HR-1989-28-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-01-19 |
| Publisert: | HR-1989-00028k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 28 K/1989, jnr 305/1988 |
| Parter: | Coanco S.p.A (advokat Haakon Stang Lund) mot 1 Chr Bjelland Seafoods A/S (advokat Thor Kluge) 2 Staten ved Fiskeridepartementet (advokat Tolle Stabell). |
| Forfatter: | Røstad, Philipson, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §154 |
Det italienske firma Coanco S.p.A. krevet 1.800.000 kroner i erstatning av Chr. Bjelland Seafoods A/S og Staten v/Fiskeridepartementet in solidum under påberopelse av at Chr. Bjelland Seafoods A/S hadde levert et parti røkt ørret i stedet for røkt laks slik kontrakten bestemte. Overfor staten bygget kravet på at en offentlig utstedt sunnhetsattest identifiserte varen som røkt laks.
Ved Stavanger byretts dom 12. februar 1988 ble begge de saksøkte frifunnet og tilkjent saksomkostninger.
Byrettens dom ble vedtatt forkynt av Coancos prosessfullmektig 20. februar 1988. Coanco byttet prosessfullmektig, og firmaets nye prosessfullmektig anket 20. april 1988 byrettens dom til Gulating lagmannsrett.
I anketilsvaret gjorde Chr. Bjelland Seafoods A/S oppmerksom på at dets prosessfullmektig hadde vedtatt forkynnelse allerede 15. februar og bad opplyst årsaken til at den ankende part først hadde vedtatt forkynnelse 20. februar.
I brev av 27. juni 1988 til advokat Stang Lund tok lagmannsretten opp spørsmålet om anken var rettidig.
Advokat Stang Lund viste i brev 5. juli 1988 til at han av den tidligere prosessfullmektig hadde fått opplyst at ankefristen løp ut 20. april 1988. Han hadde innrettet seg i tillit til dette og mente å ha overholdt fristen. For det tilfelle at ankefristen ble ansett å ha utløpt før 15. april, bad han om oppreisning.
Chr. Bjelland Seafoods A/S fremholdt at oppreisning var søkt for sent, i det fristen senest kunne ha begynt å løpe da den ankende part mottok anketilsvaret.
Gulating lagmannsrett avsa 23. september 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Anken vert avvist. Oppreisning vert ikkje gjeve.
2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Coanco S.p.A. kr. 1.500,- - eitt tusen fem hundre - til Chr. Bjelland Seafoods A/S og kr. 1.500,- - eitt tusen fem hundre - til Staten v/Fiskeridepartementet. Oppfyllingsfristen er 2 - to - veker frå forkynninga av denne orskurd.
Det nærmere saksforhold fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
Coanco S.p.A. har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg for så vidt gjelder avslaget på oppreisning. Coanco S.p.A. viser til avgjørelse i Rt-1967-851. Etter denne vil en prosessfullmektigs uriktige opplysninger til parten være en slik særlig omstendighet som kan begrunne oppreisning. Det må likestilles med dette at den uriktige opplysningen gis til partens nye prosessfullmektig. Da Coanco S.p.A.'s nye prosessfullmektig, advokat Haakon Stang Lund, fikk opplysningene om ankefristen, hadde han ennå ikke mottatt saksdokumentene, og hadde ingen mulighet til å kontrollere opplysningene. Han hadde heller ikke grunn til å trekke i tvil opplysningene om at ankefristen først ville løpe ut 20. april 1988. Først lørdag 16. april mottok advokat Stang Lund saksdokumentene. Heller ikke på det tidspunkt hevdes det å ha foreligget opplysninger som skulle tyde på at ankefristen løp fra et tidligere tidspunkt.
Coanco S.p.A har videre vist til at saken har stor prinsipiell betydning for selskapet, særlig fordi Stavanger byrett har avgjort saken på et grunnlag selskapet oppfatter som infamerende. Noen urimelig overlast kan det heller ikke sees at ankemotpartene vil lide om saken blir prøvet på ny.
Coanco S.p.A. har nedlagt slik påstand:
1. Oppreisning for oversittelse av ankefristen gis.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Såvel Chr. Bjelland Seafoods A/S som staten v/Fiskeridepartementet har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at oppreisningsbegjæringen er fremsatt for sent, jf domstolsloven §154 første ledd. Allerede i anketilsvaret ble det reist spørsmål om tidspunktet for vedtagelsen av forkynnelsen av dommen. Dette kunne vanskelig oppfattes på annen måte enn at det ble stilt spørsmål ved ankens rettidighet. Fristen for å begjære oppreisning må da regnes å løpe fra ca 20. mai 1988, da advokat Stang Lund mottok advokat Kluges anketilsvar.
Kjæremålsmotpartene viser også til at den kjærende part ikke har forsøkt å sannsynliggjøre at oversittelsen av ankefristen ikke kan legges parten eller prosessfullmektigen til last. Når det skiftes prosessfullmektig etter at dom er avsagt, må parten finne seg i å bli identifisert med begge prosessfullmektigene. Saken vil innebære en vesentlig belastning for begge ankemotparter. Kjæremålsmotpartene bestrider på dette grunnlag at det foreligger særlige omstendigheter som tilsier at oppreisning gis.
Chr. Bjelland Seafoods A/S har nedlagt slik påstand: "Gulating lagmannsretts kjennelse av 23. september 1988 stadfestes.
Kjæremotpart nr. 1 Chr. Bjelland Seafoods A/S tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet hos den kjærende part Coanco S.p.A." Staten ved Fiskeridepartementet har nedlagt slik påstand:
a) Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
b) Staten v/Fiskeridepartementet tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsretten har i sin kjennelse nektet oppreisning og har avvist anken. Coanco S.p.A. kjærer over at oppreisning ikke ble gitt. Kjæremålet må da forstås slik at det også omfatter den del av lagmannsrettens kjennelse som gjelder avvisning.
Utvalget forstår kjæremålet slik at Coanco S.p.A. ikke bestrider at forkynnelsen av Stavanger byretts dom skjedde samtidig for advokat Fosheim og for ankemotpartenes advokater - at anken til lagmannsretten dermed er for sent fremsatt.
Slik saken foreligger opplyst, er utvalget enig med lagmannsretten i at fristen for å begjære oppreisning i domstolsloven §154 første ledd må anses overholdt. Det vises her til lagmannsrettens bemerkninger. For ordens skyld nevnes at henvisningen til Rt-1944-732 beror på feilskrift. Henvisningen er ment å gjelde avgjørelsen i Rt-1949-732.
Utvalget legger som lagmannsretten videre til grunn at Stavanger byretts dom kom til advokat Fosheims kontor 15. februar 1988, og at advokat Fosheim ikke var bortreist eller at det forelå andre forholdt som medførte at forkynnelse ikke kan anses å være skjedd denne dag. Det vises til det lagmannsretten uttaler om dette.
I motsetning til lagmannsretten finner Høyesteretts kjæremålsutvalg at særlige grunner taler for oppreisning. Den nye prosessfullmektig for lagmannsretten, advokat Stang Lund, fikk opplyst av den tidligere prosessfullmektig at ankefristen ville løpe ut 20. april 1988. Han har stolt på disse opplysninger. Da denne opplysning ble gitt, hadde advokat Fosheim ikke noen prosessfullmakt fra parten. Da advokat Stang Lund mottok denne opplysning, hadde han ennå ikke mottatt sakens dokumenter. Disse ble mottatt 16 april, og utvalget finner å måtte legge til grunn at det heller ikke på dette tidspunkt forelå opplysninger som tydet på at ankefristen da skulle være utløpt.
Utvalget finner at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse i saken må bli stående. Når det gjelder kjæremålet over oppreisningsspørsmålet, finner utvalget at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for Høyesteretts kjæremålsutvalg.