Rt-1976-173
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1976-02-19 |
| Publisert: | Rt-1976-173 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 24/1976 |
| Parter: | Statsadvokat Ole Haugstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, (resterende dommere utelatt i Retstidende) |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §87, §91, §90, Straffeloven (1902) §2, Legemiddelloven (1964) §20, §22, §43 |
Dommer Schweigaard Selmer: I straffesak mot A avsa Oslo byrett 12. november 1975 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1942, dømmes for forseelse mot lov om legemidler og gifter av 20/6-1946 §43 første ledd, jfr. §22, jfr. §20, til å betale statskassen en bot stor kr. 250,- kronertohundreogfemti, eller hvis boten ikke betales fengsel i 5 - fem - dager.
Han frifinnes forsåvidt angår tiltalens poster l og II.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Saksforholdet fremgår av byrettens dom.
Statsadvokatene i Eidsivating har anket over dommen. I ankeerklæringen anføres følgende:
«Dommen påankes på grunn av feil lovanvendelse for så vidt angår frifinnelsen etter tiltalens post I og II.
Politiet utferdiget den 21.5.1975 forelegg mot A for forseelse mot legemiddelloven ved bruk av narkotika (hasj). Formentlig aktet politiet å la saken få sitt forblivende med dette. Forelegget ble imidlertid nektet vedtatt, hvoretter saken ble sendt statsadvokaten med innstilling om tiltale som omfattet forbrytelser mot legemiddelloven ved kjøp av 3 gram hasj (post I), besittelse av dette kvantum (post II) samt bruk av hasj (post III - i stedet for det forelegg som var nektet vedtatt). Jeg tilføyer at forholdene i innstillingens post I og II var kjent for politiet allerede den 21. mai da forelegget ble utferdiget. Statsadvokaten utferdiget den 4. september 1975 tiltale i samsvar med innstillingen.
Byretten har under henvisning til straffeprosesslovens §87, jfr. §91 første ledd, frifunnet tiltalte for tiltalens post I og II idet den antok at påtalemyndigheten hadde forspilt sin adgang til å reise tiltale for de forhold som forelegget ikke omfattet da forfølgningen for så vidt måtte anses innstillet og omgjøring ikke var skjedd innen 2-månedersfristen.
Dette resonnement antas å bygge på uriktig forståelse av loven. Det gir heller ikke grunnlag for avvisning - som ellers ville vært den korrekte form - idet bestemmelsen i straffeprosesslovens §87 bare kommer til anvendelse når saken har vært forelagt den kompetente påtalemyndighet. Tiltalens post I og II gjelder forbrytelser og statsadvokaten fikk først saken den 3. september 1975. Fristbestemmelsen i straffeprosesslovens §91 er derfor i dette tilfelle uten betydning. Jeg viser til
Side:174
avgjørelser inntatt i Rt-1900-44 og Rt-1952-58 for likeartede forhold.»
Aktor for Høyesterett har nedlagt påstand om at byrettens dom oppheves i den utstrekning domfelte er frifunnet.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Ulovlig omsetning og besittelse av narkotika, jfr. tiltalens poster I og II, er straffbare handlinger etter legemiddellovens §43 annet ledd. Overtredelsene er forbrytelser, jfr. straffelovens §2. Statsadvokaten - ikke politiet - er kompetent påtalemyndighet for så vidt angår nevnte overtredelser, jfr. straffeprosesslovens §90 annet punktum. Fristbestemmelsen i straffeprosesslovens §91 første ledd får da ingen anvendelse i nærværende tilfelle. I tillegg til de avgjørelser som er nevnt i ankeerklæringen, viser jeg til kjennelse inntatt i Rt-1975-865.
Når byretten har frifunnet domfelte for tiltalens poster I og II, må dommen for så vidt oppheves.
Jeg bemerker for øvrig at dersom straffeprosesslovens §87 jfr. §91 første ledd hadde kommet til anvendelse, hadde det riktige vært å avvise saken - ikke å frifinne domfelte - for så vidt angår tiltalens poster I og II.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Byrettens dom oppheves for så vidt domfelte er frifunnet for tiltalens poster I og II.