LA-1997-534

Instans:	Agder lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1998-10-06
Publisert:	LA-1997-00534
Stikkord:	Jordskifte
Sammendrag:
Saksgang:	Vest Telemark jordskifterett nr: 93-00005 - Agder lagmannsrett LA-1997-00534 A.
Parter:	Ankende part: Tone Aarak (Prosessfullmektig: Advokat Olav Felland). Ankemotpart: Tom Aslak Aarak (Prosessfullmektig: Advokat Lars Skjelbred).
Forfatter:	Lagdommer Jan Villum, formann, ekstraord. lagdommer John Årseth, byrettsdommer Knut Skjedsmo
Lovhenvisninger:	Jordskifteloven (1979) §17, §88, Tvistemålsloven (1915) §175, §180, §63

Eieren av gnr. 32, bnr. 5 Lunden i Nissedal, Tom Aslak Aarak, krevde i 1993 grensegang ved Vest-Telemark jordskifterett mellom sin nevnte eiendom og eiendommen gnr. 31, bnr. 4 Naurak, eier Tone Aarak, i samme kommune. For å avgjøre grensespørsmålene måtte jordskifteretten også ta stilling til spørsmålet om hvem av partene som har eiendomsretten til plassen Øvre Naurak, som ligger innenfor Naurakeiendommen, nede ved og på vestsiden av Nisservannet. Det var således 3 tvister jordskifteretten fikk til behandling. Tvist nr. 1 omfattet grensene rundt plassen Øvre Naurak, og i den forbindelse spørsmålet om eiendomsretten til plassen. Tvist nr. 2 gjaldt grensestrekningen fra et omforent punkt kalt "Store steinen" og frem til grensa mot naboeiendommen Trontveit. Tvist nr. 3 gjaldt en grensestrekning fra Djuptjønn til Lukkershustjønna. Alle tre tvisteområdene ligger på vestsiden av Nisservannet.

Jordskifteretten avsa dom i tvistene 11. desember 1996 med slik domsslutning:

"1. Plassen Øvre Naurak høyrer til Lunden, gnr. 32, bnr. 5.

2. Grensene for plassen Øvre Naurak, under 32/5, mot Naurak, 31/4, er fylgjande:

Teig nr. 1 - rundt husa:

Grensa tek til i Nisser og går gjennom dei omsamde punkta nr. 6 - 9 og vidare gjennom pkt. nr. 10 og 12.

Herifrå går grensa som avlagd på det vedlagde kartet (i samsvar med driftsplanen) fram til pkt. nr. 14 som er eit pkt. midt i gamal tømmerslepe. Grensa fylgjer så tømmerslepa til den kryssar bekken ved pkt. nr. 15 (innlagd på kartet) og fylgjer så bekken til Nisser.

Teig nr. 2 og 3:

Grensene er slik dei er avlagde på det vedlagde kartet, i samsvar med innteikninga på driftsplankartet for 32/5 frå 1986.

3. Grensa mellom Lunden, gnr. 32, bnr. 5 og Naurak, gnr. 31, bnr. 4, tek til i Nisser og fylgjer bekken/elva til "Den store steinen", jfr. pkt. 1 på vedlagde kart. Herifrå går grensa i rett line til pkt. nr. 2 og vidare i same retning til ein høgderygg, pkt. nr. 16 på vedlagd kart. Grensa bryt så mot vest og går i rett line til varden på trigonometrisk punkt E 37 nr. 1, vidare i rett line til pkt. nr. 3 og så i rett line til den støyter mot Trontveit, gnr. 20, bnr. 1, i pkt. nr. 17, jfr. vedlagde kart.

4. Til Naurak, gnr. 31, bnr. 4, høyrer støyl/støylsvoll og slåtterettar, i området rundt støylen, i Aanundbudalen. Lokalisering og avgrensning for denne støylen og slåtterettane, vil bli gjort etter at denne domen er rettskraftig.

5. Grensa mellom 31/4 og 32/5 ved Djupetjønn, tek til i kryssingspunktet mellom grense nr. 13 og 8 i sak nr. 5/1974, går så i rett line til pkt. nr. 5, jfr. vedlagd kart, herifrå i rett line til pkt. nr. 18, jfr. vedlagd kart, vest for Palane, og så i rett line til pkt. nr. 19 ved Palane og så til pkt. nr. 20 i foten av fjellveggen vest for Lukkershustjønna og så i rett line til djupaste Lukkershustjønna.

6. Partane dekkjer sjølv sine eigne sakskostnader.

7. Avgjerda vert stilt til påanke straks med ankefrist 2 -to - månader frå forkynningsdato, jfr. §63 i jordskiftelova."

Dommen er i hovedsak i samsvar med Tom Aslak Aaraks påstander for jordskifteretten. De nærmere omstendighetene i saken, partenes anførsler og fullstendige påstander for jordskifteretten, samt dens vurdering av de faktiske og rettslige forholdene, fremgår av rettens domspremisser.

Eieren av Naurak gnr. 31, bnr. 4, Tone Aarak, med advokat Olav Felland som prosessfullmektig, har anket hele dommen til Agder lagmannsrett, på grunn av påstått feil fakta, feil bevisvurdering og feil rettsanvendelse. Tom Aslak Aarak, med advokat Lars Skjelbred som prosessfullmektig, har imøtegått anken og har erklært aksessorisk motanke over pkt. 2 i jordskifterettens dom. I prosesskriv 17. august 1998 er imidlertid motanken trukket tilbake.

Ankeforhandling ble holdt på Gautefall hotell 14., 15. og 16 september 1998. Partene møtte, sammen med sine prosessfullmektiger, og forklarte seg. Det ble avhørt 10 vitner og fremlagt en del skriftlig bevismateriale som er nevnt nedenfor i den utstrekning det har hatt betydning for resultatet. Det ble foretatt befaring 15. september av en del av tvisteområdet, herunder den omtvistede plassen Øvre Naurak. Under befaringen frafalt den ankende part anken for så vidt den gjaldt pkt. 2 i jordskifterettens dom.

Under ankeforhandlingens siste dag inngikk partene slikt rettsforlik:

"1. Grensa mellom gnr. 31, bnr. 4 og gnr. 32, bnr. 5 går frå "den store steinen", pkt. 1 hos jordskifteretten.

Derifrå i rett line til pkt. 2 og vidare i same retning til pkt. 16. Vidare til varden på trig.pkt. E 37 nr. 1. Derifrå til pkt. 3. Dette er grensa til jordskifteretten. Frå pkt. 3 går grensa i rett line vestsørvest til trig.pkt. 755 m.o.h. Derifrå i rett line til grense mot Nuvasstykket under gnr. 32, bnr. 4, bolt i jordfast stein nr. 197 i grenseline nr. 11 i jordskiftesak nr. 5/1974.

2. Grensa mellom dei same eigedomane ved Djuptjønn og Sønjane går frå pkt. 134 i grenseline nr. 8 i jordskiftesak nr. 5/1974 i rett line til pkt. 20 hos jordskifteretten i sak 5/1993.

3. Kvar av partane ber sine eigne sakskostnader i samband med dei nemnde grensene ovafor."

Partene begjærte så denne delen av tvisten hevet som forlikt.

Det som etter dette gjenstår for lagmannsretten å avgjøre er spørsmålet om hvem av partene som eier plassen Øvre Naurak, jfr. pkt. 1 i jordskifterettens dom. I dette spørsmålet står saken, såvel faktisk som rettslig, i alt vesentlig i samme stilling som for jordskifteretten. Partenes anførsler er også i hovedsak de samme for begge rettene og det vises for så vidt til gjengivelsen i jordskifterettens dom.

Den ankende parts anførsler kan sammenfattes slik:

Jordskifteretten har allerede i utgangspunktet kommet skjevt ut når den har fundamentert sitt resultat ut fra historiske fakta. På side 64 i dommen har jordskifteretten lagt til grunn at hovedbruket Årak ble delt i Søndre og Nordre Årak i 1804. Dette er ikke riktig. Delingen har skjedd før 1500-tallet, trolig på 1200-1300 tallet, da gårdsdelingene ofte skjedde, jfr. Bygdeboka for Nissedal side 17.

Det vises ellers til anførslene for jordskifteretten om den rettslige betydningen av de forskjellige husmannskontraktene, den første fra 1752, senere fra 1787, fra 1789 og fra 1811, jfr. side 51 - 53 i jordskifterettens dom. Som nytt dokument for lagmannsretten er fremlagt utskrift av en dom fra 1783, hvor det på nytt blir stadfestet at plassen Søndre Naurak lå under gården Søndre Årak. Da måtte plassen Nordre Naurak høre til gården Nordre Årak.

Jordskifteretten har likevel på side 65 i dommen gitt uttrykk for at den "meiner det meste tyder på at Øvre Naurak var plassen under Aarak søndre og Søndre Naurak var plassen under Aarak nordre." Her har retten tatt fundamentalt feil. For å få dette til å klaffe, har jordskifteretten lagt til grunn at den tinglyste husmannskontrakten av 1811 er blitt dagbokført på feil eiendom, nemlig på gnr. 32, bnr. 4, mens det riktige etter jordskifterettens oppfatning skulle ha vært gnr. 32, bnr. 5, jfr. side 67 i dommen. Det er ikke grunnlag for en slik antakelse, og det er påfallende at det først er jordskifteretten i 1996 som oppdager at sorenskriveren skal ha ført feil, mens de tidligere eierne ikke har oppdaget noe slikt.

I Bygdeboka på side 81 fremgår det at den søndre Naurakplassen lå under gården Søndre Årak. Dette er nevnt i forbindelse med et skifte i 1863, og er fullt i samsvar med det fremlagte originale skriftet, som er et nytt dokumentbevis for lagmannsretten.

Det vises videre til det som er anført for jordskifteretten om betydningen av at eieren av Søndre Årak i 1816 solgte alt han eide på vestsiden av Nisser, jfr. jordskifterettens dom side 53.

Jordskifteretten tar også feil når den omtaler skylddelingen av 1849, da eiendommen Naurak ble et eget bruk, jfr. side 69 i dommen. Det som ble unntatt fra salget ved opprettelsen av eiendommen, var ikke plassen Øvre Naurak, slik jordskifteretten kom til, men det slåtteområdet som lå oppe i heia, nesten inntil grensen mot naboeiendommen Trontveit.

Ut fra de historiske fakta har plassen Øvre Naurak alltid vært en plass under Nordre Årak. Jordskifterettens påstand om at den har tilhørt Søndre Årak og nå tilhører eiendommen Lunden, har ikke grunnlag i noen dokumenter.

Til ankemotpartens påstand om hevd anføres at det foreligger ingen opplysninger om ankemotpartens rettsforgjengeres bruk av plassen før 1900. Etter den tid satt ankemotpartens oldefar med såvel eiendommen Lunden som Naurak inntil han i 1948 overdro eiendommen Lunden til sønnen Aslak Aarak, ankemotpartens bestefar. I denne tiden var således hevd utelukket. I Aslak Aaraks tid og senere er plassen brukt av og til i forbindelse med jakt og noe hugst, samt at en tidvis har hatt noe sauer der. Det har imidlertid ikke vært slik eksklusiv bruk som kreves for hevd eller alders tids bruk. Det har heller ikke foreligget aktsom god tro. En oppfatning av å ha rett skaper ikke ny rett, jfr. Rt-1975-522 (526).

Det vises ellers til anførslene for jordskifteretten slik disse er gjengitt i jordskifterettens dom side 51 - 55.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Tone Aarak som eigar av gnr. 31, bnr. 4 er eigar av heile Naurakeigedomen. Eigedomen Lunden under Aarak, gnr. 32, bnr. 5, har ingen separat eigedomsteig på nordsida av søre Naurak nede ved Nisser.

2. Ankemotparten erstattar sakskostnadene for jordskifteretten og for lagmannsretten for den ankande parten."

Ankemotparten har gjort gjeldende at jordskifterettens dom i denne tvisten er riktig, både i begrunnelse og i resultat. Det er i hovedsak gjort gjeldende:

Plassene nordre og søndre Naurak har på 1700-tallet fått benevnelsen ut fra hvilken Årakgård de tilhørte, uavhengig av plassenes beliggenhet i landskapet. Nordre Naurak (dagens søndre Naurak) lå til Nordre Årak, mens søndre Naurak (dagens nordre Naurak) lå til Søndre Årak. En gjennomgang av kildene fra 1755 - 1791 bekrefter dette. Det avgjørende er imidlertid hva som er rettslig riktig, og ikke selve navnebruken.

Festeseddelen fra 1811 bekrefter at Halvor Torkildsen skulle overta bygselen av plassen etter sine foreldres død, d.v.s. på Naurak under Søndre Årak, jfr. festeseddelen fra 1789. Utstederen Knut Petterson bodde da på Søndre Årak, på nåværende Lunden, og plassen må ha fulgt denne parten da Søndre Årak ble delt mellom brødrene Bjønne og Knut, jfr. disposisjonsskriftet fra 1800 og 1804 fra faren Petter Bjørnsson. Dette bekreftes også ut fra folketellingene i 1865, 1876 og 1900, da denne Naurakplassen i alle tre tilfellene er nevnt under Søndre Årak.

Det som trolig kan ha ført til misforståelser, er at festeseddelen fra 1811 for øvre (nordre) Naurakplassen feilaktig er blitt plassert under eiendommen Nordre Årak i panteregisteret, i stedet for under eiendommen Lunden, som da var bortfesterens eiendom. Følgelig skulle ikke denne festeseddelen hefte på eiendommen Nordre Årak ved skyldsettingen i 1849. En gjennomgang av de nevnte kildene fra 1700-tallet viser dette.

Likeledes må matrikkelnr. 29, som fulgte Nordre Årak ved skyldsettingen i 1849, henspeile på den parten på 9 setting som ble frasolgt Søndre Årak ved skjøtet fra 1814. I dette skjøtet er det ikke nevnt noe om at Naurakplassen var med i salget. Hvis det hadde vært tilfellet, ville det utvilsomt ha vært nevnt, siden plassen Strand samtidig er spesielt nevnt.

Festeseddelen fra 1827 motbeviser påstanden om at hele Søndre Åraks eiendom på vestsiden av Nisser skulle være med i salget i 1814. Festeseddelen viser at eieren av Søndre Årak (nå Lunden) bortfestet en myrslått i "Anundsbudalen". Det er da fastslått at denne slåtten lå under bortfesterens part av gården matrikkelnr. 29 Årak.

Aslak Aarak overtok eiendommen Lunden av sin far i 1948 og har hele tiden hatt den oppfatning at han eide den omtvistede plassen. Dette fremgår også av åsætestakst i 1983 i forbindelse med ankemotpartens overtakelse av eiendommen Lunden, og hvor plassen Naurak er uttrykkelig tatt med i taksten. Tidligere eier av eiendommen Naurak, Steinar Aarak - som var Aslak Aaraks yngre bror, var av samme oppfatning. Det vises i denne forbindelsen til den skogbruksplanen for eiendommen Naurak som Steinar Aarak fikk utarbeidet og hvor plassen Øvre Naurak ikke er tatt med. Også den ankende part har erkjent at hun tidligere har vært av samme oppfatning av eierforholdet. I hele dette århundredet har det vært en klar og ubestridt oppfatning i hele Årakslekta at denne plassen hører under Lunden gnr. 32, bnr. 5. Både underliggende dokumenter og senere disposisjoner viser at plassen tilhører denne eiendommen.

Subsidiært er hevd gjort gjeldende som grunnlag for påstanden om eiendomsrett til den omhandlede plassen. Plassen har i hvert fall i hele dette århundredet eksklusivt vært brukt av eierne av gnr. 32, bnr. 5 til det som det til ulike tider har vært aktuelt å bruke den. Den ubestridte oppfatningen i hele Årakslekta reduserer kravet til såvel brukens hyppighet som aktsomheten i forbindelse med god tro. Såvel kravet til hevdstid som til aktsom god tro er oppfylt.

Det vises ellers til anførslene for jordskifteretten slik disse er gjengitt i jordskifterettens dom side 37 - 41.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Jordskifterettens dom stadfestes så langt den er påanket.

2. Tom Aslak Aarak tilkjennes saksomkostninger for jordskifteretten og lagmannsretten."

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som jordskifteretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse.

Lagmannsretten viser til jordskifterettens grundige redegjørelse for de rent historiske fakta rundt Årakeiendommene og de to Naurakplassene. Jordskifteretten har lagt til grunn at hovedbruket Årak rent faktisk har vært delt i to bruk, Søndre og Nordre Årak, så langt tilbake som skriftlige kilder rekker, jfr. jordskifterettens dom side 63, annet avsnitt, men at den faktiske delingen trolig ikke ble formalisert før i 1804, jfr. dommen side 64, siste avsnitt. - Hvorvidt disse tidsangivelsene er riktige, kan lagmannsretten ikke se er av sentral betydning for resultatet i saken.

Jordskifteretten har videre lagt til grunn at det rundt århundreskiftet ser ut til å ha utkrystallisert seg to Naurakplasser, én under Søndre Årak og én under Nordre Årak. Søndre Årak ble noe senere - antakelig i 1812 - delt i to bruk, nemlig nåværende Sørigard gnr. 32, bnr. 2, og Lunden gnr. 32, bnr. 5. Jordskifteretten har forutsatt at den Naurakplassen som hadde tilhørt Søndre Årak, ved delingen tilfalt eiendommen Lunden, og at dette var den nåværende Øvre Naurak. - Lagmannsretten viser til jordskifterettens redegjørelse og begrunnelse, jfr. dommen side 65 - 68, og som tiltres.

Lagmannsretten er videre enig med jordskifteretten i at husmannskontrakten av 1811 synes å ha blitt tinglyst på feil eiendom, jfr. dommen side 66 - 67. Kontrakten er utstedt av Knut Petersen Aarak, som var eier av den nåværende eiendommen Lunden, og kontrakten skulle da ha blitt tinglyst på denne eiendommen.

Det vises videre til jordskifterettens utførlige redegjørelse for skylddelingen av eiendommen Naurak i 1849, herunder hva eiendommen besto av og hva som ved skylddelingen ble unntatt. Lagmannsretten tiltrer jordskifterettens konklusjon om at det som "selvfølgelig" ble unntatt, må ha vært den omtvistede Naurakplassen, idet det ble ansett som opplagt at plassen tilhørte eiendommen Lunden. Slik har oppfatningen i hele Årakslekta også senere utvilsomt vært, inntil foreliggende tvist om eiendomsretten ble reist av Tone Aarak, etter at hun overtok eiendommen Naurak i 1994. I likhet med jordskifteretten har lagmannsretten det bestemte inntrykket at denne oppfatningen ikke er blitt skapt av det forholdet at den ankende parts bestefar, og ankemotpartens oldefar, Jacob Aarak var eier av såvel eiendommen Naurak som eiendommen Lunden fra ca århundreskiftet og inntil 1948, da han overdro Lunden til sønnen Aslak Aarak. Den nevnte oppfatningen synes tvert om bare å ha vært en videreføring av oppfatningen av eiendomsforholdene på Naurak før Jacob Aarak ble eier av begge eiendommene.

Det vises ellers til jordskifterettens begrunnelse, som i alt vesentlig tiltres, og lagmannsretten er enig i at den omtvistede plassen på Naurak fra lang tid tilbake har tilhørt og fortsatt tilhører Lunden gnr. 32, bnr. 5. Det som av den ankende part er anført for lagmannsretten, endrer ikke denne konklusjonen.

Under enhver omstendighet er plassen blitt brukt av Aslak Aarak som eier av eiendommen Lunden fra 1948, d.v.s. i mer enn hevds tid, og i aktsom god tro. Det er for så vidt unødvendig for lagmannsretten, av hensyn til domsresultatet, å gå nærmere inn på dette, men vil likevel bemerke at etter bevisføringen må som nevnt foran legges til grunn at ingen i Årakslekta på noe tidspunkt har gitt uttrykk for noen tvil om nevnte eiendomsforhold før denne tvisten ble reist. Denne ubestridte oppfatningen i slekta har bestyrket og befestet brukerens gode tro. Dette forholdet må antas å redusere kravet til brukens hyppighet samt kravet til aktsomhet i forbindelse med god tro. Dommen i Rt-1975-522, som den ankende part har påberopt seg i denne forbindelsen, gjelder etter lagmannsrettens oppfatning et saksforhold som ikke er sammenfallende med foreliggende tvist.

Jordskifterettens dom blir etter dette å stadfeste så langt den er anket.

Anken har ikke ført frem, og lagmannsretten finner at den ankende part bør erstatte motpartens nødvendige saksomkostninger for lagmannsretten, i samsvar med hovedregelen i tvistemålslovens §180 første ledd. Det er ikke grunnlag for å anvende unntaksregelen i bestemmelsen. Ankemotpartens prosessfullmektig har inngitt omkostningsoppgave på kr 57046,-. Av dette er kr 55000,- prosessfullmektigens salærkrav, og resten er diverse spesifiserte utgifter. Det er opplyst at prosessfullmektigene er enige om at 70 % av omkostningene faller på grensetvisten som er forlikt og 30 % på tvisten om plassen Naurak. Etter dette er omkostningene for lagmannsretten i sistnevnte tvist oppgitt til kr 17000,-. Den ankende part har ikke gitt noen bemerkninger til oppgaven, og lagmannsretten legger den til grunn. Jordskifterettens saksomkostningsavgjørelse stadfestes.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning :

1. Jordskifterettens dom stadfestes så langt den er anket.

2. Tone Aarak dømmes til innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale kr 17000,- -syttentusentil Tom Aslak Aarak som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.

Det ble deretter avsagt slik kjennelse :

Som nevnt i foranstående dom har Tom Aslak Aarak trukket tilbake sin motanke i saken. Motanken blir etter dette å heve. Tone Aarak har krevet dekket sine omkostninger ved motanken og disse er oppgitt til kr 2000,-, som er prosessfullmektigens salærkrav. Lagmannsretten legger oppgaven til grunn og erstatningen fastsettes til nevnte beløp, jfr. tvistemålslovens §175, jfr. §180 annet ledd.

Partene har under ankeforhandlingen inngått rettsforlik om grensene i utmarka, og saken blir for så vidt å heve som forlikt. Tone Aarak har dessuten under ankeforhandlingen frafalt anken over punkt 2 i jordskifterettens dom. Dermed er dette punktet i jordskifterettens dom rettskraftig og ankesaken blir for så vidt å heve. Saksomkostningsspørsmålet i anledning tvisten om grensene er avgjort i rettsforliket.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

1. Motanken heves.

Tom Aslak Aarak plikter innen 2 -to- uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse å betale kr 2000,- - totusen- til Tone Aarak som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.

2. Ankesaken heves for så vidt den gjelder pkt. 2 i jordskifterettens domsslutning.

3. Saken heves for så vidt den for øvrig gjelder grensene mellom partenes eiendommer, jfr. rettsforliket.