Rt-1938-321
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1938-04-21 |
| Publisert: | Rt-1938-321 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 83. Cecilie Opstveit (advokat J. M. Cappelen) mot Mandius Monsen, Tom |
| Parter: | Cornelius Monsen og Alvin Monsen (uteblitt) og Holmedal sognestyre og Malene Bauge Handeland (advokat Ivar Follestad). |
| Forfatter: | Bonnevie, Rivertz, Larssen, Motzfeldt, Grette, Schjelderup, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Grunnloven (1814) §108, Arveloven (1854) §48 |
Gårdbruker Jens Monsen Opstveit døde 25 mars 1933, og boet blev tatt under behandling av Sunnhordland skifterett. Avdøde hadde sittet i uskiftet bo efter sin i 1926 avdøde hustru i henhold til et av ektefellene i 1921 oprettet gjensidig testament. I dette testament blev det bestemt at den lengstlevende skulde «beholde vart hele fellesbo som sin rettmessige eiendom og ha full og fri disposisjon herover til å selge, bortgi, testamentere eller forføie derover på hvad mate han måtte ønske - også om den lengstlevende inntrer i nytt ekteskap. Når den lengstlevende er avgått ved døden, gjelder de bestemmelser angående boets behandling som denne måtte ha bestemt. I mangel herav kommer arveloven til anvendelse».
Dette testaments gyldighet er ikke fra noget hold bestridt.
Nogen år efter hustruens død oprettet Jens Monsen Opstveit et testament sålydende:
«Undertegnede Jens M. Opstvedt erklærer herved som min siste vilje at min eiendom gård Opstvedt gr.-nr. 23, b.-nr. 1 og 3 av skyld mark 4,27 i Skånevik herred samt alt forefinnende løsøre og besetning ved min død skal tilfalle den av min bror Johannes M. Opstvedts sønner, eller om ingen av disse er villige, min bror Mons M. Opstvedts sønner i U.S.A. som er villige til å overta gården på nedenforstående vilkår. (I begge tilfelle har den eldste av nevnte sønner førsteretten ifølge dette testament, hvis han ikke kan eller vil benytte retten så nest eldste, og således efter hverandre i alder rekkefølge).
1. Vedkommende som overtar gården må forplikte sig til å bo på gården og drive gården som vanlig gårdsbruk.
2. Gården må ikke selges eller på annen mate avhendes. men tilfaller ved eierens død hans arvinger efter loven.
3. Om jeg ved min død efterlater mig så mange penge» skal av disse oprettes et fond på kr. 10.000 - ti tusen kroner - hvorav rentene tilfaller eieren av gården Opstvedt så lenge denne blir i min fars ætt. Pengene blir å innsette i Skaanevik Sparebank. Skånevik, på 6 mndr.s opsigelse, og kan rentene heves av gårdens eier for hvert år.
Dør ætten ut eller ingen arvinger kan eller vil overta gården,
Side:322
blir den og nevnte fond tilsammen å anvende av Holmedal sognestyre på den hensiktsmessigste mate til beste for Holmedals sogns gamle og svake. Dog skal i tilfelle der oprettes et fond, eller bygges et hjem e.l. dette fond eller hjemmet bære giverens navn.
Enn videre bestemmes i dette testament at den kvinne, som har tjent hos mig i det siste år før min død, skal uten avkortning i lønn få utbetalt av mitt bo kr. 2.000 - to tusen kroner - i kontanter.
Testamentet blir å tinglyse og er ikke nogen tilbakekallelse av testament gyldig med mindre den blir tinglyst.»
Testamentet er egenhendig underskrevet av testator og forsynt med vanlig påtegning fra de tilkalte testamentsvidner overrettssakfører K. Tjelle og ordfører Olav Tungesvik.
Under skiftebehandlingen opstod tvist om gyldigheten av dette testament. Denne tvist blev ved skifterettens kjennelse avsagt 23 mai 1933 avgjort derhen, at testamentet blev kjent gyldig. Skifteretten formulerte ikke nogen særskilt konklusjon, hvilket må antas å skyldes en ren inkurie. Der er imidlertid ingen tvil om kjennelsens reelle innhold, som tydelig fremgår av begrunnelsen.
Skifterettens kjennelse er innanket for Høiesterett av Cecilie Opstveit som er en søster av Jens M. Opstveit. Som ankegrunner gjør hun gjeldende: For det første at testamentet i sin helhet er ugyldig fordi det ene testamentvidne er innhabilt; for det annet at testamentets bestemmelser til fordel for testators deri nevnte brorsønner og disses efterkommere er ugyldige som stridende mot grunnlovens §108.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
«Prinsipalt: Jens Monsen Opstveits testament av 20 november 1929 kjennes ugyldig (fordi ordfører Tungesvik ikke har vært habil som testamentvidne). Subsidiært: Bestemmelsene i Jens Monsen Optveits testament av 20 november 1929 om at gården Opstveit med besetning og løsøre skal tilfalle en av testators brorsønner og videre om at der skal oprettes et fond på kr. 10.000, hvorav rentene skal tilfalle eieren av gården Opstveit, samt endelig bestemmelsen om at gården Opstveit og det nevnte fond skal anvendes av Holmedal sognestyre på den hensiktsmessigste mate til fordel for Holmedal sogns gamle og svake, kjennes ugyldig og de således av testator disponerte midler inndras i Jens Monsen Opstveits dødsbo.»
Som motparter har den ankende part stevnet alle de i testamentet innsatte arvinger, nemlig: Mandius Monsen og Tom Cornelius Monsen, som er sønner av testators bror Johs. M. Opstveit, Alvin Monsen, som er sønn av testators bror Mons M. Opstveit, Holmedal sognestyre og Malene Bauge Handeland.
Av disse er de tre først nevnte - testators brorsønner - uteblitt. De er alle bosatte i Amerika og skifteretten har derfor opnevnt en verge til å vareta deres tarv under skiftet. Ankeerklæringen og den ankende parts prosesskrifter er forkynt for vergen. Dommen vil for disse parters vedkommende bli å avsi som uteblivelsesdom.
Side:323
Holmedal sognestyre og Malene Handeland har i fellesskap nedlagt slik påstand:
«Prinsipalt: At Sunnhordlands skifteretts kjennelse av 23 mai 1933 stadfestes, idet Jens Monsen Opstveits testament av 20 november 1929 kjennes gyldig. Subsidiært: At Jens Monsen Opstveits testament av 20 november 1929 ansees gyldig forsåvidt angår bestemmelsen til fordel for Holmedal sogns gamle og svake og Malene Handeland.»
Det bemerkes at de to ankegrunner som gjøres gjeldende for Høiesterett, ikke for skrifteretten blev gjort gjeldende som innsigelser mot testamentets gyldighet. De innsigelser som blev gjort gjeldende for skifteretten er senere frafalt.
Med hensyn til den første ankegrunn bemerkes, at det er på det rene at det ene testamentsvidne Olav Tungesvik var ordfører i Skaanevik herred dengang testamentet blev oprettet, samt at Holmedal sogn utgjør en del av Skaanevik herred. Samtidig er der efter de foreliggende oplysninger ingen grunn til å anta at Olav Tungesvik iøvrig har hatt nogen som helst personlig interesse i testamentets oprettelse. Han har heller ikke nogen del i forberedelsen til testamentets oprettelse, som fant sted på overrettssakfører Tjelles kontor. Tungesvik som bodde like i nærheten, blev tilkalt som vidne efterat testamentet var ferdigskrevet i kladd og ingen endring blev foretatt efter at Tungesvik var kommet til stede. Under disse omstendigheter vil spørsmålet om Tungesvik habilitet som testamentsvidne helt avhenge av, hvorvidt ueftergivelige krav til habiliteten her er tilsidesatt derved at herredets ordfører har fungert som testamentsvidne skjønt testamentet inneholdt bestemmelser til fordel for kommunen eller en del av kommunen.
Høiesterett finner under henvisning til den enstemmige høiesterettsdom i Rt-1936-396 - og som angikk et sterkt beslektet tilfelle - at ordfører Tungesviks deltagelse som testamentsvidne ved testamentets oprettelse under de iøvrig foreliggende omstendigheter ikke bør medføre at testamentet blir ugyldig.
Med hensyn til den annen ankegrunn bemerkes, at denne ikke er gjort gjeldende overfor Malene Bauge Handeland, men bare overfor de fire andre ankemotparter.
Iøvrig bemerkes om denne ankegrunn:
Man forstår testamentet derhen at forbudet mot avhendelse av gården er ment å skulde gjelde ikke bare for den første erhverver, men også for den av dennes «arvinger efter loven», som efter hans død måtte komme til å overta gården i henhold til testamentet. Gården og det i testamentets punkt 3 oprettede fond stort kr. 10.000 er altså i testamentet tilsiktet sikret for ætten helt til denne måtte dø ut eller inntil den situasjon måtte inntre at ikke noget medlem av ætten vilde overta gården på testamentets vilkår.
Overensstemmende med den i teorien herskende opfatning og med Høiesteretts praksis - se dom i Rt-1872-412 flg.- finnes det ikke tvilsomt at testamentet for de her omhandlede bestemmelsers vedkommende kommer i strid med grunnlovens §108.
Side:324
Testators vilje lar sig altså ikke realisere forsåvidt han har tilsiktet å oprette et fideikommiss for sine brorsønners efterkommere.
Skjønt testamentet således kommer i strid med grunnlovens §108 følger imidlertid ikke derav uten videre, at testamentets bestemmelser vedkommende den faste eiendom og fondet må bortfalle i sin helhet. Det er bare i den utstrekning hvori bestemmelsene er grunnlovsstridige at de ubetinget er ugyldige. Og i et tilfelle som det her foreliggende vil ikke grunnlovens §108 være til hinder for at en av de i testamentet nevnte brorsønner overfar gården og nyter godt av fondets avkastning så lenge han driver gården på den i testamentet bestemte mate. Det er bare bestemmelsene til fordel for brorsønnenes efterkommere i all fremtid som er i strid med grunnloven. Spørsmålet om hvorvidt det vilde være forenlig med grunnlovens §108 å la testamentet være gyldig ikke bare for brorsønnene selv og deres nulevende livsarvinger, men også for visse ufødte efterkommere, er ikke reist i denne sak. Man går derfor ut fra at dette forhold ikke foreligger, hvorfor der er bortsett fra dette spørsmål her i saken.
Det neste spørsmål blir da hvorvidt den delvise ugyldighet av testamentets bestemmelser gir den ankende part rett til å kreve at de omhandlede midler «inndras i Jens Monsen Opstveits dødsbo». Sin påstand i så henseende bygger den ankende part på bestemmelsen i arvelovens §48. Avgjørelsen vil bero på hvorvidt testator «for dette tilfelle har innsatt en annen arving eller avgitt annen uttrykkelig bestemmelse.» Den ankende part hevder at testamentets subsidiære innsettelse av Holmedal sognestyre som legatar ikke her kan komme i betraktning, fordi denne bestemmelse ikke tar sikte på et tilfelle som det foreligende (ugyldighet på grunn av kollisjon med grunnlovens §108), men bare på det tilfelle at ætten dør ut eller ingen arvinger kan eller vil overta gården.
Man kan ikke gi den ankende part medhold heri. Riktignok må man gå ut fra som sannsynlig at testator ikke spesielt havvært opmerksom på muligheten av at oprettelsen av det påtenkte fideikommiss vilde komme i strid med grunnloven. Men det synes ikke tvilsomt at testators mening har vært at den subsidiære innsettelse av Holmedal sognestyre som legatar skulde bli effektiv i ethvert tilfelle hvor ingen av de prinsipalt innsatte arvinger «kan eller vil overta gården» på de i testamentet iøvrig bestemt vilkår, - således også her hvor det er grunnlovens forbud mot oprettelse av fideikommiss som er den absolutte hindring mot at gården overtas på slik mate. Man forstår altså testamentet slik at i den utstrekning hvori testators prinsipale bestemmelser til fordel for brorsønnene og deres ætt ikke kan realiseres, skal gården og fondet i stedet tilfalle Holmedal sognestyre. Der blir således ikke plass for nogen anvendelse av bestemmelsen i arvelovens §48 til fordel for «testators nærmeste arvinger efter loven».
Det her anførte er tilstrekkelig til begrunnelse av domsresultatet. Det er ikke påkrevet i denne sak å gå nærmere inn på de mulige følger for boopgjøret av den omstendighet, at
Side:325
testamentsbestemmelsene delvis er ugyldige. Spesielt er det ikke påkrevet å drøfte eller avgjøre noget om hvilken betydning det vil få for boopgjøret om en av brorsønnene senere - men før boet sluttes - måtte erklære sig villig til å tilflytte gården på de i testamentet nevnte vilkår, men med den begrensning av sin rett efter testamentet som grunnlovens §108 medfører. Efter de i saken foreliggende oplysninger synes det å være overveiende sannsynlig at spørsmålet i det hele tatt ikke vil bli aktuelt, idet neppe nogen av brorsønnene - som alle bor og er opvokset i Amerika - ønsker å ta ophold på gården. Dette forhold vil skifteretten selvsagt måtte søke klarlagt før den i tilfelle utlegger gården og fondet til Holmedal sognestyre. Heller ikke behøver man å gå inn på spørsmålet om hvorvidt brorsønnene muligens vil ha adgang til på et senere tidspunkt - efter boets slutning - å reise krav på å tiltre gården m.v. med slik begrenset rett som foran omhandlet. Ingen av disse spørsmål er reist her i saken og de vil i tilfelle bli å løse gjennem et opgjør mellem brorsønnene på den ene side og Holmedal sognestyre på den annen side som ikke vil kunne berøre den ankende parts rettsstilling.
Saksomkostninger er ikke fra nogen av sidene påstått tilkjent.
Domsslutning:
I. I saken mellem Cecilie Opstveit og Holmedal sognestyre og Malene Bauge Handeland:
Bestemmelsene i Jens M. Opstveits testament av 20 november 1929 til fordel for efterkommere av testators i testamentet nevnte brorsønner er ugyldige. Iøvrig er testamentet gyldig.
II. I uteblivelsessaken mellem Cecilie Opstveit og Mandius Monsen, Tom Cornelius Monsen og Alvin Monsen:
Bestemmelsene i Jens M. Opstveits testament av 20 november 1929 til fordel for efterkommere av testators i testamentet nevnte brorsønner er ugyldig. Iøvrig er testamentet gyldig.