RG-1997-1108

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-11-19
Publisert:	RG-1997-1108 (193-97)
Stikkord:	Konkurs, Omstøtelse
Sammendrag:
Saksgang:	Eidsvoll herredsrett NR. 93-00907 - Eidsivating lagmannsrett LE-1995-01326 A
Parter:	Ankende part: Cinderella AS, dets konkursbo (Prosessfullmektig: Advokat Jan C. Paulsen) Ankemotpart: Cosmo Eiendom AS Bernt E. Ohna (Prosessfullmektig: Advokat John Arff-Pettersen)
Forfatter:	Førstelagmann Odd Jarl Pedersen Lagdommer Reidar Vigen Lagdommer Fritz Borgenholt
Lovhenvisninger:	Dekningsloven (1984) §5-5, §5-7, §5-9, Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, §5-12

Saken gjelder tvist om omstøtelse av pantstillelse av enkle fordringer etter den subjektive omstøtelsesregelen i dekningsloven §5-9, alternativt etter bestemmelsen i §5-5 om betaling med usedvanlig betalingsmiddel.

Cinderella A/S ble stiftet den 8. januar 1991 med en innbetalt aksjekapital på kr 50000. Aksjonærer i selskapet var Åse Helene Vestli og Torild Furulund. I begynnelsen drev de en zoobutikk i Vormsund, men denne ble nedlagt i løpet av året, og isteden begynte selskapet med spåvirksomhet via teletorget. De spådde folk som ringte inn, og hver måned fikk de overført innestående hos Televerket basert på at innringeren betalte kr 12,65 pr. minutt til Televerket. I 1991 hadde de inntekter fra teletorget på ca kr 717.000 og i 1992 på ca kr 1500000 frem til høsten da de brøt med hverandre.

Virksomheten ble drevet fra Stensveien 8 b i Jessheim. Det var en enebolig som Cinderella leiet fra 3. januar 1991 av Torstein Haugen. Leien var kr 12.000 pr måned. Både Vestli og Furulund bodde i boligen. Ved kontrakt av 6. juni kjøpte Cinderella boligen med inventar av Haugen for 1600000. Av kjøpesummen var kr 200.000 for inventar. Senere ble kjøpekontrakten overdradd til Cosmo Eiendom A/S med Bernt Ohna som eneaksjonær. Han reforhandlet avtalen med spåkonene slik at ved kontrakt av 10. oktober 1991 kjøpte Cinderella boligeiendommen for kr 1200000. Kjøpet ble finansiert av selger ved at Cinderella skulle betale kr 25.000 i månedlige avdrag. Restbeløpet til en hver tid ble forrente med 13 % rente.

Cinderella misligholdt sin betalingsforpliktelse fra første avdrag, og den 18. mars 1992 inngikk partene avtale hvor Cinderella overdro samtlige fordringer i sikringsøyemed til Cosmo for inntil kr 1200000. Factoringavtalen ble tinglyst den 6. mai 1992. På dette tidspunkt hadde Cinderella betalt kr 15000. Betalingen fant sted den 17. februar 1992. Etter et møte mellom partene den 18. mars 1992 ble de enige om at betalingen skulle foretas direkte fra Televerket til Cosmo. Cinderella ga slik beskjed til Televerket, og deretter ble overført følgende beløp til Cosmo:

15. mai 1992.....................................kr 31.955

11. juni 1992.................................... kr 37.854

16 juli 1992......................................kr 40.000

17 august 1992.................................kr 40.000

15 september 1992...........................kr 38.544

Etter innbetalingen i september, fikk Televerket ordre fra Cinderella om å stoppe overføringene. Da Cosmo ikke lengre fikk de månedlige avdrag fra Televerket, ble pantet tiltrådt den 29. oktober 1992. På tiltredelsestidspunktet hadde Cinderella innbetalt kr 203353. Etter tiltredelsen gikk det inn kr 118.696 til Cosmo fra Televerket. Imidlertid betalte Cosmo tilbake tilsammen kr 42.677 til Cinderella.

Cinderella ble slått konkurs den 18. januar 1993 etter begjæring fra ansatte som ikke hadde fått lønn. Aksjeselskapet hadde vært et eneste rot uten kontroll med utgiftene og med sammenblanding av selskapets økonomi og aksjonærenes personlige økonomi. For 1992 ble det overhodet ikke ført regnskap. Ved konkursåpningen var det kr 84.231 innestående på Cinderellas konti i Televerket.

Ved stevning av 10. desember 1993 til Eidsvoll Herredsrett krevde Ohna utbetalt Cinderellas innestående i Televerket til seg. I tilsvar av 23. januar 1993 anførte boet at factoringavtalen var omstøtelig etter den subjektive omstøtelsesregelen i dekningsloven §5-9. Boet reiste dessuten motsøksmål med krav om omstøtelse av utbetalingene fra Televerket til Cosmo. For herredsretten krevet Cosmo i hovedsøksmålet utbetalt kr 84.231 med tillegg av 12 % rente fra 1. mars 1993. Cinderellas krav i motsøksmålet var prinsipalt kr 217051,13 med tillegg av lovlig rente fra 1. september 1992 og subsidiært kr 118696,80 med tillegg av lovlig rente fra 15. desember 1992.

I dom av 27. desember 1994 kom herredsretten til at Ohna ikke hadde hatt eller burde ha hatt kunnskap om forhold som gjorde det illojalt eller utilbørlig å få sikret sitt krav med avtale om factoring. Herredsrettens dom har denne slutning:

Hovedsøksmålet:

Cinderella AS, dets konkursbo dømmes til å betale til Cosmo eiendom AS og/eller Bernt E. Ohna kr 84.231 - åttifiretusentohundreogtrettienkroner med tillegg av 12 % rente fra 1.3. 1993 til betaling skjer.

Motsøksmålet:

Cosmo Eiendom AS/Bernt E. Ohna frifinnes.

For begge søksmål:

Cinderella AS konkursbo dømmes til i saksomkostninger å betale til Cosmo eiendom AS ved Bernt E. Ohna kr 25.000 - tjuefemtusenkroner.

Idømte beløp forfaller til betaling 14 dager fra forkynnelsen av denne dom.

Cinderella A/S, dets konkursbo har i rett tid påanket herredsrettens dom i både hovedsøksmålet og motsøksmålet til Eidsivating lagmannsrett. Boet har for lagmannsretten anført at da Ohna den 6. mai 1992 sikret sine krav mot Cinderella gjennom factoringavtalen i 1992, var økonomien i Cinderella svak. Cosmo hadde på dette tidspunkt bare mottatt ett avdrag på kr 15.000 til tross for at det skulle ha vært betalt månedlige avdrag på kr 40.000 inklusive renter.

Også andre kreditorer hadde vanskeligheter med å få inn sitt tilgodehavende i Cinderella. Under enhver omstendighet ble økonomien alvorlig svekket som følge av factoringavtalen da Cinderella ble fratatt råderetten over sine inntekter. Gjelden var allerede stiftet slik at Cosmo tok beslag i selskapets samlede inntekter og eneste aktivum for å sikre eldre gjeld. Til tross for store inntekter, rakk de ikke til etterat Cosmo hadde fått avtale om direkte overføring av Cinderellas inntekter fra Televerket.

Ohnas forhold er klart utilbørlig. Han har skaffet seg sikkerhet for eldre gjeld ved å ta beslag i debitors eneste aktivum, og han opptrådte aktivt og pågående overfor spåkonene uten tanke på at de øvrige kreditorer ble uten muligheter til å få dekning.

Når det gjelder de subjektive krav for å kunne omstøte, har konkursboet anført at Cosmo under et møte med spåkonene rundt årsskiftet 1991/1992 fikk kunnskap om inntektsstrømmen fra Televerket. Han må da ha stilt spørsmål om hvorfor de ikke betalte avdragene som avtalt. Han fikk forklart av spåkonene hvorfor de hadde dårlig økonomi. De hadde anskaffet seg kostbart telefonutstyr i forbindelse med etablering i Sverige og Ohna så at de hadde skaffet seg kostbar bil. Ohna var klar over at de ikke hadde styr på utgiftssiden. Ohna kontaktet også regnskapskontoret som bekreftet at regnskapene var rotete. Ohna var derfor klar over at de hadde en svak økonomi, og i alle fall ble han klar over det når han selv sikret seg kontantstrømmen.

Ohna var også klar over de forhold ved transaksjonen som gjorde den utilbørlig. Han var klar over at selskapets økonomi var svak da han fikk sikkerheten. Han var også klar over at han sikret seg selv ved å ta beslag i samtlige tilganger i selskapet og at de øvrige kreditorer derved ble fratatt muligheten til å få dekning. Endelig var han klar over at han sikret eldre gjeld.

Hvis herredsrettens dom blir stående, vil han ha fått utbetalt kr 406.283 fra selskapet. Av dette gjelder kr 84.231 hovedsøksmålet. Det beløp stod på konti i Televerket ved konkursåpningen.

Boet gjør gjeldende at Cosmo har hevet kjøpsavtalen, slik han må tilbakelevere kr 322.051 fratrukket en rimelig husleie som kan settes til kr 7.000 pr måned i 15 måneder med tilsammen kr 105000.

Cosmo kan ikke bringe i motregning et eventuelt erstatningskrav som følge av at boligen er blitt påført skade i den tid Cinderella disponerte den.

Sudsidiært har konkursboet anført at omstøtelse kan kreves på objektivt grunnlag etter dekningsloven §5-5. I alt utbetalte televerket etter den 29. oktober 1992 kr 118.696 til direkte til Cosmo etterat han hadde tatt skritt til å inndrive sikkerheten. Dette er i følge dekningsloven §5-5 fjerde ledd ekstraordinære betalinger, og de er foretatt innenfor tre månedersfristen for omstøtelse på objektivt grunnlag.

Cinderella AS, dets konkursbo, har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

Hovedsøksmålet:

Cinderella AS, dets konkursbo av Eidsvoll, har beslagsrett til innestående midler på conti i Televerket med kr 84231.

Motsøksmålet:

Principalt: Bernt E. Ohna og Cosmo Eiendom AS dømmes solidarisk til å betale til konkursboet til Cinderella AS kr 217051,13 med tillegg av lovlig morarente regnet fra 1. september 1992 og til betaling skjer.

Subsidiært: Bernt E. Ohna og Cosmo Eiendom AS dømmes solidarisk til å betale til konkursboet til Cinderella AS kr 118696.80 med tillegg av lovlige morarente regnet fra 15. december 1992 og til betaling skjer.

For begge søksmål: Bernt E. Ohna og Cosmo Eiendom AS dømmes in solidum til å erstatte Cinderella AS konkursbo saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.

Bernt E. Ohna og Cosmo Eiendom AS har for lagmannsretten anført at factoringpantet ble tinglyst den 6. mai og at det således har rettsvern overfor konkursboet. Det kan heller ikke omstøtes, hverken i medhold av dekningsloven §5-9 eller §5-5.

Saken særpreges av at Cosmo kom ufrivillig inn i rettsforholdet med spåkonene. Han måtte overta eiendommen etter et forlik med Torstein Haugen etterat den var solgt til Cinderella. Et annet særtrekk med saken er den utrolig store pengestrømmen spåkonene fikk fra Televerket. Endelig særpreges saken av at det offentlige har sovet og ikke fått kunnskap om den kritikkverdige regnskapsførsel som ble prestert i selskapet. Stensveien 8 b skulle brukes i Cinderellas næringsvirksomhet. Cosmo ville derfor ha en del av næringsinntekten. Da de ikke fikk lån til å kjøpe eiendommen, gikk Ohna med på å finansiere kjøpet. Det var Åse Vestli som foreslo månedlige avdrag på kr 25000. Avtalen var ikke ekstraordinær sett på bakgrunn av den inntektsbringende geskjeft de hadde begynt med.

Factoringavtalen ble inngått i mars 1992 etterat de hadde misligholdt nedbetalingsplikten i kjøpsavtalen. På det tidspunkt hadde de kun betalt kr 15000. Det kan ikke bebreides Ohna at han hadde med seg et dokument som sikret ham pant i fremtidige inntekter.

Spørsmålet i saken er om den subjektive omstøtelsesregelen i dekningsloven §5-9 kan anvendes på factoringavtalen. Det forutsetter at to hovedvilkår må være oppfylt. Disposisjonen må for det første være utilbørlig. Men en slik karakteristikk kan ikke gis til Ohnas fremgangsmåte. Det er ikke noe utilbørlig i at han sikret sine krav, og det er heller ikke noe å si på den fremgangsmåte han benyttet. Alternativet ville ha vært å kaste dem ut av boligen.

Da spåkonene i april 1992 ga Televerket beskjed om å overføre innestående på det ene telefonnummers konto direkte til Ohna, sa de til Ohna at de hadde betalingsevne, og Ohna fikk den oppfatning at de ville klare sine forpliktelser overfor ham. Det er ikke påvist noe illojalt fra Ohnas side. Det var da denne avtale ble brutt, at Ohna tiltrådte sikkerheten.

Det kan ikke trekkes noen slutning fra at Cinderella hadde dårlig økonomi til at Ohna opptrådte illojalt. De hadde betydelige inntekter. Det var betalingsviljen det skortet på; ikke på evnen. Det er gått betydelige beløp fra Cinderella til privat forbruk.

Det andre hovedvilkår for at omstøtelse kan foretas på subjektivt grunnlag, er at Ohna visste eller burde ha visst at Cinderella hadde en svak økonomi da factoringavtalen ble inngått. Ohna visste at de hadde etablert seg som spåkoner og han visste at virksomheten brakte inn betydelige beløp hver måned. Den 18. mars så han avregningene fra Televerket. Han var således klar over inntektsstrømmen, men han hørte ikke noe om utgiftene, og han hadde ingen foranledning til å foreta undersøkelser. Det eneste han visste var at de ikke betalte ham. Ohna var i kontakt med regnskapsføreren, og han bekreftet at selskapet hadde økonomisk evne til å betale kr 40.000 pr måned. Og han fikk faktisk overført kr 40.000 inntil Vestli og Furulund ble uenige og skilte lag. Da stoppet inntektsstrømmen og det førte til konkursen.

Cosmo bestrider også at omstøtelse kan foretas etter dekningsloven §5-5. Når pantsettelsen er foretatt forut for tremånedersfristen, kan ikke omstøtelse foretas fordi om pantet gjøres gjeldende på et senere tidspunkt slik at oppgjøret kommer innenfor tremånedersfristen.

Hvis omstøtelse skal foretas, er det de kr 118.696 som gir rammen. Det var dette beløp Cosmo innfordret gjennom pantet. Men i oppgjøret må det trekkes fra kr 42.677 som han i lojalitet til avtalen av 18. mars tilbakeførte Cinderella.

Det er ikke grunnlag for å foreta en full revisjon av kjøpsavtalen slik som boets påstand i motsøksmålet forutsetter. Det ligger også utenfor sakens ramme å trekke inn husleie.

Subsidiært gjør Cosmo gjeldende at han i oppgjøret må godskrives med husleie i 15 måneder med kr 12.000 pr. måned, og han skal ha godtgjørelse for at boligen ble skadet gjennom et ekstremt kattehold. Ved vidersalg oppnådde Ohna bare kr 890000.

Cosmo eiendom AS og Bernt Ohna har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

1. Herredsrettens dom stadfestes forsåvidt angår hovedsøksmål og motsøksmål.

2. Cinderella AS dømmes til å betale saksomkostninger vedrørende begge søksmål for såvel herredsrett som lagmannsrett.

Lagmannsretten bemerker at den gjeld som ble sikret gjennom factoringavtalen, var stiftet gjennom kjøpet av Stensveien 8 b i oktober 1991. Cosmo fikk da et krav på Cinderella på kr 1200000 med tillegg av 13 % rente pro anno. Dette krav ble sikret ved avtalen av 18. mars 1992 da Cinderellas utestående fordringer og fremtidige fordringer ble overført til Cosmo til sikkerhet for Cosmo krav på kjøpesummen. På dette tidspunkt fikk ikke Cosmo rådighet over Cinderellas fordringer på Televerket. Det selskapet oppnådde var en én block sikkerhet i de fordringer Cinderella til enhver tid hadde. Panteavtalen sikret således eldre gjeld.

Cosmo hadde i kjøpeavtalen betinget seg pant i eiendommen for det samme krav. Kreditten var således opprinnelig tilsagt mot sikkerhet. Men det ble aldri utstedt eller tinglyst noen pantobligasjon. En pantobligasjon utstedt i mai 1993 ville således også ha sikret eldre gjeld, jf dekningsloven §5-7 første ledd litera b. Factoringavtalen kan derfor ikke sies å ha kommet i stedet for et pant stiftet for ny gjeld.

Konkurs ble åpnet i Cinderella den 18. januar 1993 slik at factoringavtalen går klar av omstøtelse etter dekningsloven §5-7. Boet har imidlertid anført at omstøtelse må skje på objektivt grunnlag etter dekningsloven §5-5 for de innbetalinger Televerket gjorde etterat pantet var tiltrådt den 29. oktober 1992. Dette innebærer at de utbetalinger panthaveren får i kraft av å ha tiltrådt pantet ved å kreve betaling direkte fra debitor cessus, skal betraktes som en selvstendig omstøtelig disposisjon. Lagmannsretten er ikke enig i denne tolkning av dekningsloven §5-5. Riktignok likestiller bestemmelsens fjerde ledd "pantsettelse og overdragelse av enkle fordringer i sikringsøyemed" med betaling. Men dette gjelder bare den egentlige sikringscesjon (factoring) hvor selve sikkerheten etableres ved at fordringen overdras til innfordring. Hvor det etableres et regulert underpant som er uomstøtelig etter §5-7, kan ikke den senere tiltredelse av pantet betraktes som en ny disposisjon. Ved innfordringen aktualiserer panthaveren den rett som er etablert gjennom stiftelsen av pantet. Det ville føre til støtende resultater om den panthaver som hadde tiltrådt pantet innenfor tremånedersfristen, måtte finne seg i omstøtelse etter §5-7, mens den som ikke har gjort det, kan gjøre separatistrett gjeldende i boet.

Konkursboet har alternativt påberopt dekningsloven §5-9 som omstøtelsesgrunnlag. Bestemmelsen rammer blant annet disposisjoner som begunstiger én kreditor på de øvrige kreditorers bekostning. Hvis en slik disposisjon foretas på et tidspunkt da debitors økonomi var eller ved disposisjonen ble alvorlig svekket, vil den i utgangspunktet være illojal overfor de øvrige kreditorer. Cosmo har sikret sitt krav på kjøpesummen for den faste eiendommen ved å motta pant for eldre gjeld. Det er en disposisjon som etter sin art er omstøtelig etter de objektive regler. Hvis de øvrige vilkår i bestemmelsen er oppfylt, vil en slik disposisjon normalt også rammes av §5-9 selv om den er foretatt mer enn tre måneder før fristdagen; jf NOU 1972: 20 på side 297. Enhver pantsettelse vil riktignok innebære en slik forfordeling, men når debitor samtidig med pantsettelsen mottar frisk kapital, godtas dette. Skal en pantsettelse for eldre gjeld unngå å ble karakterisert som forfordeling, må den inngå i et større arrangement som ansees gunstig for de øvrige kreditorer; jf Rt-1969-624 og Rt-1982-1232.

I første halvår av 1992 hadde Cinderella månedlige inntekter på ca 100.000 pr måned. Men driften av selskapet var uforsvarlig ved at regninger systematisk ikke ble betalt og ved at relativt store midler ble tatt ut av selskapet. Dette sammen med at regnskaper ikke ble ført, viser at selskapets drift var uforsvarlig med et akkumulerende underskudd. Da konkurs ble åpnet den 18. januar 1993, var det krav i boet på kr 440000, hvorav kr 225.141 er lønnskrav fra ansatte, skatt og arbeidsgiveravgift utgjorde ca kr 200000. Også da Cosmo i mai 1992 tinglyste pantet, var den økonomiske stilling i selskapet prekær. Og lagmannsretten finner det klart at de øvrige kreditorers muligheter til å få dekning forsvant da Cosmo tok pant i selskapets samtlige fremtidige inntekter. Fra da av hadde ikke Cinderella tilganger som de øvrige kreditorer kunne beslaglegge.

Etter dette har Cosmo foretatt en disposisjon som etter sin art er utilbørlig. Men for at omstøtelse kan foretas, kreves også at pantsetteren var eller burde være klar over debitors svake økonomi og om de forhold som gjør disposisjonen utilbørlig. Ohna har for lagmannsretten forklart at han under et møte med spåkonene ved årskftet 1991/1992 fikk se at de månedlige utbetalinger fra televerket var på over kr 100.000 pr. måned. Samtidig visste han at bortsett fra de kr 15.000 som var betalt i oktober 1992, hadde de frem til mai 1993 ikke betalt ett avdrag på kjøpesummen. Han stilte spørsmålet hvorfor de ikke betalte ham, og fant forklaringen i at de hadde store utgifter i forbindelse med at de hadde anskaffet telefonutstyr, og etablering i Sverige. Ut fra dette forstod han at de ikke hadde styring på utgiftssiden, og at de ikke ville kunne betale Cosmo hvis driften fortsatte i samme spor. Han kontaktet også regnskapskontoret og fikk der bekreftet rotet. Ohnas konkluderende beskrivelse av spåkonene som næringsdrivende, var at de var inkompetente. Selv om han var skeptisk konkluderte han likevel med at de hadde økonomisk evne til å nedbetale kjøpesummen med avtalt beløp. Men for å sikre seg fikk han den ordning i stand at betalingen ble sendt ham direkte fra televerket. Denne ordning var ikke illojal over de andre kreditorene. Så langt krevet han inn forfalt gjeld med ordinært betalingsmiddel. Men han gikk ett skritt videre og sikret seg fortrinnsrett til dekning i den fremtidige inntektsstrøm til Cinderella. Dette var Ohna klar over da pantet ble tinglyst. Med denne kunnskap og med den øvrige kunnskap om Cinderellas økonomi som det ovenfor er redegjort for, finner lagmannsretten det bevist at det var uaktsomt av ham ikke å trekke den konklusjon fra sin viten at når Cosmo hadde sikret seg enerett til dekning i Cinderellas samtlige inntekter, hadde Cinderella ikke muligheter til dekke de øvrige kreditorer. Uansett når konkurs ville ha kommet, ville de ha blitt møtt med at Cosmo hadde fortrinnsrett til innestående Televerket. Og han var klar over at andre tilganger som kunne tjene til dekning ikke fantes i selskapet.

Etter dette må konkursboet gis medhold i sitt krav om omstøtelse etter dekningsloven §5-9 på subjektivt grunnlag. Det gir boet i følge dekningsloven §5-12 krav på erstatning for sitt økonomiske tap som følge av panteavtalen. Tapet fremkommer ved at boets økonomiske situasjon sammenliknes med den situasjon som ville ha foreligget om ikke Cosmo hadde fått fordringspantet. I så fall ville ikke Cosmo ha hatt noe grunnlag for å kreve innestående i Televerket pr. konkursåpningen utbetalt til seg. Boet får derfor medhold i hovedsøksmålet.

Dernest oppstår spørsmålet om boet kan kreve tilbakeført de kr 118.696 som Cosmo har fått utbetalt fra Televerket ved å tiltre pantet. Alternativt ville pengene ha blitt utbetalt til Cinderella, og lagmannsretten legger til grunn at pengene ville ha forsvunnet fra kreditorenes rekkevidde. Noe tap kan derfor ikke konstateres på boets hånd. Men boet kan alternativt kreve tilbakeført den berikelse Cosmo har fått av å ha tiltrådt pantet. Cosmo berikelse tilsvarer de beløp som ble utbetalt, med fradrag av kr 42.677 som Cosmo tilbakeførte til Cinderella slik at boets krav i motsøksmålet blir kr 76019.

Cosmo har anført at det også må gjøres et fratrekk for husleie. Men det er det ikke grunnlag for. Cosmo solgte eiendommen til Cinderella, og fikk som følge av det krav på kjøpesummen. Deretter har Cosmo hevet kjøpet den 22. februar 1993. Det utløser et restitusjonsoppgjør mellom Cosmo og boet som er omstøtelsessaken uvedkommende. Spørsmålet om Cosmo kan motregne et eventuelt krav mot boet i boets krav på å få tilbakeført de kr 84.231 ligger det likeledes utenfor denne sak å avgjøre. Lagmannsretten viser forsåvidt til Cosmo anførsler om rammen for ankesaken.

Når det gjelder saksomkostningene for herredsretten, bemerker lagmannsretten at det er feil å fastsette saksomkostningene under ett for hovedsøksmålet og motsøksmålet. Det er også feil å tilkjenne delvise saksomkostninger med grunnlag i tvistemålsloven §172 annet ledd. Hvis den anvendes, skal partene bære egne omkostninger.

Etter dette har konkursboet fått medhold i hovedsøksmålet, mens motsøksmålet er dels vunnet og dels tapt. Anken gjaldt begge søksmål slik at den bare delvis har ført frem. Saksomkostningene for lagmannsretten skal derfor avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §174. Konkursboet har fått medhold i at disposisjonene var omstøtelige, men har ikke fått fullt medhold i omfanget av det ene krav. Boet krevet kr 301.282 i anken, og er blitt tilkjent kr 160250. Ohna har således vunnet frem med et ikke ubetydelig beløp, og en vesentlig del av utgiftene referere seg til den del av anken som Ohna har vunnet. Ut fra dette finner lagmannsretten at partene i samsvar med hovedregelen bør bære egne saksomkostninger for lagmannsretten.

For herredsretten skal saksomkostningene avgjøres ut fra det resultat lagmannsretten har kommet til i tvistene. Cosmo har tapt hovedsøksmålet, og lagmannsretten finner at selskapet bør erstattet boet dets saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd. Motsøksmålet er dels vunnet og dels tapt, og lagmannsretten finner at partene i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §174 annet ledd bør bære egne saksomkostninger i motsøksmålet, jf. lagmannsrettens bemerkninger ovenfor.

Advokat Paulsen har levert omkostningsoppgaver. For herredsretten har han krevet et salær på kr 45000, og utgifter inklusive rettsgebyr på tilsammen kr 3040. Lagmannsretten legger omkostningsoppgaven til grunn og henfører skjønnsmessig kr 26.500 til hovedsøksmålet.

Domsslutning:

1. Hovedsøksmålet: Cinderella AS, dets konkursbo av Eidsvoll, har beslagsrett til innestående midler på konti i Televerket med kr 84231.

2. Motsøksmålet: Bernt E. Ohna og Cosmo Eiendom A/S betaler en for alle og alle for en innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom til Cinderella A/S, dets konkursbo 76.019 - seksogsyttitusenognitten - kroner med tillegg av lovlig morarente fra 15. september 1992 og til betaling finner sted.

3. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.

4. Saksomkostninger for herredsretten:

Hovedsøksmålet: Bernt E. Ohna og Cosmo eiendom betaler en for alle og alle for en til Cinderella AS, dets konkursbo 26.500 - seksogtyvetusenfemhundre kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

Motsøksmålet: Saksomkostninger tilkjennes ikke.