Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1999-01-20
Publisert: HR-1999-00036
Stikkord: Straffeprosess
Sammendrag: Saken gjaldt begjæring om opphevelse av dom i privat straffesak om mortifikasjon og erstatning/oppreisning.
Saksgang: Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-1999-00036, jnr 685/1998
Parter: Theodor Holmsen mot Statkraft SF
Forfatter: Holmøy, Dolva, Schei
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915)


Oslo byrett avsa 18 juni 1991 dom i privat straffesak anlagt av Theodor Holmsen og Geobor AS mot Statkraft med krav om mortifikasjon og erstatning/oppreisning. Dommen er rettskraftig.

Ved brev av 18 april 1996 til Høyesterett fremsatte Theodor Holmsen en begjæring om opphevelse av byrettens dom og subsidiært begjærte han saken gjenopptatt. Begjæringen ble oversendt byretten som rette vedkommende for behandlingen av den subsidiære begjæring om gjenopptakelse.

Byretten forkastet begjæringen ved kjennelse av 19 desember 1996, men kjennelsen ble opphevet ved Borgarting lagmannsretts kjennelse av 17 mars 1997. Byretten forkastet begjæringen på ny ved kjennelse av 8 september 1998. Theodor Holmsen påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som 3 november 1998 avsa kjennelse med slik slutning:

"Byrettens kjennelse stadfestes."

Theodor Holmsen har den 7 november 1998 inngitt et kjæremål over lagmannsrettens kjennelse med begjæring om kjennelse også for den prinsipale del av begjæringen samt med krav om en vurdering også av den subsidiære del av begjæringen. Men i brev av 23 november 1998 har Theodor Holmsen erklært at han avstår fra å påkjære kjennelsen, idet han ber om at Høyesterett bare behandler den prinsipale del av hans begjæring av 18 april 1996. Det som står sentralt i begjæringen er utvelgelse av dommere i henhold til domstolloven og tilfeldighetsprinsippet ved Oslo byrett.

Statkraft SF har anført at det ikke foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolking. Det er ellers ikke grunnlag for domstolene å oppheve en rettskraftig dom på annet grunnlag enn etter de lovfestede regler om gjenopptakelse.

Det er lagt ned slik påstand:

"Kjæremålet forkastes."


Høyesteretts kjæremålsutvalg viser til at byretten og lagmannsretten har behandlet og forkastet Theodor Holmsens subsidiære krav om gjenopptakelse av Oslo byretts dom av 18 juni 1991, og at Holmsen har erklært at han avstår fra å påkjære lagmannsrettens kjennelse om dette. Lagmannsrettens kjennelse 3 november 1998 er således rettskraftig.

Holmsen har imidlertid i skriv 7 og 23 november 1998 til Høyesterett begjært at Høyesterett behandler den prinsipale del av hans begjæring 18 april 1996, nemlig at Høyesterett skal oppheve Oslo byretts ovennevnte dom. Det er blant annet vist til Rt-1981-673.

Til dette må utvalget konstatere at noen kompetanse for Høyesterett til å etterkomme denne begjæring om å oppheve en rettskraftig dom, ikke foreligger. Man bemerker at den avgjørelsen i Rt-1981-673 som Holmsen viser til, ble truffet etter anvendelse av ordinære rettsmidler.

Begjæringen må derfor avvises.

Kjennelsen er enstemmig.


S L U T N I N G :


Begjæringen avvises.