LE-1997-545

{{|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |Dato= 1997-11-04 |Publisert= LE-1997-00545 |Sammendrag=

|Stikkord= Saksomkostninger |Saksgang= Hedmarken herredsrett Nr: 96-01281 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1997-00545 K. |Parter= Kjærende part: FosTec as (Prosessfullmektig: Advokat Jørn Kristensen) Kjæremotpart: 1. Steinar Straumdal 2. Olav Simensen (Prosessfullmektig: Advokat Christen S. Dahl) |Forfatter= Lagdommer Reidar Vigen, Lagdommer Fritz Borgenholt, Kst. lagdommer Randi Ottersen |Lovhenvisninger= Tvistemålsloven (1915) §174, §181, §172, §180, §398a }}

Saken gjelder særskilt kjæremål over en omkostningavgjørelse, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.

Ved stevning innkommet til Hedmarken herredsrett den 19. november 1996 har Steinar Straumdal og Olav Simensen, i forbindelse med at de ble sagt opp fra sine stillinger hos FosTec as, krevet lønn for oppsigelsestiden, utbetaling av feriepenger samt dekning av tap ved ikke å ha telefonordning. Straumdal har også krevet dekket tap ved ikke å ha fri bil samt opptjent diettgodtgjørelse og reiseoppgjør.

I stevningen ble det nedlagt slik påstand:

"1. FosTec AS dømmes til å betale kr 314.835 til Steinar Straumdal, med tillegg av 12 % rente p.a. fra forfall til betaling skjer.

2. FosTec AS dømmes til å betale kr 110.600 til Olav Simensen, med tillegg av 12 % rente p.a. fra forfall til betaling skjer.

3. FosTec AS dømmes til å betale saksomkostninger."

I tilsvar av 16. desember 1996 har FosTec as nedlagt slik påstand:

"1. Fostec AS frifinnes.

2. Steinar Straumdal og Olav Simensen dømmes in solidum til å betale sakens omkostninger."

Påstandene ble opprettholdt i prosessfullmektigenes innledningsforedrag under hovedforhandlingen, men det ble bebudet fra FosTec as' side at det ville bli nedlagt subsidiær påstand slik som senere ble nedlagt under prosedyren.

Under prosedyrene ble saksøkernes påstand opprettholdt for så vidt gjelder Straumdal, mens beløpet ble endret til kr 109.538 for så vidt gjelder Simensen.

Saksøkte nedla under prosedyren slik påstand:

"Prinsipalt:

FosTec AS frifinnes.

Subsidiært:

1. FosTec AS dømmes til å betale Steinar Straumdal kr 80.00 til dekning av feriepenger for 1995 og 1996, samt diettgodtgjørelse.

2. FosTec AS dømmes til å betale Olav Simensen kr 9.833 til dekning av feriepenger for 1996.

I et hvert tilfelle:

Steinar Straumdal og Olav Simensen dømmes in solidum eller hver for seg til å betale sakens omkostninger."

Hedmarken herredsrett avsa dom i saken den 24. juni 1997 med slik domsslutning:

"1. FosTec AS dømmes til å betale Steinar Straumdal kr 80.000 - kroneråttitusen - til dekning av feriepenger for 1995 og 1996, samt diettgodtgjørelse, med tillegg av 12 - tolv - % rente p.a. fra 01.05.96 til betaling skjer.

2. FosTec AS dømmes til å betale Olav Simensen kr 10.000 - kronertitusen - til dekning av feriepenger for 1996, med tillegg av 12 - tolv - % rente p.a. fra 01.05.96 til betaling skjer.

3. Partene dekker selv sine saksomkostninger."

FosTec as har i rett tid påkjært avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet etter bestemmelsen i tvistemålsloven §181 annet ledd. Steinar Straumdal og Olav Simensen har tatt til motmæle. Også de har påkjært saksomkostningsavgjørelsen og har under henvisning til tvistemålsloven §398a, (uriktig benevnt §98a) første ledd, siste punktum anført at det ikke er nødvendig formelt å erklære motkjæremål, når de krever at de må tilkjennes delvise saksomkostninger for så vidt angår feriepengespørsmålet.

FosTec as har i det vesentlige gjort gjeldende:

Domsslutningen i herredsrettens dom er fullt ut i samsvar med den kjærende parts subsidiære påstand og slutningen bygger fullt ut både på de faktiske og rettslige anførsler som er fremsatt fra FosTec as' side, jf Rt-1993-348.

FosTec as har aldri bestridt Straumdal og Simensens krav på feriepenger. FosTec as' subsidiære påstand var fullt ut i samsvar med erkjennelsen av at man var forpliktet til å dekke feriepenger for begge, og delvis diettgodtgjørelse for Straumdals vedkommende. Dette har herredsretten lagt til grunn. Sakens eneste tvistespørsmål var egentlig om Straumdal og Simensen hadde krav på lønn i oppsigelsestiden, og på dette punkt har de tapt fullt ut. Fra den kjærende parts side ble det fremsatt forlikstilbud identisk med den subsidiære påstand, men forlikstilbudet ble avslått.

Etter den kjærende parts oppfatning er det grunnlag for å tilkjenne saksomkostninger etter tvistemålsloven §174 første ledd, idet den kjærende part har fått fullt medhold i sin subsidiære påstand, jf Rt-1992-285 og Rt-1991-1205.

Subsidiært er det gjort gjeldende at den kjærende part må tilkjennes saksomkostninger etter tvistemålsloven §174 annet ledd, idet Straumdal og Simensen har vunnet frem i et tvistepunkt av liten betydning, eller ikke har vunnet mer enn de ville fått ved å ta imot forlikstilbudet, eller de vesentligste utgifter er voldt ved det tvistepunkt som Straumdal og Simensen har tapt, jf Rt-1978-886.

Anførselene fra den kjærende parts side ble utdypet i prosesskriv av 29. august 1997.

FosTec as har nedlagt slik påstand:

"1. Fostec AS tilkjennes sakens omkostninger i.h.t. omkostningsoppgave av 04.06.97 med kr 22300.

2. For kjæremålet tilkjennes saksomkostninger med kr 1200."

Steinar Straumdal og Olav Simensen har i det vesentlige gjort gjeldende:

Herredsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven. Steinar Straumdal og Olav Simensen nådde delvis frem i saken, og skulle ha vært tilkjent forholdsmessige saksomkostninger. Omkostningsavgjørelsen påkjæres derfor, men det er etter tvistemålsloven §398a, første ledd, siste punktum ikke nødvendig formelt å erklære motkjæremål, når de nå krever at de må tilkjennes delvise saksomkostninger for så vidt angår feriepengespørsmålet.

Herredsretten har begått rettsanvendelsesfeil for så vidt som den har kommet til at Straumdal og Simensen bragte arbeidsforholdende til opphør. De hadde ingen rettslig plikt til å bli med over til ny arbeidsgiver. De er imidlertid i en slik økonomisk situasjon at de ikke ser seg økonomisk i stand til å anke dette spørsmål inn for lagmannsretten.

Straumdal og Simensen nedla i stevningen påstand om de tilkjente feriepenger. FosTec as nedla i tilsvaret påstand om frifinnelse for samtlige krav. Det ble heller ikke senere noen gang under saksforberedelsen erkjent forpliktelse for å betale feriepenger. Det var først under innledningsforedraget i hovedforhandlingen at det ble bebudet at det ville bli nedlagt subsidiær påstand for så vidt angår feriepengekravene, samt om delvis dekning av de utlegg Straumdal hadde fremsatt krav om. På forespørsel ble det da fra Fostecs side bekreftet at dette var en erkjennelse av feriepengekravet. Da feriepengekravene og det delvise krav om dekning av utlegg ble bestridt helt frem til dette tidspunkt, er det ikke riktig at domsslutningen bygger på de faktiske og de rettslige anførsler som er fremsatt fra FosTec as. Det vises til Rt-1992-285, hvor det fremgår at man ved omkostningsvurderingen i utgangspunktet skal legge påstanden i tilsvaret til grunn. Kjæremålet kan på dette grunnlag åpenbart ikke føre frem.

Når det gjelder Straumdal og Simensens kjæremål, hevder de at avgjørelsen er i strid med loven, ved at de ikke er tilkjent delvise saksomkostninger vedrørende feriepengespørsmålet. De hevder at de burde vært tilkjent saksomkostninger med halvparten av beløpet i omkostningsoppgaven, hvilket utgjør kr 20550.

Anførslene i kjæremålstilsvaret er utdypet i prosesskriv av 25. september d.å.

Straumdal og Simensen har nedlagt slik påstand:

"1. FosTec AS' kjæremål tas ikke til følge.

2. Steinar Straumdal og Olav Simensen tilkjennes delvise saksomkostninger med kr 20.550 med 12 % rente fra fjorten dager etter dommens forkynnelse 25.6 1997, til betaling skjer.

3. Fostec AS dømmes til å betale saksomkostninger til

Steinar Straumdal og Olav Simensen i anledning kjæremålet med kr 3.250 tillagt 12 % rente fra forfall fjorten dager etter lagmannsrettens avgjørelse i kjæremålssaken."

Lagmannsretten vil bemerke følgende:

Ved særskilt kjæremål over saksomkostningsavgjørelsen er lagmannsrettens kompetanse til å overprøve denne begrenset til om omkostningsspørsmålet er "avgjort i strid med loven", jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Da herredsrettens avgjørelse er truffet ved dom, er lagmannsretten dessuten bundet av herredsrettens bevisbedømmelse. Kompetansebegrensningen innebærer at lagmannsretten ikke kan prøve om saksomkostninger burde vært tilkjent der avgjørelsen beror på et skjønn, f eks etter tvistemålsloven §172 annet ledd eller §174 annet ledd, med mindre skjønnsutøvelsen fremtrer som vilkårlig eller klart urimelig. Kompetansebegrensningen er ikke til hinder for at retten kan prøve om det "bare er i tvistepunkter av liten betydning han har vunnet saken".

Herredsrettens omkostningsavgjørelse er avgjort etter tvistemålsloven §174 første ledd, idet det er lagt til grunn at partene dels har vunnet og dels har tapt saken, og at det ikke var grunnlag for å fravike hovedregelen i §174 første ledd, slik det åpnes adgang til i §174 annet ledd.

Lagmannsretten er enig med herredsretten i at saken er dels vunnet og dels tapt, og at tvistemålsloven §174 må få anvendelse. I utgangspunktet er det påstanden i tilsvaret som må legges til grunn ved bedømmelsen av om saken er dels vunnet og dels tapt, jf. Rt-1992-285. I denne sak ble det i tilsvaret nedlagt påstand om full frifinnelse, og det var først under hovedforhandlingen at det ble nedlagt subsidiær påstand om at Straumdal og Simensen skulle tilkjennes feriepenger. Det er under saksforberedelsen ikke på noe tidspunkt uttrykkelig erkjent at selskapet hadde noen slik forpliktelse, men det er heller ikke uttrykkelig bestridt at et slikt krav forelå, utover at dette forutsetningsvis har fulgt av påstanden om frifinnelse.Under saksforberedelsen har feriepengespørsmålet ikke vært gjenstand for noen argumentasjon fra partenes side, bortsett fra at det er nevnt i stevningen og i Straumdals beregning av hans tilgodehavende. Det er for øvrig ikke uttalt nærmere om hvorfor forpliktelsen til å betale feriepenger kun er omfattet av den subsidiære påstand som ble nedlagt under hovedforhandlingen og ikke av den prinsipale påstanden, i og med at det forelå selvstendige krav på feriepenger for den lønn som var opptjent, uavhengig av om de hadde krav på lønn i oppsigelsestiden eller ikke.

Lagmannsretten finner at det som foran er nevnt som et utgangspunkt, også må gjelde for nærværende sak. Det må derfor legges til grunn at saken er dels vunnet og dels tapt når Straumdal og Simensen har fått medhold i sine krav om feriepenger, selv om det fra motpartens side ble nedlagt subsidiær påstand om dette under hovedforhandlingen og erkjent at forpliktelsen forelå.

Det fremgår av såvel stevningen som tilsvaret og den øvrige saksforberedelse, samt av herredsrettens dom, at det vesentlige spørsmål som forelå til avgjørelse, var om Straumdal og Simensen kunne kreve lønn i oppsigelsestiden, eller om de ved å avslå tilbudet om ansettelse hos Ameco International AS, selv hadde brakt sine arbeidsforhold til opphør med den følge at de ikke hadde krav på lønn i oppsigelsestiden. Lagmannsretten finner at kravet om feriepenger som det er gitt medhold i av herredsretten, er et tvistepunkt som har vært av mindre betydning enn hovedkravene, men som allikevel ikke er av liten betydning som omtalt i tvistemålsloven §174 annet ledd. Det kan i denne forbindelse vises til at Straumdals krav på feriepenger for 1995 og 1996 var på kr 45662. Den kjærende part har opplyst at det ble fremsatt forlikstilbud identisk med den subsidiære påstand, men at forlikstilbudet ble avslått. Dette er ikke imøtegått av kjæremålsmotparten og lagmannsretten legger til grunn at et slikt forlikstilbud ble fremsatt. Den subsidiære påstand ble først fremsatt under hovedforhandlingen, og lagmannsretten legger til grunn at tilbudet må være fremsatt da. Det fremgår også av rettsboken fra hovedforhandlingen at forliksforhandlinger ble innledet etter partsforklaringene, men at de ikke førte frem.

Når det gjelder den skjønnsmessige vurdering av om tvistemålsloven §174 annet ledd bør komme til anvendelse, kan lagmannsretten ikke sette herredsrettens skjønnsutøvelse til side. Lagmannsretten finner således ikke at Straumdal eller Simensen bør erstatte FosTec as' saksomkostninger.

Straumdal og Simensen har anført at de skulle vært tilkjent forholdsmessige saksomkostninger og at det etter tvistemålsloven §398a, første ledd, siste punktum, ikke er nødvendig formelt å erklære motkjæremål når de nå krever at de må tilkjennes delvise saksomkostninger for så vidt angår feriepengespørsmålet. Tvistemålsloven §398a gjelder aksessorisk motkjæremål. Motkjæremål er etter denne bestemmelse unødvendig når kjæremotparten bare ønsker saksomkostningsavgjørelsen endret. Forutsetningen må imidlertid da være at hovedkjæremålet gjelder sakens realitet. Dersom hovedkjæremålet som i denne sak bare gjelder saksomkostningsavgjørelsen, måtte motparten erklært motkjæremål om de ville ha omkostningsavgjørelsen endret i sin favør. jf Rt-1975-s 971 og kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg lnr 178K/1977, jf Tore Schei Tvistemålsloven med kommentarer Bind II, s 347. Slikt motkjæremål er ikke erklært av Straumdal og Simensen, og det krav de har fremsatt om å bli tilkjent saksomkostninger kan ikke tas til følge. I og med at det ikke foreligger noe motkjæremål, har lagmannsretten vurdert anførselene fra kjæremotpartene som innsigelser i kjæremålssaken, der lagmannsretten er kommet til at herredsrettens skjønnsutøvelse ikke kan settes til side.

Kjæremålet har vært forgjeves. Saksomkostningene for lagmannsretten skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 første ledd. FosTec as vil i samsvar med hovedregelen i denne bestemmelse bli pålagt å erstatte motpartens saksomkostninger, idet lagmannsretten ikke finner at det foreligger særlige omstendigheter som innebærer at FosTec as bør fritas for dette. Advokat Christen S. Dahl har opplyst at saksomkostningene for lagmannsretten utgjør kr 3250, og lagmannsretten finner at dette beløp bør legges til grunn for omkostningsavgjørelsen.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet forkastes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler FosTec as til Steinar Straumdal og Olav Simensen 3.250 - tretusentohundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.