HR-1990-876-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-05-25 |
| Publisert: | HR-1990-00876s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 876/1990, jnr 225/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Philipson, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §347, §421, Domstolloven (1915) §146, §162, §341, §424 |
A, B, C og D reiste ved stevninger til Eidsvoll herredsrett 27. april 1989 private straffesaker mot E med flere - i alt 22 parter - og mot F, G, H og I. Påstandene gikk ut på mortifikasjon av ærekrenkende beskyldninger og erstatning og oppreisning. Sakene ble forenet til felles behandling i herredsretten.
Eidsvoll herredsrett avsa 14. februar 1990 dom hvorved de saksøkte ble frifunnet på alle punkter og tilkjent saksomkostninger med kr. 131.746,75.
Dommen ble forkynt for saksøkerne ved prosessfullmektig 16. februar 1990. Saksøkerne anket over feil lovanvendelse, saksbehandling og bevisbedømmelse, samtidig som det subsidiært ble fremsatt begjæring om fornyet behandling. Rettsmiddelbegjæringen som var datert 28. februar 1990, kom inn til herredsretten 1. mars 1990.
Den 6. mars 1990 ekspederte herredsretten anken til de saksøktes prosessfullmektig med anmodning om å vedta forkynnelse av anken på vegne av alle saksøkte. I brev 12. mars 1990 ga advokat Asbjørn Berg retten beskjed om at han ikke hadde fullmakt til å vedta forkynnelsen av anken. Han uttrykte tvil om ankeerklæringen kunne forkynnes på den måte som var skjedd. Videre viste han til at fristen for forkynnelse etter straffeprosessloven §421 forlengst var utløpt.
Den 13. mars 1990 skrev Eidsvoll herredsrett slik til advokat Tore Sverdrup Engelschiøn:
"Retten viser til brev av 12. mars fra advokat Asbjørn Berg, hvorav gjenpart er sendt Dem direkte fra advokat Berg.
Retten har vedrørende forkynnelsesspørsmålet også vært i kontakt med Høyesteretts kontor. Slike saker er sjeldne og det synes ikke å være etablert noen entydig praksis.
Høyesteretts kontor synes å være av den oppfatning at det i private straffesaker påhviler den ankende part å forkynne ankeerklæringen for motpartene. Man kan imidlertid ikke se noen hindring for at underinstansen forestår forkynnelsen. I og med at underinstansen i dette tilfelle har påbegynt forkynnelsen, med det mislykkede forsøk på å få forkynt ankeerklæringen for prosessfullmektigen, er vi innstilt på å fortsette, med forkynnelse gjennom lensmannen.
Til dette bruk trenger vi imidlertid 25 stk. av ankeerklæringen og vi tillater oss å be Dem vennligst sende oss dette antall."
Etter at saken var oversendt til Høyesterett, tilskrev Høyesteretts kjæremålsutvalg advokat Engelschiøn 25. april 1990. I brevet er blant annet uttalt:
"Etter straffeprosessloven §421 annet ledd, annet punktum må ankeerklæring eller begjæring om fornyet behandling forkynnes for saksøkte innen utløpet av rettsmiddelsfristen.
Det er tilstrekkelig at saksøkeren avgir rettsmiddelserklæringen til forkynnelse innen fristen.
I det foreliggende tilfelle er rettsmiddelserklæringen av 28. februar 1990 sendt herredsretten uten at spørsmålet om forkynning er berørt. Herredsretten har likevel av eget tiltak - men først etter at rettsmiddelsfristen var ute - tatt skritt til å få rettsmiddelserklæringen forkynt for de saksøkte. Dette skjedde ved herredsrettens brev av 6. mars 1990 til den advokat som hadde vært de saksøktes prosessfullmektig for herredsretten.
Kjæremålsutvalget antar at rettsmiddelserklæringen i dette tilfelle ikke kan ansees avgitt til forkynnelse innen fristen. Før man tar stilling til spørsmålet om avvisning, gis De anledning til uttalelse innen 10. mai."
I brev til Høyesteretts kjæremålsutvalg datert 7. mai 1990, korrigert 8 mai, har advokat Engelschiøn gjentatt at han anser rettsmiddelerklæringen rettidig.
I og med oversendelse av rettsmiddelerklæringen til herredsretten hevder advokat Engelschiøn at denne må anses avgitt til forkynnelse innen fristen, jfr straffeprosessloven §421 annet ledd sammenholdt med prinsippet i §341 fjerde ledd jfr. Innstilling O. nr. 37 for 1980-81 37. Advokaten gikk ut fra som en selvfølge at herredsretten ville foreta forkynnelsen selv om det ikke var nevnt noe om forkynnelse ved oversendelse av rettsmiddelsbegjæringen til herredsretten. Her vises til at det ikke i straffeprosessloven §421 annet ledd står noe om hvem som skal foreta forkynnelse eller sende rettsmiddelsbegjæringen til forkynnelse.
Det skulle heller ikke, slik advokaten ser det, være noen prinsipiell forskjell på å levere rettsmiddelerklæringen til retten og ikke til lensmannen, spesielt ikke når retten kunne videreekspedert rettsmiddelerklæringen til lensmannen innen fristen.
Advokaten viser til herredsrettens brev av 6. mars 1990 til advokatfirmaet Selmer & Co og videre til herredsrettens brev til ham selv av 13. mars 1990. Av sistnevnte brev fremgår at herredsretten påtar seg fortsatt å forkynne rettsmiddelbegjæringen etter at man har vært i kontakt med Høyesteretts kontor.
Subsidiært er det bedt om "oppreisning" etter straffeproesssloven §347.
I brev til utvalget 11. mai 1990 har de saksøktes prosessfullmektig, advokat Asbjørn Berg, vist til at ingen original rettsmiddelerklæring fulgte med den opprinnelige forsendelsen til herredsretten, slik at betingelsene for å foreta lovlig forkynnelse ikke var til stede, jf. domstolsloven §162. Advokaten understreker videre at herredsretten ikke ble anmodet om å forkynne anken for de saksøkte. Herredsretten måtte selv be om å få tilsendt det tilstrekkelige antall eksemplarer av rettsmiddelsbegjæringene. Disse ble først innsendt lang tid etter fristens utløp.
Anførselen om at original ankeerklæring ikke fulgte med den opprinnelige sendingen, er imøtegått i brev 14. mai 1990 fra advokat Engelschiøn. Advokat Asbjørn Berg har i brev av 18 mai 1990 uttalt at han fastholder sitt syn.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
For at en rettsmiddelerklæring fra saksøkerne i en ærekrenkelsessak skal være rettidig, må den være avgitt til forkynnelse for de saksøkte innen fristen, jf. straffeprosessloven §424 første ledd, §421 annet ledd og domstolsloven §146, sml straffeprosessloven §341 siste ledd.
Utvalget legger etter det opplyste til grunn at advokat Engelschiøn på vegne av saksøkerne sendte rettsmiddelerklæringen til herredsretten innen fristen, men uten å treffe nærmere foranstaltninger for å få rettsmiddelerklæringen forkynt for de saksøkte. Utvalget viser til Rt-1989-205 og utvalgets avgjørelser i lnr. 173 og 183 for 1990.
Utvalget finner etter dette at rettsmiddelsbegjæringen må avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken og begjæringen om fornyet behandling avvises.