LG-2000-498
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-06-29 |
| Publisert: | LG-2000-00498 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett - Gulating lagmannsrett LG-2000-00498 M. Anken til Høyesterett tillates ikke fremmet, HR-2000-00964. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Tormod Haugnes, Stavanger) mot A (Forsvarer: Advokat Tom K. Bøe, Sandnes). |
| Forfatter: | Lagdommer Carl Petter Martinsen, formann. Lagdommer Wiggo Storhaug Larssen. Sorenskriver Stein Husby. Fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §376c, §12, §62, §63, §64, Veitrafikkloven (1965) §31, §5, §352, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Statsadvokatene i Rogaland utferdiget 29. juni 1998 tiltalebeslutning overfor A ved Stavanger byrett for narkotikaovertredelser og overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §5 første ledd.
Stavanger byrett avsa 7. januar 1999 dom med slik slutning:
«A, født *.*..1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd jf. femte ledd, straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd, jf. straffeloven §12 nr. 3 a og c, legemiddelloven §31 annet ledd jf. §24 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §5 første ledd, jf. skiltforskriftenes §8 jf. skilt nr. 362 «fartsgrense», alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til fengsel i 1 - et - år og 6 - seks - måneder.
Til fradrag i straffen går 76 dager for utholdt varetektsarrest.
Det inndras 120 gram hasj og ca 55 gram marihuana.»
Dommen ble rettidig anket til lagmannsretten grunnet i bevisvurderingen under skyldspørsmålet for tre av de fire tiltalepostene hun ble dømt for, straffutmålingen og inndragningen.
Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 12. mars 1999 ble anken henvist til ankeforhandling for bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet forsåvidt gjelder tiltalens post I og straffutmålingen forsåvidt gjelder tiltalens post IV.
De tiltaleposter som forelå til behandling ved Gulating lagmannsrett i ankesaken i Stavanger 23. - 25. februar 2000 var følgende:
«I. Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd,
for ulovlig å ha innført, ervervet eller oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette,
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning hertil:
Lørdag 20. desember 1997, sammen med bl.a. B innførte hun fra Danmark til Norge, med ferge fra Hanstholm til Egersund, ca 5 kg hasjisj. Hun oppbevarte dette kvantum hasjisj i Stavanger inntil søndag 21. desember 1997.
IV. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §5 første ledd,
hvoretter enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking, og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte,
jf. skiltforskriftenes §8, jf. skilt nr. 362, «Fartsgrense»,
hvoretter det er forbudt å kjøre med større fart i km/t enn det som er angitt på skiltet.
Grunnlag:
Søndag 21. desember 1997 ca kl. 12.00, i Stavanger, førte hun i Madlamarkveien en Subaru Impreza med kjennemerke - - - med en hastighet på minst 110 km/t til tross for at høyeste lovlige hastighet på stedet er 50 km/t merket med skilt.»
Lagretten fikk seg forelagt spørsmål i samsvar med de ovennevnte tiltaleposter. Samtlige spørsmål ble besvart med ja.
Lagmannsretten besluttet i medhold av straffeprosessloven §376c, at saken, for så vidt gjaldt tiltalebeslutningens post I, skulle behandles på ny for andre dommere.
Lagmannsretten avsa deretter dom og fastsatte straff for de handlinger tiltalte ble funnet skyldig i ved de deler av byrettens dom hvor skyldspørsmålet var rettskraftig avgjort. Dette gjaldt oppbevaring av 55 gram marihuana, samt besittelse av 3 gram hasjisj og røking av hasjisj. De to siste punktene ble ansett som straffskjerpende omstendigheter, jf. straffeloven §63 annet ledd.
Videre foretok lagmannsretten en bevisbedømmelse under straffutmålingen, nærmere bestemt en avgjørelse av hvor meget hastigheten oversteg det lovlige. Lagmannsretten fastsatte hastigheten til 90 km/t.
Ny ankebehandling ble holdt i Stavanger tinghus 27. - 29. juni 2000. Under ankebehandlingen ble lagmannsretten satt med nye dommere, samt fire meddommere, jf. straffeprosessloven §352 annet ledd nr. 3.
Tiltalte møtte med sin forsvarer advokat Tom K. Bøe. For påtalemyndigheten møtte statsadvokat Tormod Haugnes. Lagmannsretten mottok forklaring fra tiltalte og 6 vitner, hvorav to ble avhørt ved telefonavhør. Videre ble det dokumentert rettslig avhør i Stavanger forhørsrett av vitnet B, samt rettslig avhør i Danmark med avhør av tre danske statsborgere. Det er videre foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
A er født *.*. 1970 og har adresse - - -stien 5 i X. Hun er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Hun er for tiden uten fast arbeid. Det siste året har hun vært ved en institusjon i Troms med henblikk på rehabilitering. Frem til jul 2000 skal hun oppholde seg én uke hver måned ved institusjonen. Etter den tid er det meningen at hun skal delta ved et ettervernsopplegg i Stavanger.
Tiltalte erkjente seg ikke straffskyldig etter tiltalen.
Etter den umiddelbare bevisførsel under hovedforhandlingen finner lagmannsretten det bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte er skyldig i samsvar med tiltalebeslutningens post I både med hensyn til innførsel og oppbevaring av den mengde hasjisj som saken gjelder.
I anledning saksforholdet legger lagmannsretten følgende til grunn:
Tiltalte bosatte seg i 1995 i Nykøping på øya Mors i Danmark. Her ble hun bl.a kjent med B. Tiltalte har under hovedforhandlingen benevnt B som en «restaurantkonge» i Danmark.
Lørdag 20. desember 1997 ankom hun og B Egersund ca kl. 20.00 med ferge fra Hanstholm. Ved kjøp av billetter til Norge opptrådte de begge under falske navn. De har begge i anledning saken søkt å gi inntrykk av at de reiste uavhengig av hverandre og at de tilfeldigvis møttes etter ankomst til Egersund, hvor tiltalte ble mottatt av sin bror C. Når det gjelder denne del av bevisførselen, legger lagmannsretten til grunn som bevist at tiltalte og B reiste sammen, men holdt seg fra hverandre under overfarten med det formål å ikke pådra seg mistanke. Reisen var, slik lagmannsretten ser det, et velregissert fellesforetagende med innførsel av et større parti hasjisj beregnet for videresalg i Rogalandsregionen.
Retten vil for øvrig ha uttalt at tiltalte gjennomgående har gitt en særdeles lite troverdig forklaring. Den manglende troverdighet underbygges av det faktum at hun i varetektsperioden smuglet ut et brev til sin bror, som etter lagmannsrettens syn ikke kan oppfattes som annet enn en oppfordring om å avgi falsk forklaring. Hennes bror har gjennom forsvaren meddelt at han ikke ønsker å avgi møte under hovedforhandlingen.
Tiltalte og B overnattet så hos hennes foreldre på X. Tiltalte har forklart at B neste dag skulle reise på forretningsreise til Haugesund og at han skulle ta hurtigbåten fra Stavanger. Det er avdekket under hovedforhandlingen at B på forhånd ikke hadde forhåndsavklart avgangstider, til tross for at det er hevdet at han skulle returnere til Stavanger senere samme dag. Utskrifter over inn- og utgående samtaler fra mobiltelefoner som ble beslaglagt hos tiltalte og B i forbindelse med pågripelse neste dag, viser at tiltalte natt til søndag 21. desember hadde ialt 9 samtaler i tiden 0021 til 0454 med D, E og F - alle tre kjente personer i narkotikamiljøet. Både D og E er medtatt i et «regnskap» som ble beslaglagt hos B etter pågripelsen 21. desember. Det samme er for øvrig også initialene A for kr 48.000,-.
B hadde i tidsrommet fra 20. desember kl. 20.30 til 21. desember kl. 01.20 16 samtaler, hvorav 5 var med D. En samtale kl. 23.30 varte i 7 minutter og 6 sekunder. Ca. 45 minutter senere ringte D tilbake - en samtale på 13 sekunder.
Neste formiddag fikk tiltalte låne sin mors bil for angivelig å kjøre B til hurtigbåten, som hadde avreise fra Stavanger ca kl. 12.30. På dette tidspunkt hadde imidlertid politiet iverksatt spaning på tiltalte. Politiet konstaterte at tiltalte og B ikke kjørte den naturlige vei til Stavanger sentrum, men kjørte til Scandic Hotell.
Utskriften over trafikken på tiltaltes mobiltelefon viser at D ble oppringt kl. 11.39 denne dag. Videre ble en annen person kontaktet kl. 12.02, men dennes identitet lar seg ikke identifisere idet det er ringt til et nummer med kontantkort. Noe etter kl. 11.30 dukket D opp utenfor Scandic, hvor han kjørte litt omkring og parkerte på et annet sted ved hotellet. Tiltalte startet da opp, for deretter å parkere på samme parkeringsplass som D ca 50-60 meter fra det opprinnelige sted. Fra sin observasjonspost konstaterte politiet at D gikk bort til bilen til tiltalte og B. Deretter gikk B inn på hotellet og byttet til en kort pilotjakke, og returnerte så til tiltaltes bil. Begge bilene kjørte så til Shellstasjonen på Madla - en retning helt motsatt av hurtigbåtterminalen. Tiltalte og B forlot så Shellstasjonen. Politiet hadde da besluttet pågripelse, og denne ble forsøkt iverksatt i en rundkjøring i umiddelbar nærhet.
Da tiltalte ble oppmerksom på politiets intensjon forsøkte hun å kjøre fra politiet. Det var i den anledning at hun gjorde seg skyldig i den hastighetsoverskridelse som er omtalt innledningsvis. Tiltalte kjørte seg imidlertid fast i en blindvei. Like i forveien hadde B hoppet ut av bilen i fart, og han medbrakte en pose med hasjisj. Denne kastet han fra seg i deler i hager etc. under flukten, men ble pågrepet etter kort tid.
I ettertid fant politiet hasjisj i porsjoner på henholdsvis 3.890,9 gram, 626,6 gram og 496,7 gram, til sammen 5.014,2 gram.
D har under hovedforhandlingen forklart at han hadde en forhåndsavtale med en ikke navngitt selger om kjøp av 2 kg hasjisj av god kvalitet til en pris av kr 100.000,-. Lørdag kveld 20. desember 1997 fikk han beskjed om at hasjisjen var ankommet. Ut fra det som er kommet frem under bevisførselen legger lagmannsretten til grunn som bevist at det var tiltalte og B som skulle levere hasjisj til blant andre D.
Ved pågripelsen var tiltalte og B begge i besittelse av hver sin mobiltelefon med kontantkort - med nummer som var identiske med unntak av siste siffer. Kortene er kjøpt av tiltalte i månedsskiftet november/desember 1997 i Kristiansand. Det er videre gjennom utskrifter fra mobiltelefonene med korresponderende basestasjoner klarlagt at tiltalte og en annen person - høyst sannsynlig B - i alt har vært 4 turer i Norge i perioden 3. til 20. desember 1997. Ved disse reisene reiste de dels uavhengig av hverandre, til henholdsvis Kristiansand og Egersund, mens andre ganger reiste de sammen.
Utlisting av telefonsamtalene fra disse to nummer viser at det ble ringt fra begge telefoner i angjeldende perioder og fra steder som viser at det ikke kunne være samme person som brukte kortene. Utskriftene viser et ekstremt høyt antall telefonsamtaler. Det mønsteret som her er avdekket kan, etter lagmannsrettens syn, gjenfinnes i narkotikasaker med et profesjonelt tilsnitt.
Etter dette finner lagmannsretten bevist at tiltalte har medvirket til såvel innførsel som oppbevaring av det aktuelle kvantum narkotika. De subjektive og objektive straffbarhetsvilkår finnes å være til stede.
Ad straffutmålingen:
De forhold tiltalte domfelles for ligger i tid slik an at straffeloven §64 annet ledd får anvendelse i forhold til Gulating lagmannsretts rettskraftige dom av 25. februar 2000. Retten er av den mening at det nå bør utmåles en fellesstraff som omfatter samtlige forhold.
Lagmannsretten finner at det i nærværende sak ikke er plass for annet enn en ubetinget fengselsstraff. I den anledning vises det til avgjørelser i Rt-1999-1511 og Rt-1999-1703. Tiltalte har opptrådt meget profesjonelt og handlet målbevisst, og de almenpreventive hensyn ved straffutmålingen må tillegges stor vekt. Lagmannsretten legger videre til grunn at tiltalte tok del i narkotikainnførselen ut fra et profittmotiv, og at saken omhandler et kvantum narkotika med stor spredningsfare. Det er fra tiltaltes side ikke tale om noen perifer medvirkning, men lagmannsretten legger til grunn at tiltalte har hatt en noe mer underordnet rolle en det tilfelle er for B. Hun har likevel vært en sterk bidragsyter ved å skaffe til veie et «handlernett» i Rogaland, hvilket B ikke hadde de samme muligheter for. Etter det umiddelbare inntrykk som er skapt under hovedforhandlingen kan det fastslåes at man står overfor en moden og godt utrustet person som helt bevisst har vært i en aktiv medvirkerrolle.
Tidsforløpet må ha begrenset vekt, jf. også det som på dette punkt er fremhevet i avgjørelsen i Rt-1999-1511. I det hele finner lagmannsretten at de individuelle forhold som foreligger på tiltaltes side må tre i bakgrunnen ved reaksjonsfastsettelsen.
Ved straffutmålingen har lagmannsretten sett hen til straffutmålingen i saken mot B, hvor straffen ble satt til fengsel i 2 år og 6 måneder, som fellesdom med resttiden etter prøveløslatelse fra soning av Vestre landsrets dom av 1. desember 1994. Straffutmålingen i nevnte sak synes noe mild sammenholdt med Høyesteretts praksis. En straffutmåling på fengsel i 1 år og 6 måneder overfor tiltalte, gir imidlertid en riktig korrelasjon mellom sakene.
Straffeloven §62 er iakttatt ved at tiltalte domfelles både for medvirkning til innførsel og oppbevaring.
Lagmannsrettens dom er enstemmig.
Domsslutning:
A, født *.*. 1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, det hele sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder.
Til fradrag i straffen kommer 76 - syttiseks - dager for utholdt varetekt.
Dommen er en fellesstraff i medhold av straffeloven §64 annet ledd som omfatter Gulating lagmannsretts rettskraftige dom av 25. februar 2000, jf. Stavanger byretts dom av 7. januar 1999.