Rt-1986-923

Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 08:05 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1989-09-19
Publisert: Rt-1986-923 (335-86)
Stikkord: Promillekjøring
Sammendrag:
Saksgang: Kjennelse 19. september 1986 i l.nr. 134 B/1986
Parter: Statsadvokat Pål S. Berg, aktor mot A (forsvarer advokat Johan Hjort).
Forfatter: Sinding-Larsen, Schei, Aasland, Endresen, Schweigaard Selmer
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §53, §258, §257, §183


Dommer Sinding-Larsen: Sandnes forhørsrett avsa den 15. mai 1986 dom med slik domsslutning:

«A, født xx.xx.1964, dømmes til en straff av fengsel i 7 - syv - måneder for overtredelse av straffeloven §258 jfr. §257, §258 jfr. §257 jfr. §49, §270, §183 første ledd, 1. pkt., §257, vtrl. §31 annet ledd jfr. §22 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §24 første ledd, 1. pkt., straffeloven §260 fjerde ledd 3. alt. jfr. første ledd, vegtrafikkloven §31 annet ledd jfr. første ledd, 1. pkt. jfr. §22 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §24 første ledd, 1. pkt. og vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §10.

I medhold av straffeloven §52 og §53 gjøres straffen betinget med en prøvetid på 1 - ett - år og på følgende særvilkår jfr. straffeloven §53 nr. 2 og 3: A skal i et tidsrom av 7 - syv - måneder stå under tilsyn og utføre 180 - ethundreogåtti - timer samfunnstjeneste etter nærmere bestemmelser av Kriminalomsorgen i frihet i Rogaland.»

Når det gjelder saksforholdet og domfeltes personlige forhold, viser jeg til forhørsrettens dom.

Statsadvokaten i Rogaland har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. Det gjøres i anken ingen innvending mot at det er gitt dom på samfunnstjeneste, men hevdes under henvisning til at domfellelsen også omfatter to tilfelle av promillekjøring, at 30 dager av straffen burde ha vært gjort ubetinget. Den møtende aktor har under ankeforhandlingen sluttet seg til dette. Han har gjort oppmerksom på at domfeltes tilståelse ikke omfattet overtredelse av straffeloven §260, og har nedlagt påstand om at forhørsrettens dom oppheves for dette punkts vedkommende. Han har videre gjort oppmerksom på at domfelte har krav på fradrag for to dagers varetektsfengsel.

Jeg er enig med aktor i at forhørsrettens dom må oppheves for så vidt gjelder domfellelsen etter straffeloven §260. Jeg er kommet til at anken over straffutmålingen bør forkastes.

Jeg finner det tvilsomt om det overhodet burde ha vært gitt dom på samfunnstjeneste i dette tilfellet. Etter Justisdepartementets rundskriv av 3. mai 1985 bør dom på samfunnstjeneste ikke benyttes i saker hvor hensynet til almenprevensjonen veier tungt, og saker om promillekjøring er uttrykkelig nevnt som eksempel på slike saker. Domfelte har dessuten en omfattende kriminell virksomhet bak seg.

På den annen side har domfelte, som påpekt av forhørsretten, hatt en vanskelig barndom, og hans kriminelle virksomhet har vært avtagende. Kriminalomsorg i frihet har i sin uttalelse reservasjonsløst funnet ham egnet for samfunnstjeneste. Det foreligger ikke opplysninger om nye straffbare forhold, og domfelte er i fast arbeid. Påtalemyndigheten er enig i at domfelte er egnet for samfunnstjeneste, men har hensett til Justisdepartementets rundskriv og rettspraksis funnet at det må gis en deldom fordi domfellelsen også omfatter promillekjøring. Etter mitt syn bør man, hvis man først kommer til at denne reaksjon tross promillekjøringen må være den rette, anvende samfunnstjeneste som eneste reaksjon. Noe av hensikten med samfunnstjeneste som reaksjon må være å unngå å ta domfelte ut av hans arbeidssituasjon og daglige omgivelser for øvrig. Det fremgår også av Justisdepartementets rundskriv at samfunnstjeneste ikke bør brukes i forbindelse med deldom. Det tilfelle som er omhandlet i Rt-1986-608 kommer i en annen stilling, idet straffens ubetingede del her ble ansett sonet ved varetekt.

Som nevnt, finner jeg det tvilsomt om samfunnstjeneste er den rette reaksjon i dette tilfellet. Jeg finner det imidlertid vanskelig å sette til side den konkrete vurdering forhørsretten har foretatt på grunnlag av sitt umiddelbare inntrykk av domfelte, og som nå er tiltrådt av påtalemyndigheten. Og når først samfunnstjeneste anses som den beste løsning totalt sett, finner jeg at det ikke bør fastsettes noen ubetinget fengselsstraff ved siden av.

Jeg stemmer for denne kjennelse:

Forhørsrettens dom oppheves for så vidt gjelder domfellelsen etter straffeloven §260 fjerde ledd jfr. første ledd.

For øvrig forkastes anken.

I straffen fragår 2 - to - dager for varetektsfengsel.

Dommer Schei: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Aasland, Endresen og Schweigaard Selmer: Likeså.

Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Paul I. Aakre):

A er født xx.xx.1964. Han bor i - - -veien 16, X. Av yrke er han stillasmontør og har en inntekt på ca kr. 140000,- pr. år. Han er ugift, uformuende og uten forsørgelsesbyrde. - - -

Rettsmøtet i saken ble avholdt den 25. februar 1986 der siktede møtte. På bakgrunn av de opplysninger som fremkom her ble det innhentet egnethetsvurdering for samfunnstjenste fra Kriminalomsorgen i frihet i Rogaland.

Egnethetsvurderingen forelå den 1. april 1986. Nytt rettsmøte i saken ble avholdt den 15. mai 1986 der siktede møtte og avga forklaring for retten. Han erkjente seg straffskyldig i samsvar med siktelsen og samtykket i at dom avsies i forhørsretten. Ved siktedes i retten avgitte uforbeholdne tilståelse hvis riktighet bestyrkes av de øvrige opplysninger som foreligger i saken har retten funnet det bevist at siktede til tid og på sted som angitt i siktelsen forsettlig har forholdt seg slik som der er beskrevet. I forbindelse med vinningsforbrytelsen har retten funnet det bevist at siktede i uberettiget vinnings hensikt har forholdt seg slik som der er beskrevet. Da retten videre er enig med påtalemyndigheten i at tyveriene inntatt i siktelsen under punkt I og II er å anse som grove av de grunner som er anført i siktelsen blir siktede å dømme i overensstemmelse med denne. Da samtlige av de forhold som er inntatt i siktelsen etter forholdene ville ha medført fengselsstraff, kommer straffeloven §62 første ledd til anvendelse.

Ved straffutmålingen må det i skjerpende retning legges vekt på at tiltalte flere ganger tidligere er straffet, delvis for de samme forhold som de to foreliggende siktelsene omhandler. Videre er forholdene i siktelsen av 24. april 1985 foretatt i prøvetiden av Sandnes forhørsretts dom av 28. februar 1983. 6-månedersfristen i §54, nr. 3 er imidlertid utløpt.

I formildende retning legger retten vekt på at siktedes kriminelle aktivitet er sunket. Han opplyser å ha brutt med sitt tidligere miljø og har skaffet seg arbeid.

Retten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 7 måneder. Påtalemyndighetens straffeforslag lød på fengsel i 8 måneder hvorav 120 dager ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år.

Til fradrag i straffen kommer 2 dager for utholdt varetekt jfr. straffeloven §60.

Siktede har overfor retten bedt om at han istedenfor å sone i anstalt blir dømt til samfunnstjeneste. Den innhentede egnethetsvurdering innhentet fra kriminalomsorgen i frihet datert 18. mars 1986 konkluderer med at A vurderes egnet for samfunnstjeneste.

Selv om retten i utgangspunktet skal være forsiktig med å idømme samfunnstjeneste i promillesak, finner retten etter forholdene å kunne gjøre det i foreliggende sak. Promillekjøring utgjør bare mindre del av den totale forbryterske virksomhet. Siktede har hatt en meget vanskelig barndom med påfølgende stor kriminell aktivitet. Den kriminelle aktivitet er sunket betraktelig. Han er i arbeid og ønsker sterkt å bryte med sin tidligere kriminelle virksomhet og begynne på nytt. Retten har på denne bakgrunn funnet å ville benytte seg av muligheten for å idømme samfunnstjeneste i stedenfor ubetinget fengselsstraff. Hjemmelen for å idømme samfunnstjeneste finner retten i straffeloven §53, nr. 3, der det fremgår at retten står fritt til å fastsette de særvilkår som måtte ansees hensiktsmessig i det enkelte tilfellet. I henhold til rundskriv fra Det Kgl. Justis- og politidepartement datert 27. juni 1984 er betinget dom med samfunnstjeneste og tilsyn som særvilkår som hovedregel et alternativ til en ubetinget straff i inntil 9 måneders fengsel. Samfunnstjenesteplikten kan settes til minimum 50 timer og maksimum 240 timer. Retten er etter dette kommet til at samfunnstjenesteplikten skal settes til 180 timer i løpet av de 7 månedene siktede står under tilsyn av kriminalomsorgen i frihet. Med hjemmel i straffeloven §53, nr. 1 fastsettes en prøvetid på 1 år. - - -