LH-1998-74

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1998-11-10
Publisert:	LH-1998-00074
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Tana og Varanger herredsrett nr. 97-173 - Hålogaland lagmannsrett LH-1998-00074 - Anket til høyesterett. Anke direkte til Høyesterett nektes, se HR-1998-00115k . Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-1999-00256K .
Parter:	Ankende part: 1. John Ronny Holm, 2. Andreas Sivertsen, 3. Kåre Sivertsen, (Prosessfullmektig: Advokat Jon Bertelsen), 4. Stein Olav Fiskebeck, (Prosessfullmektig: Advokat Espen Hamar). Ankemotpart: Neidenelvens Fiskefellesskap (Prosessfullmektig: Advokat Johan Fr. Remmen).
Forfatter:	Lagdommer Dag Nafstad, formann, Konstituert lagdommer Eilif Nordahl, Ekstraordinær lagdommer Njaal Sæveraas
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §100, §180, Rettshjelpsloven (1980) §25, Lakse- og innlandsfiskloven (1992) §11, §1, Lakse- og innlandsfiskloven (1992)

Saken gjelder tvist om fiskeretten i øvre del av Neidenelven.

I tvist mellom grunneiere i nedre del av elven ble det i dom av 1848 lagt til grunn at det forelå felles fiskerett. Siden 1864 har fiskeretten vært forvaltet av Neidenelvens Fiskefellesskap. Dette er en sammenslutning av personer som eier eller bruker eiendom på minst 5 dekar i Neiden. For å bli medlem av fellesskapet er det òg en forutsetning at en er bosatt i Neiden. Bakgrunnen for det etablerte fellesfisket er det såkalte Käpäläfisket. Dette fisket ble utøvd i en kulp ved den såkalte Skoltefossen. Fram til forbud i 1895, ble det også i en kortere strekning nedenfor fossen drevet et slags dragnotfiske.

I dom fra 1930 av Tana og Varanger herredsrett mellom Fiskefellesskapet og enkelte grunneiere nedenfor fossen, ble det fastslått at fiskeretten tilhørte fellesskapet. I 1965 avsa Hålogaland lagmannsrett dom for at eiere av to eiendommer ovenfor Skoltefossen var uberettiget til å utøve grunneiers fiskerett. I 1992 fastslo Hålogaland lagmannsrett at Fiskefellesskapet hadde ferdselsrett på to eiendommer ovenfor fossen.

Partene i saken er enige om Fiskefellesskapets eksklusive rettigheter i Neidenelven nedenfor Skoltefossen. Tvisten i saken gjelder hvorvidt denne retten også gjelder ovenfor fossen. I 1995 fremmet flere eiere av eiendom ovenfor fossen sak for jordskifteretten. Bakgrunnen for begjæringen var å få avgjort hvilke fiskerettigheter som lå til de enkelte eiendommer i Neidenelvens øvre del. Saken ble vedtatt fremmet av jordskifteretten med unntak for eiendommen "Veines". Etter kjæremål ble kravet om jordskifte avvist av lagmannsretten og videre kjæremål forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Ved stevning av 21 03 97 saksøkte Neidenelvens Fiskefellesskap John Ronny Holm, Andreas Sivertsen, Thor Sivertsen, Stein Olav Fiskebeck og Kåre Sivertsen. Det ble nedlagt påstand om at de saksøkte skulle kjennes uberettiget til å fiske i Neidenelven uten tillatelse fra Neidenelvens Fiskefellesskap. I tilsvar av henholdsvis 30 04 97 og 05 05 97 tok de saksøkte, foruten Thor Sivertsen, til motmæle og påsto seg frifunnet. Senere ble det nedlagt påstand om avvisning forsåvidt gjelder søksmålet mot Kåre Sivertsen.

Den 31 10 97 avsa Tana og Varanger herredsrett dom med slik domsslutning:

"1. John Ronny Holm, Andreas Sivertsen, Thor Sivertsen, Stein Olav Fiskebeck og Kåre Sivertsen kjennes uberettiget til fiske i Neidenelva uten etter tillatelse av Neidenelven Fiskefellesskap.

2. Saken avvises ikke forsåvidt gjelder Kåre Sivertsen.

3. John Ronny Holm, Andreas Sivertsen, Stein Olav Fiskebeck og Kåre Sivertsen, dømmes in solidum, til å betale sakens omkostninger til Neidenelven Fiskefellesskap med kr 73369,- - kronersyttitretusentrehundreogsekstini- innen 14 -fjorten- dager fra forkynnelse av dommen."

Når det for øvrig gjelder saksforholdet, vises det til herredsrettens redegjørelse.

John Ronny Holm, Andreas Sivertsen, Stein Olav Fiskebeck og Kåre Sivertsen har rettidig påanket herredsrettens dom. Neidenelvens Fiskefellesskap har tatt til gjenmæle for lagmannsretten. Ved prosesskrift av 16 10 98 ble anken trukket forsåvidt gjelder John Ronny Holm.

Hovedforhandling ble avholdt 20., 21., 22. og 23. oktober 1998 i Kirkenes. Andreas Sivertsen, Stein Olav Fiskebeck og Kåre Sivertsen møtte og forklarte seg. Som partsrepresentanter for Fiskefellesskapet møtte formann Roger Wartiainen og nestformann Reino Arvola som begge forklarte seg. Det ble ikke avhørt vitner. Det ble foretatt befaring i Neidendalen. Forøvrig ble det foretatt slik bevisførsel som fremgår av rettsboken.

Andreas Sivertsen og Kåre Sivertsen gjør i det vesentlige gjeldende:

Felles fiskerett i Neidenelven stopper ved Skoltefossen. Kgl. res. av 23 05 1775 slår fast at eiendommer i Finnmark skulle ha samme rettigheter som ellers ved private eiendommer, med unntak av de tilfeller hvor det har vært etablert en felles rett. En slik rett kan ikke anses etablert ovenfor fossen før 1905 da Lakseloven ble innført. Den aktuelle resolusjon har derfor ingen selvstendig betydning som rettsgrunnlag, og det vises her til lagmannsrettens begrunnelse i dommen fra 1965.

Opp gjennom historien har det foregått et omfattende fellesfiske nedenfor Skoltefossen. Det foreligger ikke opplysninger om slikt fellesfiske ovenfor fossen. Dette skyldes antagelig at laksen vanskelig kunne passere fossen før laksetrappen ble bygget i 1968. Fiskefellesskapet kan ikke ha etablert noen rett der det ikke har vært drevet fellesfiske. Det forhold at beboere fra øvre del av Neidenelven har deltatt i fellesfisket, innebærer ikke noen endring i dette. Amtsedlene fra 1800-tallet taler også for at det har vært et skille ved Skoltefossen forsåvidt gjelder fellesfisket. Dommen fra 1930 gjelder kun den nedre del av Neidenelven slik at denne ikke kan danne grunnlag for rettigheter i øvre del. Den individuelle fiskeretten må i alle tilfelle ha bestått ovenfor fossen frem til 1935. Først etter dette tidspunkt ser en spor av at fiskefellesskapet har utøvd rett både ovenfor og nedenfor fossen ved salg av fiskekort.

Bruken av øvre del av Neidenelven har vært så beskjeden at dette ikke kan danne grunnlag for å statuere festnede forhold. Andreas Sivertsen har også protestert mot fisket fra hans eiendom.

I lagmannsrettsdommen av 1965 er en avtalekonstruksjon lagt til grunn for fellesfiskets rett ovenfor Skoltefossen. Dette ved at deltakerne fra øvre del av elven frasa seg sin fiskerett på laksetinget i 1891 mot å delta i fellesfisket. En konsekvens av dette er at felles fiskerett bare gjelder for de eiendommer som deltok på laksetinget i 1891. Andreas Sivertsen har ikke rettsforgjengere som deltok på dette laksetinget, og den individuelle fiskeretten må derfor bestå. Fiskefellesskapets utstedelse av fiskekort i øvre del av Neidenelven må anses som tålt bruk i forhold til hans eiendom.

Dersom Fiskefellesskapet har etablert en rettighet på den aktuelle eiendom, må den individuelle fiskeretten bestå ved siden av Fiskefellesskapet. Eventuelt må Fiskefellesskapets enerett kun gjelde laksefisk, og ikke annen fisk.

Kåre Sivertsen var med på jordskiftesaken for å forsøke å få ordnede forhold ovenfor fossen. Han aksepterer Fiskefellesskapets rett på sin eiendom, jfr dommen fra 1965. Han bestrider derimot at han ikke kan fiske utenfor andres eiendommer med kun grunneiers tillatelse. Kåre Sivertsen er blitt saksøkt for sine meninger, og Fiskefellesskapet har neppe rettslig interesse i å få dom mot ham. Det legges ikke ned påstand om avvisning, men overlates til lagmannsretten å ta stilling til dette.

De ankende parter har fri sakførsel for lagmannsretten og påstand om saksomkostninger nedlegges til fordel for det offentlige.

Andreas Sivertsen har nedlagt slik påstand:

"1. Andreas Sivertsen frifinnes.

2. Det offentlige tilkjennes saksomkostninger for herreds- og lagmanns rett."

Kåre Sivertsen har nedlagt slik påstand:

"1. Kåre Sivertsen frifinnes.

2. Det offentlige tilkjennes saksomkostninger for herreds- og lagmanns rett."

John Ronny Holm gjør i det vesentlige gjeldende:

Av økonomiske grunner ønsker ikke Holm å være part i ankesaken. Fiskefellesskapets eksklusive fiskerett aksepteres og det legges derfor ned påstand om heving av saken.

John Ronny Holm har nedlagt slik påstand:

"1. Saken heves for John Ronny Holms vedkommende.

2. I sak John Ronny Holm - Neidenelvens Fiskefellesskap bærer hver av partene sine omkostninger for lagmannsretten."

Stein Olav Fiskebeck gjør i det vesentlige gjeldende:

Dommen fra 1848 bygger resultatet på amtsedlene fra begynnelsen av 1800-tallet og kgl. res. av 27 05 1775. Dommen omhandler laksefiske nedenfor Skoltefossen. Det samme gjelder dommen fra 1930. Fiskefellesskapet kan ikke påberope kgl. res. av 27 05 1775 som rettsgrunnlag for fiskerett ovenfor Skoltefossen. I følge §11 i lakseloven fra 1863 måtte flertallsbeslutninger om laksetingets organisasjon og virksomhet stadfestes av kongen. Dette er ikke gjort i forhold til Neidenelvens Fiskefelleskaps beslutninger. Disse beslutningene kan derfor ikke tillegges rettsvirkninger i saken.

Lagmannsrettsdommen fra 1965 er den første avgjørelse som behandler fiskeretten ovenfor fossen. I denne saken legger lagmannsretten til grunn at de to tidligere nevnte avgjørelser ikke har avgjort spørsmålet om fiskeretten ovenfor fossen. Lagmannsretten kom til at grunneiers rett bestod i 1891 og at fellesfisket er etablert på et avtalerettslig grunnlag. Fiskebeck rettsforgjengere deltok ikke i denne overenskomsten og dommen kan derfor ikke gis virkning for ham. I saken om ferdselsretten fra 1992 la lagmannsretten til grunn at det forelå et fellesfiske ovenfor Skoltefossen. Lagmannsretten bygget på rimelighetsbetraktninger og på dommen fra 1965. Det bestrides at rimelighetsbetraktninger kan slå igjennom i forhold til den individuelle fiskerett som ligger til eiendomsretten.

Ved vurderingen av spørsmålet om fiskerett, må en ta utgangspunkt i lakse- og innlandsfiskeloven av 1905 som legger til grunn at fiskeretten følger eiendomsretten. Det er i en rekke offentlige dokumenter hevdet at spørsmålet om fiskeretten ovenfor Skoltefossen er uavklart.

Spørsmålet om Fiskefellesskapets rettigheter ovenfor Skoltefossen må avgjøres ut i fra vilkårene om alders tids bruk. Herredsretten har bygget på etablering av "festnede rettsforhold", men vilkårene må her anses sammenfallende med de som stilles til alders tids bruk. For at en rettighet skal være etablert må den være utøvd over lang tid i god tro. Videre må grunneieren ha forholdt seg passiv. I tråd med rettspraksis, må det stilles et krav om bruksutøvelse i minst 50 år tilbake. I dette tidsrommet har det ikke vært noe markert fiske fra Fiskefellesskapets side ovenfor Skoltefossen. Det foreligger ikke en intensiv og hyppig bruk som tilsier at vilkårene for alders tids bruk er tilstede. Vilkåret om god tro kan heller ikke anses oppfylt. Fisket fra andre enn grunneierne ovenfor fossen har bare vært sporadisk. Dette fisket må anses som tålt bruk. Grunneierne har ikke hatt noen oppfordring til å gripe inn overfor dette fisket før laksetrappen ble bygget i 1968. Det vises her til at Andreas Sivertsen protesterte mot andres fiske ovenfor fossen på 70tallet. Grunneierne har således ikke utvist den passivitet som er nødvendig for etablering av rettigheter med grunnlag i alders tids bruk.

Subsidiært anføres at grunneiers fiskerettighet gjelder ved siden av en eventuell fiskerett til Fiskefellesskapet. Atter subsidiært anføres at grunneierne har i behold retten til fiske etter hvit fisk. Det vises her til at det i samtlige avgjørelser om fiskeretten er lagt til grunn at denne kun gjelder fiske etter anadrome fiskeslag.

Ved avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet må det i alle tilfelle legges til grunn at saken er av prinsipiell karakter. Grunneierne ovenfor Skoltefossen har behov for å få avgjort utstrekningen av Fiskefellesskapets rettigheter. I en rekke offentlige dokumenter er det lagt til grunn tvil med hensyn til rettighetene ovenfor fossen. Det vises også til at fylkesmannen har innvilget fri sakførsel på dette grunnlag.

Stein Olav Fiskebeck har nedlagt slik påstand:

"1. Stein Olav Fiskebeck frifinnes.

2. Neidenelvens Fiskefellesskap dømmes til å betale sakens omkostninger for såvel herredsrett som for lagmannsrett."

Neidenelvens Fiskefellesskap gjør i det vesentlige gjeldende:

Det kan ikke legges til grunn at det fulgte individuell fiskerett med eiendommene da disse ble fradelt i 1926 og 1930. På denne tiden var det etablert en kollektiv fiskerett både nedenfor og ovenfor fossen. Ved fradelingen fikk de tidligere brukerne andel i denne kollektive fiskeretten. Det har formodningen mot seg at de skulle få en individuelle fiskerett utenfor sin egen eiendom i tillegg. Av utmålingsforretningen til Fiskebecks rettsforgjenger fremgår at det ikke fulgte med eiendomsrett til elva. Det samme fremgår av utmålingsforretningen til Andreas Sivertsens rettsforgjenger.

Ved vurderingen av fiskeretten må en se på utviklingen i Neidenelven samlet over tid. Det som har skjedd nedenfor fossen er en viktig premiss for bruksutøvelse og oppfatninger ovenfor fossen. Spørsmålet er hva som idag har festnet seg som rettsoppfatning. Fossen representerer ikke noe skille mellom bygd eller bygdelag. De beste gyteplassene har hele tiden vært ovenfor Skoltefossen. Av denne grunn er forvaltningen av ressursene ovenfor fossen av betydning for hele elva.

Utgangspunktet for Fiskefellesskapets fiskerett er skoltesamenes fellesfiske i elva. Finske innvandrere tok på 1800-tallet del i det samme fisket. Dette slås også fast i dommen fra 1848. Fra 1864 ble det etablert lakseting til forvaltning av fiskeretten. Det fremgår av protokollene at flertallet bestemte over fellesfisket. Käpäläfisket finner sted på et begrenset område nedenfor fossen. Dommen fra 1930 omfatter et langt større område. Det er ikke grunn til å tro at en mente det gjaldt noe annet ovenfor fossen. I forbindelse med saken fra 1930 ble de som mente å ha individuelle rettigheter oppfordret til å melde seg. Det var bare beboere nedenfor fossen som meldte seg. Dette viser at de som bodde ovenfor fossen ikke hevdet å ha individuelle fiskerettigheter. Fra 1930 til 1960 har alle i Øvre Neiden tatt del i Fiskefellesskapets forvaltning av fiskeretten, også ovenfor fossen. Det har ikke vært krevd individuelle rettigheter før 1960. Lagmannsrettsdommen fra 1965 preges av manglende kunnskap om perioden fra 1848 til laksetinget i 1891. Dommen synes å bygge på at det i 1891 forelå individuelle rettigheter, hvilket ikke kan være korrekt.

Etter 1965 gjorde ingen krav på individuell fiskerett før i 1990. Lagmannsrettens avgjørelse fra 1992 bygger ikke bare på rimelighetsbetraktninger når det gjelder spørsmålet om fiskerett ovenfor Skoltefossen. Lagmannsretten bygger på en samlet vurdering om at det har utviklet seg en rettstilstand med felles fiskerett. Dommen fra 1965 bygger på at Fiskefellesskapet har en særrett som gjelder hele elva. Fiskefelleskapets rettighet er ikke geografisk avgrenset verken ovenfor eller nedenfor Skoltefossen. I denne forbindelse vises det til rettighetene i Tana- og Altaelva, hvor felles fiskerett ikke er avgrenset til det området hvor det tradisjonelt har vært felles fiske.

I følge rettspraksis danner "festnede rettsforhold" grunnlag for rettighetservervelse. Rettighetene knytter seg til en rettsutvikling over tid og skiller seg fra vilkårene for alders tids bruk.

Grunneierne kan ikke ha noen fiskerett ved siden av Fiskefellesskapet. Fiskefellesskapets rettighet må anses eksklusiv. Grunneierne kan heller ikke ha i behold fiskeretten etter annen fisk enn anadrome fiskeslag. I denne forbindelse vises det til tilsvarende problemstilling i Tanasaken. Ved rettsutviklingen må det ses hen til hva som knytter seg til de dominerende utnyttelsesformer. Det kreves særskilte forhold for å fastslå at det foreligger rettigheter med hensyn til spesielle fiskesorter.

Fiskefellesskapet har rettslig interesse av å få dom mot Kåre Sivertsen. Ved at Kåre Sivertsen deltok i jordskiftesaken har han gått til rettslige skritt for å få bekreftet at Fiskefellesskapet ikke har eksklusiv fiskerett ovenfor Skoltefossen.

Neidenelvens Fiskefellesskap har nedlagt slik påstand:

"1. Tana og Varanger herredsretts dom stadfestes i den utstrekning den er påanket.

2. Neidenelvens fiskefellesskap tilkjennes saksomkostninger for lagmanns retten fra de ankende parter, dog ikke Holm."

Lagmannsretten er kommet til det samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltre herredsrettens begrunnelse.

Partene er uenige om hvilken betydning kgl. res. av 23 05 1775 skal tillegges i saken. Lagmannsretten finner ikke grunn til å ta stilling til dette forhold da det ikke kan anses avgjørende for saken.

Ved dom av 25 august 1848 ble det slått fast at fisket, iallefall i nedre del av Neidenelven, var felles. Etter innføringen av ny lakselov i 1863, ble det fra 1864 etablert lakseting til forvaltningen av fellesfisket i Neidenelven. På lakseting avholdt den 16 juli 1891 deltok til sammen 29 oppsittere i Neidendalen. Flere av disse var eiere eller brukere ovenfor den såkalte Skoltefossen. Samtlige oppsittere, foruten to med tilhørighet nedenfor fossen, var enige om at det forelå et felles fiske. Deltagerne fra den øvre del av elven må med dette ha vært enige i at de ikke hadde noen individuell fiskerett. Noe annet må anses som ulogisk da enigheten nettopp dreide seg om at fisket skulle være felles og at oppsitterne var uberettiget til å fiske på "egen haand". De som var enige om fellesfisket fastsatte "regler for fellesfiskeriet i Neidenelv". I §1 heter det følgende:

"Laxefisket i Neidenelven skal være fælles med eiendom for samtlige fast boende opsiddere i Neiden, der er eier eller bruger af særskilt matrikulered jord og bosiddende paa samme."

På laksetinget ble det forøvrig fastsatt regler om organiseringen og forvaltningen av fellesfisket. Regelverket er det første nedskrevne regelverk en kjenner til fra laksetingene, men helt fra 1864 ble det avholdt lakseting hvor flertallet fattet beslutning av utøvelsen av fisket. På disse tingene deltok også beboere ovenfor fossen slik at deres rett til deltakelse til fellesfisket synes etablert før 1891.

Lagmannsretten legger til grunn at Neidenelven var lakseførende også i den øvre del av elven forut for bygging av laksetrapp i 1968. Partene i saken har forklart at endel laks passerte skoltefossen på lav vannstand i august. Videre vises det til Magnus Berg, Nord-Norske lakseelver, s 28 flg. hvor det blant annet framgår at det er flere gode gyteplasser for laks ovenfor fossen. På denne bakgrunn synes ordningen med fellesfiske i hele elven som en hensiktsmessig ordning idet fiskefellesskapet med dette fikk full kontroll med fiskeresurssene i elven.

Regelverket for fellesfisket skiller ikke mellom eiere ovenfor og nedenfor Skoltefossen. Det må legges vesentlig vekt på at denne ordningen antagelig både før og etter 1891 har blitt fulgt av samtlige oppsittere ovenfor fossen og at dette har skjedd over lang tid. Det er etter lagmannsrettens syn ikke regelverket i seg selv som er det vesentlige moment for stiftelse av rettsvirkninger, men det forhold at dette har vært fulgt i bygda over lang tid. Derav følger at eventuell manglende aprobasjon heller ikke har noen betydning i saken.

Enighet om fellesfiske både nedenfor og ovenfor fossen har blant annet vist seg ved at fiskefellesskapet ved flere anledninger leide ut hele elva tidlig på 1900-tallet. Det var heller ingen ovenfor Skoltefossen som protesterte mot Fiskefellesskapets eksklusive fiskerett i forbindelse med rettsaken i 1930. Videre solgte Fiskefellesskapet fiskekort med differensierte priser nedenfor og ovenfor fossen allerede fra 1930-tallet uten at noen ovenfor fossen protesterte mot dette. Først i 1960-årene oppsto det protester mot Fiskefellesskapets rett ovenfor fossen. Etter lagmannsrettens syn var det allerede på dette tidspunktet etablert en festnet rettstilstand hvoretter fiskeretten i hele Neidenelven eksklusivt tillå Fiske fellesskapet. Dette ved at oppsitterne både ovenfor og nedenfor fossen over lang tid og under felles forståelse, hadde utøvet en felles fiskerett gjennom Fiskefellesskapet. I motsetning til hevd og alders tids bruk, står en i dette tilfelle overfor en rett som er etablert ved felles aksept og utøvelse av nærmest samtlige av de berørte gjennom lang tid. Det har vært en felles rettsforståelse i hele bygda, og denne forståelsen har vart i omlag 150 år. Høyesterett har i flere saker lagt til grunn at rettigheter kan etableres ved at forhold over tid har "festnet seg". Det vises til avgjørelsene i Rt-1961-1163, Rt-1963-1263 og Rt-1991-1311.

Felles fiskerett i hele elven legges også til grunn i lagmannsrettens dom fra 1965. De ankende parter har anført at dommen bygger sitt resultat på at det i 1891 ble inngått en overenskomst mellom de som var enige om felles fiskerett og at denne ikke kan være bindende for de eiendommer som ikke deltok. Lagmannsretten deler ikke denne forståelse av dommen. Det vises her til at resultatet også "støttes av de opplysninger som foreligger i fiskefellesskapets protokoller om tiden etter 1891", se s 13 flg. i dommen. Det fremgår av dommens premisser at lagmannsretten mener det er etablert en eksklusiv fiskerett for fiskefelleskapet i hele Neidenelven, ikke bare i forhold til de eiendommer som deltok på laksetinget i 1965.

Etter 1965 har oppsitterne ovenfor fossen akseptert felles fiskerett inntil saken om ferdselsretten oppsto i 1992. Rettsoppfatningen synes således ytterligere å ha blitt festnet etter dommen fra 1965. Det har gjennom tiden vært enkelte konflikter hvor noen av grunneierne synes å ha tatt seg til rette, samt protester mot Fiskefellesskapets forvaltning av fiskeretten. Dette rokker imidlertid ikke ved den generelt etablerte oppfatningen om felles fiskerett. På denne bakgrunnen legger lagmannsretten til grunn at Fiskefellesskapet har etablert en eksklusiv rett til fisket i hele Neidenelva. Fiskefellesskapets forvaltning av fiskeretten har omfattet alle typer redskap. På denne bakgrunn må Fiskefellesskapets eksklusive rett gjelde alle typer fiskeredskaper. I og med at fiskeretten må anses eksklusiv, kan det ikke gjelde noen individuell fiskerett for grunneieren ved siden av.

Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for å skille mellom hvit fisk og laksefisk hva gjelder fiskerettighetene. Det kan derfor ikke legges til grunn at det er etablert en særrett til fiske av hvit fisk på bekostning av Fiskefellesskapets eksklusive rett. Tidvis mulig enkeltfiske av hvit fisk utenfor statsgrunn og egen grunn, kan her ikke danne grunnlag for særrettigheter eller føre til et annet resultat.

Fiskefellesskapet må anses å ha rettslig interesse i søksmålet mot Kåre Sivertsen. Det vises her til at han var en av rekvirentene i sak for jordskifteretten hvor det fremgår av sammenhengen at de bestrider Fiskefellesskapets fiskerett ovenfor Skoltefossen. Det vises til Rt-1918-184, omtalt i Hov, Rettergang i sivile saker, s 151-52. Det vises videre til s 152-55 samme sted. Dommen blir da å omfatte også Kåre Sivertsen slik at eget punkt vedrørende avvisning i domsslutningen ikke skal tas inn. Herredsrettens dom pkt 2 stadfestes derfor ikke.

John Ronny Holm har lagt ned påstand om heving av saken. Det fremgår av prosesskrift av 16 10 98 at Holm aksepterer Fiskefellesskapets eksklusive fiskerett ovenfor fossen. Fiskefellesskapet har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger for Holm. Vilkårene for å avsi hevingskjennelse etter tvistemålsloven §100 anses etter dette til stede. Det samtykkes i at det ikke nedlegges påstand om saksomkostninger til det offentlige, jfr rettshjelpsloven §25.

Andreas Sivertsen, Kåre Sivertsen og Stein Olav Fiskebeck har forgjeves anvendt anke. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger særlige omstendigheter som taler for fritakelse av omkostningsansvar. Saksomkostninger må derfor bli å ilegge i henhold til hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Advokat Johan Fredrik Remmen har oversendt omkostningsoppgave hvor omkostningene er satt til kr 87 502, hvorav kr 70 000 er salær. Omkostningsoppgaven legges til grunn.

Dommen er enstemmig.

Slutning i kjennelse :

1. Saken mellom Neidenelvens fiskefellesskap og John Ronny Holm heves.

2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.

Domsslutning :

1. Herredsrettens dom pkt 1 og 3 stadfestes.

2. Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betaler Andreas Sivertsen, Kåre Sivertsen og Stein Olav Fiskebeck in solidum 87 502 - åttisyvtusenfemhundreogto - kroner til Neidenelvens Fiskefellesskap v/ styrets formann.