Rt-1949-737

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1949-09-24
Publisert:	Rt-1949-737
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 152/1949
Parter:	Oslo Grovsmedlaugs Fjærsmie A/S og dets daværende styre: Smedmester J. Dehli og smedmester H. A. Jakobsen (overrettssakfører L. B. Bachke - til prøve) mot 1. Enkefru Karoline Abrahamsen, 2. Enkefru Marie Johansen og 3. Julie Hvessers dødsbo (høyesterettsadvokat Bernhard Caspari).
Forfatter:	Schjelderup, Holmboe, Stenersen, Thrap, justitiarius Stang
Lovhenvisninger:

Dommer Schjelderup: Denne saks gjenstand og nærmere omstendigheter fremgår av Oslo byretts dom av 5. januar 1945 med denne domsslutning:

«Saksøkerne fru Karoline Abrahamsen, fru Marie Johansen og

Side:738

fru Julie Hvesser kjennes forpliktet til å innlevere til Grovsmedlaugets Fjærsmie A/S henholdsvis de 3, 5 og 4 aksjer som deres avdøde menn hadde i selskapet mot at aksjeselskapet utbetaler dem henholdsvis kr. 300, 500 og 400 pluss kr. 20 pr. aksje i utbytte i 1943. - I forholdet mellom saksøkerne og A/S Grovsmedlaugets Fjærsmie tilkjennes saksomkostninger ikke. - Saksøkerne betaler i saksomkostninger til J. Dehli og H. A. Jakobsen 200 - tohundre - kroner. - Oppfyldelsesfristen er 2 - to - uker etter dommens forkynnelse.»

Saksøkerskene påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som 28. august 1946 avsa dom med denne domsslutning:

«1. De ankende parter ansees som aksjeeiere i Grovsmedlaugets Fjærsmie A/S, fru Karoline Abrahamsen for 3 aksjer, fru Marie Johansen for 5 aksjer og fru Julie Hvesser for 4 aksjer. - 2. Grovsmedlaugets Fjærsmie A/S tilpliktes å tilstille hver av de ankende parter reviderte regnskaper for 1943, 1944 og 1945 samt gjenparter av alle innkallelser, meddelelser og sirkulærer til aksjeeiere og utskrifter av alle generalforsamlinger fra og med november 1943. Videre å utbetale hva der er besluttet utdelt som utbytte eller annet i årene 1944, 1945 og 1946. - 3. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Oppfyllelsesfristen er 2 uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens dom.»

En av dommerne stemte for stadfestelse av byrettens dom.

Oslo Grovsmedlaugs Fjærsmie A/S og dets daværende styre, smedmester J. Dehli og smedmester H. A. Jakobsen har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. De hevder i ankeerklæringen at «lagmannsrettens flertall har tatt feil i: 1. at innløsningsretten er gått tapt ved at styret har ventet en tid lang med å gjøre den gjeldende; 2. at vedtektene gir enkene adgang til å være aksjonærer; 3. at den oppgivne innløsningssum kr. 100 pr. aksje var urimelig lav.»

I henhold hertil har de ankende parter nedlagt denne påstand:

«1. Fru Karoline Abrahamsen, fru Marie Johansen og fru Julie Hvessers dødsbo kjennes forpliktet til å innlevere til Oslo Grovsmedlaugs Fjærsmie A/S henholdsvis de 3, 5 og 4 aksjer som deres avdøde menn hadde i selskapet, mot at aksjeselskapet utbetaler dem henholdsvis kr. 300 - kr. 500 - og kr. 400, pluss kr. 20 pr. aksje i utbytte for 1943.

2. Fru Karoline Abrahamsen, fru Marie Johansen og fru Julie Hvessers dødsbo tilpliktes in solidum å betale Oslo Grovsmedlaugs Fjærsmie A/S, smedmester H. A. Jakobsen og smedmester J. Dehli's dødsbo saksomkostninger for alle retter.»

Ankemotpartene har i sitt tilsvar til Høyesterett fremhevet følgende:

«Ankemotpartene vil påberope seg lagmannsrettens dom og særlig følgende:

1. Når styret i Grovsmedlaugets Fjærsmie A/S i henhold til vedtektenes §7 har en rett til å innløse avdøde aksjeeieres aksjer «ved dødsfall», så må også dette skje straks etter dødsfallet.

2. Vedtektene utelukker ikke at andre enn grovsmeder kan være aksjeeiere.

Side:739

3. Styrets passivitet gjennom lengere tid med hensyn til innløsningen, og den faktiske godkjennelse av ankemotpartene som aksjonærer, bl.a. ved å innkalle enkene til generalforsamlinger og la aksjene registrere i enkenes navn inneholder en erkjennelse av at de er og kan være aksjeeiere.»

Subsidiært hevdes det at styrets ansettelse av innløsningskursen er utilbørlig lav.

I henhold hertil har ankemotpartene nedlagt denne påstand:

«Prinsipalt: Lagmannsrettens dom stadfestes.

Subsidiært: Ankemotpartene tilpliktes å tåle innløsning av sine aksjer og tilpliktes å overlevere disse til selskapets styre mot utbetaling av kr. 520 pr. aksje. - Subsidiært hertil:

At innløsningssummen fastsettes av retten.

At Grovsmedlaugets Fjærsmie A/S og smedmestrene H. A. Jakobsen og J. Dehli tilpliktes in solidum å betale ankemotpartene sakens omkostninger for alle retter.»

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten. Jeg kan ikke se at der i vedtektene for det i 1935 stiftede forretningsforetagende Oslo Grovsmedlaugs Fjærsmie A/S er gift uttrykk for at andre enn smedlaugets grovsmeder i Oslo skal være utelukket fra å være aksjonærer. De fra 1943 gjeldende vedtekters §8 har samme innhold som de opprinnelige vedtekters i aksjebrevene gjengitte §7 og lyder:

«Styret har forkjøpsrett til aksjene. Ved dødsfall har styret rett til å innløse avdødes aksjer etter en av styret fastsatt verdi, dog aldri under pari. De erhvervede aksjer fordeler styret blant smedlaugets grovsmeder i Oslo under hensyntagen til hva styret måtte finne å være mest tjenlig for selskapet. Til andre kan aksjene ikke omsettes.»

Denne bestemmelse instituerer forkjøpsrett ved omsetning av aksjer inter vivos og innløsningsrett ved dødsfall, og tilplikter styret, når retten benyttes, å fordele de ervervede aksjer blant smedlaugets grovsmeder i Oslo. At styret også skulle ha plikt til - ved bruk av forkjøpsretten eller innløsningsretten - å sørge for at samtlige aksjer til enhver tid skulle forbli på de nevnte grovsmeders hender, er derimot ikke bestemt. Men skulle en slik ytterligere innskrenkning av aksjenes omsettelighet eller overgang ved dødsfall være gyldig, måtte det klart og tydelig fremgå av vedtektene.

Jeg kommer dermed til sakens hovedspørsmål. Om innløsningsretten er gått tapt ved at styret har ventet for lenge med å gjøre den gjeldende. For denne saks løsning finner jeg det ikke nødvendig å ta standpunkt til i hvilken grad et selskaps egenart - og jeg tenker da fortrinnsvis på familieaksjeselskaper og andre selskaper av mer eller mindre «lukket» karakter - kan medføre modifikasjoner i den plikt de forkjøps- eller innløsningsberettigede vanligvis må ha til ikke å vente for lenge med å gjøre sin rett gjeldende. I det her foreliggende tilfelle kan jeg nemlig ikke se at det foreligger slike særlige grunner at det skulle være berettiget å fravike den rettsoppfatning som er kommet til uttrykk ved Høyesteretts dom

Side:740

i Rt-1938-374, hvor den forkjøpsberettigede sparekasse ble ansett å ha forspilt sin rett fordi den hadde ventet et år med å gjøre den gjeldende. Etter byrettens domsgrunner, som Høyesterett sluttet seg til, var enhver rimelig tidsgrense dermed langt overskredet. Den forkjøpsberettigede, heter det videre, bør ikke kunne oppeble det for seg beleilige og heldige, tidspunkt. Den samme grunn tilsier etter min mening at heller ikke de ankende parter i denne sak kunne se tiden an før de gikk til innløsning overfor de avdøde grovsmeders enker. Også overfor disse må løsningsretten gjøres gjeldende innen rimelig tid.

Jeg er med dette utgangspunkt ikke i tvil om at overfor fru Abrahamsen og fru Johansen, hvis menn døde i 1938, hadde Fjærsmien forlengst forspilt sin løsningsrett da den den 3. desember 1943 gjorde den gjeldende. Når jeg heller ikke har funnet at Fjærsmien kan nå frem overfor fru Hvesser, hvis mann døde 29. september 1942, 14 måneder forut for det nevnte tidspunkt, har jeg også lagt noen vekt på at hun som de to andre ble innkalt til den vanlige generalforsamling 16. mars 1943 og tilstillet regnskap for det foregående år uten at det samtidig ble tatt noe forbehold om at en inndragning av hennes aksjer kunne komme på tale. Gode grunner kan da etter min mening tale for at hun måtte være berettiget til å oppfatte dette som en positiv frafallelse fra styrets side av retten til å få hennes aksjer innløst. Jeg tilføyer til slutt at jeg ikke av sakens opplysninger finner det godtgjort at fru Abrahamsen under en samtale med Fjærsmiens styreformann, smedmester Dehli, i forbindelse med generalforsamlingen i mars 1943 skulle ha gått med på å la sine aksjer innløse.

Jeg finner etter dette at de ankende parter må tilsvare sakens omkostninger for alle retter og stemmer for denne dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes, dog således at Oslo Grovsmedlaugs Fjærsmie A/S, J. Dehlis dødsbo og H. A. Jakobsen tilpliktes en for alle og alle for en å betale til Karoline Abrahamsen, Marie Johansen og Julie Hvessers dødsbo i saksomkostninger for alle retter 3 000 - tre tusen - kroner og at oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

Dommer Holmboe: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Stenersen og Thrap og justitiarius Stang: Likeså.

Av byrettens dom (byrettsdommer Theodor Petersen):

I A/S Grovsmedlaugets Fjærsmie hadde smedmester Johansen 5 aksjer, smedmester Abrahamsen 3 aksjer og smedmester Hvesser 4 aksjer. Aksjenes pålydende var opprinnelig kr. 50 som senere ble oppskrevet til kr. 100. De tre smedmestre avgikk ved døden, Johansen den 18. januar 1938, Abrahamsen den 4. juni 1938 og Hvesser den 29. september 1942. De etterlevende enker hensitter i uskiftet bo.

Vedtektenes §7 lyder således:

Side:741

«Styret har forkjøpsrett til aksjene. Ved dødsfall har styret rett til å innløse avdødes aksjer etter en av styret fastsatt verdi, dog aldri under pari. De erhvervede aksjer fordeler styret blant grovsmedlaugets medlemmer. Aksjene kan ikke omsettes til andre enn medlemmer av grovsmedlauget i Oslo.»

Den 3. desember 1943 sendte aksjeselskapets styre følgende skrivelse til fru Karoline Abrahamsen:

«Ifølge §7 i Grovsmedlaugets Fjærsmie A/S's lover (se aksjebrevet) skal de 3 aksjer etter herr smedmester Alfred Abrahamsen innløses etter en kurs av 200 %, altså kr. 100 pr. aksje.

Pengene kan utbetales mot innlevering av aksjebrevet på selskapets kontor innen utgangen av desember måned 1943».

Tilsvarende skrivelser ble samtidig tilstilt fru Marie Johansen og fru Julie Hvesser.

De tre enker var imidlertid ikke villige til å levere aksjene fra seg og har derfor ved dette søksmål ønsket å få stadfestet at de er aksjonærer i Grovsmedlaugets Fjærsmie A/S. De gjør i det vesentlige gjeldende at det intet er til binder for at aksjene går i arv og at disse nå tilhører dem, da de hensitter i uskiftet bo, at laugets styre også har anerkjent dem som aksjonærer ved inntil november måned 1943 å tilstille dem innkallelse til generalforsamlinger, regnskaper og utbytte. - - -

Saksøkte henviser til bestemmelsen i vedtektenes §7 og gjør i det vesentlige gjeldende at bare grovsmeder kan være aksjonærer og at styret ved dødsfall har rett til å innløse avdødes aksjer etter en av styret fastsatt verdi, dog ikke under pari. Det er etter saksøktes mening styret som avgjør når innløsningen skal finne sted. - - -

Retten skal bemerke:

Når det i vedtektenes §7 bestemmes at styret skal fordele de ervervede aksjer blant grovsmedlaugets medlemmer og at aksjene ikke kan omsettes til andre enn disse synes bestemmelsen å måtte foreståes således at bere medlemmer av grovsmedlauget kan være aksjonærer.

Dette bestyrkes også ved bestemmelsen om at styret ved dødsfall har rett til å innløse avdødes aksjer etter en av styret fastsatt verdi, dog aldri under pari.

Herav følger at vedkommende smedmester eier aksjer på de vilkår og med de innskrenkninger som følger av vedtektenes §7. Ved dødsfall har bo eller arvinger ikke større rett enn den avdøde hadde. Boet (enken) og arvingene må derfor finne seg i at styret benytter seg av retten til å innløse aksjene overensstemmende med vedtektenes §7.

Det er av saksøkerne gjort gjeldende at styret har anerkjent dem som aksjonærer ved iallfall så vidt skjønnes inntil november måned 1943 å ha sendt dem regnskaper, innkallelser til generalforsamlinger, utdeling av utbytte m.v.

Det synes som om styret her har opptrådt noe inkonsekvent ved å la så lang tid gå hen før det benyttet seg av innløsningsretten. Denne omstendighet kan imidlertid etter rettens mening ikke medføre at bestemmelsen i vedtektenes §7 settes ut av kraft, hvilket styret hverken antas å ha villet eller hatt rett til. - - -

Side:742

Av lagmannsrettens dom (lagmann Krog, lagdommer Løvestad og skifteforvalter Urdal):

Lagmannsretten kommer til et annet resultat enn byretten.

Når styret er gitt rett til å innløse avdødes aksjer, må det antas at denne rett må benyttes innen en rimelig frist. I dette tilfelle er det på det rene at enkene Abrahamsen og Johansen har vært behandlet av selskapet som aksjeeiere i over 5 år etter mennenes død og fru Hvesser i over 1 år etter. Når enkene i denne tid har vært innkalt til alle generalforsamlinger og andre sammenkomster i selskapet og er tildelt utbytte i likhet med de andre aksjonærer, kan dette ikke bortforklares med at styret bare har handlet av velvilje mot dem. Enkene har også ved registreringen av aksjene vært oppført som aksjeeiere. Det har vært nevnt under hovedforhandlingen at styret overfor fru Abrahamsen etter mannens død hadde kommet inn på spørsmålet om innløsning av hennes aksjer, og at hun hertil hadde sagt at det kunne vel ikke haste med det. Hvorledes ordene er falt, kan retten ikke vite. Fru Abrahamsen er ikke avhørt, det er hare de daværende medlemmer av styret, Dehli og Jakobsen, som har møtt for lagmannsretten. Retten kan i hvert fall ikke finne at fruen har godkjent kravet på innløsning. Styret har ved sin opptreden godkjent enkene som aksjonærer og kan da ikke senere i strid hermed beslutte å innløse deres aksjer. Lagmannsretten kan ikke finne at vedtektene er slik å forstå at bare grovsmeder kan være aksjeeiere. Når det i en vedtektsforandring i 1945 heter at formannen i styret må være grovsmed, må det være tillatt å slutte at aksjeeiere kan også andre være. At enkene kan være aksjeeiere - i hvert fall til innløsningen - må være klart.

Skjønt det er uten betydning for utfallet vill lagmannsretten ikke unnlate å bemerke at en innløsningssum av kr. 100 pr. aksje finnes urimelig lav.

De ankende parter vil etter dette bli godkjent som aksjeeiere i selskapet, og 2. post i deres påstand vil da også måtte tas til følge. Det er opplyst at fru Hvesser er avgått ved døden. Nærværende dom avgjør intet m. h. t. hennes bo's forhold til aksjene.

Lagmann Krog er kommet til det samme resultat som byretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. Jeg antar at de av de ankende påberopte høyesterettsdommer (hvorav den ene er avsagt av den kommisariske høyesterett) ikke er avgjørende for saken. Jeg har inntrykk av at når selskapet ventet så lenge med å innløse aksjene, har det vært av hensynsfullhet mot vedkommende enker og delvis iallfall med disses konsens. Det tas også hensyn til at det ikke på noen måte har medført fordeler for selskapet og at motivet visstnok heller ikke har vært å oppnå slike. - - -