Rt-1975-865
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1975-08-30 |
| Publisert: | Rt-1975-865 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 131B/1975 |
| Parter: | Statsadvokat Ragnar Roaldset, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Christiansen, Lorentzen, Mellbye, Bølviken, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §91, Straffeloven (1902) §34, §287, §162, §20, §37b, §37d, Straffeloven (1902), Legemiddelloven (1964) §20, §43 |
Dommer Christiansen: Trondheim byrett avsa 13. mars 1975 i medhold av straffelovens §34 og §37d dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1949, dømmes til inndragning til fordel for statskassen av 12.000,- - tolvtusen - kroner.»
A har påanket dommen med påstand om at den oppheves og saken avvises fra byretten. Hans begrunnelse er som for byretten at fristen i straffeprosesslovens §91 var oversittet da statsadvokaten utferdiget tiltalebeslutningen. For Høyesterett er også påberopt at senere inndragningssak var avskåret på grunn av behandlingen av inndragningsspørsmålet under straffesaken. Byretten har her feilaktig gått ut fra at inndragningsspørsmålet først ble reist etter at endelig straffedom forelå.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Etter prosedyren for Høyesterett finner jeg det hensiktsmessig først å gi en oversikt over det som nå foreligger om inndragningssakens gang.
Ved Trondheim politikammers påtegningsskriv av 20. mars 1974 til statsadvokaten med forslag om forhørsrettspådømmelse ble A siktet for diverse overtredelser av straffelovens §162 første og annet ledd samt legemiddellovens §43. Det heter til slutt i siktelsen: «Vinningen foreslås inndratt, jfr. strl. §34.» Statsadvokaten tiltrådte siktelsen ved påtegning av 21. mars 1974, og saken ble fremmet for Trondheim forhørsrett, som avsa straffedom 27. mars 1974. Verken i dommen eller rettsboken er inndragningsspørsmålet omtalt, og det samme er tilfelle i ankesaken, jfr. Høyesteretts dom mot A av 26. juni 1974 i Rt-1974-749. I brev av 12. august 1975 har politifullmektigen som behandlet saken og møtte i forhørsretten, opplyst at forhørsrettsdommeren «var fullt oppmerksom på at inndragningskrav var fremsatt, men ga uttrykk for at dette kunne politiet ordne ved å utstede et inndragningsforelegg». Slikt forelegg for et beløp På kr. 12.178,85 ble utferdiget ved den samme politifullmektig 24. september 1974. Forelegget ble ikke vedtatt, og politifullmektigen sendte 10. desember 1974 følgende brev til A:
Side:866
En viser til forelegg av 24.9.1974 samt Deres brev av 1.10.1974.
Forelegget trekkes herved tilbake og penger og fotoutstyr vil bli tilsendt Dem på Ullersmo.»
Politifullmektigen har i sitt brev av 12. august 1975 opplyst at grunnen til tilbaketrekningen var at han - da forelegget skulle oversendes retten - kom til at forelegget På grunn av reglene i straffeprosesslovens §287 var en nullitet. Den 24. februar 1975 uttok statsadvokaten i Trondheim tiltalebeslutning vedrørende inndragningen.
Forsvareren har anført at selv om man i praksis har lagt til grunn at straffesak ikke utelukker senere sak om inndragning, må dette av hensyn til domfelte være avskåret når inndragningen som her var tatt opp med straffesaken og kunne vært avgjort sammen med denne. Jeg kan ikke være enig i dette. Grunnen til at inndragningsspørsmålet ble skilt fra straffespørsmålet, må for øvrig antas å ha vært ønsket om å få det siste spørsmål avgjort i forhørsretten. I alle fall må det ha vært klart for dem som var tilstede at inndragningskravet ikke ble tatt under pådømmelse, og at kravet heller ikke ble frafalt.
Når det gjelder politikammerets brev av 10. desember 1974, er det på det rene at A ikke kjente de prosessuelle overveielser som skal ha ligget bak dette. Brevet var derfor gitt en meget uheldig form, idet A måtte oppfatte brevet derhen at inndragningssaken nå var henlagt. En slik henleggelse hadde imidlertid politiet her ikke kompetanse til å foreta. Politiet var etter straffeprosessloven ikke kompetent påtalemyndighet. Reglene i påtaleinstruksens §20 kom heller ikke til anvendelse. Jeg er da enig med byretten i at fristen i straffeprosesslovens §91 ikke fikk anvendelse og kan i den forbindelse vise til avgjørelsene i Rt-1900-44 og Rt-1952-58. Den av forsvareren påberopte kjennelse i Rt-1952-714 kan jeg ikke se kan lede til et annet resultat. Det er etter dette unødvendig for meg å ta stilling til om det forelegg politiet utferdiget, etter omstendighetene måtte anses som en nullitet, jfr. reglene i straffeprosesslovens §287.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Lorentzen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Mellbye, Bølviken og Heiberg: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Johan Kr. Borten med domsmenn):
A, født xx.xx.1949, hollandsk statsborger, ble ved Høyesteretts dom av 26.6.1974 idømt fengsel i 2 år og 6 måneder for overtredelse av straffelovens §162 første ledd, jfr. lov om legemidler og gifter m.v. av 20.6.1964 §20 m.v. Saken mot A var fremmet for forhørsrett og senere for Høyesterett uten at det var reist spørsmål om inndragning av oppnådd vinning ved de straffbare forhold.
Side:867
24.9.1974 utferdiget politimesteren i Trondheim inndragningsforelegg mot A, som den 1.10.74 motsa forelegget. I brev av 10.12.74 til A anfører politifullmektig Digernes ved Trondheim politikammer at forelegget trekkes herved tilbake «og penger og fotoutstyr vil bli tilsendt Dem på Ullersmo».
Statsadvokaten i Trondheim utferdiget 24.2.1975 slik tiltalebeslutning:
Straffelovens §34 - hvoretter vinning som er oppnådd ved en straffbar handling, helt eller delvis kan inndras hos den som vinningen er tilfalt direkte ved handlingen,
ved at han i Trondheim og andre steder 1972 og 1973 ved salg av narkotiske stoffer har tilvendt seg en vinning, begrenset oppad til kr. 12.000,-, straffbare handlinger som han er dømt for ved Norges Høyesteretts dom av 26. juni 1974.
Inndragningspåstanden er formet etter de muligheter som foreligger for å få inndekket inndragningsbeløpet. Ved arrestasjonen var A i besittelse av ca. kr. 3.000,- i kontanter, og hadde et ganske verdifullt fotoutstyr, som er verdsatt til ca. kr. 9.000,-. Hejboer har erkjent, og retten legger til grunn at han har hatt en uberettiget vinning ved sin omsetning av narkotika på i et hvert fall kr. 12.000,-. Retten antar at beløpet ligger godt over kr. 12.000,-, men finner ikke grunn til å gå nærmere inn på en nøyaktig fastsettelse av beløpet vedrørende uberettiget vinning.
A har anført at han mener at det ikke er adgang til å foreta inndragning etter at forelegget av 24.9.1974 ble trukket tilbake. Han har for øvrig anført at fotoutstyret hadde han med seg ved ankomsten til Norge, og har videre anført at han er uten eksistensmidler, og at det derfor vil være urimelig å ilegge ham inndragning ved siden av den fengselsstraff han er idømt.
Retten legger til grunn at det i nærværende sak overhodet ikke var lovlig adgang til å utferdige forelegg, jfr. strprl. §287. Det forelegg av 24.9.74, som senere ble trukket tilbake, må derfor betraktes som en rettslig nullitet.
Det foreligger i saken ingen beslutning av kompetent myndighet om ikke å fremme inndragningssak, og fristen i strprl. §91 kommer ikke til anvendelse. Retten finner etter dette at det er adgang til nå å fremme inndragningskrav mot A, og retten finner at inndragningen, som påstått av påtalemyndigheten, bør settes til kr. 12.000,-, jfr. straffelovens §34 og §37b. - - -