LA-1996-1015
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-09-13 |
| Publisert: | LA-1996-01015 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett - LA-1996-01015 K |
| Parter: | Kjærende part: Bjørg Flåt (Prosessfullmektig: Advokat Jan Morten Olsen) Kjæremotpart: Gudrun Helene Sørensen, Ingrid Håkenstad (Prosessfullmektig: Advokat Leif Oscar Olsen) |
| Forfatter: | Lagdommer Nils Simonsen Lagdommer Per Holtar Evensen Lagdommer Åse Berg |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §172, §180, §53, Arveloven (1972) §67 |
Spørsmålet som foreligger til behandling er om et anlagt fastsettelsessøksmål fyller søksmålsbetingelsene i tvistemålsloven §54.
Sakens bakgrunn i korte trekk: Dagny Oline Håkenstad døde i juli 1994. Hun etterlot seg hverken ektefelle eller livsarvinger. Hennes legalarvinger var søsknene Gudny Helene Sørensen, Ingrid Håkenstad og Aksel Dybesland.
Dagny Oline Håkenstad opprettet den 11. januar 1991 testament til fordel for Olav Håkenstad (sønn av Ingrid Håkenstad) og Bjørg Flåt.
Det er reist to søksmål for Kristiansand skifterett i anledning skiftet av Dagny Oline Håkenstads dødsbo. Ett, anlagt av Olaf Håkenstad m.fl. mot Bjørg Flåt, gjaldt spørsmålet om et bortkommet testament angivelig opprettet i 1994 skulle legges til grunn. Nærværende søksmål er reist av Gudny Sørensen ved stevning av 20. mars 1995 mot bl.a. Olav Håkenstad og Bjørg Flåt med påstand om at skiftet etter Dagny Oline Håkenstad skal gjennomføres overenstemmende med arveloven §67 nr. 3. Senere sluttet Ingrid Håkenstad seg til søksmålet på saksøkersiden.
I april 1996 trakk Gudny Sørensen og Ingrid Håkenstad søksmålet vis-a-vis Olav Håkenstad. De la samtidig ned ny påstand som følger:
1. Dagny Håkenstads testamentariske disposisjon til fordel for Bjørg Flåt i testament av 11.1.1991 anses bortfalt.
2. Gudny Helene Sørensen og Ingrid Håkenstad tilkjennes saksomkostninger.
Søksmålet vedrørende testamentet av 1994 ble løst ved forlik 14. november 1995. Av forliket fremgår at:
Partene er enige om at Dagny Haakenstads testament av 11. januar 1991 legges til grunn for den videre skiftebehandling. I henhold til dette testamentet er partene arvinger.
I prosesskriv av 13. mai 1996 til Kristiansand byrett krevet i Bjørg Flåt, ved prosessfullmektig advokat Jan Morten Oscar Olsen søksmålet avvist. I prosesskrivet fremgår:
Dersom saksøkerne skulle få medhold i sitt krav slik det nå foreligger, vil virkningen være at 1991 testamentet legges til grunn, slik at Olav Håkenstad fremstår som enearving. I forholdet mellom Olav Håkenstad og Bjørg Flåt er det videre avtalt at 1991 testamentet skal legges til grunn for skiftet og med Olav Håkenstad og Bjørg Flåt som arvinger. Saksøkerne vil følgelig ikke være arveberettiget selv om de skulle få medhold i sitt krav, og de har følgelig heller ikke lenger rettslig interesse i saken jfr. tvistemålsloven §54. Saken kreves derfor avvist."
Gudny Sørensen og Ingrid Håkenstad v/prosessfullmektig advokat Leif Oscar Olsen tok til motmæle og påstod saken fremmet.
Skifteretten besluttet å forhandle særskilt om avvisningsspørsmålet. Etter muntlige forhandlinger traff Kristiansand skifterett den 7. juni 1996 beslutning om å fremme søksmålet.
Bjørg Flåt ved prosessfullmektig advokat Jan Morten Olsen har påkjært beslutningen til Agder lagmannsrett.
Gudny Sørensen og Ingrid Håkenstad ved prosessfullmektig advokat Leif Oscar Olsen har tatt til motmæle.
Partenes anførsler for skifteretten og skifterettens avgjørelsesgrunner fremgår av skifterettens beslutning.
Bjørg Flåt ved prosessfullmektig advokat Jan Morten Olsen har i det vesentlige anført:
Skifteretten har lagt til grunn at det er adgang til å skille ut spørsmålet om testasjonen til fordel for Bjørg Flåt er bortfalt til særskilt avgjørelse, løsrevet fra de konsekvenser lavgjørelsen måtte ha dersom disse konsekvensene er slik at de begrunner rettslig interesse. Dette er feil rettsanvendelse. Det er ikke adgang til å avsi dom i samsvar med Gudny Sørensen og Ingrid Håkenstads påstand. Det kan ikke gis fastsettelsesdom for at en bestemt rettslig karakteristikk passer på et bestemt faktum. Det må kreves at dommen trekker de nærmere konsekvenser av bedømmelsen for partenes retsstilling. Det er bare rettsfølgen man kan få dom for. Det er vist til en artikkel av høyesterettsdommer Aasland i "Jussens venner" 1967 175. Når man likevel i rettspraksis og teori aksepterer et domskrav som f.eks. går ut på at en avtale, eller et testament er ugyldig, er grunnen at dette er beskrivelser som det tradisjonelt blir knyttet nogenlunde faste rettsfølger til. Ved skiftet av Dagny Håkenstads dødsbo er det nå rettskraftig avgjort at det angivelige testament fra 1994 ikke skal legges til grunn. Gjøres boet opp på grunnlag av testamentet fra l99l vil boet bli delt mellom Olav Håkenstad og Bjørg Flåt med en halvdel på hver. Dersom dette testamentet ikke legges til grunn, vil alt gå til legalarvingene. Et krav om dom for at testamentet av 1991 skal anses bortfalt i sin helhet gir derfor grunnlag for nogenlunde faste slutninger mht. rettsfmlger for legalarvingene. I nærværende sak er dette ikke tilfellet. Det er ikke knyttet nogenlunde faste rettsfølger til en påstand om at testamentet delvis er bortfalt, ettersom det da melder seg spørsmålet om det er legalarvingene som skal tre inn i den "ledige" halvpart, eller om det er den gjenværende testamentsarving som trer inn som enearving. Avgjørelsen vil bero på en tolking av tilbakekallsakten. I nærværende sak må det antas at utfallet vil bli at Olav Håkenstad trer inn i den delen som eventuelt blir "ledig".
Avgjørende i relasjon til spørsmålet om kravet til rettslig interesse er oppfylt er imidlertid at legalarvingene ikke under noen omstendighet, som en fast rettsfmlge av et eventuelt delvis tilbakekall av et testament, kan påberope seg å tre inn som arveberettiget i den "ledige" halvpart. Som nevnt kan man ikke få dom for en rettslig karakteristikk av fakta i form av at det foreligger et delvis tilbakekall av et testament. Man kan bare få dom for rettsfølgene i form av et krav om at legalarvingene er arvinger i halvparten av boet, og da basert på at testamentet er delvis tilbakekalt.
Det er, til støtte for kjæremålet vist til en rekke rettsavgjørelser, herunder Rt-1996-330. Det er lagt ned slik påstand:
l. Saken avvises.
2. Bjørg Flåt tilkjennes saksomkostninger for skifterett og lagmannsrett."
Gudny Sørensen og Ingrid Håkenstad ved prosessfullmektig advokat Leif Oscar Olsen har i det vesentlige anført:
Skifterettens avgjørelse er riktig og må stadfestes.
Gudny Sørensen og Ingrid Håkenstad pretenderer at rettsfølgen av at den testamentariske disposisjon til fordel for Bjørg Flåt bortfaller er at legalarvingene trer inn i arven for den del - eller i allefall deler av den arv som skulle tilfalt Bjørg Flåt. Pretensjonen tilfredsstiller kravet om presisjon mht. rettsvirkningene av at Gunhild Smrensen og Ingrid Håkenstad får medhold i sitt krav om at den testamentariske disposisjon er ugyldig.
Den kjærende parts hovedanførsel synes å være at pretensjonen bestrides, idet det hevdes at den annen testamentsarving, Olaf Håkenstad i så fall vil bli enearving. Dette synspunkt har ikke støtte i rettspraksis eller teori.
Mht. de bevismessige vurderinger mht. pretensjoner om rettslig interesse er vist til Inge Lorang Backer "Rettslig interesse", 1984 30-31 om at "Det er hensiktsmessig med en regel om at retten kan bygge på saksøkers opplysninger så lenge det ikke blir godtgjort noe annet."
Uttalelsen har også betydning ved vurderingen om det foreligger en "rettighet eller et rettsforhold". "Rettslig interesse" er en standard, og avvisningssporsmålet må avgjøres i forhold til en samlet vurdering.
Dersom man i nærværende sak står overfor et grensetilfelle, vil det være naturlig å vurdere hvilken rettslig interesse Sørensen og Håkenstad har i å få en avgjørelse i saken. Skifteretten har her gjort en riktig vurdering.
Skifteretten har i sin helhetsvurdering også lagt vekt på at tvistemålsloven §54 delvis er begrunnet ut i fra sentrale reelle hensyn, herunder prosessøkonomiske. Skifteretten har antatt at en alternativ prosess vil innebære en utvidelse såvel mht. parter som bevis og rettsanvendelse. Skifterettens vurderinger er også på dette punkt korrekte.
Det er lagt ned slik påstand:
l. Kristiansand skifteretts kjennelse stadfestes så langt den er påkjært.
2. Gudny Helene Sørensen og Ingrid Håkenstad tilkjennes saksomkostninger for Kristiansand skifterett og Agder lagmannsrett . "
Lamannsretten er kommet til et annet resultat enn skifteretten og skal bemerke:
Det følger av tvistemålsloven §54 at søksmål med påstand om fastsettelsesdom kan reises når saksøker har rettslig interesse i å få fastsatt ved dom at et rettsforhold eller en rettighet er til eller ikke. Tilsynelatende stilles altså to kumulative betingelser. I praksis vil vurderingen av om betingelsene foreligger i stor utstrekning bli sammenfallende, ref. Aasland "Seksmålsbetingelsene i tvistemålsloven §53 og §54 " i "Jussens venner" 1967 s .181.
Fastsettelsessøksmål kan ikke gå ut på å få fastslått fakta eller rettsregler isolert sett, men må ta sikte på en rettslig bedmmmelse av et faktisk forhold. Det må kreves at dommen i trekker de nærmere konsekvenser av bedmmmelsen for partenes rettsstilling, ref. Aasland, "Jussens venner", 1967 186 og 187. En rettslig beskrivelse kan betegnes som et rettsforhold dersom det er tale om beskrivelser det tradisjonelt knyttes nogenlunde faste rettsfølger til, dvs. den rettslige beskrivelse tjener som et stikkord for rettsfelgene. i Forutsetningen for at det skal kunne avsies en fastsettelsesdom som ikke direkte bestemmer hva partene skal foreta seg, må være i at dommen gir grunnlag for å trekke nogenlunde presise slutninger med hensyn til hvilke rettsvirkninger den avstedkommer mellom partene.
I nærværende sak vil rettsvirkningen av en dom i saksøkernes favør bli at Bjørg Flåt ikke blir arving. Dommen vil imidlertid ikke ha noen konsekvenser for bedømmelsen av saksøkernes rettsstilling i Dagny Oline Håkenstads dødsbo. Dette spørsmål vil eventuelt måtte gjøres til gjenstand for nytt smksmål. Hvilket utfall det nye søksmål vil få vil antakelig bero på en konkret vurdering av hva Dagny Oline Håkenstad mente ved disposisjonen hvorved testasjonen til fordel for Bjørg Flåt ble endret. Flere alternative utfall er mulig; f.eks: Den annen testamentsarving, Olav Håkenstad blir enearving; legalarvingene trer inn i den del som i hht. testamentet av 1991 skulle tilfalt Bjørg Flåt; Bjørg Flåts andel reduseres til fordel for Olav Håkenstad eller legalarvingene. Lagmannsretten kan ikke se at det av rettspraksis eller teori kan utledes noen presumsjon angående hvilket alternativ som skal velges dersom det foreligger absloutt tvil mht. hva testator har ment.
Når det gjelder betydningen av saksøkernes pretensjoner mht. rettsfølgen antar lagmannsretten at disse bare kan legges til grunn så langt det krav de vil ha pådømt faktisk bygger på dem, ref. Rt-1986-736. I nærværende sak krever saksøkerne dom for at Bjørg Flåt ikke er arving. En eventuell prøvelse av dette i kravet vil, slik lagmannsretten ser det kunne skje helt uavhengig av saksøkernes pretensjon om at de, om de får medhold vil tre inn på den plass som derved blir "ledig".
Lagmannsretten finner etter dette at en dom i saksøkernes favør ikke gir grunnlag for tilstrekkelig presise slutninger med hensyn til hvilke rettsfølger den får for dem. Saksmålet må derfor avvises.
Lagmannsretten antar at det ved vurderingen også må legges vekt på at saksøkerne i dette tilfellet relativt enkelt ville kommet utenom problemet ved å reise fastsettelsessøksmål gående ut på at de er loddeiere i boet for den halvpart som i hht. testamentet av l99l skulle tilfalt Bjørg Flåt. Skifteretten måtte i så fall prejudisielt ta stilling til gyldigheten av testasjonen i forhold til Bjørg Flåt. En fremgangsmåte som i skissert vil neppe være mer upraktisk, eller mer omfattende enn den sakseskerne har valgt.
Søksmålet må etter dette avvises.
Saksomkostninger:
Saksomkostningsspørsmålet skal avgjøres på grunnlag av tvistemålsloven §180, annet ledd jfr. §172. Lagmannsretten finner at saken har vært såvidt tvilsom at saksomkostninger ikke ber tilkjennes, jfr. tvistemålsloven §172, annet ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
l. Saken avvises.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.