så henne komme frem bak traktoren og at hun derfor kan ha blitt liggende mellom traktorens hjulpar. Vitnet E har forklart at han så at hun ble truffet av kanten på skuffen, ble slengt inn mot denne og så i bakken.
Ut fra vitneforklaringene er det ikke mulig entydig å fastslå hvor hun befant seg da hun ble truffet. Ved sammenstøtet må hun ha blitt kastet i traktorens fartsretning. Det er ikke foretatt målinger av hvor lang strekning dette kunne dreie seg om. Tiltalte har forklart at han holdt en fart av 25-30 km/t og retten legger dette til grunn.
Lagmannsretten har ikke sammenfallende oppfatning av hendelsesforløpet og hvor B befant seg da hun ble påkjørt.
Ekstraordinær lagdommer Haugli legger vekt på forklaringene fra vitnene C, G og H som uttalte at B, som var kommet ut av smuget nord for JM Hansens bygg, startet kryssingen av gaten i gangfeltet. Haugli legger vekt på vitnenes forklaring om at de observerte henne på den siden av gata før traktoren passerte gangfeltet foran dem rett før påkjørselen. Vitnet C hadde ligget bak traktoren fra innkjøringen på Ybrua, over brua, gjennom Xgata, over krysset Xgata/- - -gate og frem til situasjonen med fotgjengeren oppsto. Vitnet C har 25 års erfaring som drosjesjåfør med trening i å lese trafikkbilder, og hans forklaring fremtrer som pålitelig. Han så B krysse gata og ble forskrekket over at traktoren ikke stoppet før langt fremme forbi gangfeltet. C svingte selv inn til siden utenpå parkerte biler i veilommen på høyre side, og hoppet ut idet han forsto at noe måtte hende med fotgjengeren. Idet han hoppet ut av sin egen bil, kom B til syne i gaten bak traktoren. Denne forklaringen er forenlig med forklaringene fra G og H. At B ble liggende 15 meter sør for gangfeltet etter påkjørselen, skyldes at hun ved begynnelsen av gangfeltet, som skrår til høyre mot tunnelinngangen, selv skrådde til venstre ut av gangfeltet for å krysse gaten mot arbeidsplassen i Xgata 48. Haugli legger vekt på politiets tekniske gransking av traktoren hvor de mener å ha funnet spor i forkant av traktorskuffen, noe som tyder på at hun har blitt truffet av, og først bikket inn i skuffen, og deretter puffet fremover. Hun har i de bevegelsene fått de medisinsk påviste skader i hoderegionen og i kroppen. Ved denne påkjørselen, hvor traktoren hele tiden har vært i bevegelse fremover uten oppbremsing, inntil traktorføreren oppdaget B liggende i kjørebanen bak tilhengeren, er B ført fremover før hun faller til ro på gata. B kan ikke, som forklart av vitnet E, ha løpt på traktoren på siden av skuffen. Hun måtte da ha blitt dyttet til siden og ha ramlet over ende. Et slikt hendelsesforløp er lite forenlig med de skader som er påvist ved obduksjonen. Det må også vises til at Es vitneprov første gang ble avgitt flere månder etter ulykken.
Lagdommerne Lyng og Nordnes finner at B har kommet ut i Xgata ved gangfeltet nord for JM Hansens bygg. Det kan også legges til grunn at B gikk fort ut i gata og fortsatte noe på skrå mot sørvest til hun ble truffet ca 8 - 10 meter sør for gangfeltet. Etter disse dommernes syn er det samsvar mellom forklaringen fra D og E på dette punkt. Det legges også vekt på Gs forklaring som plasserer B i umiddelbar nærhet av gangfeltet, maksimalt 8-10 meter sør for dette. Disse vitnene sto i ro. G og D ventet på at gangfeltet skulle bli klart. Vitnene hadde en bedre oversikt over situasjonen enn C som befant seg kjørende i sin bil. Det er ikke holdepunkter for annet enn at B ble truffet av ytterkanten på skuffen og kastet fremover i kjøreretningen til hun ble liggende 15 meter fra gangfeltet.
Meddommerne - -, - -, - - og - - deler i det vesentlige den bevisvurdering Lyng og Nordnes har, men legger til grunn at B, da hun gikk sørover var skjult av parkerte biler før hun plutselig kom ut i kjørebanen. Særlig vektlegger disse meddommerne at det sto biler parkert langs kjøreretningen, tildels ute i kjørebanen.
Ved vurderingen av om tiltalte har overtrådt aktsomhetsnormen i straffebestemmelsen etter tiltalen, skal det faktum som er gunstigst for tiltalte legges til grunn så langt det er bevismessig dekning for dette.
Det stilles krav til bilføreres hensynsfullhet og påpasselighet under kjøring. Aktsomhetsnormen er den samme etter vegtrafikkloven §3 som etter straffeloven §239 første straffalternativ. I begge tilfeller rammes også ubevisst uaktsomhet og ingen av bestemmelsene krever grov uaktsomhet for å komme til anvendelse. Etter vegtrafikkloven §3 er det imidlertid tilstrekkelig at den utviste uaktsomhet dekker farefremkallelsen. Uaktsomhet etter straffeloven §239 må referere seg til dødsfølgen.
Tiltalte har forklart at han ikke var oppmerksom på at B var iferd med å krysse Xgata da han kom kjørende. Spørsmålet blir om tiltalte i den konkrete situasjon kan bebreides for manglende oppmerksomhet.
Lagmannsrettens flertall, de fire meddommerne, har kommet til at tiltalte må bli å frifinne.
Etter bevisvurderingen finner flertallet at B plutselig og raskt kom ut i kjørebanen etter at tiltalte hadde passert gangfeltet. Tiltalte hadde meget moderat hastighet og kjøretøyet var av en slik beskaffenhet at det var umulig for fotgjengere ikke å registrere det. Det kan vanskelig bebreides tiltalte at han etter å ha kjørt forbi gangfeltet hadde sin oppmerksomhet rettet fremover. I den utstrekning en fotgjenger, som må ha befunnet seg bak varebiler som sto parkert i kjørebanen - uten å se seg for, i full fart og utenfor oppmerket gangfelt - tar sjansen på å krysse en trafikkert sentrumsgate, vil fotgjengerens egen uaktsomhet være den dominerende årsaken til ulykken. Hendelsesforløpet fremstår som et hendelig uhell som tiltalte ikke kan bebreides for.
Lagmannsrettens mindretall, lagdommerne Lyng og Nordnes og ekstraordinær ladommer Haugli, finner at tiltalte ikke har overholdt aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven §3 og dermed heller ikke etter straffeloven §239. Selv om påkjørselen ikke fant sted i gangfeltet, må det også i området i umiddelbar nærhet av et gangfelt påregnes at fotgjengere plutselig kan dukke opp. Det er på det rene at tiltalte ikke hadde full oversikt over trafikkbildet da han nærmet seg gangfeltet. Xgata er vanligvis sterkt trafikkert. Det var på ulykkesstedet parkerte biler på begge sider og kryssende fotgjengertrafikk. Kjøretøyets beskaffenhet krevde spesielle forholdsregler, særlig når det gjaldt sikt til sidene. Etter disse dommernes vurdering har tiltalte holdt oppmerksomheten i for stor grad rettet mot høyre side av fotgjengerfeltet og ikke vært oppmerksom på venstre siden.
Kravet til aktsomhet er strengt. Selv om sjåføren ikke har kjørt særlig anderledes enn de fleste bilførere ville ha gjort, vil sjåføren kunne dømmes etter straffeloven §239 såfremt handlingen kan bebreides ham som uaktsom. Det vises til dom inntatt i Rt-1977-108. Det vises også til Rt-1990-1021 hvor Høyesterett opprettholdt domfellelse for uaktsomt drap som skyldtes et kortvarig feilfordeling av oppmerksomheten mellom trafikkenhetene.
Haugli vil i tillegg særskilt bemerke:
Kjøring med en innretning som den beskrevne gjennom byens mest trafikkerte gate er i seg selv risikofylt og krever den største aktpågivenhet. Tiltalte har kjørt inn mot et gangfelt i uforandret hastighet. Han har bare maktet å ha oppmerksomheten mot høyre, hvor han registrerte at en gruppe fotgjengere holder seg tilbake slik at han kan kjøre. Og han kjører uten å sikre seg mot mulige fotgjengere på venstre side. Dette representerer en uaktsomhet som må betraktes som grov - noe som må gjelde selv om fotgjengeren har vært uforsiktig, og eventuelt har befunnet seg utenfor gangfeltet.
Mindretallet stemmer etter dette for at tiltalte må bli å domfelle etter begge tiltaleposter.
Dom bli avsagt i samsvar med flertallets votum.
Domsslutning:
A, født xx.xx.1962, frifinnes.