Hopp til innhold

Rt-1970-844

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1970-08-21
Publisert: Rt-1970-844
Stikkord: Farskapssak
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 106B/1970
Parter: A (advokat Johannes Sellæg - til prøve) mot 1. B, 2. Hennes barn C v/verge (høyesterettsadvokat Jac. Ivar Kind). 3. D.
Forfatter: Bølviken, Tønseth, Mellbye, Gundersen, Nygaard
Lovhenvisninger: Lov om aldersgrenser for off tjenestemen (1956)0-§17, Lov om aldersgrenser for off tjenestemen (1956)0-§21, Tvistemålsloven (1915) §114, Lov om aldersgrenser for off tjenestemen (1956)0-§15, Lov om aldersgrenser for off tjenestemen (1956)0-§22


Dommer Bølviken: Saken gjelder farskapet til den sønn, C, som B, født xx.xx.1949, fødte den 12. september 1966.

Farskapsforelegg ble den 21. juni 1966 forkynt for A født 19.

Side:845

januar 1947. Han begjærte farskapsspørsmålet avgjort av retten, jfr. §15 i lov av 21. desember 1956 om barn utenom ekteskap. Under saksforberedelsen for herredsretten ble D, født xx.xx.1914, trukket inn som part i saken etter lovens §17 annet ledd.

Senja herredsrett avsa den 22. november 1967 dom med denne domsslutning:

«1. Saksøkte nr. 1, A født xx.xx.1947, - - -i X m/verger,

og

2. Saksøkte nr. 2, D, født xx.xx.1914, - - -i X, frifinnes begge for farskapet til det guttebarn saksøker nr. 1, B, født xx.xx.1949, - - -i X, fødte 12. september 1966.

Saksomkostninger idømmes ikke.»

B og sønnen C v/verger påanket herredsrettens dom til Hålogaland lagmannsrett. I samsvar med lov om barn utenom ekteskap §22 tredje ledd var D part også i ankesaken. Lagmannsretten avsa dom den 6. desember 1968 med denne domsslutning:

«A, født xx.xx.1947, kjennes å være far til B's sønn C, født xx.xx.1966, på Røde Kors Sykestue på - - -

D frifinnes.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Lagmannsrettens dom er av A påanket til Høyesterett. Også under denne ankesak er D part. A har lagt ned denne påstand:

«1. A frifinnes for farskapet til B's guttebarn C, f. xx.xx.1966.

2. Ankemotpartene dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige for lagmannsrett og Høyesterett og delvis saksomkostninger til ankende part for Høyesterett.»

B og sønnen C v/verge har lagt ned slik påstand:

«Lagmannsrettens dom stadfestes, dog så at den ankende dømmes å betale saksomkostninger til det offentlige for lagmannsrett og Høyesterett.»

D, som ikke er møtt under forhandlingene i Høyesterett, har i tilsvar av 4. februar 1969 lagt ned denne påstand:

«Lagmannsrettens dom stadfestes.»

A og B og hennes sønn er meddelt fri sakførsel for Høyesterett.

Om saksforholdet viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Til bruk for Høyesterett er avholdt bevisopptak ved Senja herredsrett, hvor parter og 14 vitner, hvorav ett vitne er nytt for Høyesterett, har avgitt forklaring. Saken foreligger i det vesentlige i samme skikkelse for Høyesterett som for lagmannsretten.

Den ankende part påstår prinsipalt frifinnelse etter §21 første ledd, subsidiært etter §21 annet ledd i lov om barn utenom ekteskap. Også partenes anførsler er i det vesentlige de samme som for lagmannsretten. Jeg viser til gjengivelsen i lagmannsrettens dom.

Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten, men med en noe annen begrunnelse.

Det er på det rene at B og A har hatt ett samleie, og at dette samleiet fant sted etter fest på ungdomslokalet « - - -» på

Side:846

- - -i X enten natten til 14. november 1965 eller natten til 5. desember 1965. Lagmannsretten tar, som herredsretten, ikke standpunkt til om det var etter den første eller den siste av de nevnte fester at samleiet fant sted. Jeg finner for min del å måtte legge til grunn at partene hadde samleie etter den første festen.

Man kan riktignok, som fremhevet av lagmannsretten, av de fremkomne forklaringer fra parter og vitner ikke med sikkerhet si om det var etter festen den 13. november eller festen den 4. desember 1965 at partene hadde samleie. Men jeg finner på grunnlag av de opplysninger som barnemoren under svangerskapet gav til den lege hun konsulterte, å måtte slutte at det var etter festen i november at samleiet fant sted. Jeg viser til den redegjørelse for legens notater på pasientkortet som er gitt i lagmannsrettens dom. Legen har - på grunnlag av opplysninger fra barnemoren - ved første konsultasjon den 11. mars 1966 notert tiden for siste menstruasjon til ultimo oktober 1965. I svangerskapsmeldingen, som må være skrevet på grunnlag av barnemorens opplysninger ved konsultasjonen den 2. mai 1966, og som B har medundertegnet, er tiden for siste menstruasjon angitt til ca. 20. oktober 1965, tidspunktet for besvangringen til 4. november 1965 og tidspunktet for den ventede fødsel til 20. til 25. juli 1966. Selv om det etter hvert kan ha vært vanskelig å holde de to fester det er tale om, ut fra hverandre, og B har blandet sammen datoen fjerde, som refererer seg til desember, og datoen trettende, som refererer seg til november, har hun ved de første legekonsultasjoner angitt tidspunkter som viser at hun da gikk ut fra at samleiet med den oppgitte barnefar hadde funnet sted i november måned 1965, og at hun kunne vente fødselen i juli måned 1966.

Når jeg legger til grunn at samleiet med den ankende part fant sted natt til 14. november 1965, finner jeg videre at det foreligger omstendigheter som gjør det lite trolig at det er ham som er far til barnet, jfr. §21 første ledd i lov om barn utenom ekteskap.

Besvangrelse natt til 14. november 1965 gir en svangerskapstid på 303 dager etter det befruktende samleie. Et svangerskap av slik varighet forekommer meget sjelden. Jeg viser i denne forbindelse til uttalelser om svangerskapstidens lengde gitt av de sakkyndige professor dr. med. Georg H. M. Waaler og professor dr. med. E. Schjøtt-Rivers i høyesterettssak referert i Rt-1964-599 flg., og av professor Schjøtt-Rivers og professor dr. med. Jon Lundevall som sakkyndige i den sak som er referert i Rt-1968-442 flg. Til lagmannsrettens antagelse av at den lange svangerskapstermin kan forklares med barnets lengde og vekt, bemerker jeg at professor Schjøtt-Rivers i den nevnte sak fra 1964 uttaler at barnet ved virkelig langvarig overtid - som det her ville dreie seg om - sjelden vil ha stor vekt.

Til den tvil som svangerskapsterminen skaper, kommer de opplysninger som foreligger om B's forhold til andre menn. Jeg viser også for så vidt til fremstillingen i herredsrettens og lagmannsrettens dommer. Jeg finner under de foreliggende

Side:847

omstendigheter å måtte regne med at B i den kritiske periode kan ha hatt samleie med andre enn den oppgitte barnefar. Blant annet finner jeg ikke å kunne utelukke at forholdet til D, som er far til det barn B fødte den 14. oktober 1967, kan ha begynt så tidlig som i 1965. Det var allerede på den tid blant folk på stedet snakk om at det var et forhold mellom de to, som ofte ble sett sammen, til dels under omstendigheter som kunne tyde på at det var et intimt forhold mellom dem. Som herredsretten finner jeg at resultatet for så vel A som D må bli frifinnelse.

Jeg finner ikke at det er grunnlag for å ilegge saksomkostninger for noen instans.

Jeg stemmer for denne

dom:

Herredsrettens dom stadfestes.

Saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett tilkjennes ikke.

Dommer Tønseth: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Mellbye, Gundersen og Nygaard: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Arne Hugaas): - - -

Saksøker nr. 1 har avgitt forklaringer under rettsmøter ved saksforberedelser 4. og 22. november 1966,3. januar 1967,6. juni 1967 og under hovedforhandlingen 20. november 1967. Hun har forklart at etterat hun gikk ut av - - -folkeskole i 1963, har hun i 2 måneder hatt tjeneste som hushjelp i - - -og i 14 dager vært ansatt ved - - -fabrikken på - - -, men ellers har hun bare vært hjemme hos sine foreldre på - - -i X.

Hun fikk sin første menstruasjon da hun var 14 år gammel. Menstruasjonene, som har vært regelmessige, har pleiet å vare 3-4 dager, og det har vanligvis gått en måned mellom menstruasjonsperiodene. Hennes siste menstruasjon før fødselen begynte engang sist i november 1965, således som hun har oppgitt dette ved fødselen. Hun har ikke kunnet huske hvorfor hun ved svangerskapsundersøkelse hos Dr. Kolmanskog, - - -4. mai 1966 oppga at hennes siste menstruasjon begynte ca. 20. oktober 1965.

Hun fødte barnet på Røde Kors sykestue på - - -12. september 1966. Barnet, som var fullbåret, målte 53 cm. og veiet 4170 gram. Hun var førstegangsfødende, og fødselen kom til den tid hun hadde ventet.

Hun har kjent saksøkte nr. 1, A, fra de var barn, da de er naboer. Hun har ved en anledning hatt samleie med ham, og det var natt til 5. desember 1965. Begge hadde vært på en fest i ungdomslokalet på - - - i X lørdag kveld 4. desember 1965. Da hun gikk hjem utpå natten, fulgte han etter henne, og i stuen i hennes hjem hadde de et fullbyrdet samleie, idet saksøkte nr. 1 ikke brukte preventiver og heller ikke trakk seg tilbake før sedavgang.

Side:848


Da hun ikke fikk tilbake sin menstruasjon i desember 1965, fryktet hun for at hun var besvangret, og ved undersøkelse hos Dr. Kolmanskog, - - -4. mai 1966 fikk hun det bekreftet. Det skyldtes en forsnakkelse når hun da oppga besvangrelse 4. november 1965. - - -

Etter de avgitte vitneprov under sakens behandling har hun medgitt at hun også har hatt samleier med:

1. E, - - - - i august 1965,

2. F, - - - - i juli 1965,

3. G, - - - - sommeren 1965 og

4. H, - - - - sommeren 1964 og

5. I, - - - - sommeren 1962.

Saksøker nr. 1 har med tilslutning av den møtende verge påstått saksøkte nr. 1, A dømt til å være far til hennes barn. - Saksøker nr. 1 er ikke gitt anledning til å avgi forsikring på ære og samvittighet, jfr. Rls. §114 fjerde ledd.

Saksøkte nr. 1 har avgitt forklaringer ved bevisopptak ved Generalkonsulatet i San Francisco 15. januar 1967 og ved hovedforhandlingen 20. november 1967. Han har innrømmet at han var på fest på - - - både engang først i november og 4. desember 1965.

Han har forklart at han har hatt et samleie med saksøker nr. 1, og det fant sted i hennes hjem på - - -i X en lørdag først i november 1965. De hadde begge forut vært på fest i ungdomslaget «- - -»s lokale på - - -i X. Han har aldri erkjent farskapet, hverken til saksøker nr. 1 eller til hennes foreldre, men han har i hennes hjem i deres nærvær en gang i mars 1966 erkjent samleie med saksøker nr. 1. - - -

Saksøkte nr. 1 har avgitt forsikring på ære og samvittighet.

Saksøkte nr. 2 har forklart at han bor ca. 80 m fra saksøker nr. 1's hjem, og at han frem gjennom tiden har vanket adskillig der. Han er fadder til saksøker nr. 1. Han har bare en gang hatt samleie med henne, og det var midt i januar 1967. Saksøker nr. 1 ble da besvangret, og han har erkjent farskapet til det barn hun fødte 14. oktober 1967. - - -

Retten skal bemerke:

Når en sammenholder svangerskapsmelding av 4. mai 1966 (bilag til dok. 3), fødselsmelding av 14. september 1966 (dok. 6) og saksøker nr. 1's forklaringer under sakens behandling (jfr. særlig dok. 9 2-3) så er det ikke helt klart når hennes siste menstruasjon før fødselen begynte. Det er imidlertid overveiende sannsynlig at det har vært engang først i desember 1965.

Retten må etter saksøker nr. 1's forklaring sammenholdt med fødselsmeldingen legge til grunn at det guttebarn som hun fødte 12. september 1966 var fullbåret. Det er i fødselsmeldingen sagt at svangerskapet antas å ha vart i ca. 40 uker. Med utgangspunkt i en svangerskapstid av normal varighet, skulle besvangrelse ha funnet sted midt i desember 1965.

Etter de forklaringer som saksøker nr. 1, B og saksøkte nr. 1, A har avgitt, er det godtgjort at de har hatt et samleie, som fant sted engang i november - desember 1965 etter en fest i ungdomslokalet på - - -. Tross meget omfattende undersøkelser har det ikke lyktes retten å bringe på det rene tidspunktet for dette samleie. Saksøker nr. 1 har med støtte av vitnene, hennes to søsken J og K og saksøkte nr. 2, D, hevdet at den festen hun kom fra, da samleiet fant sted, ble holdt

Side:849

lørdag 4. desember 1965. Saksøkte nr. 1 har med støtte i vitneprov av hans søster L, hevdet at festen var lørdag 13. november 1965.

Retten har ved Lensmannen i X latt foreta utenrettslig etterforskning for å søke å bringe på det rene hvilke fester som ble avholdt i ungdomslokalet på - - -i november - desember 1965, og hvilke fester saksøker nr. 1 og saksøkte nr. 1 var på. Det er godtgjort at offentlige fester ble avholdt både 13. november 1965 og 4. desember 1965 (jfr. dok. 12 og dok. 21). Det er også på det rene at A var oppsatt som medlem av festkomiteen 13. november 1965, men festkomiteens formann, - - -, har som vitne ikke kunnet huske om A var på festen.

Drosjesjåfør - - -,- - -, har som vitne forklart at han, engang høsten 1965 kjørte saksøker nr. 1, J og L, fra en fest i ungdomslokalet på - - -, men han har ikke kunnet huske om det var 13. november eller 4. desember 1965.

M, - - -, har som vitne forklart at han var på festen på - - - 4. desember 1965, og han er sikker på at hverken saksøker nr. 1 eller saksøkte nr. 1 var på denne fest. Saksøkte nr. 1 har altså selv innrømmet at han også var på denne festen. De øvrige avhørte vitner har ikke kunnet gi noen sikre opplysninger om hvorvidt saksøker nr. 1 og saksøkte nr. 1 var på festen 13. november 1965 eller 4. desember 1965, eller begge disse dager.

Retten må i henhold til foranstående legge til grunn at det ikke er helt klarlagt om de to forannevnte parters samleie fant sted natt til 14. november 1965 eller natt til 5. desember 1965. Fra førstnevnte tidspunkt til fødselen 12. september 1966 blir det en svangerskapstid på 303 dager, og fra sistnevnte tidspunkt 282 dager. Etter de foreliggende bevisligheter er det likeså nærliggende å tro at det kan ha vært det førstnevnte tidspunkt som det siste.

Samleie til begge de nevnte tidspunkter gir en svangerskapstid som ligger innenfor de av den Rettsmedisinske kommisjon oppstillede grenser, selv om en må si at fra besvangrelse natt til 14. november 1965 til fødsel 12. september 1966 blir svangerskapstiden usedvanlig lang. -

Etter erklæring av 23. februar 1967 fra Rettsmedisinsk Institutt er det etter vanlig blodtypeundersøkelse intet i veien for at saksøkte nr. l, A, kan være far til barnet. Erklæring av 13. september 1967 fra den samme etter utvidede blodtypeundersøkelser viser det samme. Den blodtypestatistiske index for saksøkte nr. 1's farskap er av Rettsmedisinsk Institutt i brev av 13. september 1967 oppgitt å være 0.5.

Retten er ved en samlet vurdering av det saksforhold som den foran har gjengitt, - i noen tvil om det ikke - tiltross for det av saksøkte nr. 1 erkjente samleie - må sies å foreligge omstendigheter som gjør det lite trolig at han er faren, jfr. forannevnte lovs §21 første ledd.

Under enhver omstendighet finner retten ikke å kunne avsi dom for saksøkte nr. 1's farskap, fordi den etter de fremkomne opplysninger i saken finner grunn til å anta at saksøker nr. 1 i den tid da hun kan være blitt besvangret, har hatt samleie med andre menn, og det er ikke «monaleg meir truleg» at saksøkte nr. 1 er faren enn noen annen, jfr. forannevnte lovs §21 annet ledd. I denne forbindelse legger retten vekt på følgende:

Ved svangerskapsundersøkelse hos Dr. Kolmanskog 4. mai 1966 oppga

Side:850

saksøker nr. 1 uriktig at hennes siste menstruasjon før fødselen begynte ca. 20. oktober 1965, og at besvangrelse fant sted 4. november 1965. På det tidspunkt har hun ikke vært klar over når besvangrelse hadde skjedd.

Hennes forklaringer under sakens behandling om menstruasjon og besvangrelsestidspunkt har i det hele tatt ikke virket tillitsvekkende.

Retten finner ikke å kunne legge til grunn at hun har forklart seg uttømmende om sitt forhold til saksøkte nr. 2, D. Det er etter de fremkomne opplysninger under saken all grunn til å gå ut fra at forholdet mellom de to har bestått gjennom en lengere tid, og at det har hatt sin begynnelse før saksøker nr. 1 var blitt besvangret med det barn denne sak gjelder. Dette bestyrkes ytterligere ved erkjennelsen av at saksøkte nr. 2 er far til det barn hun fødte 14. oktober 1967.

Saksøker nr. 1 har også forklart seg uriktig om sitt forhold til andre menn, således når det gjelder N, - - -(dok. 225. 9 og dok. 36). Tiltross for hans forklaring har hun benektet samleie med ham. Før I avga forklaring under hovedforhandlingen, benektet hun også å ha hatt samleie med ham.

Ved hennes egen forklaring og ved vitneprov er det på det rene at hun har hatt samleier med:

1. E, - - -,1 august 1965.

Han reiste til Svalbard i september 1965.

2. F, - - -, i juli 1965. Vitnet, som er saksøkte nr. 1's bror, har selv bekreftet tidspunktet.

3. G. - - -, sannsynligvis i september 1965. Samleiet fant sted ute.

4. H, - - -, engang sommeren 1964 etter saksøker nr. 1's egen forklaring.

5. N, - - -, engang sommeren 1965 og

6. I - - -, engang sommeren 1962.

Etter hva E, - - -, har forklart som vitne under saksforberedelse 6. juni 1967 (dok. 22 34) har etter eget utsagn også O, P og Q, - - -, hatt samleier med saksøker nr. 1, hva de imidlertid i retten har benektet.

Etter foranstående er det under enhver omstendighet godtgjort at saksøker nr. l's kjønnsmoral har vært særdeles løssluppen, og hennes forklaringer om sine forbindelser med menn har virket lite troverdige. Retten kan ikke bygge på at hun har avgitt en fullstendig redegjørelse for sine seksuelle forbindelser av betydning for saken.

I henhold til foranstående og under henvisning til forannevnte lovs §21 annet ledd finner retten at saksøkte nr. 1, A, - - -må bli å frifinne.

Når det gjelder saksøkte nr. 2, D's forhold, så skal retten få bemerke at etter de forannevnte erklæringer fra Rettsmedisinsk Institutt er det ikke noe i veien for at han kan være far til barnet. Hans blodtypestatistiske index er oppgitt å være ca. 1.

Både saksøker nr. 1 og saksøkte nr. 2 har imidlertid benektet at de har hatt samleie til den tid da saksøker nr. 1 kan være blitt besvangret med det guttebarn hun fødte 12. september 1966. Det foreligger heller ikke noe annet bevis for samleie mellom dem til den tid. Retten skal imidlertid tilføye at etter de opplysninger som er fremkommet, er det adskillig som tyder på at de to parters forklaringer hverken er helt uttømmende eller helt i overensstemmelse med sannheten. Retten viser i

Side:851

denne forbindelse til det den allerede har anført og til at saksøker nr. 1 fødte 14. oktober 1967 et barn, som saksøkte nr. 2 har erkjent farskapet til.

Da det ikke foreligger tilstrekkelig bevis for samleie mellom saksøker nr. 1 og saksøkte nr. 2 til den tid da besvangrelse må ha funnet sted, vil saksøkte nr. 2 også måtte bli å frifinne, jfr. forannevnte lovs §21 første ledd. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommer Jorunn Skeie, sorenskriver Ulrik Borch og hjelpedommer Halvard Lind Hansen):

- - -

Lagmannsretten skal bemerke:

De sikre momenter i denne saken er at barnet den 12. september 1966 ble født på Røde Kors Sykestue på - - -og der målt 53 cm. langt og veiet 4170 gram. Mål og vekt må antas å være riktige. Videre er det på det rene at samleiet med A fant sted natt til enten 14. november eller 5. desember 1965. En gang i februar/mars 1966 traff B og A hverandre og hun fortalte ham da at hun var gravid og at han var faren. Han spurte henne da om hun ikke også hadde hatt samleie med M og P, hva hun benektet. Datum for samleiet mellom B og A ble da, såvidt man har oppfattet, ikke nevnt. Det ble heller ikke gjort ved en senere anledning, i mars s.å., da B og A snakket med hennes foreldre om farskapet. Da hun 11. mars oppsøkte distriktslegen i anledning av svangerskapet, ga hun opplysning om at A var barnefaren og ga slike opplysninger om tiden for samleiet at legen på journalkortet noterte siste menses ultimo oktober. Legen fant da at livmoren var forstørret tilsvarende 16-20 ukers graviditet, dvs. 22. oktober-19. november 1965. Som vanlig må dette være fra begynnelsen av siste menstruasjon. Øvre kant av livmoren var 3 fingerbredder nedenfor navlen. Den 2. eller 4. mai var hun påny hos legen. Av journalkortet ser det ut til å være 2. mai, men svangerskapsmeldingen er datert 4. mai, og barnemoren hevder at hun var hos legen bare en gang i mai, den 2. Journalkortet viser at livmoren da var 1-2 fingerbredder ovenfor navlen. Ifølge svangerskapsmeldingen var livmoren forstørret tilsvarende 26-28 ukers graviditet, dvs. 20. oktober 3. november 1965. Fødslen var da ventet omkring 20.-25. juli 1966, eller etter 39-40 uker.

Den 2. juni 1966 var barnemoren påny til kontroll hos distriktslegen. Det ser av journalkortet ut til at endringen av ventet fødselsdatum er foretatt da, idet der står: termin 25/8, og at det samtidig er foretatt overstrykning og endring av det som var notert 11. mars om måned for siste menses, og 2(4) mai om måned for fødsel. Begge er forskjøvet en måned fremover.

Det ser ut til at endringene ble foretatt på grunnlag av legens funn, ikke endrede opplysninger fra barnemoren. Ifølge rapport av 24. mai 1966 fra lensmannen i Lenvik var A da avhørt av lensmannen og hadde hevdet at barnemoren også hadde hatt samleie med D og R og at en av disse like gjerne kunne være barnets far. Det var imidlertid først 8. juni 1966 at dette ble forelagt barnemoren, så hun kan den 2. juni ikke ha hatt foranledning til å endre tiden for besvangringen og siste menses.

Endringen på journalkortet forutsetter at besvangringen skjedde natten til 5. desember 1965.

Side:852


Man har ikke grunnlag for å anta at barnemoren har forandret sin opprinnelige opplysning om tiden for samleiet med vilje, for å få den til å passe bedre med ventet fødselsdag. Det er vel mulig at hun opprinnelig ikke husket nøyaktig etter hvilken fest det var partene hadde samleie, det var jo ikke mer enn 3 uker mellom dem. At hun dessuten har blandet sammen datoen for festen i desember og måneden november, har ført til enda større forskjell i tidspunktene. Noe sikkert om når hennes siste menses var, kan man ikke vite. Hun har selv opplyst at hun i mars 1966 oppga til legen tiden for besvangringen, og at hun regnet seg til tiden for siste menses.

Av de fremkomne parts- og vitneforklaringer kan man ikke slutte noe sikkert om tiden for besvangringen Legens endring av fødselstermin støtter barnemorens forklaring om at den skjedde natten til den 5. desember 1965. Men heller ikke er det usannsynlig at besvangring kan ha skjedd natten til den 14. november s.å. Det gir en svangerskapstermin på 303 dager etter samleiet. Dette ligger innenfor grensen for maksimal svangerskapstermin, og kan forklares ved barnets lengde og vekt, som er over gjennomsnittet.

Det foreligger ikke tilstrekkelige bevis for at barnemoren har hatt samleie med noen annen mann enn A i den kritiske tid for besvangring. I forbindelse med saken er fremkommet opplysninger som kan tyde på at D den gang har vært interessert i B og har søkt hennes selskap. Men man har ikke bevis for at der da besto slikt forhold mellom dem at man kan slutte seg til at de hadde samleie i den kritiske tid.

Partene bor i et gjennomsiktig bygdemiljø, og de er fjernt beslektet gjensidig og med flere vitner. Barnemoren har helt siden hun gikk ut av skolen for det aller meste oppholdt seg på hjemstedet. Når det i saken er foretatt undersøkelse av hvem som hun gjennom årene har vært sammen med av gutter, må man kunne regne med at dette i det vesentligste er klarlagt. Gjengivelser gjennom 3. menn av uttalelser om samleie med henne finner man ikke å kunne tillegge vekt, når vedkommende selv er avhørt og har benektet det. Man har også fått oppgitt tidene som hun har hatt samleie med guttene. Det begynte i 1963 med I. Sommeren 1963 eller 1964 var det H. Samleiet med N. må ha vært sommeren 1964. Dette benekter hun imidlertid fremdeles. I 1965 har hun fra juli til høsten, formodentlig september, hatt samleie med tre, en i hver måned, nemlig henholdsvis F, E og G.

Selv om hun innlot seg lett i seksuell forbindelse, var det med kjente gutter og det var enkeltstående tilfeller. Hun bodde hjemme og samleiene fant sted i det fri sommers tider, bortsett fra samleiet med A.

Man kan ikke av hennes seksuelle adferd slutte at hun også i det kritiske tidsrom må ha hatt samleie med noen som man ikke kjenner til.

Etter det grunnlag som lagmannsretten har, finner man at A må ansees å være barnets far. Saken har imidlertid frembudt tvil, og man finner derfor at saksomkostninger ikke bør tilkjennes de ankende parter.

Dommen er enstemmig. - - -